Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Jeg har en tidligere medstudent som gjorde et forskningsprosjekt med temaet "fødselsopplevelse". Hun fant at det var 2 ting som var særlig viktig for å få en god fødselsopplevelse, og det var at mor følte at hun var trygg og hadde kontroll - pluss at hun ikke fødte i fødesengen :P Jeg har ikke oppgaven hennes foran meg akkurat nå, så jeg har ingen kilder å sitere sånn på rappen, men det var i alle fall overraskende stor sammenheng mellom hvor trygg mor følte seg, og smerteopplevelse + fare for komplikasjoner. Selv skulle jeg gjerne født hjemme, selv om det blir min første fødsel; men nå ser det dessverre ikke ut til at jeg kommer til å få lov uansett. Blir helt gal av å bli behandlet som en pasient; jeg er ikke syk, bare på tjukka :sint_01:

Svangerskapsomsorgen virker også mye triveligere med hjemmefødsler. Du har én jordmor å forholde deg til gjennom hele svangerskapet, hele fødselen (uansett om du blir hjemme hele veien eller jordmor mot formodning velger å flytte deg til sykehus i løpet av fødselen), og barseltiden. I tillegg har du jo valgt jordmor selv! Dette er i alle fall ting som hadde gjort meg langt tryggere :) Dessuten er nok jordmor klar over hvilke utfordringer som kan oppstå i løpet av fødselen som krever sykehusinnleggelse, og er føre var mtp å reise til sykehuset hvis det kan bli nødvendig.

Ikke overrasket over at hun fant de resultatene. Så en studie fra Danmark eller Sverige for flere år siden der de hadde et forsøk på at du ble fulgt av samme jordmor gjennom hele svangerskapet når du fødte på sykehuset. Du hadde også en sekundærjordmor du hadde truffet hvis fødselen viste seg å bli veldig lang etc. de gjorde mange av de samme funnene. Komplikasjoner gikk ned, det samme gjorde bruk av smertestillende. Planlagte og akutte keisersnitt gikk også ned. Så det å føle trygghet og kunne ha fått en relasjon til jordmor uansett hvor man føder ser jo ut til å ha veldig mye å si. Jeg håper litt at mannen min kan ta deler av den rollen ved at vi har snakket mye om hva som er viktig for meg og når jeg ønsker at han skal ta ansvar etc.

Jeg tror fortsatt at hjemmefødsler kan være et veldig godt alternativ. I forhold til akutt situasjonene jeg viste til så er det forhold som jordmor ikke vil kunne forutse før de inntreffer og da har man 10 minutter på seg. Men sannsynligheten for at det inntreffer er jo ikke stor. Men det la seg allikevel litt i bakhodet på meg. Jeg tviler heller ikke på at vi som land har noen av verdens beste jordmødre, enten de hjelper til hjemme eller på sykehus. Vi har et system og helsepersonell med veldig bra kompetanse så det er å vinne i Lotto for en liten baby å få bli født her ;)

Kan jeg spørre hvorfor du ikke får hjemmefødsel hvis alt er bra?

  • Like 1
Skrevet

Kan jeg spørre hvorfor du ikke får hjemmefødsel hvis alt er bra?

Null problem :) Jeg har tidligere hatt hypothyreose, og som følge av graviditeten har det kommet tilbake. Det skjer visst i sånn ca 99 % av tilfellene, men legen trodde ikke noe på det! Så jeg har vært ubehandlet/underbehandlet i nesten 4 måneder, og det er generelt uheldig for et svangerskap :( Har ENDELIG, etter drøyt to måneders kamp (og sykemelding som nok fint kunne vært unngått om jeg hadde blitt tatt på alvor :sint_01: ) mast meg til henvisning til spesialist som påviste at stoffskiftet mitt er på bærtur - og fått masse, deilige piller :drool: Så endelig begynner jeg å fungere littegranne igjen :)

Nå er det jo heldigvis under kontroll og blir nøye fulgt opp, og ettersom jeg ikke har spontanabortert før jeg fikk hjelp så ser det unektelig lyst ut :lol: men likevel defineres det plutselig som et risikosvangerskap - og man får ikke innvilget hjemmefødsel om det er et risikosvangerskap :)

