Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Lanzo melt : http://www.legemiddelverket.no/Legemiddelsoek/Sider/Preparatomtale.aspx?pakningId=741d0b00-e1e3-4358-9f7f-3688bc762454&searchquery=&f=

Edit: Har blitt litt beroliget nå, men tar en tlf til legen og hører for sikkerhetsskyld. :)

:hug: Håper det ordner seg. Har spurt min apotekvenninne også, hun har beroliget meg med masse sånt :)

Å fy flate, jeg har forsøkt å legge Tuva siden klokken 18, hun brukte en time på å tulle rundt i senga og hugge tak i en pupp i ny og ne. Fikk til slutt roet henne, men hun bare halvsover og våknet igjen akkurat nå... De siste kveldene har vært slik og jeg holder på å dævve. Når jeg går ned skal hunden ha sitt og vips skrikes det litt fra 2.etg igjen og vips har jeg igjen ca 45 minutter før jeg bør legge meg.. Og for ikke å glemme, morgenen starter i 4-5 tiden med hyppig amming til klokken 6, da er det opp og stå... Sliten.no

Føler sånn med deg.. Hold ut, det kommer til å bli bedre. Vi bruker gjerne 2-4 timer på legging for tiden, men tilgjengjeld sover hun tilsvarende på morgenen. :hug:

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Huff, ekkelt med medisiner til så små. @Marie

Håper Tuva (begge) sover nå!

Febersjekk utført på lillemor, hun sover nemlig, igjen! Hun har spist nå da. Ingen feber. Men det er da virkelig ikke vanlig for henne å sovne så ofte og alene. Hun virker frisk og rask heldigvis. Klager ikke altså - bare så fryktelig uvant. :lol:

Skrevet

Huff, ekkelt med medisiner til så små. @Marie

Håper Tuva (begge) sover nå!

Febersjekk utført på lillemor, hun sover nemlig, igjen! Hun har spist nå da. Ingen feber. Men det er da virkelig ikke vanlig for henne å sovne så ofte og alene. Hun virker frisk og rask heldigvis. Klager ikke altså - bare så fryktelig uvant. :lol:

Kolikken har sluppet kanskje? :D Guttene sov og sov når de endelig ikke hadde vondt mer. Det må jo ta på en liten kropp!

Skrevet

Kolikken har sluppet kanskje? :D Guttene sov og sov når de endelig ikke hadde vondt mer. Det må jo ta på en liten kropp!

Vi tør ikke helt håpe, men hun har hatt to dager (med i dag) fullstendig uten. Så kanskje?

  • Like 3
Skrevet

Vi tør ikke helt håpe, men hun har hatt to dager (med i dag) fullstendig uten. Så kanskje?

Kan hende det blir noen tilbakefall, men det virker som den er på vei bort hvertfall da :D Her har det ikke vært noe på lenge! Den magevondten C hadde i stad kan ikke sammenlignes med kolikk, det var nok bare vanlig magevondt som hvem som helst får :) Borte nå, og de sover søtt! Håper Ida er helt ferdig med faenskapen!

  • Like 2
Skrevet

Kan hende det blir noen tilbakefall, men det virker som den er på vei bort hvertfall da :D Her har det ikke vært noe på lenge! Den magevondten C hadde i stad kan ikke sammenlignes med kolikk, det var nok bare vanlig magevondt som hvem som helst får :) Borte nå, og de sover søtt! Håper Ida er helt ferdig med faenskapen!

Det hadde vært... fantastisk. Aldersmessig så skal det jo gi seg. Så er vel lov å håpe egentlig? :D

Skrevet

Det hadde vært... fantastisk. Aldersmessig så skal det jo gi seg. Så er vel lov å håpe egentlig? :D

Helt klart lov å håpe! :D Det føles litt som om verden raser sammen når de får tilbakefall da :aww: Sånn var det hvertfall for oss :P

  • Like 1
Skrevet

Isa fikk spise bønner mens vi hadde taco, hun elsket det! Men kan jo sikkert gi litt luft i magen, så hun fikk bare bittelitt. tror hun kunne spist veldig mye om hun fikk lov. Lenge siden hun har sett så fornøyd ut :P Hun foretrekker vanlig mat over barnemat/grøt når som helst!

