Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Merkeklær var viktig da jeg var ung og det. Jeg fikk kjenne det på kroppen - bokstavelig talt - at jeg ikke fikk Levis 501 av mine foreldre. Det kan selvsagt være fordi at Levisen var bytta ut med barnetøy-butikkens egne Carousel-merke og ikke et annet halvveis godkjent buksemerke, eller at det var lett å kødde med ei som fortsatt brukte barnestørrelser når hun gikk på ungdomsskolen, men mangel på merkeklær var en big deal for 25 år siden også.

Ang hva ungene lærer hjemme og hvordan det former dem. Jeg og broder'n er totalt forskjellige (det er lettere å oute lillebror enn barna mine, men det blir noe av det samme med de, faktisk). Vi har totalt forskjellig verdisyn, vi har totalt forskjellig prioriteringer, vi har totalt forskjellig verdensoppfatninger. Så hvem av oss har blitt oppdratt riktig, og hvem av oss ble oppdratt galt?

- Og det er et retorisk spørsmål, det kan strengt tatt ikke besvares. Vi er oppdratt så likt som to ulike mennesker kan bli, men allikevel har miljø og arv gjort oss så forskjellige, til tross for at vi er ganske like. Arv og miljø er nesten mer interessant på mennesker enn det er på hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/12/2013 at 7:01 PM, Marie skrev:

Ja :wub:

Så herlig! :lol: Hva er det du sier for noe? Må prøve med Johanne :ahappy:

Jeg husker ikke. .. Sikkert en lyd han responderte på av seg selv.

Har en video et sted av da han var akkurat fylt 7 mnd og jeg var forkjøla. Mamma-hosting var fryktelig morsomt. .. så det måtte jeg fortsette med.

* lete*

th_mob739.jpg

Han SOVER! For første gang siden kl 00:30 kan jeg også få sove. Har jeg nevnt at jeg var tom for kaffe frem til nesten kl 11? Vel, jeg har bøttet nedpå siden for ikke å bli direkte uvenner med min lille gullklump, han har vært sur nok for oss begge liksom. Så nå er jeg lys våken...

Edit : kom på, som en liten digresjon tilbake til babyers utvikling. A var jo motorisk "fremme" for alderen i de to videoene når jeg tenker meg om. Men ironien er at på det nivået han er på siste videoen ( grovmotorisk ) holdt han seg i ganske nøyaktig 7 mnd til. Altså fra 7 til 14 mnd skjedde det ingen synlig utvikling hos han grovmotorisk. Han er et levende bevis på at barn følger sitt eget tempo, der var det bråstopp gitt! :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/12/2013 at 7:45 PM, Puttiva skrev:

Jeg ligger på sofaen og ser på magen hoppe og sprette :wub:

Så koselig :) gleder meg til vi kommer dit!

Men hvis man har en ekstra romslig økonomi, hva er det da greit å bruke mer penger på? Eller skal man ikke kunne ta seg noen ekstra friheter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/12/2013 at 7:56 PM, Arkan skrev:

Så koselig :) gleder meg til vi kommer dit!

Men hvis man har en ekstra romslig økonomi, hva er det da greit å bruke mer penger på? Eller skal man ikke kunne ta seg noen ekstra friheter?

Jeg har satt pris på å ha en god vogn med god kvalitet. Har også satt stor pris på en god lammeskinnspose. Den kostet vel nærmere 2000, men var verdt hver krone. Ser vi kan bruke den leenge enda, nå er hun 9 mnd :) Eller synes jeg hvert eneste ullplagg er verdt investeringen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/12/2013 at 7:45 PM, Puttiva skrev:

Jeg ligger på sofaen og ser på magen hoppe og sprette :wub:

Etterhvert kommer du til å identifisere armer, bein og rumpe. :)

  På 11/12/2013 at 7:56 PM, Arkan skrev:

Men hvis man har en ekstra romslig økonomi, hva er det da greit å bruke mer penger på? Eller skal man ikke kunne ta seg noen ekstra friheter?

