Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Etter utallige timer bak kassa har jeg lært meg å ignorer slikt. Men tolmodigheten min holdt på å ta slutt når jeg fløy til Tromsø og hadde en unge bak meg! Sparket i setet fra vi satte oss til vi landet, spurte pent moren om hun kunne få ungen til å slutte en gang, da ble hun dritsur og ba meg holde meg unna hennes saker, ungen måtte da få lov til å røre litt på seg! Toppet seg vel når ungen løp rett på en passasjer og moren holdt på å slå til personen fordi han kunne jo ikke skade babyen hennes. Ungen var vel rundt 5 år, så jo, de finnes :P

Babyer som er utenfor evne til å verken skjønne eller kommuniserer er ikke noe problem, det er når foreldre gir **** det blir et problem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Altså, jeg har egentlig ikke så mye å si annet enn at jeg må ha vært på en annen planet enn noen her inne, for her i Norge har jeg ALDRI opplevd foreldre som ikke prøver å gjøre noe med små unger som hylgriner.

There's many on that other planet… Når ting kan gå så langt som at dette er en realitet:

http://www.telegraph.co.uk/travel/travelnews/10256535/Budget-Asian-airline-unveils-child-free-zones.html

http://www.bloomberg.com/news/2013-09-13/crying-kids-on-planes-spawn-childfree-zones-to-nannies-correct-.html

http://www.dailymail.co.uk/travel/article-2621402/Babies-planes-70-cent-Britons-want-child-free-zones-aircraft.html

"Almost one in four British travellers – 39 per cent – believes that no-kid-zones should be installed as compulsory compartments on long-haul flights where people want to sleep.

And nearly a third – 30 per cent – would go further and bring in such silent spaces on all flights, long- and short-haul, to ensure stress-free travels for non-parenting passengers.

The survey was conducted by bookings website LateDeals.co.uk, with 1,108 UK consumers questioned as to what they hate most about air travel.

And our dislike of noisy children and babies on planes runs deep, it seems. More than a third of us – 35 per cent – would pay extra to travel on a childless service."

Man får ikke så store "samfunnsproblemer" ( i den grad vi kan kalle det det :P ) av at alle foreldre er omtenksomme, oppmerksomme og gjør så godt de kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, nå misforstår dere veldig. Jeg snakker om grinnende unger som synes de har det fælt av en eller annen grunn og som er så små at man kan ikke bare fortelle dem at "hey, nå er det bare 30 min til vi lander lille venn" Man får dem ikke da til å holde kjeft samme hva faktisk.

Foreldre som ignorer ungene sine på den måten burde ikke fått lov til å dratt noe sted... Og ikke minst burde de ansatte på flyet være flinke da til å fortelle dem til å få ungene til å oppføre seg mot medpassasjerer som de ville ha gjort om en voksen plutselig oppførte seg slikt...

Jeg har ALDRI møtt en mor eller far med en baby som gråter sårt som driter i det..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, nå misforstår dere veldig. Jeg snakker om grinnende unger som synes de har det fælt av en eller annen grunn og som er så små at man kan ikke bare fortelle dem at "hey, nå er det bare 30 min til vi lander lille venn" Man får dem ikke da til å holde kjeft samme hva faktisk.

Foreldre som ignorer ungene sine på den måten burde ikke fått lov til å dratt noe sted... Og ikke minst burde de ansatte på flyet være flinke da til å fortelle dem til å få ungene til å oppføre seg mot medpassasjerer som de ville ha gjort om en voksen plutselig oppførte seg slikt...

Jeg har ALDRI møtt en mor eller far med en baby som gråter sårt som driter i det..

Det er jeg enig med deg i! Da jeg var i psykiatripraksis fortalte en av brukerne at han hadde tatt bussen, hvor det var en dame med en baby som gråt. Brukeren ble visst så sinna fordi moren ikke klarte å få ungen til å være stille, så han hadde faktisk sagt til henne at "NÅ må du få babyen din til å være stille, den har det ikke bra!!". Det var snakk om en busstur på kanskje 5-10 minutter. Hva visste vel han om hva moren hadde prøvd for å få ungen til å slutte å gråte? Da er det rimelig sårende å være forelder, altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg den eneste som skjønner og kjenner igjen hva @kanger skriver?  Foreldre som bare har resignert? som ikke gidder å prøve?  Og lar ungene hyle/løpe villt rundt og gjøre hva de vil?  Jeg har reist mye, både med fly og tog og kjenner det igjen på begge arenaene.

