Gå til innhold
Hundesonen.no

– Ulven tok kameraten min


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

Om du slipper de på egne poter og de blir tatt av ulv burde det kanskje ikke komme som noen overraskelse?

Det er mye som ikke burde komme som en overraskelse etter at du har kneppet av båndet. De kan bli påkjørt, de kan snuble og knekke noe, de kan bli skremt og stikke av. Med den slags argumenter, bør man altså alltid ha hunden i bånd, i tilfelle noe skjer når de er løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 289
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ulvedebatt til side, bare som en hundeeier til en annen, hvordan kan du si det om noen som nettopp har mistet hunden sin? Selv når man gjør dumme ting, selv om man tar risikoer, selv om man tar valg s

Er man tjukk i huet for å opprettholde den bruken hundene er laget til... Ja vel. I så fall forbeholder jeg meg retten til å være tjukk i huet til jeg evt. Slutter å ha hund... (selskapshunder gidder

Jeg synes dette er vanvittig trist. På den ene siden er jeg veldig for å ha ulv i norsk natur, det er et nydelig og verdifullt dyr som det ville vært trist å miste. På den andre siden så er det ganske

Posted Images

Jeg synes dette er vanvittig trist. På den ene siden er jeg veldig for å ha ulv i norsk natur, det er et nydelig og verdifullt dyr som det ville vært trist å miste. På den andre siden så er det ganske store områder i Norge hvor det ikke lenger går an å ha hunden sin alene på gårdsplassen i bånd, slippe den på tur eller drive med effektiv jakt. Den mest effektive jaktformen på elg er med løshund, og vi TRENGER elgjakt, fordi vi ikke har nok ulv til å begrense elgstammen på en god måte. En for stor elgstamme fører til store skader på skog, til svært mange bilulykker, og til en etter hvert sykelig elg"befolkning". Det er jo et dilemma som er vondt uansett hvilken side man ser fra.

Det er lett for meg som sitter her på trygge Sørlandet å si at jeg vil ha begge deler, både ulv i norsk natur og sau på utmarksbeite (og før man trekker inn gjetere og dyre løsninger for å trygge sauen så vil jeg tro at med de store kuttene som signaliseres i landbruksstøtten de neste årene, vil det bli en enda mindre sannsynlig løsning på rovdyrproblematikken), eller både ulv i skogen og løshund på elgjakt - eller annen jakt for den saks skyld. Jeg er en skikkelig hykler på dette området!

Vi har forresten strifulv bare noen kilometer her fra hvor jeg bor nå - og jeg skal på jakt med min egen hund løs i morgen. Er jeg en dårlig hundeeier som fortjener å finne hunden min drept av ulv da?

Jeg er ganske enig med deg. Og egentlig har jeg ett ganske ambivilent forhold til dette med ulv i Norge.

Har selv vokst opp i saueland hvor reven drev/driver utplukk av lam uten at man får en kr i retur så lenge det er reven som tar det. Den går også på innmark i dagslys. Har sett den fra stuevinduet (lang avstand åpent område) gå inn i en flokk og plukke lam.

Det jeg sliter med å forstå er: Man slipper en hund i ulveområde som jobber stort, man vet risikoen, også går man til media og er overrasket over tilfellet. Det er faktisk det jeg sliter litt med å forstå :icon_confused:

De fleste former for jobb med hund er en risiko og evt når den slippes. Det er en risiko at jeg feks går tur rundt tjernet her i område enkelte deler av året da det virker være en ekstrem høy tetthet av huggorm. (og jupp, jeg går der alikavel)

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig med deg. Og egentlig har jeg ett ganske ambivilent forhold til dette med ulv i Norge.