Vi var i 50års lag i går. Hun er en velig sosial unge, men det ble litt voldsomt. Hun liker iallefall ikke at så mange synger eller applauderer, da ble det hylgrining :(

Hun har vokst fra vugga så nå sover hun i en eldgammel skuvseng! Sengbytte var ikke noe å bry seg om iallefall, sovnet som en stein uansett :)

Vi har fått utrolig mange tilbud fra familie om at de gjerne vil ha Isa hos seg en hel helg sånn at vi foreldre får tid til oss selv. Synes det har vært påfallende mange tilbud med de samme argumentene. Lurer på om vi ser slitne ut? Har familien snakket baksnakket oss? De virker iallefall veldig redde for at vi skal gå fra hverandre. Når er det vanlig at barn sover en natt borte?

Hurra for at kolikken til @Wednesday guttene er borte! Hurra for at @raksha snart er ferdig med kolikkproblemer!

  • Like 1
Skrevet

Ser mer og mer personlighet i lillemor, selv om jeg syns det har vært tydelig fra dag 1. Men er litt morsomt, for husker mamma fortalte at hun ble "skuffet" da hun ble mamma, fordi hun så for seg at babyer og småbarn var små "leirklumper" som hun kunne forme som hun ønsket. :lol: Stakkars!

Skrevet

Dumme mageknip. :(

Æsj, god bedring til snuppa :hug:

Jaran, altså! Fikk endelig sett han i går og han er sånn baby man ser på film han!

Ligger der og pludrer, superblid, men store sjelfulle øyne.

Wtf?? Ble helt rystet jeg, siden jeg fikk A har jeg alltid trodd at sånne barn som ligger og koser seg sånn er filmtriks!

Hadde jeg vært garantert en sånn kunne jeg vurdert en til!

A syntes Jaran var fryktelig rar som bare lå der og smilte, og korthårscollie var stygge hunder. Ikke et like sjarmerende barn :lol:

  • Like 2
Skrevet

Idag er Johanne 9 måneder, da har vi snart hatt henne lenger utenfor magen enn inni :ahappy:

@ , det hadde jeg bare gjort om det er noe dere har et sterkt ønske om selv, og når det føles riktig for dere.

Skrevet

FWSS-lue ferdig! Den ble vel baggy og rufsete (mohair og MCN-garn..), perfekt til bad hair days (og de har man jo endel av med langt hår, baby og mann som er masse vekke :innocent: ), såååå da må jeg jo bare lage en til, litt tightere som passer til dager man ikke trenger se ut som en lasaron :whistle: Bare MCN denne gangen, jeg ELSKER det garnet!!! @Mari I love you!

  • Like 3
Skrevet

Æsj, god bedring til snuppa :hug:

Jaran, altså! Fikk endelig sett han i går og han er sånn baby man ser på film han!

Ligger der og pludrer, superblid, men store sjelfulle øyne.

Wtf?? Ble helt rystet jeg, siden jeg fikk A har jeg alltid trodd at sånne barn som ligger og koser seg sånn er filmtriks!

Hadde jeg vært garantert en sånn kunne jeg vurdert en til!

A syntes Jaran var fryktelig rar som bare lå der og smilte, og korthårscollie var stygge hunder. Ikke et like sjarmerende barn :lol:

:lol: :lol: Etter jeg endelig var ferdig i ringen så fikk jeg så sinnsvakt dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk snakket mer med dere! Jeg er veldig lei for det, er jo helt i min egen verden :lol:

Skrevet

:lol: :lol: Etter jeg endelig var ferdig i ringen så fikk jeg så sinnsvakt dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk snakket mer med dere! Jeg er veldig lei for det, er jo helt i min egen verden :lol:

Med en sambo som ville se Pumi og en unge som begynte å bli SUR ( seriøst, hvordan klarer andre å underholde ungene igjennom en hel utstilling? ?) så hadde ikke jeg tid til å prate noe særlig uansett, så det trenger du ikke tenke på :P

Jeg fikk konstatert at slike unger fantes i virkeligheten da . Ask har aldri noensinne evver kunnet ligge sånn i en vogn. Ikke et minutt en gang. ..

