Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Jeg kjenner jeg nesten blir litt irritert her. Har du bare hevet deg inn i problematikken uten å lese alt Marie har skrevet tidligere? De HAR vært hos leger, de HAR vært hos spesialist. Når en baby gråter så MÅ det ikke være noe fysisk galt som helsevesenet kan fikse, det MÅ kke være sånn at babyen ikke slutter å grine fordi helsevesenet er udugelig og må meldes inn, lege må skiftes, o.l.

Og JA, du begir deg ut på ting du ikke aner noe om. Elzorro har allerede forklart godt hva man føler når babyen er sånn. Og nærhet og kos kan man faktisk bare glemme når de er så hysteriske. Tuva skriker også til hun brekker seg, hoster, blir helt blå i ansiktet og fullstendig, fullstendig desperat, hun blir så forknytt. Jeg skulle så inderlig, inderlig ønske at kos og nærhet funka altså, men nei. Ikke sjans i havet.

@Marie, vi snakka jo sammen på face. Men kan si det her og, jeg synes IKKE at 1500 er mye i det lange løp. Og det er med vår litt kjipe økonomi. Kanskje kan det hende dere får veldig god hjelp, litt nytt håp, mulighet til å bryte mønster og vaner dre har som kanskje er med på å "låse" situasjonen deres. Eller kanskje ikke. Pytt sann, 1500 er ikke noe du griner for i lang tid om du ikke har ;)

En ting til. Hun hadde vel kanskje vondt i magen i begynnelsen. Men kan mye gråting, dårlig søvn, spenninger etc ha ført til vondter her og der? Tenker sånn type muskler, ledd, o.l.?

Vi har forøvrig fått en litt tullebaby selv. Hun vil ikke sove på kvelden lenger. Og det blir senere og senere. I går var den halv to før hun sov. Lurer på om kanskje tenner plager henne, det kommer 3 stk på en gang. Men hun er forsåvidt blid, vil bare for alt i verden ikke sove..

Slapp av.

Marie har skrevet om problemet på åpent fora, man må faktisk tåle at folk kommenterer ting da.

Ja jeg har lest hva hun har skrevet tidligere, og det hindrer meg overhodet ikke i å komme med en enkel kommentar om at JO, 1500kr er faktisk veldig mye penger. De kan vokse og bli stor på 18 år. Og det er iallefall mye penger å bruke på noen som nesten beveger seg over i verdikjeden "hundetolk" når det gjelder nytteverdi. Når vi har et helsevesen som er gratis.

Så slapp av med gemyttet. Tror du jeg skriver for å irritere? Det slår deg ikke at jeg kommenterer det fordi jeg synes synd på Marie og vil hennes familie ve og vel? At jeg ikke ønsker hun skal bli utnyttet av nisjeskapere som ikke kommer med noe nytt? Makan til tirade for at man faktisk bryr seg, takk skal du ha. Trodde vi var innstilt på hyggelig stemning og denslags.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når begynte dere med å legge ungene tidlig på kvelden? Her er vi heldige om vi kan legge for natta kl 2, men hun sover noen timer når hun først sover da, så det er levelig, men skulle gjerne flyttet tidspunktet tidligere etterhvert. Har ingen hast, hun er bare 4 mnd og trenger endel mat på kveldstid. Jeg har for lite melk til at det funker å legge seg og ha puppen ute, vi må ha en tre fire flasker i mellom kl 18 og 02-04 somregel. Men håååper jo at hun etterhver skal kunne legges i 7-8tiden.

Vi begynte å ha en fast leggerutine med leggetid/fra nå av er det leggesegmodus-tid rundt jul i fjor, da var hun 8 mnd. Det var da vi bestemte oss for at vi måtte gjøre en jobb med å løse problemet med hysterisk baby i mange perioder ila natta, og da hadde vi prøvd mye annet. Så da ble det å lage en rutine et nytt forslag til løsning...

I tillegg visste vi at det ikke var så lenge til min permisjon var ferdig, og etter hvert etter det pappaen sin, så vi måtte rett og slett finne en måte å sove om natta. Alle tre. Det løste seg jo ikke helt før etter at hun begynte hos dagmamma, men jeg mistenker at det hjalp til litt. Mer å drive med om dagen - sover bedre om natta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg begynner så vil jeg bare si at innlegget mitt er ikke rettet mot noen her, bare generelle tanker og betraktninger rundt dette med babyer/småbarn og søvn! Jeg har jo ikke barn selv, så det er sikkert en del jeg pønsker på som faller på plass automatisk om jeg en dag står der som forelder, hehe.