Det jeg sliter med å forstå er: Man slipper en hund i ulveområde som jobber stort, man vet risikoen, også går man til media og er overrasket over tilfellet. Det er faktisk det jeg sliter litt med å forstå :icon_confused:

De fleste former for jobb med hund er en risiko og evt når den slippes. Det er en risiko at jeg feks går tur rundt tjernet her i område enkelte deler av året da det virker være en ekstrem høy tetthet av huggorm. (og jupp, jeg går der alikavel)

Det er jeg helt enig i. Samme når sauebonden hvert år mister favorittsauen Ulla liksom. Men dette er jo politikk og lobbyvirksomhet, og ikke fordi de egentlig er overrasket selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja dette er trist, og det er alltid det når det skjer. Men det finnes ingen å legge skylden på. Ulven gjør det den føler er nødvendig der og da, og ta bort en evenutell trussel for territoriet sitt. Når man som hundeeier slipper hunden løs ( i ulveland eller ikke) er det alltid en risiko for at et eller annet skjer, og da får man ta konsekvensene av det. Det betyr ikke at man ikke skal ha bikkja løs, men at man må vurdere om man vil ta risikoen det er å ha den løs. Om jeg går løs med Mana i østmarka og ulven skulle ta henne, ja da er det bare min egen feil. Jeg VET det finnes ulv her, men jeg velger likevel og la henne herje løs, og da får jeg ta det som evetuelt skulle skje på min egen kappe. Skulle det skje noe hadde jeg blitt knust, men jeg ville ikke ha lagt skylden på ulven. Og heller ikke gått til media, for det er jo jeg som har driti på leggen..

Men det er jo stadig jakthundene man finner drept her og der. Hvorfor det? Fordi de har stor avstand til eiern. Stor nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er ganske enig med deg. Og egentlig har jeg ett ganske ambivilent forhold til dette med ulv i Norge.

Har selv vokst opp i saueland hvor reven drev/driver utplukk av lam uten at man får en kr i retur så lenge det er reven som tar det. Den går også på innmark i dagslys. Har sett den fra stuevinduet (lang avstand åpent område) gå inn i en flokk og plukke lam.

Det jeg sliter med å forstå er: Man slipper en hund i ulveområde som jobber stort, man vet risikoen, også går man til media og er overrasket over tilfellet. Det er faktisk det jeg sliter litt med å forstå :icon_confused:

De fleste former for jobb med hund er en risiko og evt når den slippes. Det er en risiko at jeg feks går tur rundt tjernet her i område enkelte deler av året da det virker være en ekstrem høy tetthet av huggorm. (og jupp, jeg går der alikavel)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja dette er trist, og det er alltid det når det skjer. Men det finnes ingen å legge skylden på. Ulven gjør det den føler er nødvendig der og da, og ta bort en evenutell trussel for territoriet sitt. Når man som hundeeier slipper hunden løs ( i ulveland eller ikke) er det alltid en risiko for at et eller annet skjer, og da får man ta konsekvensene av det. Det betyr ikke at man ikke skal ha bikkja løs, men at man må vurdere om man vil ta risikoen det er å ha den løs. Om jeg går løs med Mana i østmarka og ulven skulle ta henne, ja da er det bare min egen feil. Jeg VET det finnes ulv her, men jeg velger likevel og la henne herje løs, og da får jeg ta det som evetuelt skulle skje på min egen kappe. Skulle det skje noe hadde jeg blitt knust, men jeg ville ikke ha lagt skylden på ulven. Og heller ikke gått til media, for det er jo jeg som har driti på leggen..

Men det er jo stadig jakthundene man finner drept her og der. Hvorfor det? Fordi de har stor avstand til eiern. Stor nok.

I tillegg til at det i store deler av ulveland faktisk først og fremst er jegere som er ute i skogen, de er også ute mye og lenge av gangen, og hundene har ofte lang avstand til eier. Det er tre faktorer som sammen nok gjør jakthundene veldig mye mer utsatt enn andre hunder. Jeg mener jeg leste noe forskning også om at en del ting tydet på at hundene innimellom også oppsøker ulven, men jeg kan ikke huske i hvilket av de tusenvis av jaktmagasinene vi har jeg leste det i, så det får bare stå som en synsing.