Åh, det var deilig å rante litt om dustelegen :heart:

  • Like 3
Skrevet

Godt du endelig ble tatt på alvor og at det går bra nå :)

Du får gå for en 2.0 også og få på plass hjemmefødsel da ;)

Skrevet

Godt du endelig ble tatt på alvor og at det går bra nå :)

Du får gå for en 2.0 også og få på plass hjemmefødsel da ;)

Ja, deilig å nesten kjenne seg normal igjen :) Tanken på en 2.0 tror jeg trenger noen år for å modnes tilstrekkelig :lol:

Skrevet

Jeg hadde aldri tenkt tanken på hjemmefødsel. Ja takk til smertestillende! Jeg var på sykehotellet to timer etter fødsel, der var de så travle at jeg likegodt kunne ha reist hjem. Men jeg vil veldig gjerne ha tilgang på alt jeg trenger av hjelp når jeg er i fødsel. Jeg aner ikke hvordan rommet så ut, jeg aner ikke engang hvor mange folk som var inne på fødestua. Siden fødselen ble langvarig er jeg glad for at de tok blodprøver av ungen underveis så de visste at hun hadde det greit.

Hjemme fra fantastiske New York! Ungen min er fantastisk eksemplarisk og elsker fremmede folk litt for mye. Hun sjarmerte seg ut av den eviglange pass køen på vei inn i USA, gav oss gratis internett på hotellet, har skaffet seg gratis mat nesten over alt. Hun fikk også sjarmert seg til eget sete på flyet begge veier!

Da flyet hjem ble forsinket fant hun ut at en gruppe mennesker i bestemor-alder hadde så fine vesker og glitrende gensere at hun gikk fra fang til fang hos de og ble sunget for og herja med. Hun ble så sliten at hun sov hele veien hjem :heart: I new york lærte hun og vinke og gå! Hurra! :)

  • Like 11
Skrevet

Jeg hadde glemt bort at lillegutt hører ting godt nå :lol:
Ganzie satt ved siden av meg, og plutselig fant Inya ut at hun skulle pøble litt. Ganzie ble sinna og brølte. Og gjett om det var en som skvatt :lol:
Jaja. han blir nok vant til det :P

  • Like 4
Skrevet

Man får jo komme hjem veldig raskt etter fødselen nå til dags (er det ikke dagen etter hvis alt er ok?), akkurat under selve fødselen synes jeg det er veldig greit å ha alt av utstyr og ekspertise i umiddelbar nærhet.

Samme dag faktisk! Men ikke når man har en overbeskyttende mann og setter ned foten :aww::P

Og når det gjeld hjemmefødsel; sikkert greit det altså, men når jeg har pressa ut en unge ut der man nesten ikke skulle tro det var mulig, så skal jeg jaggu ikke stå og vaske opp igjen etter sølet mitt :aww:

Jeg fødte på st Olavs og fikk stort rom med eget bad. Enormt stort badekar, do og dusj. På rommet var det all slags utstyr fra oksygen, nåler/venefloer til veie- og måleutstyr på barnet. Seng til meg og masse stoler. Jeg synes rommet var kjempe greit jeg, men helt ærlig: det var vel det minste jeg brydde meg om der og da egentlig :P

Etter jeg hadde testet smertegrensene, fikk både jeg og gubben mat (2 timer etter fødselen). Jeg for å få næring, han fordi han hadde sovet over måltidene på flyene og det ble litt stress å komme seg fra flyplassen og til sjukehuset :lol: 4 timer etter fødsel ble vi lagt inn på hotell der de hadde egen Barselavd der vi hadde et helt eget hotellrom, frokost/middag buffe osv. Der kunne vi få bli inntil 3 døgn etter fødselen. Der hadde de også samtaler om hva vi kunne forvente av oss hormonbomber og de nye små sjefene. Vi fikk også tilbud om samtale til å prosessere fødselen, og ammehjelp osv.

