Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg- når man ikke helt vet hva man ønsker


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har alltid tenkt at min første egne hund ville bli en siberian husky, da den har så godt som alt det jeg ser etter i en rase (god helse & psyke, funksjonell pels, trekkvilje++), men så er det jo også dette med at den ikke kan gå løs og heller ikke er så veldig motivert ifh. trening. Før tenkte jeg at det ikke var noe problem, men ettersom tiden har gått har jeg bl.a. begynt med ridning & fått mer interesse for hundetrening. Så slikt sett ville jo f.eks en belgisk fårehund være ett bedre valg. Da vil jeg jo mest sannsynlig få alt jeg får i en siberian og mere til.

Men likevel klarer jeg rett og slett ikke legge fra meg tanken på en siberian. Selv om jeg havner på en annen rase er det jo ikke sikkert jeg får en hund som liker å trekke, og det er jo heller ikke sikkert den kan gå løs eller være med på ridetur heller, selv om oddsen er større. Og jeg har heller ingen store ambisjoner innen hundetrening, selv om det hadde vært fint å vite at det ikke er hunden det står på om jeg skulle ønske å nå langt, så er det jo ikke umulig å trene en siberian heller.

Så, hva tenker dere?

Skrevet

Hva med en rase fra gruppe 2? Grosser schweitzer sennenhund, rottweiler, boxer? De liker å trekke, kan som regel være løs og er rimelig enkle å trene lydighet med.

Skrevet

Jeg har alltid tenkt at min første egne hund ville bli en siberian husky, da den har så godt som alt det jeg ser etter i en rase (god helse & psyke, funksjonell pels, trekkvilje++), men så er det jo også dette med at den ikke kan gå løs og heller ikke er så veldig motivert ifh. trening. Før tenkte jeg at det ikke var noe problem, men ettersom tiden har gått har jeg bl.a. begynt med ridning & fått mer interesse for hundetrening. Så slikt sett ville jo f.eks en belgisk fårehund være ett bedre valg. Da vil jeg jo mest sannsynlig få alt jeg får i en siberian og mere til.

Men likevel klarer jeg rett og slett ikke legge fra meg tanken på en siberian. Selv om jeg havner på en annen rase er det jo ikke sikkert jeg får en hund som liker å trekke, og det er jo heller ikke sikkert den kan gå løs eller være med på ridetur heller, selv om oddsen er større. Og jeg har heller ingen store ambisjoner innen hundetrening, selv om det hadde vært fint å vite at det ikke er hunden det står på om jeg skulle ønske å nå langt, så er det jo ikke umulig å trene en siberian heller.

Så, hva tenker dere?

Jeg tenker at sjansen er større for at du får en belger feks til og gjøre det meste av det du vil enn at en siberian gjør det. Jeg elsker polarhunder av hele mitt hjerte, både utseende og egenskaper/væremåte, men de duger dessverre ikke til så mye annet enn og gå på tur med(altså de kan godt pusles med, men de duger ikke om man vil komme noen plass), så de er perfekte på sin måte og til sine ting, men dessverre ikke til så mye annet. Mtp på jaktinnstinkt og det og gå løs etc og til en viss grad trenbarhet så kan Alaska husky være et bedre valg enn SH, men det er fortsatt ingen belger da, men litt bedre kanskje, vertfall om man finner riktige linjer. Viss du har interesse for hundetrening osv og har et ønske om og kunne ha med hunden på ridetur (løs da regner jeg med) så ville jeg nok egentlig anbefale deg og kjøpe noe annet, evt satse på 2 hunder på sikt.

Trekk må til en viss grad læres uansett hvilken rase du kjøper og garanti for trekkvillighet har du aldri, men så lenge du kjøper en hund med litt futt og fart i så duger den nok i massevis til ski og sykkelturer også, selv om det ikke er en husky :)

Skrevet

Hvis du ikke er opptatt av utstilling/registrert rase, kunne Tamaskan dog vært noe? Er en student på jobben som har en heeeerlig tispe, hun ser ut som en polarhund/ulv men kan gå løs omtrent overalt og er veldig lydig, om enn ikke en schæfer i lynne/trenbarhet.

