Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor og liten hund sammen


Eloise
 Share

Recommended Posts

Jeg er litt nysgjerrig på andre sine meninger rundt dette med å la små og store hunder leke sammen, spesielt som valper. På de hundeeierne jeg treffer merker jeg at det er stor forskjell i meninger som er ute å går. Hvis en valp er på 4-5 kg, og en annen valp i samme alder er på rundt 20 kg, så sier det seg selv at den minste er mye mer utsatt for skader. Valper er jo som kjent ikke helt kontrollerte i bevegelsene sine, og den store kan snuble, tråkke på, kaste seg over (i lek), osv.

Så mitt spørsmål her er vel egentlig hva dere på sonen tenker om å la store og små hunder leke sammen? Det er fint hvis dere legger til om dere har erfaring med å eie store eller små raser, eventuelt begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pluto (40kg) og Bjørn (2kg) leker sammen. De får ikke lov til å løpe og leke (bare løpe går fint, for da er de aldri nærat hverandre), men når de løper og leker tryner ofte Pluto. Ellers leker de inne, da spretter Bjørn opp og biter Pluto i leppa, og de småbiter på hverandre. Bekymrer meg ikke noe for det, da det alltid er Pluto som piper fordi det gjør vondt, aldri Bjørn. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er skummelt med store hunder som leker med små. Da MÅ jeg vite at den store er utrolig snill, forsiktig og rolig. Sånn at den f.eks ligger på bakken i høyde med hunden og leker.

Valpen min er 4 kg nå og vi møtte på en rimelig stor shäfer i dag som ville leke. Det syns jeg blir for mye. Det skal ikke mye til før den kan skade en så liten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minihunden min (2,5 kg) leker masse med store hunder, hun :) Mine to veier hhv. 22 og 2,5 kg, men de leker veldig fint sammen allikevel. Chess er superforsiktig med Leja, mens hun leker rått og brutalt med jevnstore hunder til tider. Det er helt tydelig at hun skiller på størrelsen, ja.

Altså - størrelsen spiller ikke noen rolle for meg. Det spiller en mye større rolle hva slags hunder det er snakk om. En villbass, enten den er liten eller stor, får som regel ikke leke med mine hunder uansett. En snill hund, uansett størrelse, får leke med begge mine. Leja er dessuten superflink til å si ifra når hun synes det går hardt for seg. Også er hun smidig og kjapp, så de fleste store hunder klarer ikke holde følge allikevel.

Så svaret mitt er at nei, jeg tar sjeldent hensyn til at min hund er bitteliten :) Mulig jeg er naiv, men med mindre den andre hunden er fullstendig villbass klarer jeg ikke helt å se at det er så stor fare for at Mini blir skadet. Hun elsker andre hunder selv. En leonberger i nabolaget i Ås f.eks. Kjempegøy når de to lekte sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eddard på 70 cm og 37 kg er for uvøren til å leke med... øøø... noen, egentlig :D Og i hvert fall småttiser! Han har altfor lettantennelig jaktlyst, og er altfor bøllete og egosentrisk. Og så har han ikke nok kroppskontroll. Et uvørent labbeslag og den lille har brukket rygg... Neitakk. Like barn leker best.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar ikke mine leke sammen enda (en voksen og en valp). Inne i stua, ja, men ikke utendørs. Har en stor kar på over 40 kg som løper og kommer lett i jaktmodus og løper overende den andre. Slikt kan lett gi skader og det vil jeg ikke ta sjangser på.

Det kommer helt an på hunden og hvordan de leker. Vet om store hunder som leker fint med små, andre ikke. Veldig ulikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar ikke Cujo leke med små hunder lenger. Han får av og til lov under oppsyn, når han ligger (han er flink til å ligge og leke og tilbyr det gjerne selv, det skal sies), men ingen herjing og løping. Han er 70 kilo, og har ikke kontroll over sin egenkropp, så småhunder, må dessverre utgå som lekekamerater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevennen til Mayah (malamute på 33 kg) er en papillon på 3 kg :P Hun er fantastisk med små hunder, så hun får hilse og leke. Hun får stort sett beskjed om å legge seg ned når hun leker med dem, og da går det supert.

Nuka (6 mnd.) er uforutsigbar og en stor valp. Hun får ikke leke eller gå løs med små hunder, men kan fint ligge og tulle litt med dem.

IMGP0238_zps26d9a177.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevennen til Mayah (malamute på 33 kg) er en papillon på 3 kg :P Hun er fantastisk med små hunder, så hun får hilse og leke. Hun får stort sett beskjed om å legge seg ned når hun leker med dem, og da går det supert.

Nuka (6 mnd.) er uforutsigbar og en stor valp. Hun får ikke leke eller gå løs med små hunder, men kan fint ligge og tulle litt med dem.

IMGP0238_zps26d9a177.jpg

Venus på noenogtredve kilo får også lov til å leke med de små. Hun har god koordinasjon, så med henne er det ingen bekymring :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg går grensen litt på dette med store valper/unghunder leke med små valper/unghunder

Valper er valper verst..(eller noe slikt)

Valper og unghunder er jo ofte vimsete, dårlig motorisk, viltre, glade og lit uforutsigbare "hissige"..

Da synes jeg det er skummelt å ha liten hund sammen med store..

Jeg synes det er unødvendig for en liten valp på 1-3 kg å måtte oppleve å bli løpt ned av store hunder...tråkket på..

lekebitt eller lignende av andre.

Den ene papillon tispa mi ble løpt ned av en BC og skadet seg stygt som valp.. Veterinær og kiropraktorbehandlinger ble resultatet.

Jeg har 5 hunder nå.. fra 5 mnd til 10 år.. fra 1,8 kg til 29 kg..

De bor,leker og koser seg fint sammen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hundene. Jeg lar som regel aldri hundene mine leke med voldsomme hunder, uansett størrelse. Med mindre det er hunder som kjenner hverandre godt.

Min ene DP har alltid lekt med hunder på alle størrelser. Mens hun jeg har nå er redd for kroppen sin og redd for å bli løpt ned (dessverre av erfaring) så hun leker aldri med hunder som er særlig større enn seg selv. Dersom store hunder løper eller leker rundt henne, så går hun vekk eller så hopper hun opp på meg. Hun lekte med whippeten da den var valp, men så snart den begynte å bli litt større og mer uforsiktig var det stopp.

Generelt sett ville jeg vært forsiktig med å la en stor og klomsete valp leke med en liten valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar aldri min setter leke med små miniatyrer. Hun slår med labbene når hun leker….og hun slår hardt. Unntatt på valper - der er hun mer forsiktig.
Selv fikk hun leke med naboens doberman da hun var liten valp - fordi hun var hard selv i leken helt fra starten, og fordi han var forsiktig. Han bor sammen med en yorkshire terrier…. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...