Fødte man på natta, så ble man ikke overflytta før dagen etter, tror jeg. Og Hvis jeg skulle hjem samme døgn, måtte jeg vente 6 timer etter fødsel :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Vi skulle etter planen dra ganske rett til tynset og ligge på barsel der. Men de var teite og krevde at jeg kunne stå på beina selv før vi fikk dra. :aww: Men ja, man får stort sett dra hjem så fort man vil om alt er bra. :)

Skrevet

Vi skulle etter planen dra ganske rett til tynset og ligge på barsel der. Men de var teite og krevde at jeg kunne stå på beina selv før vi fikk dra. :aww:   Men ja, man får stort sett dra hjem så fort man vil om alt er bra. :)

Til meg maset de bare om den derre tissinga :P hvor mange ganger trenger man å tisse på under 6 timer liksom :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en liten mann som har begynt å slite med å finne søvnen på dagtid. Lys våken og full av både smil og sprell fram til han blir overtrøtt. Ikke kan han sove i stua lengre heller, dvs tilnærmet umulig for å sovne, og våkner mye lettere enn om han får være på soverommet. Der sover han gjerne 3 1/2 time av ganger før han må ha mat og ny bleie. Noen ganger, for eksempel nuh, er det megavanskelig å sovne, kaver seg opp så fort han er i nærheten av natta. Må vugges, nynnes og være svøpet inn i et pledd. Da - kanskje!

Og han som var så flink til å sove både mår som helst og hvor som helst.Bank i bordet, natta er fremdeles ikke noe problem. Men litt redd jeg lager et problem når han er så mye på soverommet på dagtid? At jeg visker ut skillet mellom natt og dag for han.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Skrevet

Jeg har en liten mann som har begynt å slite med å finne søvnen på dagtid. Lys våken og full av både smil og sprell fram til han blir overtrøtt. Ikke kan han sove i stua lengre heller, dvs tilnærmet umulig for å sovne, og våkner mye lettere enn om han får være på soverommet. Der sover han gjerne 3 1/2 time av ganger før han må ha mat og ny bleie. Noen ganger, for eksempel nuh, er det megavanskelig å sovne, kaver seg opp så fort han er i nærheten av natta. Må vugges, nynnes og være svøpet inn i et pledd. Da - kanskje!

Og han som var så flink til å sove både mår som helst og hvor som helst.Bank i bordet, natta er fremdeles ikke noe problem. Men litt redd jeg lager et problem når han er så mye på soverommet på dagtid? At jeg visker ut skillet mellom natt og dag for han.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Hvis det lysere på soverommet om dagen enn natta, hva er forskjellen om han sover der eller på stua?

Innimellom har lilletupp også slike perioder, og da sover vi dupp i lag i senga, og så ser jeg litt film osv.. Natt er natt for det ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvis det lysere på soverommet om dagen enn natta, hva er forskjellen om han sover der eller på stua?

Innimellom har lilletupp også slike perioder, og da sover vi dupp i lag i senga, og så ser jeg litt film osv.. Natt er natt for det ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er ganske mørkt på soverommet vårt hele døgnet. Ganske stor forskjell fra stua. I tillegg er det kjøligere fordi sola aldri skinner inn der og roligere. Der hører han bare det jevne støyet fra motorvegen (vår nærmeste nabo...), mens i stua er det stemmer, tv evt musikk, vi som går rundt, hunden, pluss mange flere ting han kan glane på. Han har blitt veldig fokusert på ting i det siste og stirrer dem i senk. Så blir mye mer inntrykk i stua enn på soverommet, og det virker som det blir for mye når han skal prøve å sovne. Ender opp som hylskrikende og overtrøtt hver gang. Han roer seg veldig mye raskere og bedre på soverommet. Blir ofte stille med en gang vi går inn på det rommet.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Skrevet

Det er ganske mørkt på soverommet vårt hele døgnet. Ganske stor forskjell fra stua. I tillegg er det kjøligere fordi sola aldri skinner inn der og roligere. Der hører han bare det jevne støyet fra motorvegen (vår nærmeste nabo...), mens i stua er det stemmer, tv evt musikk, vi som går rundt, hunden, pluss mange flere ting han kan glane på. Han har blitt veldig fokusert på ting i det siste og stirrer dem i senk. Så blir mye mer inntrykk i stua enn på soverommet, og det virker som det blir for mye når han skal prøve å sovne. Ender opp som hylskrikende og overtrøtt hver gang. Han roer seg veldig mye raskere og bedre på soverommet. Blir ofte stille med en gang vi går inn på det rommet.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Vi løser det med at hun ligger i vår seng på dagen og egen seng om natta. For oss som har baby som helst vil være våken 24/7 så syns vi det var viktig å ha et skille på "nå kan du sove bare litt om du vil" og "nå skal du sove hele natta".

