Gå til innhold
Hundesonen.no

– Ulven tok kameraten min


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

Så alle jakthunder kan ikke brukes til jakt mer? Og dermed all jakt skal opphøre?

Ulven har ikke et lite område. Vi hadde ulv i vårt område i vinter, men hvordan skal man vite at den er i 6 kommuner unna eller om den er i din kommune? Området strekker seg over enorme avstander, og den kan være over alt.

Jeg forventer faktisk ikke at folk skal slutte å jakte, men jeg tror faktisk at slike holdninger og situasjoner tar fra folk lysten og gleden med å være ute i naturen og å jakte.

Nei, ulven kan være over alt, men i akkurat dette tilfellet visste eier at det befant seg ulv i området.

Jeg kjenner ikke mange jaktfolk, men håper virkelig det ikke er normal praksis å etterlate bikkjer i jakt kun over til seg selv. Jakt eller ikke, i en slik setting så mener jeg at det er svært uansvarlig og at det faktisk bare er flaks om det alltid går fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 289
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ulvedebatt til side, bare som en hundeeier til en annen, hvordan kan du si det om noen som nettopp har mistet hunden sin? Selv når man gjør dumme ting, selv om man tar risikoer, selv om man tar valg s

Er man tjukk i huet for å opprettholde den bruken hundene er laget til... Ja vel. I så fall forbeholder jeg meg retten til å være tjukk i huet til jeg evt. Slutter å ha hund... (selskapshunder gidder

Jeg synes dette er vanvittig trist. På den ene siden er jeg veldig for å ha ulv i norsk natur, det er et nydelig og verdifullt dyr som det ville vært trist å miste. På den andre siden så er det ganske

Posted Images

Så alle jakthunder kan ikke brukes til jakt mer? Og dermed all jakt skal opphøre?

Etterlates alene... Hvordan tror du en jakthund jager? i bånd?

Ulven har ikke et lite område. Vi hadde ulv i vårt område i vinter, men hvordan skal man vite at den er i 6 kommuner unna eller om den er i din kommune? Området strekker seg over enorme avstander, og den kan være over alt.

Jeg forventer faktisk ikke at folk skal slutte å jakte, men jeg tror faktisk at slike holdninger og situasjoner tar fra folk lysten og gleden med å være ute i naturen og å jakte.

Eller så må man tenke nytt fordi situasjonen har endret seg. Ikke uvanlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ulven kan være over alt, men i akkurat dette tilfellet visste eier at det befant seg ulv i området.

Jeg kjenner ikke mange jaktfolk, men håper virkelig det ikke er normal praksis å etterlate bikkjer i jakt kun over til seg selv. Jakt eller ikke, i en slik setting så mener jeg at det er svært uansvarlig og at det faktisk bare er flaks om det alltid går fint.

Veldig mye jakt foregår faktisk sånn at hunden er ute på "egenhånd" med en hundefører som følger med på gps og peiler, og som går etter i samme spor. Andre jegere sitter på post, og det er vanligvis disse som får kontakt med dyrene, ikke hundefører. Hundene skal komme innom jeger innimellom, og de skal helst ikke gå FOR langt ut (men der er det forskjell på rasene), men det er jo tydeligvis langt nok - for det blir stadig tatt hund av ulv. Veldig veldig mange former for jakt kan man ikke lenger utføre på den beste, mest effektive og mest humane måten dersom man ikke kan slippe jakthunden i disse områdene (og det gjelder ikke et lite område heller). Man prøver jo hele tiden å tenke alternativt, f.eks har det blitt utviklet en beskyttelsesvest som hundene skal ha på seg, som består av kevlarmateriale (som i skuddsikre vester) med lange spikerlignende tagger over hele, eller som vil gi elektrisk støt til angripende dyr. Ulempen med disse er jo at hunden blir en fare for absolutt alt annet av omgivelser også. Båndhund blir brukt i noen områder, men egner seg dårlig til mange typer jakt. Det er ikke bare enkelt ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ulven kan være over alt, men i akkurat dette tilfellet visste eier at det befant seg ulv i området.