La oss nå ikke bli helt jantelov heller. Det må være lov til å bruke penger liksom. Det er litt det jeg mener med personlig frihet. Vi kan jo ikke bare stå passivt med lua i hånden i frykt for å såre andre. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser forrige side er jeg VELDIG glad jeg bor på bygda , og alle på skolen min driter i hvordan de ser ut :P noen ganger kan man virkelig se hvem som bare tok det øverste plagget i klesskapet :P strikket tykk cardigan ,adidashorts og converse så jeg noen gikk med her om dagen :P er så greit , ingen som har på dyre merkeklær (eneste merkeklæra vi bruker er vell joggebuksene til adidas :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/12/2013 at 6:23 PM, Aya skrev:

Det har jo ikke alltid vært det, men Bærum, Asker og Stavanger (i den rekkefølgen sist jeg sjekket) er jo de tre kommunene i Norge med mest penger pr innbygger. Nå er det stoore forskjeller i Asker også, men for min del - der jeg var fra - har jeg ikke all verdens erfaring med de dårligere områdene. Vi nedlot oss aldri til å omgås dem kan du skjønne :P

... Guri malla så deilig det er å bo på bygda egentlig! Sjarmen i å kunne kjøre en rusten gammel Volvo uten andre kommentarer enn "den må gå godt!" kan ikke overdrives :P

:lol: samme som her det.

  På 11/12/2013 at 8:11 PM, Mari skrev:

Etterhvert kommer du til å identifisere armer, bein og rumpe. :)

Kunne aldri det, jeg. *skuffa* :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/12/2013 at 8:11 PM, Mari skrev:

La oss nå ikke bli helt jantelov heller. Det må være lov til å bruke penger liksom. Det er litt det jeg mener med personlig frihet. Vi kan jo ikke bare stå passivt med lua i hånden i frykt for å såre andre. :)

Er helt enig med deg, og synes det tidvis virker som man skal ha dårlig samvittighet hvis man kan bruke ekstra penger på noe. Jeg tror man fint kan lære et barn gode verdier med eller uten merkeklær eller andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må stille et litt dypt spørsmål. Etter at jeg ble mamma så har jeg tenkt mye over min egen barndom, og uten å ville skrive mye om det her, for jeg ønsker ikke å stille mine foreldre i et dårlig lys siden jeg vet de gjorde det beste de kunne. Så kan jeg bare si det kort at jeg var et veldig utrygt barn. Jeg var livredd hver eneste dag i barnehagen (fra det jeg kan huske) om at de ikke kom til å komme og hente meg for eksempel. Eller ikke komme hjem fra ting osv. Det er noe jeg virkelig vil at Ida skal slippe, jeg kommer til å gjøre nok av andre "feil" i oppdragelsen hennes. Hva syns dere er det viktigste å gjøre for at barnet skal bli trygt? Er dette noe dere bevisst tenker over?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/13/2013 at 12:14 AM, Raksha skrev:

Jeg må stille et litt dypt spørsmål. Etter at jeg ble mamma så har jeg tenkt mye over min egen barndom, og uten å ville skrive mye om det her, for jeg ønsker ikke å stille mine foreldre i et dårlig lys siden jeg vet de gjorde det beste de kunne. Så kan jeg bare si det kort at jeg var et veldig utrygt barn. Jeg var livredd hver eneste dag i barnehagen (fra det jeg kan huske) om at de ikke kom til å komme og hente meg for eksempel. Eller ikke komme hjem fra ting osv. Det er noe jeg virkelig vil at Ida skal slippe, jeg kommer til å gjøre nok av andre "feil" i oppdragelsen hennes. Hva syns dere er det viktigste å gjøre for at barnet skal bli trygt? Er dette noe dere bevisst tenker over?

Jeg sier alltid "kommer tilbake om noen timer etter du har sovet og spist" når det gjelder barnehagen (pga av rutinene vet jeg hva som skjer der rett før jeg kommer.) Har ALDRI sneket meg avgårde og alltid sagt klart og tydelig ifra når vi drar noe sted og forteller henne når vi kommer tilbake. Er alltid der om de våkner av mareritt og venter ikke at de skal sovne av seg selv. Som babyer får de tryggheten og tillitten at mamma/pappa er her alltid om noe skjer eller vondt og fælt. Jeg prøver å gi henne(og han da :P) verktøy også til å være selvstendig og trygg på seg selv, men at de har oss i ryggen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det med å ikke snike seg ut skal jeg ta med meg, for det husker jeg selv min far var fæl med. Han skulle "bare" en kjapp tur på butikken og dro uten å si fra og når jeg da fant ut at jeg var helt alene så ble jeg jo livredd. *grøss* Heldigvis er de flinke i barnehager nå, hvertfall de jeg har jobbet i, at foreldrene ikke får lov til å liste seg ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/12/2013 at 8:11 PM, Mari skrev:

Etterhvert kommer du til å identifisere armer, bein og rumpe. :)

La oss nå ikke bli helt jantelov heller. Det må være lov til å bruke penger liksom. Det er litt det jeg mener med personlig frihet. Vi kan jo ikke bare stå passivt med lua i hånden i frykt for å såre andre. :)

Vet du hva? Jeg synes ikke det er greit jeg.

