Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg kjenner forresten en beardis som trodde at eierne satte opp stakitt rundt eiendommen for at hun skulle ha noe morsomt å hoppe over. Hun hopper ut og inn av hagen hele dagen, men siden hun ikke går noen steder så er jo det greit. :lol: (Nei, det er ikke Symra).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Har alltid sett på med forundring når foreldre svarer små barn når de sier ting og jeg ikke forstår et kvekk. Nå er jeg der selv, forstår hva hun sier men det er det nok ingen andre som gjør :lol: Tuva kan gå :D "Okei ja. Komme ja."

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har gjerdet inn bakgården mtp kaniner og fremtidig hund.

Hvis Ikke blir siste luftetur halv 7 ( før kveldsstell) når sambo er borte og det er litt vel tidlig. Kan jo selvfølgelig lufte i hagen med bånd, men det er mye bedre å bare tuppe ut bikkja enn å gå rundt og rundt med den i mens jeg lytter etter lyder fra A.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inngjerding i hagen, men skjeldent jeg lufter hunder der. De står der gjerne noen timer midt på dagen da :) Men jeg har en god babycall og unger som liker friskluft og lydhøre hunder. Jaran har vært med på tur i ergobaby i veldig mange måneder nå, min velsignelse for å få gått tur med hunder :lol:

Edit;

Flinke Tuva :D Skravlebøtte :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inngjerding i hagen, men skjeldent jeg lufter hunder der. De står der gjerne noen timer midt på dagen da :) Men jeg har en god babycall og unger som liker friskluft og lydhøre hunder. Jaran har vært med på tur i ergobaby i veldig mange måneder nå, min velsignelse for å få gått tur med hunder :lol:

Edit;

Flinke Tuva :D Skravlebøtte :lol:

Å gå tur med hunden før leggetid er jo liksom ikke problemet. Men de skal jo gjerne tisse litt til kvelds også. Her begynner kveldstellet kl 19 og ungen er ferdig lagt kl 20 stort sett. Er jeg alene med hund og barn da er jo hagen eneste alternativ . Da kan man like gjerne gjerde den inn :)

Det samme med morgentissing hvis jeg er alene. Jeg bør være på jobb innen kl 08 hvis jeg skal slutte kl 16, da må jeg dra senest halv 8. Det tar ca 1 time å få ungen barnehageklar ( han har gå sakteaksjon hver morgen). Jeg har ingen illusjoner om at A er en velvillig turgåer tidlig om morgenen i møkkavær på vinterstid og det er selvfølgelig ikke et alternativ å la han Være alene hjemme. Ergo blir det hagetur da også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også bor vi litt forskjellig. Her bor jeg liksom, og her lufter jeg hunder :P Trenger ikke å traske avgårde på tissetur akkurat. Har en babycall med rekkevidde på 800 meter så vi går gjerne litt ned på jorde rett bak huset og kaster litt ball og sånt etter ungene har lagt seg.

10153974_10152262876870256_1041122685_n.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også bor vi litt forskjellig. Her bor jeg liksom, og her lufter jeg hunder :P Trenger ikke å traske avgårde på tissetur akkurat. Har en babycall med rekkevidde på 800 meter så vi går gjerne litt ned på jorde rett bak huset og kaster litt ball og sånt etter ungene har lagt seg.

10153974_10152262876870256_1041122685_n.

jeg har jorde rett bak huset jeg også, men det er ikke så stort og 800 meter her er ganske mye forstyrrelser på babycallen pga nabotetthet :P

Jeg har i tillegg totalt angst for brann, så jeg tør ikke gå så langt unna :|

edit: herregud, så misunnelig jeg er på den beliggenheten der..

Det er .. perfekt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid sett på med forundring når foreldre svarer små barn når de sier ting og jeg ikke forstår et kvekk. Nå er jeg der selv, forstår hva hun sier men det er det nok ingen andre som gjør :lol: Tuva kan gå :D "Okei ja. Komme ja."

Å så morsomt, når du sa det så skjønte jeg det og. Hun er kjempeflink til å snakke :D

Hvordan er leggetiden deres nå? Hun skal bare turne rundt med meg, og ler hvis jeg prøver å bli streng. Samtidig har hun veldig vanskelig for å finne søvnen og kan fort bli veldig lei seg og. Noen ganger trenger hun nærhet, at jeg holder på henne til hun sovner, andre ganger blir hun illsint av det. Hvis hun reiser seg hundre ganger, så blir det en lek at jeg legger henne ned igjen, så jeg prøvde å ignorere det. Da var det ikke like gøy, før hun fant ut at hun kunne kaste alt ut av senga og jeg ikke klarte å ignorere det...