Jeg kjenner ikke mange jaktfolk, men håper virkelig det ikke er normal praksis å etterlate bikkjer i jakt kun over til seg selv. Jakt eller ikke, i en slik setting så mener jeg at det er svært uansvarlig og at det faktisk bare er flaks om det alltid går fint.

Men hva menes med området? Et område kan væres et fylke? eller en kommune?

Og jo, en jakthund jager alene! Og de kan bruke mange timer på i forfølge et dyr, avhengig av hvor lenge byttedyret lar seg drive rundt evt. holdes i los.

Og det er ikke uvanlig at en jakthund ikke kommer rett tilbake til fører da, men finner andre spor som den synes er interessante.

Så jo, mang en jeger har reist fra hunden sin i skogen, for så å komme tilbake noen timer etter for å se om den har dukket opp. Da legger de igjen en jakke eller ett teppe som hunden finner og holder seg ved.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller så må man tenke nytt fordi situasjonen har endret seg. Ikke uvanlig :)

Selvsagt. Men naturen må forvaltes, også rovdyrene :)

Når menneske først driver naturforvaltning og regulering ved jakt kan vi ikke plustelig stoppe eller la være å forvalte visse deler av naturen.

Selvsagt må kanskje noe endres, det får fremtiden vise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det bedre dyrevelferd å drive et rådyr i timesvis enn å bruke en større hund feks? I Storbritannia er all jakt med hund forbudt eller tar jeg feil? Er bikkja en nødvendighet eller en sidrumpa tradisjon? OM man altså ikke godtar at det blir litt svinn om man slipper hunder ut alene laaaangt fra eier (og eier til og med i tilfeller kjører fra bikkja) Alt som går ut over vår bekvemmlighet skal liksom ryddes av veien i steden for å se på nye løsninger på hva man selv kan gjøre. Der jeg lekte i skogen som liten,der går nå E18. Altså må man finne andre steder å leke,eller jeg kan insistere på å fortsatt leke der og blir kjørt ihjel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det bedre dyrevelferd å drive et rådyr i timesvis enn å bruke en større hund feks? I Storbritannia er all jakt med hund forbudt eller tar jeg feil? Er bikkja en nødvendighet eller en sidrumpa tradisjon? OM man altså ikke godtar at det blir litt svinn om man slipper hunder ut alene laaaangt fra eier (og eier til og med i tilfeller kjører fra bikkja) Alt som går ut over vår bekvemmlighet skal liksom ryddes av veien i steden for å se på nye løsninger på hva man selv kan gjøre. Der jeg lekte i skogen som liten,der går nå E18. Altså må man finne andre steder å leke,eller jeg kan insistere på å fortsatt leke der og blir kjørt ihjel.

Ang rådyrjakt, min erfaring er i allefall at om man bruker lovlige hunder Dvs under 40cm, så turer dyra tilbake til utgangspunktet flere ganger, og de de ser tilsynelatende ikke spesielt stressede ut. Om hunden driver for fort, eller om den blir jaget av større hunder ¨(som da også driver for fort) vil de ikke ture, og heller stikke rett ut av terrenget, hundene merker dette og slipper opp da de havner lenger og lenger bak.

Jeg personlig synes hund på jakt er litt av vitsen. Å sitte å høre på losen, hvordan den går rundt i terrenget, spenningen når den nærmer seg. Og kanskje om man er heldig får man se dyr. for de aller fleste jegere er det ikke bare selve dyret det som er det viktige, men også naturopplevelsen, kameratskapet og oppleve at hundene jobber og jakten på noe som er viktig.

Og ja, uten hund er jaktlaget mye mer hjelpesløse, og jakta er mer eller mindre overlatt til tilfeldighetene.