Hm, den var jo.. for å sitere den ene kommentaren under der, det er vel ikke sånn at barn får lett hjerneskade av å ligge og sutre/smågråte? Det er vel nyanser her? Skrike til man blir blå i ansiktet og brekke seg er jo verre enn å ikke finne søvnen og så gråte og sutre lenge. Får inntrykk av at det eneste man "bør" gjøre er å gi mat/trøst/synge/bære frem til barnet en dag sover av seg selv?

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt skeptisk til å få barn nå som jeg har fått en forståelse av at "nesten alle" sliter mye med barn som ikke sover. Blir man ikke totalt sprø etter en periode? :|

Også må jeg bare spørre, selv om det føles skummelt: når er det akseptert at man blir strengere rundt dette med at nå skal barnet sove? Jeg skjønner at det sikkert er avhengig av utallige faktorer, og ikke har noe fasitsvar, altså :) .

Blir man sett på som en mindre god forelder om man prøver å ikke gå inn/løfte opp hver gang barnet gråter/våkner/ikke får sove?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også må jeg bare spørre, selv om det føles skummelt: når er det akseptert at man blir strengere rundt dette med at nå skal barnet sove? Jeg skjønner at det sikkert er avhengig av utallige faktorer, og ikke har noe fasitsvar, altså :) .

Blir man sett på som en mindre god forelder om man prøver å ikke gå inn/løfte opp hver gang barnet gråter/våkner/ikke får sove?

Før barnet er nådd 1 år, så finnes det ingen grunn til å være "streng" med leggetid fordi det er en baby, de kan ikke bli bortskjemt på nærhet eller trøst. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg begynner så vil jeg bare si at innlegget mitt er ikke rettet mot noen her, bare generelle tanker og betraktninger rundt dette med babyer/småbarn og søvn! Jeg har jo ikke barn selv, så det er sikkert en del jeg pønsker på som faller på plass automatisk om jeg en dag står der som forelder, hehe.

 

Hm, den var jo.. for å sitere den ene kommentaren under der, det er vel ikke sånn at barn får lett hjerneskade av å ligge og sutre/smågråte? Det er vel nyanser her? Skrike til man blir blå i ansiktet og brekke seg er jo verre enn å ikke finne søvnen og så gråte og sutre lenge. Får inntrykk av at det eneste man "bør" gjøre er å gi mat/trøst/synge/bære frem til barnet en dag sover av seg selv?

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt skeptisk til å få barn nå som jeg har fått en forståelse av at "nesten alle" sliter mye med barn som ikke sover. Blir man ikke totalt sprø etter en periode? :|

 

Også må jeg bare spørre, selv om det føles skummelt: når er det akseptert at man blir strengere rundt dette med at nå skal barnet sove? Jeg skjønner at det sikkert er avhengig av utallige faktorer, og ikke har noe fasitsvar, altså :) .

Blir man sett på som en mindre god forelder om man prøver å ikke gå inn/løfte opp hver gang barnet gråter/våkner/ikke får sove?

Jo er helt klart nyanser her. Jeg tolker artikkelen rettet mot de som lar barnet hylgråte fordi de må lære seg å sovne selv.

Småsutring skader ingen men når de oppriktig gråter og er oppskaket gagner det ingen å la de ligge for seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så imponert over tålmodigheten og kjærligheten foreldre har til sine barn! Jeg kjenner jeg er fryktelig heldig som har et barn som ikke skriker til hun brekker seg. Jeg skal prøve å love at jeg aldri skal bli utakknemlig når det nesten klikker for meg. For jeg har ingen grunn til å klage! Fine mammane og pappane dere er alle sammen :flowers:

@raksha her snudde natterangelen seg helt av seg selv. Vi gjorde ingenting for å få det sånn, det bare ble sånn. Så i stedet for å sovne kl 1, sovner hun nå rundt 19, men våkner 7-8 i stedet for kl 11. Helt greit for oss!

Vi sliter litt med at hun har snudd på måltidene sine. Hun spiser grøt i 9-10 tiden og middag i 16-tiden. Hun nekter fullstendig flaske på dagen hvis ikke hun er veldg trøtt og trenger den når hun skal sove. Hun får (som regel) flaske 19, 21, 24, 04 og 07. Vi var hos HS i går og hun anbefalte å gi kun vann på natten sånn at hun ble mer sulten på dagtid og spiser da så kanskje hun får til å sove på natten. Hun vokser som hun skal, så hun får i seg nok mat i løpet av døgnet.

Her er det heller ingen som finner søvnen selv. Flasken gjør jobben :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :flowers:

Gratulerer så utrolig masse!