Det er til og med en risiko for at de kan bli skutt av jegere (større enn tatt av ulv) En ide å jakte med større hunder ? Øke str på drivende hunder? Aya: Jeg tror nok ikke den ulven finnes mere dessverre,(fra usikre kilder)

Uff da ... Men jeg er ikke overrasket. Merkelig bare at ikke de kunne vente, det er jo vedtatt lisensjakt her nå. Når det gjelder størrelser på jakthundene vet jeg at en del Jämthunder har tatt opp kampen mot ulven og kommet ut fra det i live. Når det gjelder elghunder ville jeg nok definitivt følt meg tryggere med en jämt, men det krever jo at ikke hunden møter ulver i flokk. Når det gjelder jakthunder på rådyr o.l. vil økt størrelse gå ganske kraftig utover dyrevelferden, og man ville blitt nødt til å innskrenke jaktperioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til at det i store deler av ulveland faktisk først og fremst er jegere som er ute i skogen, de er også ute mye og lenge av gangen, og hundene har ofte lang avstand til eier. Det er tre faktorer som sammen nok gjør jakthundene veldig mye mer utsatt enn andre hunder. Jeg mener jeg leste noe forskning også om at en del ting tydet på at hundene innimellom også oppsøker ulven, men jeg kan ikke huske i hvilket av de tusenvis av jaktmagasinene vi har jeg leste det i, så det får bare stå som en synsing.

Uff da ... Men jeg er ikke overrasket. Merkelig bare at ikke de kunne vente, det er jo vedtatt lisensjakt her nå. Når det gjelder størrelser på jakthundene vet jeg at en del Jämthunder har tatt opp kampen mot ulven og kommet ut fra det i live. Når det gjelder elghunder ville jeg nok definitivt følt meg tryggere med en jämt, men det krever jo at ikke hunden møter ulver i flokk. Når det gjelder jakthunder på rådyr o.l. vil økt størrelse gå ganske kraftig utover dyrevelferden, og man ville blitt nødt til å innskrenke jaktperioden.

Innskrenket jaktperiode er vel et greit kompromiss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeanette: teksten ble borte, men jeg skrev noe sånt som at man blir ikke fengslet for å skyte rev. Litt flåsete sagt.

Flåsete av meg å skrive de som eksempel på dyr som tar andre dyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som ikke burde komme som en overraskelse etter at du har kneppet av båndet. De kan bli påkjørt, de kan snuble og knekke noe, de kan bli skremt og stikke av. Med den slags argumenter, bør man altså alltid ha hunden i bånd, i tilfelle noe skjer når de er løse.

Det er derfor jeg alltid har bikkja i bånd, samt en rekke andre argumenter. Jeg tar ansvar for bikkja mi, og jeg kjenner jeg får sånne uansvarlige løssslippsfolk mer og mer i vranghalsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor jeg alltid har bikkja i bånd, samt en rekke andre argumenter. Jeg tar ansvar for bikkja mi, og jeg kjenner jeg får sånne uansvarlige løssslippsfolk mer og mer i vranghalsen.

Det er hvordan du vurderer situasjonen for deg og din hund. Jeg er en av de "uansvarlige løsslippfolka" du har i vranghalsen og vurderer vår situasjon annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er hvordan du vurderer situasjonen for deg og din hund. Jeg er en av de "uansvarlige løsslippfolka" du har i vranghalsen og vurderer vår situasjon annerledes.

Jøss, er du det? Jeg trnkte mest på han idioten med en overivrig standard schnauzer jeg møtte i går, midt i feitaste bysområdet. Bikkja flekka rett på mi, bjeffa og oppførte seg ubehagelig. Han fyren kom bare sluntrende etter 1 min senere: "det går fint han er grei". "Ok men jeg er ikke interessert", sa jeg. Så han fyren prøvde å kalle bikkja si inn. Noe som ikke fungerte. Så han tok tak i nakkeskinnet på bikkja, dro den med seg, og bak ryggen min hørte jeg hundehyl. Sjarmerende type.