Alle jegerne jeg kjenner er smertelig klar over at hundene deres driver på med noe som er risikofyllt, de kan bli tatt av biler eller toget, de kan brekke ett bein eller falle på utsiden av ei skrent og dø.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Har jakta med hund i 40år , etter Rypa og storfugl, med mange fine opplevelser.. Har sett både jerv og bjørn på noen av mine turer.Og det har gått bra med mine settere.Men alikevell har ikke rovdyr noe i den Norske fauna å gjør. Har også vert på Bjørne jakt i Sverge og har til sammen skutt 5 Bjørner i Sverge. Noe som jeg er veldig stolt over. De kunne jo ha kommet over til Norge. Og tatt både Sau og andrte dyr, som hører til i den Norske fauna"

​Dagens kommentar :icon_clapping: :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Har jakta med hund i 40år , etter Rypa og storfugl, med mange fine opplevelser.. Har sett både jerv og bjørn på noen av mine turer.Og det har gått bra med mine settere.Men alikevell har ikke rovdyr noe i den Norske fauna å gjør. Har også vert på Bjørne jakt i Sverge og har til sammen skutt 5 Bjørner i Sverge. Noe som jeg er veldig stolt over. De kunne jo ha kommet over til Norge. Og tatt både Sau og andrte dyr, som hører til i den Norske fauna"

​Dagens kommentar :icon_clapping: :teehe:

LOL, ja nei rovdyr har vel egentlig ikke noe i noen fauna å gjøre de gitt. Hvorfor skal vi egentlig bry oss med dem, ja til å fjerne alle rovdyr. Bare synd vi må i takk og adjøss til våre kjæledyr og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Så alle jakthunder kan ikke brukes til jakt mer? Og dermed all jakt skal opphøre?

Hvor får du dette fra? Er vel ingen som sier at all jakt med hund skal opphøre, er vel heller ikke sånn at all jakt opphører uten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier får ikke veldig mye sympati fra min side her altså.

Ulvedebatt til side, bare som en hundeeier til en annen, hvordan kan du si det om noen som nettopp har mistet hunden sin? Selv når man gjør dumme ting, selv om man tar risikoer, selv om man tar valg som du selv ikke ville gjort, så skal man da ha respekt nok til relasjonen mellom en hund og en eier nok til å møstre fram litt empati når en mister en man er glad i.

Stakkars hund og stakkars eier, det må da virkelig være noe vi som hundeelskere kan enes om i denne problemstillingen.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Ulvedebatt til side, bare som en hundeeier til en annen, hvordan kan du si det om noen som nettopp har mistet hunden sin? Selv når man gjør dumme ting, selv om man tar risikoer, selv om man tar valg som du selv ikke ville gjort, så skal man da ha respekt nok til relasjonen mellom en hund og en eier nok til å møstre fram litt empati når en mister en man er glad i.

Stakkars hund og stakkars eier, det må da virkelig være noe vi som hundeelskere kan enes om i denne problemstillingen.

Hvorfor det? Om jeg mister hunden min under en lastebil fordi jeg absolutt måtte trene søk på motorveien burde jeg forvente sympati og empati og g*d vet hva for premie og belønning fra hundenorge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det? Om jeg mister hunden min under en lastebil fordi jeg absolutt måtte trene søk på motorveien burde jeg forvente sympati og empati og g*d vet hva for premie og belønning fra hundenorge?

Fordi han har mistet hunden sin som han var glad i.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor må man rette pekefingeren på noen? Ja jeg synes det er forskjell og slippe hunden sin der man vet det er ulv enn der man ikke kan se for seg at det er det, og det er jo noe med at i det ene tilfellet vet man at det kan gå gæærnt. Når det er sagt så sier jeg bare at jeg synes det er en forskjell, ikke at det er nødvendig og rette pekefinger. Gjør man noe med viten og vilje så skjønner man også hva konsekvensen kan bli.