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt skeptisk til å få barn nå som jeg har fått en forståelse av at "nesten alle" sliter mye med barn som ikke sover. Blir man ikke totalt sprø etter en periode? :|

Har jeg også tenkt på. Tror ikke jeg hadde klart det, tror jeg hadde krevd at Lars hadde tatt over permisjonen min eller bedt svigermor om å flytte inn (Det sier sitt :lol: )

Jeg tar virkelig av meg hatten for dere flinke gode mødrene som står i, DET er virkelig respekt :flowers:

Vi sliter ikke med det forøvrig, verken nr en eller nr to. Legger de i sengen 18.30 og sier god natt, leser nattahistorie/sang også våkner de igjen klokken 7/8 neste dag. Sånn har de egentlig vært hele tiden, både innsovning og soving (Med mindre vi får besøk, da hender det Sophia sniker seg ned

:P ) Vi har aldri hatt en våkennatt/våkenperiode og aldri hatt en kveld med innsovningsproblemmer eller. De har sovet 12 timer i strekk uten tull fra de begge var 5-7 uker Og Sophia har hatt en gråteperiode i livet sitt som baby (nå som hun har raserianfall er det oftere hehe.) og Jaran har aldri hatt det. Tror han har aldri grått mer enn 3-4 minutter i livet sitt utenom en gang jeg hadde feil flasketut på og tok litt tid før jeg skjønte hva som var galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det jeg regner med skjer her og, @ at det flytter seg sakte men sikker av seg selv. :) Godt å lese - vi har jo ikke problemer nå liksom, er bare at det er litt sent før hun sovner.

Men tullejente da, håper ikke Ida har tenkt å ta etter henne der og. Vi trenger flaska! Hvor gammel er Isa blitt nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det jeg regner med skjer her og, @ at det flytter seg sakte men sikker av seg selv. :) Godt å lese - vi har jo ikke problemer nå liksom, er bare at det er litt sent før hun sovner.

Men tullejente da, håper ikke Ida har tenkt å ta etter henne der og. Vi trenger flaska! Hvor gammel er Isa blitt nå?

7 måneder i morgen :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper ikke hylgråting gir hjerneskade - for da har alle kolikkbarn det. :aww: For da snakker vi hyling til ungen slutter å puste, er blå og fiolett i ansiktet og foreldrene strigråter fordi ingenting man gjør funker i mer enn 3 min avgangen. :aww: Sånn for å sette perspektiv på det. En ting er å la ungen ligge og gråte til den besvimer av utmattelse - men man oppnår ikke spesielt mye mer med kolikkbarn på det verste. Tror ikke problemene til de som virkelig sliter med søvn er noe mindre en kolikkbarn og man er nøyaktig like hjelpeløs - alle tips og råd bare preller av som vann på gåsa - ingenting funker... Men jeg håper det er som med kolikken da, at en dag - plutselig - så merker man at "oi - det HAR vært mindre gråt noen dagernå? har det ikke?" og en dag så ser man tilbake og ser kolikken/søvnproblemet som et vondt spøkelse som dukker opp innimellom men stort sett holder seg unna. Desverre virker det som de ordentlige søvnproblemene sitter lengre i enn kolikken pleier å gjøre. :hug:

@IW man blir gal. Faktisk. Var vel Mari som beskrev det som at man balanserer på en knivsegg, der den fullstendige galskapen er på ene siden. Jeg har smakt på den, men har ikke levd der over lengre tid. Men utrolig nok - det er verd det. Hvertfall syns jeg det, om det er det fine hormonet Kanga nevnte, eller om det er dypere instinkter eller morfølelse eller hva som helst. Men seks timers strigråt veies opp med et eneste lite smil. Vips er verden fin igjen og man samler krefter til neste styrkeprøve, mens man nyter et barn som brått har det bra, utforsker verden og bare er verdens fineste lille sak.

Når klokka nærmer seg fire om natta og jeg er nærmere gråten enn noe som helst annet, og sier til lillemor "jammen du skal sooooooove!" og hun setter opp det fineste smilet i verden... :wub: Da begynner jeg å le istede for å gråte og vips er det ikke så krise at klokka er 4 og vi snart skal opp igjen om dagen i det heletatt skal kvalifisere som dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia har begynt med noen morsomme setninger :lol: "Jeg er straks tilbake, bare vent litt" :lol: Også "God dagen. Jeg heter Sophia" til fremmede i butikken osv :P

Også på vei ut av flyet hørte hun en flyvertinne sa "God tur videre, ha en fin kveld" og siden vi satt som vi gjorde ventet vi til alle hadde gått ut av flyet før vi reiste oss.. så hun måtte til ALLE sammen gjenta "God tur videre! Ha en fin kveld" :lol: Også sa Lars her om dagen hysh til henne mens han var i tlf. Ikke lurt :lol: "DET ER IKKE LOV Å SI HYSJ TIL MEG! JEG HAR LOV TIL Å SNAKKE! FY PAPPA!"