De kommer veldig tydelig frem på flyplasser og spesielt på flyet. Vi har nok vært "heldig" på fly, men på flyplassen ser man det hele tiden (vi gjør det hvertfall :P ), med unger som løper rundt, unger som omtrent sitter på bagasjebåndet, unger som hyler osv osv. Og hvor er foreldrene? Nei, de sitter/står gjerne et annet sted og holder på med sitt, om det er å spise, skravle i tlf eller for å ta en øl.

Det skjer, og sånt skjer innenfor alle felter: ikke alle burde hatt den rollen de har. Og det er da ikke noe å ta seg nær av, så lenge man ikke er en av de selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg diskuterer ikke de ungene forøvrig, jeg diskuterer de som er små og gråter av andre grunner... Bare for å poengtere det for ørtende gang.

Men det er jo ikke det som er tilfellet. Så hvorfor diskutere noe ingen andre diskuterer? Alle vet at unger gråter, men i dette tilfellet diskuteres det om de der hvor foreldrene stenger de ute for å drive med sitt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo ikke det som er tilfellet. Så hvorfor diskutere noe ingen andre diskuterer? Alle vet at unger gråter, men i dette tilfellet diskuteres det om de der hvor foreldrene stenger de ute for å drive med sitt.

Fordi mitt innlegg ble kommentert? Og når jeg ikke diskuterer det som ble kommentert på innlegget mitt opprinlig så er det jo greit å poengetere ut hva jeg mente til å begynne med.... :huh::rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg den eneste som skjønner og kjenner igjen hva @kanger skriver? Foreldre som bare har resignert? som ikke gidder å prøve? Og lar ungene hyle/løpe villt rundt og gjøre hva de vil? Jeg har reist mye, både med fly og tog og kjenner det igjen på begge arenaene.

Vi ser mye av det på jobb faktisk, nok av foreldre som ikke gidder å prøve og som lar ungene gjøre akkurat hva de vil, rope, hyle, skrike og rive ned halve butikken uten at foreldrene enser det.

Edit: leste ikke alt, så blir mer avsporing i forhold til hva Lill snakket om. Men det har vi også opplevd tilfeller av, trist men sant. Mødre som ikke bryr seg om småen i vogna griner fordi de er på shopping og er veldig opptatt med å se på klær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være veldig vondt å være liten når flyet letter og lander, altså. Vi får litt dotter i øra, de små kan få skikkelig vondt. Det er ikke alltid smokk eller pupp hjelper. Jeg syns igrunnen bare synd på svette og litt flaue foreldre til barna som hyler av smerte og litt frykt for det som gjør vondt (og selvfølgelig har jeg vondt av barna).

Men altså, barn fra en to- tre årsalderen kan man avlede og leke med og unngå at er til sjenanse for medpassasjerer. Det er DET oppdragelsen i det offentlige rom (les kommunikasjonsmidler) bør dreie seg om, ikke at de ikke får tigge seg til ting, eller hva det nå er som utløser trassgrining. Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill og forøvrig kan man gjøre hva man vil!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være veldig vondt å være liten når flyet letter og lander, altså. Vi får litt dotter i øra, de så kan få skikkelig vondt. Det er ikke alltid smokk eller pupp hjelper. Jeg syns igrunnen bare synd på svette og litt flaue foreldre til barna som hyler av smarte og litt frykt for det som gjør vondt (og selvfølgelig har jeg vondt av barna). Men altså, barn fra en to- tre årsalderen kan man avlede og leke med og unngå at er til sjenanse for medpassasjerer. Det er DET oppdragelsen i det offentlige rom (les kommunikasjonsmidler) bør dreie seg om, ikke at de ikke får tigge seg til ting, eller hva det nå er som utløser trassgrining. Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill og forøvrig kan man gjøre hva man vil!

Jeg blir så oppgitt hver gang folk mener man skal avlede.

Den eneste måten å få ungen min blid igjen når han har satt seg noe i hodet er å gi etter, og det er IKKE oppdragelse. Jeg kan avlede til jeg blir blå i trynet, men jeg har faktisk et viljesterkt barn som ikke mister fokus sååå lett. Bra for han, kjipt for meg i enkelte situasjoner, men sånn er han og sånn har han vært fra han var født.

Du er velkommen til å prøve, andre har prøvd, alle har feilet.

Barn er ikke like. Med noen barn må man bare sette hardt mot hardt og aldri gi seg.

Hadde jeg gitt etter for å ikke plage andre hadde jeg vært griseblakk, og A hadde vært et mareritt å ha med i butikker.

De ungene har jeg sett nok av etter noen år i kiosk. De er motbydelige.

Jeg har langt mer respekt for foreldre som klarer å si nei, enn de som blir flaue og gir etter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så oppgitt hver gang folk mener man skal avlede.