Med andre ord: folk som er sveiseblind på faktum at de ikke har kontroll på bikkja si, folk som later til å bli overrasket når noe skjer med bikkja di når du selv har valgt å slippe den, folk som skylder på andre for egen inkompetanse et cetera.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, er du det? Jeg trnkte mest på han idioten med en overivrig standard schnauzer jeg møtte i går, midt i feitaste bysområdet. Bikkja flekka rett på mi, bjeffa og oppførte seg ubehagelig. Han fyren kom bare sluntrende etter 1 min senere: "det går fint han er grei". "Ok men jeg er ikke interessert", sa jeg. Så han fyren prøvde å kalle bikkja si inn. Noe som ikke fungerte. Så han tok tak i nakkeskinnet på bikkja, dro den med seg, og bak ryggen min hørte jeg hundehyl. Sjarmerende type.

Med andre ord: folk som er sveiseblind på faktum at de ikke har kontroll på bikkja si, folk som later til å bli overrasket når noe skjer med bikkja di når du selv har valgt å slippe den, folk som skylder på andre for egen inkompetanse et cetera.

Da skjønner jeg ikke helt relevansen til det du siterte og svarte på? Jeg føler at jeg har rimelig god kontroll på mine hunder, og jeg slipper de ikke hvis jeg tror jeg kan bli overrasket over noe og miste kontrollen på de, men det betyr jo ikke at de ikke kan bli utsatt for de scenariene jeg skreiv om? Sant å si er jeg litt overrasket over at Nora ikke har brukket bein enda, hun løper som en tulling i skogen. Men jeg er klar over at det kan skje. Hun er lydberørt og har en tendens til å prøve å stikke av om høye lyder skremmer henne, og selv om hun til dags dato *bank i bordet* har vært såpass lydig at hun har kommet til meg til tross for at hun helst vil rømme, betyr jo ikke at hun aldri kan bli så skremt at redselen overstyrer lydigheten hennes.

Og som nevnt, jeg veit at det har vært ulveobservasjoner nabokommunene. Ulver streifer langt, og her omkring er det MYE elg, så for alt jeg veit så kan vi plutselig møte på en ulv. Eller den før nevnte elgen, for den saks skyld - de er ikke nødvendigvis hyggelige å møte på de heller. Så skal man følge god, gammeldags sonenlogikk, så kan man skylde seg selv om man mister hunden sin i en eller annen form for ulykke. Man får som fortjent når hunden blir tatt av ulv. Så sant man ikke er et barn da, alle ulykker mellom hund og barn er alltid ungen eller foreldrene sin skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innskrenket jaktperiode er vel et greit kompromiss?

Ja, men det spørs vel egentlig om det holder .... Grunnen til at høyden på rådyrhunder er så liten, er jo for å unngå å jage dyrene for hardt, ikke stresse de unødig og få en kontrollert jaktform. Ofte ser man rådyr komme i luntetrav foran dreveren, ganske så rolig og avslappet med full kontroll på situasjonen. Det vil også gjøre det mulig for jegeren å få satt et veloverveid skudd, eller evt. avgjøre at dette dyret ikke skal skytes. Dersom man skulle hatt store hunder som jaget rådyr hadde hele jakten blitt så mye mer uforsvarlig, vanskelig og mindre dyrevennlig. Det er positive og negative konsekvenser med alt, men det er ikke tankeløse avgjørelser som ligger til grunne for hvordan dagens jakt er organisert - både i forhold til hundetyper, jaktformer o.l. Æsj, det er rett og slett en veldig vanskelig sak og jeg kan godt forstå begge sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig veldig trist, men det er sånn som kan skje.

Jeg hadde 2 løse hunder rett ved Drammen sentrum og vi holdt på å støte på ulv. Den var så nære at hundene reagerte med frykt, jeg skjønte ikke greia før jeg kom hjem og så på nyhetene at ulven var observert av flere akkurat der vi gikk og at den 20 min senere desverre ble påkjørt av toget. Hadde jeg mistet noen av hundene hadde det ikke endret mitt syn på ulv.

Jeg mistet en katt jeg var svært knyttet til pga rev ( hun var som en hund og jeg var minst like glad i henne som i bikkjene), men jeg fikk ikke trang til å skyte reven av den grunn. Sånn er naturen og det burde jegere skjønne mer enn noen andre.