Det har ingenting med jantelov å gjøre. Jeg synes man har et sosialt ansvar når man vet hvordan dagens barn og unge sliter og hvor mye tidligere det begynner. Jeg synes ikke det er greit å sende en unge i barnehagen med en lue som koster 10 ganger så mye som en helt tilsvarende lue bare for å vise at man har penger. Selvfølgelig skal man få bruke pengene sine , men jeg synes ikke det er greit å bruke penger på nedverdige andre barn.

Mulig jeg er farget av meningene til en x. Han var mangemillionær og hadde 3 jenter i alderen 9- 15 år. Den dagen han hadde brukt 1400,- på ei lue ville Dovre falt. Han brukte pengene på felles opplevelser, sparekontoer og veldedighet. Han hadde 3 flotte og bevisste døtre som ikke brydde seg om merkeklær.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det er helheten, Raksha. Ta i mot henne når hun søker til deg for trygghet, og støtt henne når hun søker utover for å utforske på egen hånd. Barn gjør dette hele tiden, går ut, kommer tilbake, går ut, kommer tilbake.

Sørg også for at hun får lov til å takle motgang på egen hånd. Du skal ikke alltid være der, du skal ikke gå gjennom livet hennes mens du holder henne i hånden. Hun skal leve sitt eget liv, du skal være der så godt det lar seg gjøre når hun trenger deg.

Jobben har du startet allerede. At du er bevisst på hvordan du ikke vil gjøre det er en stor styrke tror jeg, at du ønsker å finne ut av hva du vil gjøre i stedet er enda viktigere. Vi får opplæring i hvordan å være foreldre fra våre egne da vi er barn, selv om vi klarer å se hva skal gjøre annerledes, så er det ikke sikkert at vi vet alternativene.

Jeg tror du kommer til å gjøre det kjempebra. :)

Dette er iallfall tanker jeg selv gjør meg og som jeg forsøker å strebe etter. Klarer man dette, å få et trygt barn med god selvfølelse, så tror jeg resten er detaljer. Da kommer det meste av seg selv. Veldig vagt da, men det er vanskelig å skrive noe konkret, og det er enklere sagt enn gjort noen ganger.

Men du skal kanskje ikke høre så innmari på meg heller. Jeg har en fjott som t r a s s e r for å si det mildt, og han er ikke spesielt glad i sin mor for tiden. Kontinuerlig blå og oppskrapet er jeg. Jeg er i en periode fylt av tvil på foreldrerollen min for å si det sånn.

  På 11/13/2013 at 5:21 AM, Loke skrev:

Vet du hva? Jeg synes ikke det er greit jeg.
Det har ingenting med jantelov å gjøre. Jeg synes man har et sosialt ansvar når man vet hvordan dagens barn og unge sliter og hvor mye tidligere det begynner. Jeg synes ikke det er greit å sende en unge i barnehagen med en lue som koster 10 ganger så mye som en helt tilsvarende lue bare for å vise at man har penger. Selvfølgelig skal man få bruke pengene sine , men jeg synes ikke det er greit å bruke penger på nedverdige andre barn.

Så du hva jeg svarte på, eller? Du leser altfor mye i det og det er irriterende at du tilegner meg meninger jeg ikke gir uttrykk for. Back off.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/13/2013 at 5:28 AM, Mari skrev:

Så du hva jeg svarte på, eller? Du leser altfor mye i det og det er irriterende at du tilegner meg meninger jeg ikke gir uttrykk for. Back off.

Ja? Kan du ikke heller forklare hva du egentlig mente da? Jeg svarte på svarene slik jeg tolket dem.

@raksha

Jeg tenker mye på det samme selv ( sikkert altfor mye) , jeg vokste jo opp i midten av 3 jenter med en så grunnleggende forskjell i selvfølelsen at det skremmer vannet av meg. Min mor gjorde ingenting "galt", vi har alle 3 vært bombesikker på at hun alltid har elsket oss og at hun alltid vil være der for oss.

Jeg hadde dårligst utgangspunkt ( bodde på sykehus mer eller mindre konstant til jeg var 6 år og er generelt født litt sær ) , men jeg var alltid den som kunne stå i mot stormen og tro på meg selv.