Jeg tror hun er trøtt og kan finne roen raskere enn på 1,5 time. Må bare finne riktig fremgangsmåte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å så morsomt, når du sa det så skjønte jeg det og. Hun er kjempeflink til å snakke :D

Hvordan er leggetiden deres nå? Hun skal bare turne rundt med meg, og ler hvis jeg prøver å bli streng. Samtidig har hun veldig vanskelig for å finne søvnen og kan fort bli veldig lei seg og. Noen ganger trenger hun nærhet, at jeg holder på henne til hun sovner, andre ganger blir hun illsint av det. Hvis hun reiser seg hundre ganger, så blir det en lek at jeg legger henne ned igjen, så jeg prøvde å ignorere det. Da var det ikke like gøy, før hun fant ut at hun kunne kaste alt ut av senga og jeg ikke klarte å ignorere det...

Jeg tror hun er trøtt og kan finne roen raskere enn på 1,5 time. Må bare finne riktig fremgangsmåte...

Ja, man hører det ganske tydelig om man bare vet hva hun sier :D

Leggetiden vår er strålende, legger seg rundt sju, bare legger henne ned og der sovner hun selv. Men hun hadde en vanskelig periode. Da fant vi ut at vi nok la henne for sent (halv åtte-ish). Om vi legger for sent blir hun som du forklarer. Egentlig overtrøtt, får veldig mange egne meninger, leker, skravler, etc. Hva skjer hvis du legger henne ned, gir henne smokken, noe å kose med og går ut? Vi må gjøre det med Tuva, hvis ikke kaver hun fælt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker lang tid på leggingen, men det er helt greit. Vi bruker tiden på å lese og prate, og noen ganger merker jeg at det er jeg som haler ut tiden fordi jeg koser meg :lol:

Jeg blir helt utslitt av å lese månedsplanene til barnehagen jeg.

Jeg vet at det er ting som blir tredd over hodet på de og neppe er barnehagen sin feil, men kan ikke ungene bare få leke liksom?

Hvorfor skal det være så himla mye organiserte aktiviteter, temaer og gud vet hva?

Jeg hadde elsket hvis det bare sto "lekt ute" på tavla når jeg hentet en dag. De stakkars voksne må jo bruke fryktelig mye tid på å planlegge og forberede alt disse ungene skal igjennom for å tilfredsstille en eller annen rammeplan, når ungene hadde hatt mye mer utbytte av å bare få leke...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Månedsplan barnehage :aww: ? Hos oss er det mest frilek tror jeg :lol: Nei, men fra spøk til alvor, de er ute fra 10-12 om være tillater, spise fra 12 -> og når de er ferdig går de igjen ut og er ute resten av dagen. Frukt&brødskivemåltidet klokken 14.30 spises også ute. De har samling etter frokosten, og har "opplegg" da på samme tid fra 8.30 ->10.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker lang tid på leggingen, men det er helt greit. Vi bruker tiden på å lese og prate, og noen ganger merker jeg at det er jeg som haler ut tiden fordi jeg koser meg :lol:

Jeg blir helt utslitt av å lese månedsplanene til barnehagen jeg.

Jeg vet at det er ting som blir tredd over hodet på de og neppe er barnehagen sin feil, men kan ikke ungene bare få leke liksom?

Hvorfor skal det være så himla mye organiserte aktiviteter, temaer og gud vet hva?

Jeg hadde elsket hvis det bare sto "lekt ute" på tavla når jeg hentet en dag. De stakkars voksne må jo bruke fryktelig mye tid på å planlegge og forberede alt disse ungene skal igjennom for å tilfredsstille en eller annen rammeplan, når ungene hadde hatt mye mer utbytte av å bare få leke...

Så veldig enig! Overorganisering av barndommen tror jeg er bare dumt for alle parter. Det enkleste er gjerne ... osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får også månedsplan fra barnehagen, men den har aldri vært så omfattende at jeg blir svett av å lese den :lol:

Men jeg tenker mye på om H skal få begynne med noe organisert fritidsaktivitet, og isåfall når og hva. Jeg tenker at hun har nok med barnehagen, men det er visst ikke uvanlig å begynne i 2-årsalderen..? For ikke å snakke om at man må regne med en lang venteliste for div aktiviteter også. Hm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke så "ille" når han gikk i småbarnsavdeling, men i storbarn er det mye temaer føler jeg. Og uhorvelig mye pynt som skal lages til hver høytid osv. Ofte har turer blitt avlyst fordi ungene jobber med noe prosjekter etc.

A LIKER forming, han elsker å lære osv, men det han lærer det viktigste i livet av er frilek.

Blyantgrep, Alf Prøysen, husdyr, resirkulering etc etc kan jeg lære han selv. Det jeg ikke kan lære han like godt er hvordan man leker med mange forskjellige barn.