Skrevet

Pære er en stor hit. Den er såpass myk at hun får spist endel uten tenner, og smaker veeeldig godt.

10262057_10154162184610171_1293871094820

  • Like 6
Skrevet

Vi løser det med at hun ligger i vår seng på dagen og egen seng om natta. For oss som har baby som helst vil være våken 24/7 så syns vi det var viktig å ha et skille på "nå kan du sove bare litt om du vil" og "nå skal du sove hele natta".

Ikke dumt. Kanskje jeg skal prøve på det :) Takk for tips.

Jeg har nattbordslampa på da, for å lage en liten forskjell. Den er svak, men det er hvertfall noe.

Sent fra min GT-P5110 via Tapatalk

Skrevet

Jeg har en liten mann som har begynt å slite med å finne søvnen på dagtid. Lys våken og full av både smil og sprell fram til han blir overtrøtt. Ikke kan han sove i stua lengre heller, dvs tilnærmet umulig for å sovne, og våkner mye lettere enn om han får være på soverommet. Der sover han gjerne 3 1/2 time av ganger før han må ha mat og ny bleie. Noen ganger, for eksempel nuh, er det megavanskelig å sovne, kaver seg opp så fort han er i nærheten av natta. Må vugges, nynnes og være svøpet inn i et pledd. Da - kanskje!

Og han som var så flink til å sove både mår som helst og hvor som helst.Bank i bordet, natta er fremdeles ikke noe problem. Men litt redd jeg lager et problem når han er så mye på soverommet på dagtid? At jeg visker ut skillet mellom natt og dag for han.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Gjør det som funker. Sover han best på soverommet så la han sove på soverommet. Om du merker det blir et problem på natta, så ta det derfra.

Mitt generelle tips er å ikke tenk så mye fram i tid og ikke vær redd for å lage uvaner. Det aller meste går over av seg selv helt uten at du trenger å ta tak i noen verdens ting, og om du nå skulle lage en uvane eller to så er det jammen ikke så altfor ille det heller. Ingenting er skrevet i stein, uvaner er til for å snus og tiltakslysten til å snu dem kommer en gang den og. :)

Gør det som funker der dere er nå, om en måned er alt annerledes og da trenger dere begge helt andre ting og det som er et problem i dag har forduftet for solen. Barns behov kan endre seg over natten mens de er så små som din lille mann er. Gjør det enklest mulig for både deg og ham.

Jeg tror uansett at skillet mellom natt og dag er biologisk og styrt av hormoner (?). Det skillet utvikler han når han er moden for det, de er ikke født med det og jeg tror ikke det spiller så stor rolle hvor han oppholder seg. Litt som med bleieavvenning på natt. De må skille ut et stoff i kroppen sin som gjør at man slutter å tisse mens man sover, det er ikke vilje- eller miljøstyrt.

Natt og dag kommer når det kommer. Uansett er tiden for dupper over før du vet ordet av det. Det er helt utrolig hvor fort tiden går. :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg har også lest et sted at babyer er ikke i stand til å lage seg noen særlig døgnrytme før de er 3 mnd..

Ellers støtter jeg Mari. Jeg tar problemene når de evt kommer, og frem til da gjør jeg det som er best og enklest for både meg og lilletupp..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Takk @Mari for litt fornuft-peptalk. Jeg trengte den :) jeg er veldig enig, bare vanskelig å de det selv når man står oppi det.

Han skiller på natt og dag, btw, men det kan jo ene og alene være miljøforskjellene sin skyld :) han påvirkes jo ulikt.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...