Skrevet

Æsj, god bedring til snuppa :hug:

Jaran, altså! Fikk endelig sett han i går og han er sånn baby man ser på film han!

Ligger der og pludrer, superblid, men store sjelfulle øyne.

Wtf?? Ble helt rystet jeg, siden jeg fikk A har jeg alltid trodd at sånne barn som ligger og koser seg sånn er filmtriks!

Hadde jeg vært garantert en sånn kunne jeg vurdert en til!

A syntes Jaran var fryktelig rar som bare lå der og smilte, og korthårscollie var stygge hunder. Ikke et like sjarmerende barn :lol:

Jaran er så nydelig! I morgen skal jeg kidnappe han litt :wub:

Skrevet

Æsj, god bedring til snuppa :hug:

Jaran, altså! Fikk endelig sett han i går og han er sånn baby man ser på film han!

Ligger der og pludrer, superblid, men store sjelfulle øyne.

Wtf?? Ble helt rystet jeg, siden jeg fikk A har jeg alltid trodd at sånne barn som ligger og koser seg sånn er filmtriks!

Hadde jeg vært garantert en sånn kunne jeg vurdert en til!

A syntes Jaran var fryktelig rar som bare lå der og smilte, og korthårscollie var stygge hunder. Ikke et like sjarmerende barn :lol:

Takk. Gikk over ikke så lenge etter at jeg skrev her. Stakkars lille knotten min. :/

:lol: !! A er herlig!

Lurer på om jeg må knytte ungen fast i senga - hun vrir og sparker og kaver så hun havner jo under dyna, ikke fordi hun drar dyna oppover men fordi hun kravler seg nedover :lol: Og mamman får jo hysterisk anfall når hun våkner og ikke finner babyen der den skal være fordi den har aka seg 30 cm lenger ned i senga i løpet av natta. :aww: Og hun får jo dyna over seg. Ekkelt. Så tror jeg skal prøve å brette dyna under henne i natt så hun ikke har plass til å krabbe nedover.

Skrevet

Egosentrisk og motbydelig sutreinnlegg følger! Dere er advart!

Min kjære bestevenninne nummer to er gravid, og jeg er selvsagt kjempeglad på hennes vegne - akkurat som jeg var da bestevenninne en ble gravid for et par år siden. Men, det er så sårt også ... For jeg har så fryktelig lyst på barn, og jeg er så fryyyktelig langt unna å få noen. Mannen her kommer ikke til å være klar på mange, mange år - jeg er heller ikke klar for å få med han NÅ, men jeg hadde likt så godt å ha et konkret tidspunkt i hodet som jeg kunne gå og glede meg til. Ikke sånn som nå, hvor jeg frykter at det kommer til å gå fem-seks-syv år til det er aktuelt for han ... Og så lenge vil ikke jeg vente. Så uansett hvor glad jeg er på min fantastiske venninnes vegne, og uansett hvor hardt jeg prøver, så synes jeg det er litt kjipt faktisk.

Motbydelig egoinnlegg over.

  • Like 1
Skrevet

Det er vel ikke motbydelig? Jeg tror det er helt vanlig, og ingenting ego ved det. Du kan da være glad på andres vegne, og samtidig trist for dine?

Du er ei smart dame, Aya, du klarer å ha to tanker i hodet på en gang. :)

Det tar ikke vekk fra din glede for dine venninner at du er molefunken i din situasjon. Ikke i det hele tatt. :)

  • Like 2
Skrevet

Det er vel ikke motbydelig? Jeg tror det er helt vanlig, og ingenting ego ved det. Du kan da være glad på andres vegne, og samtidig trist for dine?

