Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Merkeklær var viktig da jeg var ung og det. Jeg fikk kjenne det på kroppen - bokstavelig talt - at jeg ikke fikk Levis 501 av mine foreldre. Det kan selvsagt være fordi at Levisen var bytta ut med barnetøy-butikkens egne Carousel-merke og ikke et annet halvveis godkjent buksemerke, eller at det var lett å kødde med ei som fortsatt brukte barnestørrelser når hun gikk på ungdomsskolen, men mangel på merkeklær var en big deal for 25 år siden også.

Ang hva ungene lærer hjemme og hvordan det former dem. Jeg og broder'n er totalt forskjellige (det er lettere å oute lillebror enn barna mine, men det blir noe av det samme med de, faktisk). Vi har totalt forskjellig verdisyn, vi har totalt forskjellig prioriteringer, vi har totalt forskjellig verdensoppfatninger. Så hvem av oss har blitt oppdratt riktig, og hvem av oss ble oppdratt galt?

- Og det er et retorisk spørsmål, det kan strengt tatt ikke besvares. Vi er oppdratt så likt som to ulike mennesker kan bli, men allikevel har miljø og arv gjort oss så forskjellige, til tross for at vi er ganske like. Arv og miljø er nesten mer interessant på mennesker enn det er på hund.

Skrevet

Men seriøst, virker linken?

Ja :wub:

Så herlig! :lol: Hva er det du sier for noe? Må prøve med Johanne :ahappy:

Skrevet

Ja :wub:

Så herlig! :lol: Hva er det du sier for noe? Må prøve med Johanne :ahappy:

Jeg husker ikke. .. Sikkert en lyd han responderte på av seg selv.

Har en video et sted av da han var akkurat fylt 7 mnd og jeg var forkjøla. Mamma-hosting var fryktelig morsomt. .. så det måtte jeg fortsette med.

* lete*

th_mob739.jpg

Han SOVER! For første gang siden kl 00:30 kan jeg også få sove. Har jeg nevnt at jeg var tom for kaffe frem til nesten kl 11? Vel, jeg har bøttet nedpå siden for ikke å bli direkte uvenner med min lille gullklump, han har vært sur nok for oss begge liksom. Så nå er jeg lys våken...

Edit : kom på, som en liten digresjon tilbake til babyers utvikling. A var jo motorisk "fremme" for alderen i de to videoene når jeg tenker meg om. Men ironien er at på det nivået han er på siste videoen ( grovmotorisk ) holdt han seg i ganske nøyaktig 7 mnd til. Altså fra 7 til 14 mnd skjedde det ingen synlig utvikling hos han grovmotorisk. Han er et levende bevis på at barn følger sitt eget tempo, der var det bråstopp gitt! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg ligger på sofaen og ser på magen hoppe og sprette :wub:

Så koselig :) gleder meg til vi kommer dit!

Men hvis man har en ekstra romslig økonomi, hva er det da greit å bruke mer penger på? Eller skal man ikke kunne ta seg noen ekstra friheter?

Skrevet

Jeg hadde i allefall lyst på kiliseng :) !

Snuppa her var urolig idag. Trodde jeg skulle bli gal :P ingenting var godt nok idag.

Spiste grøten sin da :D

Skrevet

Så koselig :) gleder meg til vi kommer dit!

Men hvis man har en ekstra romslig økonomi, hva er det da greit å bruke mer penger på? Eller skal man ikke kunne ta seg noen ekstra friheter?

Jeg har satt pris på å ha en god vogn med god kvalitet. Har også satt stor pris på en god lammeskinnspose. Den kostet vel nærmere 2000, men var verdt hver krone. Ser vi kan bruke den leenge enda, nå er hun 9 mnd :) Eller synes jeg hvert eneste ullplagg er verdt investeringen. :)

Skrevet

Jeg ligger på sofaen og ser på magen hoppe og sprette :wub:

Etterhvert kommer du til å identifisere armer, bein og rumpe. :)

Men hvis man har en ekstra romslig økonomi, hva er det da greit å bruke mer penger på? Eller skal man ikke kunne ta seg noen ekstra friheter?