Hun jeg kjenner med "rasen" sier at man må være nøye med linjene man kjøper fra, det er ikke alle som er så lettrente og førerorienterte, men hun vet om en i Holland som visstnok har gode, friske og "rase"typiske hunder. Såvidt jeg har forstått er de aller fleste av dem veldig glade i å trekke, de ser ut som ulver, men de færreste har "polarhund"-gemyttet.

Edit: ellers så er jo det å sjekke opp linjer på SHene viktig, det er vel noen linjer som er mer rettet mot trenbarhet/førermykhet enn andre? Utstillingslinjer f.eks? Kjente ei tispe midt i Oslo som kunne gå løs i park osv. Så det spørs vel litt hvor man kjøper fra, hvordan foreldre er og hva man fokuserer på ved valg av valp og trening fra starten av? :ahappy:

Skrevet

Vet om ei som har ei terv tispe som hun vistnok bruker i hundespann så jeg tror jeg heller ville gått for en belger enn for en siberian husky hvis jeg var deg :)

Skrevet

Hvis du ikke er opptatt av utstilling/registrert rase, kunne Tamaskan dog vært noe? Er en student på jobben som har en heeeerlig tispe, hun ser ut som en polarhund/ulv men kan gå løs omtrent overalt og er veldig lydig, om enn ikke en schæfer i lynne/trenbarhet.

Hun jeg kjenner med "rasen" sier at man må være nøye med linjene man kjøper fra, det er ikke alle som er så lettrente og førerorienterte, men hun vet om en i Holland som visstnok har gode, friske og "rase"typiske hunder. Såvidt jeg har forstått er de aller fleste av dem veldig glade i å trekke, de ser ut som ulver, men de færreste har "polarhund"-gemyttet.

Edit: ellers så er jo det å sjekke opp linjer på SHene viktig, det er vel noen linjer som er mer rettet mot trenbarhet/førermykhet enn andre? Utstillingslinjer f.eks? Kjente ei tispe midt i Oslo som kunne gå løs i park osv. Så det spørs vel litt hvor man kjøper fra, hvordan foreldre er og hva man fokuserer på ved valg av valp og trening fra starten av? :ahappy:

Problemet er jo ikke og ha de løse (ikke i seg selv), problemet er jo jaktinnstinkter. Regner med det ikke er mye elg i den parken feks, så da burde det ikke være noe stort problem. Mine malamutter kunne gå løs hvor som helst så lenge de ikke katter eller storvilt, de stakk ikke etter spor e.l. Uansett så er det ikke en belger og skal man på ridetur, hvor man sitter oppå hesten så kan det være en stor fordel med en hund som er litt mer lydhør å kjappere i reaksjonen enn en gjennomsnittlig polarhund, om det kommer biler, hunder, turgåere, syklister etc, eller vilt for den del.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg hadde litt samme problemstilling før jeg fikk min første belger, og jeg kom fram til at det er enklere å få en brukshund til å trekke, enn en trekkhund til å funke i bruks. Så det ble terv, og nå har jeg to :innocent:

Av de to ville jeg definitivt gått for terven som du så mye som tenker på om du vil synes det er greit med en lite trenbar hund som du antagelig ikke kan ha løs. Dersom du lurer på om det vil bli et problem nå, så vil jeg tippe det blir en større og større begrensning for deg etterhvert. Alternativet er jo å finne en litt mindre hyper gjeter-type som allikevel er både trenbar og ok i kroppen til trekk, men da er sannsynligheten større for at du får en som ikke funker spesielt godt til trekk også (sånn mentalt ifht trekklyst).Det finnes ganske mange tråder her inne om belgisk fårehund, så søk opp dem og les :) De er litt for spesielt interesserte, men om du er en av dem de passer med er de fantastiske hunder! Hvis de ikke passer deg, er de fryktelig krevende hunder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...