Det er synd på hund og eier, men når man slipper hund i ulveland så kan slike ting dessverre skje, men stort sett så skjer det jo ikke. Folk må mer enn gjerne slippe hundene sine på jakt for min del, både i og utenfor ulveland, men da må man også ta høyde for at slikt kan skje. Det er naturens gang, trist, men helt naturlig.

Akkurat nå velger jeg og ikke ha katt fordi jeg bor rett ved en veldig traffikkert vei, når jeg flytter it av byen kommer det nok en katt i hus etter hvert, og den skal få være ute, vell viten om at den KAN bli tatt av ymse rovdyr. Det er en risiko jeg synes det er fair og ta for at katten skal få gå ute og jakte og gjøre det som er naturlig for den. Og det har jeg ingen dårlig samvittighet for.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det? Om jeg mister hunden min under en lastebil fordi jeg absolutt måtte trene søk på motorveien burde jeg forvente sympati og empati og g*d vet hva for premie og belønning fra hundenorge?

Jeg er empatisk, men ikke sympatisk. Man trenger ikke være enige i at det var en god i de å la hunden løpe laus i ulveområdet, men man kan synes det var kjipt at personen mistet en god venn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulvedebatt til side, bare som en hundeeier til en annen, hvordan kan du si det om noen som nettopp har mistet hunden sin? Selv når man gjør dumme ting, selv om man tar risikoer, selv om man tar valg som du selv ikke ville gjort, så skal man da ha respekt nok til relasjonen mellom en hund og en eier nok til å møstre fram litt empati når en mister en man er glad i.

Stakkars hund og stakkars eier, det må da virkelig være noe vi som hundeelskere kan enes om i denne problemstillingen.

Takk! :hug: supert skrevet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at rådyrjakt med hund er humant, fordi disse små lave hundene ikke stresser dyrene i nevneverdig grad. Det er ikke uvanlig å se rådyr stoppe opp, ta en jafs gress og fortsette, nettopp fordi den ikke blir presset av den saktegående hunden. En raskere hund vil være vanvittig mye mer stress for rådyret.

For øvrig er jeg helt enig med Mari. Det er hjerterått å ikke ha medfølelse med eieren her. Ulykker skjer, ofte er det eiers skyld, men jeg vil synes synd på deg om du mister hunden din i en bilulykke selv om du ikke har godkjent bur - og hunden dermed kunne vært i live hadde ikke du vært så dum.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jada så er det hjerterått.

Jeg mener fortsatt det er milevis forskjell på å ikke ha godkjent bur ( hva er forresten ett godkjent bur ? ) og det å sende hunden rett inn i ulvekjeften med viten og vilje for å praktisere sin "hobby".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada så er det hjerterått.

Jeg mener fortsatt det er milevis forskjell på å ikke ha godkjent bur ( hva er forresten ett godkjent bur ? ) og det å sende hunden rett inn i ulvekjeften med viten og vilje for å praktisere sin "hobby".

Da er det kanskje helt jævli at folk lar hundene sine leve et fullverdig liv med å kunne løpe løs i skog og mark og brukes til det de er skapt til.. Jeg mener heller det selvom man kan være uheldig. Akkurat som jeg KAN bli påkjørt når jeg går tur, eller at jeg KAN møte en idiot i trafikken i rus, for ikke glemme at jeg KAN dø i en flyulykke! Men hadde det gjort meg noe lykkelig om jeg skal tenke sånn? Nope! Og sånn skal hundene mine ha det også (innenfor visse grenser).
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innenfor visse grenser ja. Sånn har nå min hund det også han får gå nok løs som det passer oss men aldri på egenhånd. Det er forskjellen og det er de som går på egenhånd som blir tatt av ulv ( i hovedsak ).

