Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Da må hun ha et eller annet for seg..? :console:

aner ikke om det ligger noe bak eller om hun bare ble akutt tom for sosiale antenner... jeg når liksom ikke inn, og jeg mister fullstendig matlysta av folk som sitter og ser på meg når jeg spiser. Hun gikk til slutt da. Vi skal inn dit etterpå men jeg har ikke litt lyst engang... men er bondens bursdag så vil ikke ødelegge kvelden for han heller.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:console: De må jo ha hørt deg siden svigerfar reagerer. Hun virker som hun har ganske tungt for det altså!

hun hører dårlig så kan skylde på det. Men jeg gjentok etter ti min direkte til henne. Likevel ble hun sittende til vi var godt i gang med å spise...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En :hug: til til Krilo!

Herregud, Raksha, så utrolig slitsomt! Jeg tror Bonden må på banen og ha en heart to heart med moren sin. Det blir jo mer og mer irritasjonsmoment for deg - og jeg skjønner deg utrolig godt! - jeg er redd det går ut over trivselen til slutt. Det er det jo ikke verdt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, Raksha, så utrolig slitsomt! Jeg tror Bonden må på banen og ha en heart to heart med moren sin. Det blir jo mer og mer irritasjonsmoment for deg - og jeg skjønner deg utrolig godt! - jeg er redd det går ut over trivselen til slutt. Det er det jo ikke verdt!

Klarte å le av det når jeg hadde fått i meg mat og Ida ved puppen (seriøst, amming er virkelig beroligende så lenge jeg får være i fred). Og spurte han om hun bare ikke tok hintet eller om hun ikke ville ta det. Han mente hun bare ikke ikke skjønte det. Men ja, han må si noe, for hjelper jo åpenbart ikke at jeg sier noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

H var og trakk tann i dag. Det gikk veldig bra med en gang han hadde fått beroligende innabords. Han gjennomskuer alt av sånn "hei hei, Heljar, så koselig at du kom til oss i dag!"-prat og setter seg på bakbena med en eneste gang, til tross for at vi har snakket om dette i ukesvis med gutten. Så medisinen måtte tvinges i ham og sånt er aldri moro.

Men den begynte å virke veldig fort, og rusa H var virkelig en opplevelse. Jeg lo så tårene trillet, han var helt ute og kjørte, rallet og bar seg. Satt i gang på venterommet med "bæ bæ, lille lam, kjøpte seg et hus. Kunne ikke bo der, for mamma satt på do der! HA HA HA ha ha!" Det var priceless og jeg har video. Men dessverre kan man jo ikke poste sånn på internett. :( For :lol:

Jeg synes han er like fin jeg. Ikke har han klaget på vondt en eneste gang heller, jeg tenkte kanskje vi fikk en litt kjip dag men her har han vært helt seg selv. Hadde en rusa breakdown i bilen på vei hjem hvor han ville dra tilbake slik at de kunne sette inn tanna igjen, men det var valiumen og ikke noe annet. (Hilarious det også forresten! :D)

10141726293_cbde7c27ac_c.jpg

10141835566_79192d1f22_c.jpg

10141501734_984398319a_c.jpg

"Mamma, kan du pynte håret mitt?"

10141727103_86c328c7c9_c.jpg

Nå er neste post fjerning av falsk mandel, den er litt kjipere kjenner jeg, for det er operasjon liksom. Men først skal vi reise sørover på onsdag, og det blir veldig hyggelig.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine flinke Heljar! Er lov å sette seg på bakbeina på sånt syns jeg. :aww:

*fnis* Fikk forresten eeendelig sagt at Ida er snill, uansett hvor mye hun gråter, til svigermor - hun ble snurt hun! :lol:
"Så snill hun var i går"
"Jaa .- hun er jo alltid snill da, gårter ikke for å være slem. Men ja, hun var rolig."
"Jaja, rolig da"

Hvis blikk kunne drepe hadde jeg i det minste hatt en lei hoste :lol:

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, folkens! :)

Hvordan går det med Johanne, Marie? Noe nytt om barnelege?

Rak, sånt skjer. :) Jeg bet neglene til H når han var så liten, mye mer kontroll da synes jeg. Hell, jeg biter dem enda. :lol:

Venninna mi høvlet av en liten bit av fingeren til sønnen sin i et lignende uhell og hun er ei helt rå mor, så prøv å ikke følge deg så ille. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha så morsomt Mari! Veldig fint at det gikk så bra til slutt :) Han ser litt stolt ut etterpå :)

Synes det er rart at svigermora ikke engang skjønner klartekst når mannen hennes forlater rommet så burde det gå opp et lys? Fantastisk at du la inn en setning om at Ida alltid er snill :):heart:

Min venninne rev av neglen på datteren sin da hun skulle rive litt i tuppen :o Sånt kan visst skje, men det var ikke noe moro for noen :( Jeg biter neglene til Isabel, synes det er enklest.

