Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg- når man ikke helt vet hva man ønsker


Crow
 Share

Recommended Posts

Jeg har alltid tenkt at min første egne hund ville bli en siberian husky, da den har så godt som alt det jeg ser etter i en rase (god helse & psyke, funksjonell pels, trekkvilje++), men så er det jo også dette med at den ikke kan gå løs og heller ikke er så veldig motivert ifh. trening. Før tenkte jeg at det ikke var noe problem, men ettersom tiden har gått har jeg bl.a. begynt med ridning & fått mer interesse for hundetrening. Så slikt sett ville jo f.eks en belgisk fårehund være ett bedre valg. Da vil jeg jo mest sannsynlig få alt jeg får i en siberian og mere til.

Men likevel klarer jeg rett og slett ikke legge fra meg tanken på en siberian. Selv om jeg havner på en annen rase er det jo ikke sikkert jeg får en hund som liker å trekke, og det er jo heller ikke sikkert den kan gå løs eller være med på ridetur heller, selv om oddsen er større. Og jeg har heller ingen store ambisjoner innen hundetrening, selv om det hadde vært fint å vite at det ikke er hunden det står på om jeg skulle ønske å nå langt, så er det jo ikke umulig å trene en siberian heller.

Så, hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tenkt at min første egne hund ville bli en siberian husky, da den har så godt som alt det jeg ser etter i en rase (god helse & psyke, funksjonell pels, trekkvilje++), men så er det jo også dette med at den ikke kan gå løs og heller ikke er så veldig motivert ifh. trening. Før tenkte jeg at det ikke var noe problem, men ettersom tiden har gått har jeg bl.a. begynt med ridning & fått mer interesse for hundetrening. Så slikt sett ville jo f.eks en belgisk fårehund være ett bedre valg. Da vil jeg jo mest sannsynlig få alt jeg får i en siberian og mere til.

Men likevel klarer jeg rett og slett ikke legge fra meg tanken på en siberian. Selv om jeg havner på en annen rase er det jo ikke sikkert jeg får en hund som liker å trekke, og det er jo heller ikke sikkert den kan gå løs eller være med på ridetur heller, selv om oddsen er større. Og jeg har heller ingen store ambisjoner innen hundetrening, selv om det hadde vært fint å vite at det ikke er hunden det står på om jeg skulle ønske å nå langt, så er det jo ikke umulig å trene en siberian heller.

Så, hva tenker dere?

Jeg tenker at sjansen er større for at du får en belger feks til og gjøre det meste av det du vil enn at en siberian gjør det. Jeg elsker polarhunder av hele mitt hjerte, både utseende og egenskaper/væremåte, men de duger dessverre ikke til så mye annet enn og gå på tur med(altså de kan godt pusles med, men de duger ikke om man vil komme noen plass), så de er perfekte på sin måte og til sine ting, men dessverre ikke til så mye annet. Mtp på jaktinnstinkt og det og gå løs etc og til en viss grad trenbarhet så kan Alaska husky være et bedre valg enn SH, men det er fortsatt ingen belger da, men litt bedre kanskje, vertfall om man finner riktige linjer. Viss du har interesse for hundetrening osv og har et ønske om og kunne ha med hunden på ridetur (løs da regner jeg med) så ville jeg nok egentlig anbefale deg og kjøpe noe annet, evt satse på 2 hunder på sikt.

Trekk må til en viss grad læres uansett hvilken rase du kjøper og garanti for trekkvillighet har du aldri, men så lenge du kjøper en hund med litt futt og fart i så duger den nok i massevis til ski og sykkelturer også, selv om det ikke er en husky :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke er opptatt av utstilling/registrert rase, kunne Tamaskan dog vært noe? Er en student på jobben som har en heeeerlig tispe, hun ser ut som en polarhund/ulv men kan gå løs omtrent overalt og er veldig lydig, om enn ikke en schæfer i lynne/trenbarhet.

Hun jeg kjenner med "rasen" sier at man må være nøye med linjene man kjøper fra, det er ikke alle som er så lettrente og førerorienterte, men hun vet om en i Holland som visstnok har gode, friske og "rase"typiske hunder. Såvidt jeg har forstått er de aller fleste av dem veldig glade i å trekke, de ser ut som ulver, men de færreste har "polarhund"-gemyttet.

Edit: ellers så er jo det å sjekke opp linjer på SHene viktig, det er vel noen linjer som er mer rettet mot trenbarhet/førermykhet enn andre? Utstillingslinjer f.eks? Kjente ei tispe midt i Oslo som kunne gå løs i park osv. Så det spørs vel litt hvor man kjøper fra, hvordan foreldre er og hva man fokuserer på ved valg av valp og trening fra starten av? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke er opptatt av utstilling/registrert rase, kunne Tamaskan dog vært noe? Er en student på jobben som har en heeeerlig tispe, hun ser ut som en polarhund/ulv men kan gå løs omtrent overalt og er veldig lydig, om enn ikke en schæfer i lynne/trenbarhet.

Hun jeg kjenner med "rasen" sier at man må være nøye med linjene man kjøper fra, det er ikke alle som er så lettrente og førerorienterte, men hun vet om en i Holland som visstnok har gode, friske og "rase"typiske hunder. Såvidt jeg har forstått er de aller fleste av dem veldig glade i å trekke, de ser ut som ulver, men de færreste har "polarhund"-gemyttet.

Edit: ellers så er jo det å sjekke opp linjer på SHene viktig, det er vel noen linjer som er mer rettet mot trenbarhet/førermykhet enn andre? Utstillingslinjer f.eks? Kjente ei tispe midt i Oslo som kunne gå løs i park osv. Så det spørs vel litt hvor man kjøper fra, hvordan foreldre er og hva man fokuserer på ved valg av valp og trening fra starten av? :ahappy:

Problemet er jo ikke og ha de løse (ikke i seg selv), problemet er jo jaktinnstinkter. Regner med det ikke er mye elg i den parken feks, så da burde det ikke være noe stort problem. Mine malamutter kunne gå løs hvor som helst så lenge de ikke katter eller storvilt, de stakk ikke etter spor e.l. Uansett så er det ikke en belger og skal man på ridetur, hvor man sitter oppå hesten så kan det være en stor fordel med en hund som er litt mer lydhør å kjappere i reaksjonen enn en gjennomsnittlig polarhund, om det kommer biler, hunder, turgåere, syklister etc, eller vilt for den del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg hadde litt samme problemstilling før jeg fikk min første belger, og jeg kom fram til at det er enklere å få en brukshund til å trekke, enn en trekkhund til å funke i bruks. Så det ble terv, og nå har jeg to :innocent:

Av de to ville jeg definitivt gått for terven som du så mye som tenker på om du vil synes det er greit med en lite trenbar hund som du antagelig ikke kan ha løs. Dersom du lurer på om det vil bli et problem nå, så vil jeg tippe det blir en større og større begrensning for deg etterhvert. Alternativet er jo å finne en litt mindre hyper gjeter-type som allikevel er både trenbar og ok i kroppen til trekk, men da er sannsynligheten større for at du får en som ikke funker spesielt godt til trekk også (sånn mentalt ifht trekklyst).Det finnes ganske mange tråder her inne om belgisk fårehund, så søk opp dem og les :) De er litt for spesielt interesserte, men om du er en av dem de passer med er de fantastiske hunder! Hvis de ikke passer deg, er de fryktelig krevende hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...