Og litt mindre sjarmerende når hun mumler faan og s@tan i *******. :| På nordnorsk som pappaen sin heldigvis :aww: Alle her oppe ler av det..

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia har begynt med noen morsomme setninger :lol: "Jeg er straks tilbake, bare vent litt" :lol: Også "God dagen. Jeg heter Sophia" til fremmede i butikken osv :P

Også på vei ut av flyet hørte hun en flyvertinne sa "God tur videre, ha en fin kveld" og siden vi satt som vi gjorde ventet vi til alle hadde gått ut av flyet før vi reiste oss.. så hun måtte til ALLE sammen gjenta "God tur videre! Ha en fin kveld" :lol: Også sa Lars her om dagen hysh til henne mens han var i tlf. Ikke lurt :lol: "DET ER IKKE LOV Å SI HYSJ TIL MEG! JEG HAR LOV TIL Å SNAKKE! FY PAPPA!"

Og litt mindre sjarmerende når hun mumler **** og ***** i *******. :|

Det er så gøy når de begynner å snakke! Haha, ser den med de ordene altså. E sier ofte "sofaen" her hjemme, og det høres jo ut som f*** :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@IW man blir gal. Faktisk. Var vel Mari som beskrev det som at man balanserer på en knivsegg, der den fullstendige galskapen er på ene siden. Jeg har smakt på den, men har ikke levd der over lengre tid. Men utrolig nok - det er verd det. Hvertfall syns jeg det, om det er det fine hormonet Kanga nevnte, eller om det er dypere instinkter eller morfølelse eller hva som helst.

Bare sånn litt på sia av alt, men dypere instinkter ER jo hormoner og kjemiske reaksjoner i hjernen. Altså, hvis vi går inn på hva bevisstheten til mennesker er - så er det jo et konglomerat av kjemiske forbindelser og reaksjoner i hjernen som reguleres gjennom utskillelse av hormoner. Instinkter er vel således hjernens nervebaner som er bygget opp på konkrete måter, nerve"motorveger" som er vanskelige å bryte ned og som ligger som grunnlag for avgjørelser i livet. De er påvirket av gener, miljø og lærdom. Og ikke minst, motorveger for nerveimpulsene (regulert av kjemikalier...) er instinkter fordi i det hjernen overbelastes ved f.eks ekstrem redsel eller andre krisesituasjoner - når det blir kaos i systemet - så er det motorvegene som tar over styringa. De forteller oss hva vi må gjøre, hvordan vi skal te oss. Fordi de er så grunnleggende.

Alt vi foretar oss; kjærlighet, religion, morskjærlighet - alt er jo bare naturens underverk av kjemiske forbindelser i vakker balanse og koeksistens. For å konkludere: poenget var uansett at det ikke er noe "hormoner ELLER instinkter" (og oxytocin er selve "morsfølelse"-hormonet også, som utskilles ved amme, kroppskontakt osv :P ). Det er ett system hele greia - nervesystemet - som jobber sammen. Det finnes ikke noen dypere ubeskrivelig magiske instinkter, det er bare kjemi - sett veldig simplifisert (vi kan jo kalle det biologi, etologi osv også :P ).

Veldig lite Disney-romantisk, endog :P (Men jeg synes at døden ble enklere å takle når jeg innså at døden kun er kjemiske reaksjoner som stopper opp. Enkelt og greit.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste eksempelet på det, @Kangerlussuaq synes jeg er babysyke hos jenter som faktisk egentlig ikke vil ha barn enda, som, dersom de hører på fornuften gjerne vil vente til de er ferdig utdannede, har hus og bil og en trygg tilværelse, men som likevel har et helt intenst nesten fysisk behov for å formere seg. Sånn at du nesten kjenner et sug i magen og kan begynne å gråte hysterisk av å tenke på hvor lenge det er til man får barn. Selv om man ikke egentlig ville hatt barn nå selv om man fikk muligheten. Hormoner ass.

(Jeg snakker IHVERTFALL ikke om meg selv :lol: )

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste eksempelet på det, @Kangerlussuaq synes jeg er babysyke hos jenter som faktisk egentlig ikke vil ha barn enda, som, dersom de hører på fornuften gjerne vil vente til de er ferdig utdannede, har hus og bil og en trygg tilværelse, men som likevel har et helt intenst nesten fysisk behov for å formere seg. Sånn at du nesten kjenner et sug i magen og kan begynne å gråte hysterisk av å tenke på hvor lenge det er til man får barn. Selv om man ikke egentlig ville hatt barn nå selv om man fikk muligheten. Hormoner ass.

(Jeg snakker IHVERTFALL ikke om meg selv :lol: )

Og jeg kjenner meg IHVERTFALL ikke igjen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...