Uansett om ulven er satt ut eller ikke blir det feil å kalle det miljøkriminalitet . Miljøkriminalitet var å utrydde ulven i utgangspunktet. Ulven har vært en del av Norsk fauna i "alle år". At den har kommet tilbake er på sin plass, uansett hvordan det har skjedd.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man kan si at det er noen sin feil at hunden døde. Man kan skylde på hunden som løp langt vekk; men det er en hund, hunder gjør sånt iblant. Man kan skylde på ulven som fikk seg bikkjemiddag; men det er slik ulven er, den spiser andre dyr for å overleve, og det har den gjort "for alltid". Man kan skylde på eieren som slapp hunden sin; men eieren skulle på jakt, og da slipper man jo gjerne hunden.

Verden er kjip, man får ta de forholdsregler man kan og vil for å unngå fæle hendelser som dette. Hvis ikke; too bad, men fæle ting skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig veldig trist, men det er sånn som kan skje.

Jeg hadde 2 løse hunder rett ved Drammen sentrum og vi holdt på å støte på ulv. Den var så nære at hundene reagerte med frykt, jeg skjønte ikke greia før jeg kom hjem og så på nyhetene at ulven var observert av flere akkurat der vi gikk og at den 20 min senere desverre ble påkjørt av toget. Hadde jeg mistet noen av hundene hadde det ikke endret mitt syn på ulv.

Jeg mistet en katt jeg var svært knyttet til pga rev ( hun var som en hund og jeg var minst like glad i henne som i bikkjene), men jeg fikk ikke trang til å skyte reven av den grunn. Sånn er naturen og det burde jegere skjønne mer enn noen andre.

Uansett om ulven er satt ut eller ikke blir det feil å kalle det miljøkriminalitet . Miljøkriminalitet var å utrydde ulven i utgangspunktet. Ulven har vært en del av Norsk fauna i "alle år". At den har kommet tilbake er på sin plass, uansett hvordan det har skjedd.

Amen, spes til siste paragraf. Jeg har vokst opp med fortellingene om de rike søringene som kom til Finnmark og skjøt ned hele uleflokker fra småfly... De landa når det ikke var mer å skyte, skar av ørene for å innkassere skuddpremien, og fløy videre til neste flokk.. Så om det er satt ut 100 ulv/hybrider er det ikke på nær å komme tilbake til de ulvestammene som var i hele Norge for kort tid siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med Loke over her,gjennom alle år har vi mistet katter til rev "hjemme".Sånn er/var det bare,og ingen gikk til avisen med det,ei heller ble Den Store Revejakten igangsatt..

Hvis alle legger godviljen til så tror jeg det går an å eksistere med ulv også...ikke bare i eventyrene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så det betyr at alle som driver jakt og har jakthund ikke kan slippe hundene sine løs mer?

Synes det bare er fryktelig trist jeg, uten at jeg har tenkt å rette pekefinger mot noen...

Slipper man hunden løs i skogen der man vet det finnes ulv, og atpåtil bestemmer seg for at det er en god idè å etterlate den alene der, så bør en ha sett at det kunne komme. Eier får ikke veldig mye sympati fra min side her altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slipper man hunden løs i skogen der man vet det finnes ulv, og atpåtil bestemmer seg for at det er en god idè å etterlate den alene der, så bør en ha sett at det kunne komme. Eier får ikke veldig mye sympati fra min side her altså.

Så alle jakthunder kan ikke brukes til jakt mer? Og dermed all jakt skal opphøre?

Etterlates alene... Hvordan tror du en jakthund jager? i bånd?

Ulven har ikke et lite område. Vi hadde ulv i vårt område i vinter, men hvordan skal man vite at den er i 6 kommuner unna eller om den er i din kommune? Området strekker seg over enorme avstander, og den kan være over alt.

Jeg forventer faktisk ikke at folk skal slutte å jakte, men jeg tror faktisk at slike holdninger og situasjoner tar fra folk lysten og gleden med å være ute i naturen og å jakte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...