Nå skal vi spise frokost og tusle bort til helsestasjonen for å høre de lire av seg enda mer piss :aww: Jeg veide henne i går på badevekta og da ser det ut som om hun har gått opp 600 g på to uker, så er de ikke fornøyd med det så boikotter jeg helsestasjonen i protest!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser dere andres historier om helstesøstre fra 1800tallet og middelmådige råd og tips, føler jeg meg heldig som ble møtt av så stor forståelse og så lite press verken den ene eller den andre veien, og nå har byttet til en annen helsestasjon (flyttet) og blir møtt av samme typen fantastiske mennesker der... Og vi har jo virkelig en jente som med sine knapt 8 kg som halvannetåring kunne fått en og annen mathysterisk helsesøster til å tilte.... Her har det liksom uansett hvor sakte vekten har gått oppover bare vært sånn "bare hun virker blid og hode og vekt og høyde følger hverandre så er det bra"... og det er nesten så jeg har savnet at de er mer klare på sånne "oppdragelsesråd" noen ganger, usikker førstegangsmor som jeg er. Her har vi jo samsovet veldig lenge, og hatt en del problemer med soving og sånt i ulike perioder i overgangen til egen seng, men det var det ingen som kommenterte noe på...

Jeg er ivertfall veldig glad for at "våre" helsesøstre har vært veldig avslappet, for man blir jo helt skjelven som mor når man hele tiden får beskjed om at noe er feil, du må gjøre sånn og sånn osv. Man får nok av det fra folk utenom, så det er veldig greit å vite at man har helsesøster i ryggen, ikke som en som er mot deg...

Vi var forøverig hos helsesøster her for første gang i dag, og L ser ikke ut til å sette pris på det samme som mor. Hun skrek som om hun ble mishandlet både på vekta og når vi målte lengden, og skulle henge på meg som et kengubarn resten av tiden. Da vi kom til barnehagen etterpå var hun Så glad og fornøyd igjen. Liten dramaqueen den jenta der (og litt påvirket av den siste tidens legebesøk og MR og narkose, som mildt sagt var en dårlig opplevelse... Helsevesenet altså, arrrgh)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke helt fått til å bite neglene hennes, har klippet før og det har gått bra, og river om det er noe løst. Men fy så vondt å klippe i henne. Bare et lite hakk heldigvis - jeg holdt meg helt rolig, bare plukket henne opp og trøstet så lenge hun trengte det, så ingen hysteriske tendenser. Men mammaer skal da ikke gjøre sånn!

Wed: mener å huske det er vanlig med tilbakefall. Dere har ikke endret noe? Flasker eller stillinger eller noe sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært hos fem forskjellige helsesøstre på helsestasjonen. Får jo forskjellig hver gang. Det er bare et par (pensjonister, men sm jobber likevel) som er så veldig dramatiske når ting ikke følger kurven sin.

I dag hadde vi ei superhyggelig helsesøster (synes jo det siden hun var enig med meg :P ). Hun var ikke bekymret i det heletatt, men nå har jo lillemor gått opp 500g siden sist, så da var det ikke mer å mase om heller. Damen sa at det ser jo ut som om jeg har kontroll på dette her og jeg virker ganske avslappet til det hele. Jeg sa at jeg begynner å kjenne ungen min rimelig godt og er helt sikker på at om hun hadde fått for lite mat så hadde jeg visst det.

Følte meg som en bessvisser mor i dag :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting er endret, bortsett fra at vi ikke er hjemme. Drar til sverige i dag. Jeg greier seriøst ikke flere dager med hylskriking i ett kjør fra morra til kveld. Blir verre for hvert tilbakefall og. Det går ikke lenger.

:console: Så utrolig utmattende det må være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting er endret, bortsett fra at vi ikke er hjemme. Drar til sverige i dag. Jeg greier seriøst ikke flere dager med hylskriking i ett kjør fra morra til kveld. Blir verre for hvert tilbakefall og. Det går ikke lenger.

:hug: Kan være nok det, desverre. Huff håper virkelig du kan få litt avlastning nå? Du har meg på mobil og fb om du trenger å få ut noe frustrasjon eller bare prate :hug: Tenker masse på deg og gutta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, folkens! :)

Hvordan går det med Johanne, Marie? Noe nytt om barnelege?

Rak, sånt skjer. :) Jeg bet neglene til H når han var så liten, mye mer kontroll da synes jeg. Hell, jeg biter dem enda. :lol:

Venninna mi høvlet av en liten bit av fingeren til sønnen sin i et lignende uhell og hun er ei helt rå mor, så prøv å ikke følge deg så ille. :)

Nei ikke noe nytt. Jeg jobbet de to forrige ukene og var så sliten at jeg glemte å ringe. Men skal!

Takk for at du spør. :)

Ingenting er endret, bortsett fra at vi ikke er hjemme. Drar til sverige i dag. Jeg greier seriøst ikke flere dager med hylskriking i ett kjør fra morra til kveld. Blir verre for hvert tilbakefall og. Det går ikke lenger.

Nei det går ikke, jeg vet... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse klemmer til Wensday :hug: :hug:

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Man får liksom ikke gjort annet enn å sende klemmer og gode tanker. Det skal ikke være sånn! :(

Her er det barnemishandling på gang.

Mono har jo lagt sin elsk på Ask selvfølgelig, og stort sett er det gjensidig. Men Mono har aldri klipt klørne sine, så de er sylskarpe. Ergo vil A IKKE ha Mono på fanget, men er det et fang Mono SKAL opp på, så er det Ask sitt.

Og hva gjør mammaen i denne traumatiske tiden? Jo, tar bilder. Og flirer litt .

Han skal klippe klørne altså, vi bare finner ikke klosaksa for øyeblikket.

2013-10-08162306.png

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...