La oss nå ikke bli helt jantelov heller. Det må være lov til å bruke penger liksom. Det er litt det jeg mener med personlig frihet. Vi kan jo ikke bare stå passivt med lua i hånden i frykt for å såre andre. :)

  • Like 1
Skrevet

Når jeg ser forrige side er jeg VELDIG glad jeg bor på bygda , og alle på skolen min driter i hvordan de ser ut :P noen ganger kan man virkelig se hvem som bare tok det øverste plagget i klesskapet :P strikket tykk cardigan ,adidashorts og converse så jeg noen gikk med her om dagen :P er så greit , ingen som har på dyre merkeklær (eneste merkeklæra vi bruker er vell joggebuksene til adidas :P)

Skrevet

Det har jo ikke alltid vært det, men Bærum, Asker og Stavanger (i den rekkefølgen sist jeg sjekket) er jo de tre kommunene i Norge med mest penger pr innbygger. Nå er det stoore forskjeller i Asker også, men for min del - der jeg var fra - har jeg ikke all verdens erfaring med de dårligere områdene. Vi nedlot oss aldri til å omgås dem kan du skjønne :P

... Guri malla så deilig det er å bo på bygda egentlig! Sjarmen i å kunne kjøre en rusten gammel Volvo uten andre kommentarer enn "den må gå godt!" kan ikke overdrives :P

:lol: samme som her det.

Etterhvert kommer du til å identifisere armer, bein og rumpe. :)

Kunne aldri det, jeg. *skuffa* :lol:

Skrevet

La oss nå ikke bli helt jantelov heller. Det må være lov til å bruke penger liksom. Det er litt det jeg mener med personlig frihet. Vi kan jo ikke bare stå passivt med lua i hånden i frykt for å såre andre. :)

Er helt enig med deg, og synes det tidvis virker som man skal ha dårlig samvittighet hvis man kan bruke ekstra penger på noe. Jeg tror man fint kan lære et barn gode verdier med eller uten merkeklær eller andre ting.

Skrevet

Jeg må stille et litt dypt spørsmål. Etter at jeg ble mamma så har jeg tenkt mye over min egen barndom, og uten å ville skrive mye om det her, for jeg ønsker ikke å stille mine foreldre i et dårlig lys siden jeg vet de gjorde det beste de kunne. Så kan jeg bare si det kort at jeg var et veldig utrygt barn. Jeg var livredd hver eneste dag i barnehagen (fra det jeg kan huske) om at de ikke kom til å komme og hente meg for eksempel. Eller ikke komme hjem fra ting osv. Det er noe jeg virkelig vil at Ida skal slippe, jeg kommer til å gjøre nok av andre "feil" i oppdragelsen hennes. Hva syns dere er det viktigste å gjøre for at barnet skal bli trygt? Er dette noe dere bevisst tenker over?

Skrevet

Jeg må stille et litt dypt spørsmål. Etter at jeg ble mamma så har jeg tenkt mye over min egen barndom, og uten å ville skrive mye om det her, for jeg ønsker ikke å stille mine foreldre i et dårlig lys siden jeg vet de gjorde det beste de kunne. Så kan jeg bare si det kort at jeg var et veldig utrygt barn. Jeg var livredd hver eneste dag i barnehagen (fra det jeg kan huske) om at de ikke kom til å komme og hente meg for eksempel. Eller ikke komme hjem fra ting osv. Det er noe jeg virkelig vil at Ida skal slippe, jeg kommer til å gjøre nok av andre "feil" i oppdragelsen hennes. Hva syns dere er det viktigste å gjøre for at barnet skal bli trygt? Er dette noe dere bevisst tenker over?

Jeg sier alltid "kommer tilbake om noen timer etter du har sovet og spist" når det gjelder barnehagen (pga av rutinene vet jeg hva som skjer der rett før jeg kommer.) Har ALDRI sneket meg avgårde og alltid sagt klart og tydelig ifra når vi drar noe sted og forteller henne når vi kommer tilbake. Er alltid der om de våkner av mareritt og venter ikke at de skal sovne av seg selv. Som babyer får de tryggheten og tillitten at mamma/pappa er her alltid om noe skjer eller vondt og fælt. Jeg prøver å gi henne(og han da :P) verktøy også til å være selvstendig og trygg på seg selv, men at de har oss i ryggen.

  • Like 3
Skrevet

Akkurat det med å ikke snike seg ut skal jeg ta med meg, for det husker jeg selv min far var fæl med. Han skulle "bare" en kjapp tur på butikken og dro uten å si fra og når jeg da fant ut at jeg var helt alene så ble jeg jo livredd. *grøss* Heldigvis er de flinke i barnehager nå, hvertfall de jeg har jobbet i, at foreldrene ikke får lov til å liste seg ut.

Skrevet

Etterhvert kommer du til å identifisere armer, bein og rumpe. :)

La oss nå ikke bli helt jantelov heller. Det må være lov til å bruke penger liksom. Det er litt det jeg mener med personlig frihet. Vi kan jo ikke bare stå passivt med lua i hånden i frykt for å såre andre. :)

Vet du hva? Jeg synes ikke det er greit jeg.