Bra timing med krokodilletårer i disse dager:

Navarsete vil samarbeide med Høyre og Frp om å fjerne ulv

Når jeg skriver innenfor visse grenser, mener jeg å ikke la hunden løpe på motorvei (og hvorfor skal de det?), og jeg verner om vilt i den sårbare perioden. Men om hundene mine kun skal gå ved min side på tur, og ikke kunne stå alene i hagen, nei, da driter jeg heller å ha hund. For jeg vil ikke ha et slikt hundehold, hvor jeg skal begrense friheten pga alt som KAN skje.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Når jeg skriver innenfor visse grenser, mener jeg å ikke la hunden løpe på motorvei (og hvorfor skal de det?), og jeg verner om vilt i den sårbare perioden. Men om hundene mine kun skal gå ved min side på tur, og ikke kunne stå alene i hagen, nei, da driter jeg heller å ha hund. For jeg vil ikke ha et slikt hundehold, hvor jeg skal begrense friheten pga alt som KAN skje.

Du ser fortsatt ikke forskjellen på å ha hund løs sammen med eier og det å sende en jakthund flere kilometer avgårde på egenhånd eller vil du bare ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulvedebatt til side, bare som en hundeeier til en annen, hvordan kan du si det om noen som nettopp har mistet hunden sin? Selv når man gjør dumme ting, selv om man tar risikoer, selv om man tar valg som du selv ikke ville gjort, så skal man da ha respekt nok til relasjonen mellom en hund og en eier nok til å møstre fram litt empati når en mister en man er glad i.

Stakkars hund og stakkars eier, det må da virkelig være noe vi som hundeelskere kan enes om i denne problemstillingen.

Jeg er helt enig med Snusken i denne saken og synes h*n poengterer seg godt.

Det er trist å miste en familiemedlem, men i enkelte situasjoner når man tar så store risikoer og faktisk ikke gjør noe i sin makt til å passe på, er det hunden som får min sympati her og jeg håper at hunden ikke led lenge på grunnlag av uansvarlighet fra eiers side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi TRENGER jegere som praktiserer sin "hobby" fordi de gjør en samfunnstjeneste gjennom å jakte. De holder bestanden av elg og rådyr nede (og hjort, men det er ikke helt relevant i akkurat denne diskusjonen - det er ikke hjort i ulvenære områder), og bidrar dermed til å opprettholde en sunn dyrestamme, minske antall påkjørsler og minske overbeiting på utsatte skogsområder - for å nevne noe. De områdene hvor det finnes ulv er også noen av de områdene med svært stor elgstamme.

I forhold til hvor mange jakthunder det er ute hver høst er det SVÆRT få som blir tatt av ulv. Derfor er det håpløst å bruke uttalelser som at man omtrent serverer hunden til ulven. I løpet av ti år (1995-2005) ble det drept 105 jakthunder av ulv i hele skandinavia. Det betyr at du har vanvittig uflaks hvis hunden din blir tatt av ulv, og ikke at du har flaks dersom du får den hel hjem igjen. Hunden er ikke alltid alene. I 10% av disse angrepene var fører så nær at han så at hunden ble angrepet av ulv. Med mindre dere har deres hunder i bånd hele tiden i veinære strøk har de mye større sjanse for å bli påkjørt av bil enn en jakthund har for å bli drept av ulv.

Men, denne diskusjonen er jo en sånn typisk diskusjon hvor noen står veldig sterkt på hver side og nekter å se andres synspunkt enn deres eget, mens noen få står i midten og ser begge sider ... Det er vanskelig å diskutere noe med et sånt utgangspunkt :)

EDIT: Snusken! Det er ikke AKKURAT snakk om å slippe en drever på et ulvespor og la den forfølge det alene, når man bruker hund på ulvejakt. Det brukes jo masse hunder på både bjørnejakt og villsvinjakt også - to veldig krevende jaktformer - men det går som regel veldig greit. Det er snakk om spesialtrente hunder nettopp til slike forhold (og det tipper jeg du skjønner selv også egentlig?)

(P.S. Hunden min kom helskinnet hjem fra jakt i dag! Phu! ;) )

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...