Den eneste måten å få ungen min blid igjen når han har satt seg noe i hodet er å gi etter, og det er IKKE oppdragelse. Jeg kan avlede til jeg blir blå i trynet, men jeg har faktisk et viljesterkt barn som ikke mister fokus sååå lett. Bra for han, kjipt for meg i enkelte situasjoner, men sånn er han og sånn har han vært fra han var født.

Du er velkommen til å prøve, andre har prøvd, alle har feilet.

Barn er ikke like. Med noen barn må man bare sette hardt mot hardt og aldri gi seg.

Hadde jeg gitt etter for å ikke plage andre hadde jeg vært griseblakk, og A hadde vært et mareritt å ha med i butikker.

De ungene har jeg sett nok av etter noen år i kiosk. De er motbydelige.

Jeg har langt mer respekt for foreldre som klarer å si nei, enn de som blir flaue og gir etter.

Jeg sa OFFENTLIG KOMMUNIKASJON!! Fly, tog, buss, trikk!!!! Ikke mye å få kjøpt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa OFFENTLIG KOMMUNIKASJON! Fly, tog, buss, trikk!! Ikke mye å få kjøpt.

Sorry, fikk bare med meg offentlig rom :P

Da er jeg enig. Jeg bunker som sagt opp med alt mulig å spise og lese :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne var den som flyvertinnen kom bort og pratet med da ungen løp bajas opp og ned midtgangen. Hun sa det rett ut; "Det er dette eller en unge som hylgriner til vi lander. Jeg vurderte dette som det beste alterntivet, men det er helt opp til deg og mine medpassasjerer. :)"

Hun har veloppdratte og harmoniske barn for øvrig. Hun er en fantastisk mor.

Det er så himla lett å si "det er bare å...". Det er ikke alltid å bare. Ikke i det hele tatt. Det betyr ikke at man er en dårlig forelder som ikke bryr seg eller at man har generelt uspiselige barn. Alle barn er uspiselige drittunger innimellom, jeg beklager å måtte si det. Det er kjipt når det går utover andre, jeg har hatt slike opplevelser med min egen. Det er både flaut og ubehagelig. Sannsynligvis er det ikke siste gang jeg har opplevd det heller dessverre, og det skjer jo selvsagt i de situasjonene som vi ikke kommer oss ut av, typ fly, for ellers har jeg jo en strategi som funker eller en retrettmulighet slik at det iallfall kun går utover meg.

Som regel er han er grei og høflig gutt altså, men på veien dit har vi av og til tatt plass som ikke er vår. Heldigvis har jeg blitt møtt med forståelse og tålmodighet av de rundt meg, de fleste husker/skjønner vel hvordan det er får man håpe.

Men, om man diskuterer de som virkelig ikke bryr seg så ser jeg ikke helt diskusjonen. Foreldre som gir beng i barna sine er jo bare dårlige foreldre uansett setting. Alle er jo enige om at det er en uting, eller? Det er ikke en diskusjon, og jeg tror ikke vi finner mange av de her.

Problemet er vel heller at det finnes gode og involverte foreldre som kan se ut som de ikke bryr seg, men som tar de valgene av en grunn. Vi vet ikke hva som ligger bak, vi kjenner ikke hele bildet. Jeg forsøker så langt jeg kan å ikke dømme når jeg ser et bittelite snev av et stort bilde, som tross alt en flytur er. Ikke det at jeg selv ikke går i den fella, for det gjør jeg jammen både titt og ofte. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med andre ord akkurat det jeg skrev i post én...

Sorry, jeg blir så lei av at hundesonen noen ganger klarer å lage så enorme metadiskusjoner :P At man snakker om barn og at enkelte her inne har barn, betyr ikke at man snakker om DERE her inne. Og at de her inne ikke har opplevd det er også rimelig fånøttes å lage diskusjon på, jeg tviler på at dere flyr 100-200 flights per år? (Og nå mener jeg ikke at jeg gjør det, men frequent flyers generelt). Det må gå an å kommentere faktiske realiteter uten at folk tar seg nær av det og tror det er dem man snakker om... :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små barn som gråter sårt, og som er for små til å kunne få forklart ting, skal trøstes. Små barn som har det slik, har svært ofte for høyede nivåer av kortisol i blodet. Dette er direkte skadelig for barnet. De trenger trøst, de trenger omsorg. Det værste jeg ser, for foresatte som ignorerer sitt gråtende barn (har sett noen, men heldigvis svært skjeldent.