Det finnes ingen logikk i at vi skulle bli så forskjellige, når vi først skulle bli det burde det vært omvendt.

Noen ganger føler jeg at jeg er maktesløs når det kommer til A når jeg tenker på det.

Men jeg gjør så godt jeg kan. Kan man gjøre annet?

@Mari : vi er der vi også. Den relativt greie gutten min har blitt en sint liten gutt og ingenting kan blidgjøre han noen ganger. Jeg har allerede fått juling i dag...

Han skal bestemme ALT og blir rasende for småting. Heldigvis går Mono klar av utbruddene, hvis ikke måtte han ha flyttet for sitt eget beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/13/2013 at 6:05 AM, Loke skrev:

Ja? Kan du ikke heller forklare hva du egentlig mente da? Jeg svarte på svarene slik jeg tolket dem.

Nei, om du tolker ut fra det svaret a jeg mener det er greit å bruke penger på å nedverdige andre barn, så er det deg problemet ligger hos. Det blir som om jeg skulle si at du ut fra ditt forrige svar mener at det ikke er greit at folk bruker penger på barna sine.

Jeg er enig med Belgerpia, og jeg er enig med Aya. Jeg ser begge sider av saken.

Trassen ja. I går så ble han svart i blikket det sekundet han så meg, og da startet det. Og det ble holdt gående helt til han sovnet. Puh! Det stormer i heimen for tiden ja, og det er jeg som får det.

Når det blir dag etter dag etter dag så begynner jeg å tvile på om det jeg gjør er riktig. :-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari - det er ganske vanlig at barn (og ungdom) tester grenser og trasser mest overfor den de er aller mest glad i og trygg på i hele verden :hug: Den de vet tåler det :) Det at det går ut over deg kan like gjerne være en bekreftelse på det trygge forholdet han har til deg. Men fy søren så vanvittig krevende det må være! Du fortjener en kjempeklem! :console:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars lille Jaranbebin min. Sophia har nå skjønt at hun skal dele... At det er noe de må gjøre, men hun har også skjønt det at hvis han har noe som hun vil ha, så er det bare å ta det og gi han noe annet isteden så begynner han ikke å gråte. Så nå om dagen finner jeg gjerne Sophia sittende i sofaen med alle lekene opp langs veggen så han ikke får tak i dem (Han går jo rundt sofaen) og sittende på selve sofakanten selv (han får nemlig ikke lov å ta på henne med mindre hun er i det rette humøret) så finner jeg Jaran lekende med en sokk, en plastikkbit eller hva enn hun finner rundt om i nærheten av henne som er verdiløst :lol: Han får aldri lov til å leke med leker stakkar, blir sittende å se på henne samle alt i haugen sin mens han sitter med en gammel sokk selv.

Har blitt mye strengere på dette nå, han skal få lov til å kose seg litt han også. Vi hadde en stund der hun mente alle hundene var hennes og fikk panikk om han tok på de.... Festlige greier.

Igår hadde vi forøvrig 20 min med hyperventilering og hylgrining i bilen fordi månen hennes var borte. Hun ser alltid månen fra den siden hun sitter i bilen på vei hjem fra barnehagen, men igår dro vi inn til sentrum for å handle noe isteden, og da så hun ikke... Og det var mamma sin feil at den hadde blitt borte... Yay for denne alderen :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha Det er rart hvordan man begynner å tenke på sin egen barndom når man selv blir mor. Jeg tror at siden du allerede er bevisst på dette med usikkerhet, så vil du ikke gjenta det ovenfor ditt barn. Det er jo ikke sikkert dine foreldre tenkte over at det å snike seg ut var særlig lurt. De trodde sikkert at det var til det beste.

Jeg vet iallefall en ting jeg skal unngå fra min barndom. Jeg husker at om jeg slo meg vrang ol offentlig sa alltid mamma at "se nå ser alle på deg" osv. Jeg fikk følelsen av at det at noen ser på meg er en negativ ting og at jeg aldri var "bra nok" og at jo mer usynelig jo bedre. Det henger så igjen at jeg fortsatt er sjenert og ukomfertabel sosialt. Jeg synes skuespill og sang var gøy, men turte ikke å holde på med det fordi da var det jo noen som måtte se på meg.

Også skal jeg prøve å unngå å få laget innprentelsen om at mat=kjærlighet. Det har jeg slitt med helt til nylig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...