Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor forsiktig bør man være med løping på asfalt?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Jeg bor slik til at det er et stykke til vi kommer til grusvei/tursti. Eller, i luftlinje er ikke den ene veien særlig lang, det er ca 300 meter, men bratt nedoverbakke, slik at jeg blir nødt til å trille kickbiken ned, og holde igjen Casper. Han har mye energi på begynnelsen av turen når han har på seg selen og ser at kickbiken er med, så det er en heller strevsom affære den biten nedover. Tar jeg den veien får jeg heller ikke tatt en runde, det blir mer frem og tilbake tur.

Så jeg har begynt å ta en annen rute, slik at jeg kan stå på sykkelen fra begynnelsen av. Men det innebærer litt mer asfalt. Til sammen vil jeg anslå at det blir 1 km på asfalt. Noe av dette løper han i grøften, men det ligger nok rundt der. Er det veldig feil av meg å la ham trave (han får ikke gallopere på det underlaget) den strekningen? Jeg håper jo det, det gir litt mer flyt og glede på turen, for å si det slik :P Er kjedelig å måtte holde igjen og trille sykkel liksom, iallefall når det er på begynnelsen av turen. Men hvis det er veldig skadelig så er det jo selvsagt det jeg må gjøre.

(Dette er forøvrig en frisk hund med A i alle fire hjørner, sterke poter og i det hele tatt.)

Innspill? Hva tenker dere om løping på asfalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke brydd meg om det, jeg sykler (eller syklet, da jeg hadde sykkel) en del her i byen, hvor det naturlig nok er en del asfalt, jeg tvinger de ut i grøfta der det går an og ellers traver de på asfalten, men jeg tar det sånn passe rolig på asfalten da, men de får trave, ja.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen fare. Alle mine hunder har alltid vært nødt til å trave en del på asfalt og jeg har aldri sett verken belastningsskader eller slitte poter av den grunn. Jeg har syklet turer på 8-13 km langs asfaltert vei, men da løper de jo helst i grøfta eller veikanten, selvsagt :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen fare. Alle mine hunder har alltid vært nødt til å trave en del på asfalt og jeg har aldri sett verken belastningsskader eller slitte poter av den grunn. Jeg har syklet turer på 8-13 km langs asfaltert vei, men da løper de jo helst i grøfta eller veikanten, selvsagt :).

Samme her der jeg bodde før. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men et stykke skal du jo uansett gå for å varme opp/kjøle ned, så det blir vel ikke mer enn halvparten på asfalt? Eller varmer du opp/ned før du tar fram sele og sykkel?

Må innrømme at det ofte blir dårlig med oppvarming, utenom at jeg ikke presser ham til noe, han får stoppe og tisse og sånn på begynnelsen, pluss at det er midt i et boligfelt så jeg må passe meg for biler og katter, så det går i lett trav. Det er vel på en måte oppvarming. Det er også noen partier på begynnelsen med bakker, så da triller jeg. Nedgåing blir det enten jeg vil eller ikke, da det er mye oppover det siste stykket, og før det igjen må vi over et stort kjøpesenterområde, så da triller jeg som regel sykkelen.

Ingen fare. Alle mine hunder har alltid vært nødt til å trave en del på asfalt og jeg har aldri sett verken belastningsskader eller slitte poter av den grunn. Jeg har syklet turer på 8-13 km langs asfaltert vei, men da løper de jo helst i grøfta eller veikanten, selvsagt :).

Det var godt å høre, da trenger jeg ikke bekymre meg. Han er jo aldri støl eller noe, og såre poter har han aldri hatt på sine 5 år. Og da kan jeg kanskje varierer litt ruter og nå da, prøve å unngå asfalt mest mulig, men hvis jeg kan utvide med et par km til på asfalt blir det flere muligheter :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville brukt det stykket som oppvarming, jeg. Asfalt i seg selv er ikke såå ille i rolig trav, men, for en kald hund med "stive" uoppvarmede muskler er det vel verre enn for en varm, myk hund, vil jeg tro... Jeg får myye mer problemer med knærne om jeg jogger avgårde med en gang jeg går ut døra, enn om jeg tar det rolig først og så jogger resten av runden min. Og det er kun asfalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå syns jeg hunden bør få varme opp og gjøre skikkelig fra seg først uansett jeg, så da kan man like gjerne gå det første stykket. Men sånn ellers. Hvorfor er det værre å sykle med hunden i trav på asfalt enn å gå med hunden i trav på asfalt. Ja, tempoet er litt høyere, men det er jo samme ganglag? Når jeg går holder jeg ca 6 km/t og hunden klarer stort sett å holde travet, om jeg sykler og skal holde hunden i rolig trav holder jeg ca 12 km/t, men ganglaget er jo det samme. Nå sykler jeg bare på grus uansett, men jeg klarer ikke å se den store forskjellen ifht slitasje på ledd (unntatt for slitasjen potene). Ganglaget er jo det samme. Hvorfor gir trav i høyere tempo større belastning enn trav i lavt tempo? Eller godtas bare trav i lavt tempo fordi å gå på asfalt er noe alle gjør uten å tenke over det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg? Jeg tenker bare at nedslaget blir litt hardere når det går i 12-17 km/t (som vi kickbiker i) enn i vanlig gå-tempo?

Gjøre fra seg får han gjøre, jeg "pusher" ikke fremover i begynnelsen, han får stort sett gjøre som han vil. Altså tisse fra seg litt, stoppe å snuse her og der osv. Ikke noe hardkjør altså. (Ikke at det er hardkjør resten av turen, men da sier jeg nei til masse stopping og markering.)

Ang. dette med oppvarming så handler det mer for min del om at det er vanskelig å bruke første del av en slik tur i veldig rolig tempo, da forventningen er stor. Jeg kunne tatt ham i halsbånd og leid ham, men det blir det sjeldent til.

Jeg tenker jo at denne første delen uansett blir en slags oppvarming, pga.nevnte bakke som må trilles opp, samt at han får lov til å surre som han vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns jeg hunden bør få varme opp og gjøre skikkelig fra seg først uansett jeg, så da kan man like gjerne gå det første stykket. Men sånn ellers. Hvorfor er det værre å sykle med hunden i trav på asfalt enn å gå med hunden i trav på asfalt. Ja, tempoet er litt høyere, men det er jo samme ganglag? Når jeg går holder jeg ca 6 km/t og hunden klarer stort sett å holde travet, om jeg sykler og skal holde hunden i rolig trav holder jeg ca 12 km/t, men ganglaget er jo det samme. Nå sykler jeg bare på grus uansett, men jeg klarer ikke å se den store forskjellen ifht slitasje på ledd (unntatt for slitasjen potene). Ganglaget er jo det samme. Hvorfor gir trav i høyere tempo større belastning enn trav i lavt tempo? Eller godtas bare trav i lavt tempo fordi å gå på asfalt er noe alle gjør uten å tenke over det?

Større fart = hardere nedslag (som lola kalte det), og oppover er mindre belastende enn nedover, men og trave 1 km på asfalt nå og da er neppe noe stor helserisiko... Og raskt trav er ganske belastende, så da er det feks bedre med rolig galopp, om tempoet er høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg både går tur, sykler går på rollerblades å generelt trimmer bikkjene på alle slags underlag, jeg tenker faktisk ikke over at vi er på asfalt innimellom, den lengste løypen på asfalt er 5 km lang - jeg har aldri observert skader på noe vis. Derimot er jeg veldig opptatt av oppvarming.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...