Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Takk :) litt ubehagelig å ikke vite hva det er, men hun virker jo frisk, bruker hånden normalt nå, og bittelitt hevelse igjen bare...

Vet ei vi var på barselgruppe med hadde opplevd noe av det samme, men da var armen bare hoven, ikke varm og rød - de ble sendt til elverum og lå der noen dager og tok en dullion prøver som ikke viste noe som helst og ble sent hjem like kloke.

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Vi vet i alle fall hvorfor soving er vanskelig her. SYV tenner på vei samtidig. I natt endte hun opp med å sove i sengen vår hele natten. Hun NEKTET å sove i sengen men slukner med en gang i armkroken. Men dere som samsover, er dere ikke redde for at de skal krabbe ut og falle ned?

Skrevet

Gammel dame (meg): "Samsove? Nytt fancy ord for å ha unga i sengen, det. Hadde ungene i senga, jeg og, men vi samsov ikke, for det var ikke funnet opp." :teehe:

  • Like 3
Skrevet

Gammel dame (meg): "Samsove? Nytt fancy ord for å ha unga i sengen, det. Hadde ungene i senga, jeg og, men vi samsov ikke, for det var ikke funnet opp." :teehe:

"Ha ungen i senga" - så utroooooolig tungvint å si. Også sååååå gammeldags :rolleyes: Var du ikke redd ungen skulle krabbe ut når du hadde ungen i sengen, da? :P

  • Like 1
Skrevet

"Ha ungen i senga" - så utroooooolig tungvint å si. Også sååååå gammeldags :rolleyes: Var du ikke redd ungen skulle krabbe ut når du hadde ungen i sengen, da? :P

Hadde ungen mellom oss. Skjøv de opp mot hodeenden så de ikke fikk hele dyna over seg. Gutt nr. 3 lå nesten ikke i sengen sin i det hele tatt det første året. Ikke fordi han var urolig og gråt, men fordi han var rolig og sov :lol: og brukte meg som smokk. Vi samsov heller ikke, ungen sov i senga vår :lol:

Skrevet

"Ha ungen i senga" - så utroooooolig tungvint å si. Også sååååå gammeldags :rolleyes: Var du ikke redd ungen skulle krabbe ut når du hadde ungen i sengen, da? :P

I gamle dager la vi en dyne på gulvet og våknet dessuten av alle små bevegelser og lyder :)

  • Like 1
Skrevet

I disse snørrtider er jeg glad alt jeg eier bare har bruksverdi. Protesten når jeg kommer med papir er å spurte bort til nærmeste møbel eller vegg og klemme nesa så flat han kan. Namnam!

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Vi vet i alle fall hvorfor soving er vanskelig her. SYV tenner på vei samtidig. I natt endte hun opp med å sove i sengen vår hele natten. Hun NEKTET å sove i sengen men slukner med en gang i armkroken. Men dere som samsover, er dere ikke redde for at de skal krabbe ut og falle ned?

Jepp, det har skjedd mer enn en gang.

Første gangen ringte jeg legevakta helt hysterisk, andre gangen lo jeg av stilen hans. Jeg har veldig lav seng da. Og en unge som er aktiv om natta...

Han ligger alltid innerst mot veggen, men han krabbet gjerne ned fotenden. Jeg la noen dyner og puter der i den mest ivrige perioden hans.

  • Like 1
Skrevet

God bedring til Ida!

Brødskive med kaviar, bringebærsyltetøy og ketchup er godt! Eller med brunost og makrell i tomat. Yum yum! Hva med prim og majones? En delikatesse i følge min lille sønn.

Men taco? DET er ekkelt det.