Det er ikke sikkert de andre foreldrene er enige med meg da :P

Lillesøster opplever det samme i en annen kommune. Det er så mye ungene skal gjøre at de knapt får tid til å fordype seg i lek.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungene vil bare stå! Ligging og sitting er uaktuelt. Men de sklir! Hvor får man kjøpt gymsokker/sokkiplast? Altså sånne med antiskli under hele foten, ikke bare sånne prikker. Finner det ikke NOE sted!

kappahl :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fritidsaktiviteter? Toåringer? Omg... Jeg blir rent matt på barnas vegne jeg. Er dette virkelig noe folk gjør og skaper forventninger om at er en ting man bør gjøre som forelder? Ikke rart foreldre er belemret med konstant dårlig samvittighet.

Her starter idrettsskolen når barna er fem og jeg synes DET er veldig tidlig jeg. Synes det er naturlig å begynne pent og forsiktig når de starter på skolen kanskje?

Jeg tenker at H kan starte når han blir fem slik at han er inkludert, men jeg kommer til å se an. Det ligger prestasjon i bunnen i de fleste organiserte fritidsaktiviteter kan jeg se for meg, det ville jeg iallfall vært veldig bevisst på at det ikke var.

Den beste fritidasaktiviteten for så barnehagebarn må vel være kvalitetstid sammen med familien sin, det er det de fleste av oss streber etter mer av. Alt det andre starter tidlig nok.

Sorry tiraden, jeg håper jeg ikke framstår som megadømmende her, det er absolutt ikke meningen. Men jeg ble litt sjokkert her nå må jeg innrømme. To år? Den beste fritidasaktiviteten må være en oppdagelsesferd i nabolaget med mamma og/eller pappas fulle oppmerksomhet. Det blir vel ikke bedre enn det for en toåring?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia begynte på "dans" når hun var to år, og vi synes det var kjempetrivelig. Det var mer eller mindre lek til dans der en av foreldrene skulle være involvert sammen med, og jeg er kjempeglad vi gikk på det. (Måtte slute pga av lillebror) Hun er nå 3 år og går på "turn", noe hun virkelig elsker og synes er synd ikke er oftere. Et par ganger i måneden er hun på ponniridning, men der går vi ikke noe fast pga av vaskelig å ha med lillebror på. Jeg har jo skjønt at hun har endel energi enn de fleste og er lett med på noen timers tur i skogen og det er ikke krevende for henne eller får ut energi på samme måte som når hun er på "turn" eller ponniridning. Treneren på "turnen" hun går på ser hvor utfordrende hun kan være og ser hvordan hun koser seg når hun får noe ekstra å bryne seg på og er utrolig flink til å utfordre henne og holde det så det er alltid gøy.

Ser ikke noe galt med å gå på det så lenge det skjer på barnets premisser og det ikke er konkurransepreget.... S hadde som 2åring ikke blitt utfordret på noe måte av å gå en tur i nærområde for å utforske. Det gjør hun jo hele tiden.. Hos oss så hjalp det å finne på noe 1 til 2 ettermiddag i uken på å få ut overskuddsenergi og ting ble triveligere. Den dagen henter vi litt tidligere i barnehagen, spiser middag tidligere og hun er fit for fight når hun skal dra. Når Lars er hjemme blir helgene enten brukt på ponniridning en dag og svømming den andre eller langturer der hun må gå selv i skogen/fjellet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

A trivdes veldig på dans frem til han ikke ble utfordret nok og mistet interressen. De gjorde jo det samme om og om og om igjen, da døde gnisten hos han.

Jeg tror man må se ann barnet.

For min del kan han gjerne vente så lenge som mulig med mer aktiviteter, vi har tidsklemme nok som det er føler jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A trivdes veldig på dans frem til han ikke ble utfordret nok og mistet interressen. De gjorde jo det samme om og om og om igjen, da døde gnisten hos han.

Jeg tror man må se ann barnet.

Og ikke minst aktivitet. Hadde S vært med på noe som gjentok noe om og om og om igjen hadde hun bare gått ut tror jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi finner på mye vi også, som felles aktiviteter. Jeg er helt enig i å finne på ting sammen. Det er det organiserte jeg blir litt sjokkert over, og at det er stort nok marked for fritidsaktiviteter for toåringer at det er årevis med venteliste. Det legger forventinger og press som jeg synes vitner om en ukultur.

Jeg vil at ungen min skal få være unge så lenge som det går an. Han trenger ikke alt det der rundt, han trenger lek, venner, trygghet og omsorg. Det er nok å bare være unge. Alt det andre han skal inn i kommer så fort så fort, altfor fort.

Men barn er forskjellige og foreldre er forskjellige. Man må gjøre det som er riktig for en selv. Det er ikke bare en frase heller, det er helt oppriktig. Du kjenner Sophia best og er det dette som får det til å fungere best hos dere så er det det riktige, jeg forsøker ikke å så tvil om det. Men jeg kan ikke se for meg at det er et vanlig behov for den gjennomsnittlige toåringen og da stiller jeg litt spørsmålstegn ved hvem man gjør det for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...