Det har ingenting med jantelov å gjøre. Jeg synes man har et sosialt ansvar når man vet hvordan dagens barn og unge sliter og hvor mye tidligere det begynner. Jeg synes ikke det er greit å sende en unge i barnehagen med en lue som koster 10 ganger så mye som en helt tilsvarende lue bare for å vise at man har penger. Selvfølgelig skal man få bruke pengene sine , men jeg synes ikke det er greit å bruke penger på nedverdige andre barn.

Mulig jeg er farget av meningene til en x. Han var mangemillionær og hadde 3 jenter i alderen 9- 15 år. Den dagen han hadde brukt 1400,- på ei lue ville Dovre falt. Han brukte pengene på felles opplevelser, sparekontoer og veldedighet. Han hadde 3 flotte og bevisste døtre som ikke brydde seg om merkeklær.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker det er helheten, Raksha. Ta i mot henne når hun søker til deg for trygghet, og støtt henne når hun søker utover for å utforske på egen hånd. Barn gjør dette hele tiden, går ut, kommer tilbake, går ut, kommer tilbake.

Sørg også for at hun får lov til å takle motgang på egen hånd. Du skal ikke alltid være der, du skal ikke gå gjennom livet hennes mens du holder henne i hånden. Hun skal leve sitt eget liv, du skal være der så godt det lar seg gjøre når hun trenger deg.

Jobben har du startet allerede. At du er bevisst på hvordan du ikke vil gjøre det er en stor styrke tror jeg, at du ønsker å finne ut av hva du vil gjøre i stedet er enda viktigere. Vi får opplæring i hvordan å være foreldre fra våre egne da vi er barn, selv om vi klarer å se hva skal gjøre annerledes, så er det ikke sikkert at vi vet alternativene.

Jeg tror du kommer til å gjøre det kjempebra. :)

Dette er iallfall tanker jeg selv gjør meg og som jeg forsøker å strebe etter. Klarer man dette, å få et trygt barn med god selvfølelse, så tror jeg resten er detaljer. Da kommer det meste av seg selv. Veldig vagt da, men det er vanskelig å skrive noe konkret, og det er enklere sagt enn gjort noen ganger.

Men du skal kanskje ikke høre så innmari på meg heller. Jeg har en fjott som t r a s s e r for å si det mildt, og han er ikke spesielt glad i sin mor for tiden. Kontinuerlig blå og oppskrapet er jeg. Jeg er i en periode fylt av tvil på foreldrerollen min for å si det sånn.

Vet du hva? Jeg synes ikke det er greit jeg.
Det har ingenting med jantelov å gjøre. Jeg synes man har et sosialt ansvar når man vet hvordan dagens barn og unge sliter og hvor mye tidligere det begynner. Jeg synes ikke det er greit å sende en unge i barnehagen med en lue som koster 10 ganger så mye som en helt tilsvarende lue bare for å vise at man har penger. Selvfølgelig skal man få bruke pengene sine , men jeg synes ikke det er greit å bruke penger på nedverdige andre barn.

Så du hva jeg svarte på, eller? Du leser altfor mye i det og det er irriterende at du tilegner meg meninger jeg ikke gir uttrykk for. Back off.

  • Like 1
Skrevet

Så du hva jeg svarte på, eller? Du leser altfor mye i det og det er irriterende at du tilegner meg meninger jeg ikke gir uttrykk for. Back off.

Ja? Kan du ikke heller forklare hva du egentlig mente da? Jeg svarte på svarene slik jeg tolket dem.

@raksha

Jeg tenker mye på det samme selv ( sikkert altfor mye) , jeg vokste jo opp i midten av 3 jenter med en så grunnleggende forskjell i selvfølelsen at det skremmer vannet av meg. Min mor gjorde ingenting "galt", vi har alle 3 vært bombesikker på at hun alltid har elsket oss og at hun alltid vil være der for oss.

Jeg hadde dårligst utgangspunkt ( bodde på sykehus mer eller mindre konstant til jeg var 6 år og er generelt født litt sær ) , men jeg var alltid den som kunne stå i mot stormen og tro på meg selv.

Det finnes ingen logikk i at vi skulle bli så forskjellige, når vi først skulle bli det burde det vært omvendt.

Noen ganger føler jeg at jeg er maktesløs når det kommer til A når jeg tenker på det.

Men jeg gjør så godt jeg kan. Kan man gjøre annet?

@Mari : vi er der vi også. Den relativt greie gutten min har blitt en sint liten gutt og ingenting kan blidgjøre han noen ganger. Jeg har allerede fått juling i dag...