Når jeg tenker meg om så knasket han i seg en bit av trolldeig-juletrepynten han hadde laget i garderoben under henting og utbasunerte et hjertelig "MMMMM! KJEMPEgodt!" til et par foreldres store fornøyelse. Jeg er usikker på om han er en nyskapende masterchef med en eksperimentell gane in the making (med null interesse for å lage maten for øvrig), eller bare en potensiell tjukkas som eter alt. :teehe:

Jeg var helt lik som barn. Du får trøste deg med at det kunne vært verre. Jeg har blitt forholdsvis normal som voksen. :aww:

@MarieR - jeg ville kjøpt enten Barnas store eventyrbok e.l (det finnes SÅ mange fine bøker i den sjangeren som barnet vil få glede av på sikt) eller noe godt tøy av ull. Litt avhengig av hva/hvor mye foreldrene har fra før.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg er blitt tante til en liten gutt, hva er grei julegave til spedbarn? :)

Gratulerer :D Ull! Eller klær generelt. I litt større str enn. den minste, men ikke så stor at det tar en evighet før det kan brukes. venninnen min fikk kunn store str, så sønnen hennes hadde jo nesten ikke klær da han ble født. str 62 feks kan man jo bruke en stund, gjør jo ikke noe om det er litt stort med en gang. Koseklut/sengetøy med brodert navn er også koselig! Si i fra hvis du vil ha link til en fin nettbutikk.

  • Like 1
Skrevet

Alle kjøpte store klær til oss :lol: for alle tenkte at alle andre kjøpte smått. :lol: Og jeg hadde da liten baby som brukte 50-56 i nesten fire mnd :lol:

Skrevet

Alle kjøpte store klær til oss :lol: for alle tenkte at alle andre kjøpte smått. :lol: Og jeg hadde da liten baby som brukte 50-56 i nesten fire mnd :lol:

:lol: Vi fikk mest i størrelse 62, men guttene hoppa jo over den størrelsen :P Brukte den i bare et par uker.

Ikke kjøp upraktiske klær... Babyer trenger ikke fancy, trange bukser f.eks. Vi fikk noen sånne. Dessverre helt ubrukelige.

Skrevet

:lol: Vi fikk mest i størrelse 62, men guttene hoppa jo over den størrelsen :P Brukte den i bare et par uker.

Ikke kjøp upraktiske klær... Babyer trenger ikke fancy, trange bukser f.eks. Vi fikk noen sånne. Dessverre helt ubrukelige.

:lol: ! Typisk!

Enig. Dongribukser og tykke klær er bare upraktisk. Strømpebukser og bodyer er genialt. Syns jeg da. Og! Tynne bukser med bein. Drit i sokker, de henger ikke på uansett :lol:

  • Like 1
Skrevet

Vi fikk nesten bare str 62. Ingenting i noe større enn det. 50 brukte vi bare for syns skyld, men hadde ikke trengt noe i 50 egentlig. Jeg hadde sommerbarn og elsket bukser med bred strikk og uten fot. Da kunne vi bruke buksa lengre og sokker var ikke nødvendig uansett. Jeg satte veldig pris på omslagsbodyer i de minste størrelsene. Ellers kan man nesten ikke få for mange pysjer og de som er i ull eller i ull/silke er kjempedyre, men kjempe gode! :heart:

Skrevet

Er det bare meg som ikke får til samsoving? Klarer ikke å sove ordentlig om hun ligger i senga inntil meg, ligger på vakt hele tiden. Så hun ligger i egen seng rett vedsidenav hodet mitt da, så våkner hun og det bare er litt knirking så er hånda mi der på 0,0 og trøster. Jeg har veeldig ofte kald og støl arm fordi vi sovner med kinnet hennes i hånda mi :wub:

Fikk kuleste pakken i dag :D Gleder meg til fotoshooot - vi må bare være litt våkne først begge to. :lol: Slipper kanskje mer postbud på soverommet om jeg henger opp skiltet med "mor og baby sover" på døra? :lol:

  • Like 1
Skrevet

Er det bare meg som ikke får til samsoving? Klarer ikke å sove ordentlig om hun ligger i senga inntil meg, ligger på vakt hele tiden.

Nei, ikke sjans. Hadde ikke så mye valg i starten, siden de ikke kunne sove for seg selv i det hele tatt nesten, men jeg sov jo ikkeno :P

Skrevet

Vi kan samsove om hun liggger mellom oss i senga, men tar henne bare oppi sengen på morgenkvisten. Sover dårlig når jeg ligger på vakt. Nå krabber hun så fort at det er farlig å ha henne i senga om jeg er alene. hun kaster seg ut for kanten om hun får mulighet. Noen ganger bråvåkner jeg av at hun kaster seg utfor, men heldigvis er det alltid en drøm og hun sover trygt i senga ved siden av meg.