Det er stor forskjell på et barns såre gråt, og trasse skriking. Er man nok med barn, så merker man forskjell. Det betyr ikke at trasse barnet skal ignoreres, for det trenger deg, og det trenger din annerkjennelse og omsorg.

Man lærer mye av å ha de beste kollegaen som finnes, nemlig barnehage barn :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal visst være bisnissnisser på tur hjem på begge flyene. Da får vi vel gjerne litt større plass? (billettene er bestilt med bonuspoeng)

Med andre ord SAS? Innen norden/europa er det ikke større plass på business-setene, men dere får gratis mat og drikke - og fast track i sikkerhetskontroll. Også får dere sitte i framre del av kabinen - mellom rad 1-6. Er dere heldig rad 1, der er det jo ekstra plass, men ingen steder å putte håndbaggasjen. Så det kan jo være litt masete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med andre ord SAS? Innen norden/europa er det ikke større plass på business-setene, men dere får gratis mat og drikke - og fast track i sikkerhetskontroll. Også får dere sitte i framre del av kabinen - mellom rad 1-6. Er dere heldig rad 1, der er det jo ekstra plass, men ingen steder å putte håndbaggasjen. Så det kan jo være litt masete.

Ja sas :) Oki. Greit å vite. Et spørsmål til når jeg først er i gang, står baggage allowance 1pc på lillemor sin billett og 2 pc på min. Kan jeg da sende koffert og bilstol (spesialbaggasje) på min og vogna (spesialbagasje) på hennes? Eller bør jeg prøve å få bilstol og vogn til å bli en "pakke"?

Og! Eh - må jeg ha noe legitimasjon på henne? Jeg har ikke gyldig pass på meg engang :lol: Men holder jo med bankkort som id på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sas :) Oki. Greit å vite. Et spørsmål til når jeg først er i gang, står baggage allowance 1pc på lillemor sin billett og 2 pc på min. Kan jeg da sende koffert og bilstol (spesialbaggasje) på min og vogna (spesialbagasje) på hennes? Eller bør jeg prøve å få bilstol og vogn til å bli en "pakke"?

Og! Eh - må jeg ha noe legitimasjon på henne? Jeg har ikke gyldig pass på meg engang :lol: Men holder jo med bankkort som id på meg.

Ikkeno problemo, du får sendt alt :) Legitimasjon trenger du ikke stresse med, det brukes aldri innenlands (dessverre, mener jeg, men det er en annen sak) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med andre ord akkurat det jeg skrev i post én...

Sorry, jeg blir så lei av at hundesonen noen ganger klarer å lage så enorme metadiskusjoner :P At man snakker om barn og at enkelte her inne har barn, betyr ikke at man snakker om DERE her inne.

Og at noen skriver om samme tema som deg i samme tråd som deg betyr ikke at man snakker til/om DEG.

Kan man ikke få dele tanker om samme tema som deg uten at du blir nedlatende og begynner å generalisere hele forumet? Sheesh...

edit; og egentlig ikke akkurat det du skrev i det hele tatt. Jeg forsøkte å si noe fra denne forelderens perspektiv. Du forklarte synet på barn fra du som passasjers perspektiv. Jeg synes begge deler er like viktig jeg, siden det tross alt er to av tre/fire involverte parter i fly/barn-temaet. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og at noen skriver om samme tema som deg i samme tråd som deg betyr ikke at man snakker til/om DEG.

Kan man ikke få dele tanker om samme tema som deg uten at du blir nedlatende og begynner å generalisere hele forumet? Sheesh...

Men om man plutselig slenger seg på diskusjonen på et annet grunnlag så må man tåle at folk kommenterer deg på samme grunnlaget som allerede blir diskutert (for vi er ikke synske).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og at noen skriver om samme tema som deg i samme tråd som deg betyr ikke at man snakker til/om DEG.

Kan man ikke få dele tanker om samme tema som deg uten at du blir nedlatende og begynner å generalisere hele forumet? Sheesh...

Det var ikke jeg som starta det Mari. Det var ingen som delte tanker, det var folk som var uenige og følte seg truffet av ting som ikke omhandlet dem. Ta spaden og kjenn på den, det må gå an å ha selvinnsikt. Jeg hverken generaliserer eller er nedlatende, det er det du som skaper isåfall. Synd, at det ikke skal gå an å være åpne uten at nedlatende-kortet og drama must unfold in all its glory :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om man plutselig slenger seg på diskusjonen på et annet grunnlag så må man tåle at folk kommenterer deg på samme grunnlaget som allerede blir diskutert (for vi er ikke synske).

Fair enough, jeg ser den. :)

Men jeg synes fortsatt ikke jeg skrev det samme som Kanger i første innlegget hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...