Han skal bestemme ALT og blir rasende for småting. Heldigvis går Mono klar av utbruddene, hvis ikke måtte han ha flyttet for sitt eget beste.

Skrevet

Ja? Kan du ikke heller forklare hva du egentlig mente da? Jeg svarte på svarene slik jeg tolket dem.

Nei, om du tolker ut fra det svaret a jeg mener det er greit å bruke penger på å nedverdige andre barn, så er det deg problemet ligger hos. Det blir som om jeg skulle si at du ut fra ditt forrige svar mener at det ikke er greit at folk bruker penger på barna sine.

Jeg er enig med Belgerpia, og jeg er enig med Aya. Jeg ser begge sider av saken.

Trassen ja. I går så ble han svart i blikket det sekundet han så meg, og da startet det. Og det ble holdt gående helt til han sovnet. Puh! Det stormer i heimen for tiden ja, og det er jeg som får det.

Når det blir dag etter dag etter dag så begynner jeg å tvile på om det jeg gjør er riktig. :-/

Skrevet

@Mari - det er ganske vanlig at barn (og ungdom) tester grenser og trasser mest overfor den de er aller mest glad i og trygg på i hele verden :hug: Den de vet tåler det :) Det at det går ut over deg kan like gjerne være en bekreftelse på det trygge forholdet han har til deg. Men fy søren så vanvittig krevende det må være! Du fortjener en kjempeklem! :console:

  • Like 2
Skrevet

@Mari Det Aya sa, og så kan du få samme råd du har gitt oss her inne igjennom kolikknetter, sovevansker, reflux, you name it. Det er blytungt når man står i det, men man kan ikke gjøre noe annet enn å puste med magen og stå i det. Du ER en god mor :)

@ også, btw, det er ment til dere begge :)

  • Like 2
Skrevet

Signerer Aya og ElZorro... :heart:

Rak: Så fint spørsmål du stiller, må tenke litt på det. Syntes Lill svarte veldig fint!

Skrevet

Stakkars lille Jaranbebin min. Sophia har nå skjønt at hun skal dele... At det er noe de må gjøre, men hun har også skjønt det at hvis han har noe som hun vil ha, så er det bare å ta det og gi han noe annet isteden så begynner han ikke å gråte. Så nå om dagen finner jeg gjerne Sophia sittende i sofaen med alle lekene opp langs veggen så han ikke får tak i dem (Han går jo rundt sofaen) og sittende på selve sofakanten selv (han får nemlig ikke lov å ta på henne med mindre hun er i det rette humøret) så finner jeg Jaran lekende med en sokk, en plastikkbit eller hva enn hun finner rundt om i nærheten av henne som er verdiløst :lol: Han får aldri lov til å leke med leker stakkar, blir sittende å se på henne samle alt i haugen sin mens han sitter med en gammel sokk selv.

Har blitt mye strengere på dette nå, han skal få lov til å kose seg litt han også. Vi hadde en stund der hun mente alle hundene var hennes og fikk panikk om han tok på de.... Festlige greier.

Igår hadde vi forøvrig 20 min med hyperventilering og hylgrining i bilen fordi månen hennes var borte. Hun ser alltid månen fra den siden hun sitter i bilen på vei hjem fra barnehagen, men igår dro vi inn til sentrum for å handle noe isteden, og da så hun ikke... Og det var mamma sin feil at den hadde blitt borte... Yay for denne alderen :D

  • Like 4
Skrevet

@raksha Det er rart hvordan man begynner å tenke på sin egen barndom når man selv blir mor. Jeg tror at siden du allerede er bevisst på dette med usikkerhet, så vil du ikke gjenta det ovenfor ditt barn. Det er jo ikke sikkert dine foreldre tenkte over at det å snike seg ut var særlig lurt. De trodde sikkert at det var til det beste.

Jeg vet iallefall en ting jeg skal unngå fra min barndom. Jeg husker at om jeg slo meg vrang ol offentlig sa alltid mamma at "se nå ser alle på deg" osv. Jeg fikk følelsen av at det at noen ser på meg er en negativ ting og at jeg aldri var "bra nok" og at jo mer usynelig jo bedre. Det henger så igjen at jeg fortsatt er sjenert og ukomfertabel sosialt. Jeg synes skuespill og sang var gøy, men turte ikke å holde på med det fordi da var det jo noen som måtte se på meg.

Også skal jeg prøve å unngå å få laget innprentelsen om at mat=kjærlighet. Det har jeg slitt med helt til nylig.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...