Skrevet

Nei, ikke sjans. Hadde ikke så mye valg i starten, siden de ikke kunne sove for seg selv i det hele tatt nesten, men jeg sov jo ikkeno :P

Samme her, hun lå mye på brystet mitt i starten - men jeg sov jo ikke noe :lol:

Vi kan samsove om hun liggger mellom oss i senga, men tar henne bare oppi sengen på morgenkvisten. Sover dårlig når jeg ligger på vakt. Nå krabber hun så fort at det er farlig å ha henne i senga om jeg er alene. hun kaster seg ut for kanten om hun får mulighet. Noen ganger bråvåkner jeg av at hun kaster seg utfor, men heldigvis er det alltid en drøm og hun sover trygt i senga ved siden av meg.

Ah, så langt som krabbing har ikke vi kommet, men blir vel ikke lettere da, nei :lol:

Skrevet

Er det bare meg som ikke får til samsoving? Klarer ikke å sove ordentlig om hun ligger i senga inntil meg, ligger på vakt hele tiden. Så hun ligger i egen seng rett vedsidenav hodet mitt da, så våkner hun og det bare er litt knirking så er hånda mi der på 0,0 og trøster. Jeg har veeldig ofte kald og støl arm fordi vi sovner med kinnet hennes i hånda mi :wub:

Fikk kuleste pakken i dag :D Gleder meg til fotoshooot - vi må bare være litt våkne først begge to. :lol: Slipper kanskje mer postbud på soverommet om jeg henger opp skiltet med "mor og baby sover" på døra? :lol:

Samsoving gjør vondt. Selvfølgelig er det koselig med nærheten og å sovne med en liten varm barnekropp inntil seg, men den lille varme kroppen tar ufattelig mye plass, påfører deg utrolig mye brå smerte, har en egen evne til å skalle deg i nesa og den klarer alltid å stikke føttene ut av dyna noen timer for så å presse de av all kraft inni magen din når du er i din dypeste søvn. Og de små søte varme hendene har en egen evne til å finne frem til de hårstråene som gjør vondest å få røsket ut.

Jeg har ikke noe valg. A trenger fortsatt den tryggheten, han våkner fortsatt hver natt og leter etter meg hvis vi ikke ligger tett i tett. Hadde jeg hatt et valg hadde han vært på huet og ræva ut av senga mi, men per dags dato hadde det vært en kamp begge hadde tapt.

Skrevet

Samsoving gjør vondt. Selvfølgelig er det koselig med nærheten og å sovne med en liten varm barnekropp inntil seg, men den lille varme kroppen tar ufattelig mye plass, påfører deg utrolig mye brå smerte, har en egen evne til å skalle deg i nesa og den klarer alltid å stikke føttene ut av dyna noen timer for så å presse de av all kraft inni magen din når du er i din dypeste søvn. Og de små søte varme hendene har en egen evne til å finne frem til de hårstråene som gjør vondest å få røsket ut.

Jeg har ikke noe valg. A trenger fortsatt den tryggheten, han våkner fortsatt hver natt og leter etter meg hvis vi ikke ligger tett i tett. Hadde jeg hatt et valg hadde han vært på huet og ræva ut av senga mi, men per dags dato hadde det vært en kamp begge hadde tapt.

:lol: Husker mamma klaget over spisse knær og albuer da jeg var lita og gikk inn til dem om natta :lol: Men ja, hadde vel lært meg å takle det om jeg måtte. Hun må jo somregel sovne på meg, men da sitter jeg heller oppe med henne enn å prøve å legge meg, etter at ammingen ble omtrent borte så funker det liksom ikke å legge seg med pupp heller for at hun skal sovne. Våkner hun ordentlig så holder det uansett ikke å bare ta henne oppi til meg, da må vi opp og gå for å få ned pulsen, men stort sett holder det med hånda mi eller at jeg henger over senga hennes. Lykken for oss er sprinkelseng med hevbarbunn og nedfellbar side :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...