Du er ei smart dame, Aya, du klarer å ha to tanker i hodet på en gang. :)

Det tar ikke vekk fra din glede for dine venninner at du er molefunken i din situasjon. Ikke i det hele tatt. :)

Snufs, du er best :hug:

  • Like 1
Skrevet

Egosentrisk og motbydelig sutreinnlegg følger! Dere er advart!

Min kjære bestevenninne nummer to er gravid, og jeg er selvsagt kjempeglad på hennes vegne - akkurat som jeg var da bestevenninne en ble gravid for et par år siden. Men, det er så sårt også ... For jeg har så fryktelig lyst på barn, og jeg er så fryyyktelig langt unna å få noen. Mannen her kommer ikke til å være klar på mange, mange år - jeg er heller ikke klar for å få med han NÅ, men jeg hadde likt så godt å ha et konkret tidspunkt i hodet som jeg kunne gå og glede meg til. Ikke sånn som nå, hvor jeg frykter at det kommer til å gå fem-seks-syv år til det er aktuelt for han ... Og så lenge vil ikke jeg vente. Så uansett hvor glad jeg er på min fantastiske venninnes vegne, og uansett hvor hardt jeg prøver, så synes jeg det er litt kjipt faktisk.

Motbydelig egoinnlegg over.

Det er helt mulig å være glad på andres vegne samtidig som man blir lei seg på egne. Det er ikke lett å være i et forhold der man ikke er synkronisert på de viktige milepælene i forholdet. Men kanskje de fleste forhold halter litt når det gjelder ønsker og mål? Jeg ville så gjerne ha tre barn, mannen min syntes to var nok. Jeg opplevde det nesten som en liten sorg, man det var jo ikke noe å gjøre med det. Jeg tror mange strever litt med sånne ting uten at andre nødvendigvis vet om det.

  • Like 2
Skrevet

Det er helt mulig å være glad på andres vegne samtidig som man blir lei seg på egne. Det er ikke lett å være i et forhold der man ikke er synkronisert på de viktige milepælene i forholdet. Men kanskje de fleste forhold halter litt når det gjelder ønsker og mål? Jeg ville så gjerne ha tre barn, mannen min syntes to var nok. Jeg opplevde det nesten som en liten sorg, man det var jo ikke noe å gjøre med det. Jeg tror mange strever litt med sånne ting uten at andre nødvendigvis vet om det.

Takk for fint svar. Vi er heldigvis enige om de store tingene i livet - at vi begge vil ha barn for eksempel (hvis ikke hadde jeg ikke jo ikke hatt noe med han å gjøre), og vi har det jo veldig fint sånn som vi har det nå. Det er nok mest det at jeg er litt lei meg fordi vi ikke er der enda og fordi kontrollfreaken i meg gjerne skulle hatt en litt mer konkret plan - f.eks. at vi starter prøving når jeg er ferdig med masteren. Men der er vi veldig forskjellige, for der jeg er aaaltfor glad i å legge planer, synes han det er vanskelig å tenke så langt frem - selv om vi egentlig vil de samme tingene. Han er mer typen "nå ligger alt til rette, skal vi prøve å få barn nå?", mens jeg er "du, vi skulle ikke begynt å prøve 15. juni 2016?" :P Og uansett hvor mye jeg tviholder på tanken om at jeg ikke vil ha barn NÅ synes jeg det er litt leit allikevel :/ Heldigvis har jeg verdens beste venninne som vet og forstår alt mulig, så jeg kan til og med snakke med henne om at jeg synes det er fantastisk for henne, fiiint for meg som blir tante og litt leit for meg fordi det er så lenge til det blir min tur :P

Dere er fine dere!! Tusen takk <3

  • Like 4
Skrevet

@Aya :hug: det er klart du kan føle både sorg og glede, og det blir ikke feil på noen måte!

I dag er jeg 4mnd på vei. Siste mnd har bare svisja av gårde :o

  • Like 5
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...