Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor - hvordan begynne


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg kunne tenke meg og kanskje begynne å gå litt spor. Dette er noe jeg har null erfaring med. Jeg har en japaner, så han er ikke en jakthundrase, men han elsker å snuse og han elsker godbiter.

Det eneste jeg har gjort så langt er å kaste godbiter på bakken, og si "søk". Han vet hva det vil si, og elsker å snuse opp godbitene på den måten. Men jeg vil jo gjerne ha det mer strukturert. Hvorvidt vi bare skal bedrive godbitspor eller ta det videre til noe annet, aner jeg ikke enda.

Så hvordan begynne når en nybegynner-matmor og en liten, hvit pelsdott vil forsøke seg på sportrening? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for tips. Hm, ville trodd spor på bar og tørr mark ville vært enklere, da vil vel det våte blodet med kraftig lukt skille seg mer ut, tenker jeg?

Kan man bruke noe annet enn blod til å begynne med? Og vil det da være vanskelig å eventuelt gå over til blod etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes forskjellige typer spor, som du kanskje skjønner ut fra innleggene over her. :) Selv liker jeg bruksspor (NBF) best. Det er et rent menneskespor. I konkurranse gås sporet i skogssterreng eller på jorder, men det hender jeg trener på andre underlag også (gress eller snø f.eks.). Fordelen med å trene bruksspor er at du trenger ingenting annet enn deg selv, og at du ikke trenger å planlegge sporet et halvt døgn i forveien. Man tråkker opp en runde i skogen, henter hunden og går sporet en viss tid etterpå.

Det er i hovedsak to forskjellige måter å begynne med bruksspor på. Man kan la hunden sitte igjen i bilen (eller huset eller et annet sted utenfor syne), legge ut et kort spor (type tretti meter) med en gjenstand (leke) i slutten. Så henter man hunden og går "tilfeldigvis" over sporet eller til sporstart. Der stopper man opp og lar hunden snuse rundt. Hvis den begynner å følge sporet, kan man rose rolig og følge etter. Med en gang hunden begynner å vimse eller slutter å følge sporet, stopper du opp. Hvis det går litt tid og hunden ikke følger sporet igjen på eget initiativ, går du et par skritt fram. Hvis hunden i utgangspunktet ikke begynner å følge sporet, kan du gjøre det samme. Ta gjerne armen ned mot bakken og vis hvor det er, samtidig som du kan komme med et par oppmentrende "ja, finne sporet, hvor er sporet da?" i litt lav, triggende stemme. Når dere kommer til sporslutt er det full jubel! Ideelt sett skal hunden markere på gjenstanden selv, men om den ikke gjør det, kan du holde den litt tilbake, gå fram og finne gjenstanden sammen med hunden. Lek masse, belønn med godbiter og gi masse ros og jubel. :)

Hvis hunden ikke begynner på sporet i det hele tatt, er det ingen skade skjedd. Men da er kanskje denne metoden bedre. Da trenger du en medhjelper. Still deg opp på stien (med hunden) og la medhjelperen stå noen få meter inne i terrenget med en leke. Medhjelperen må få hunden litt giret på denne leken, og kan gjerne rope navnet på hunden, kaste leken i været også videre. Så snur vedkommende seg og går et lite stykke inn i skogen før han/hun finner et passelig gjemmested. Bak et tre eller noe, slik at hunden ikke ser hjelperen på mange meters avstand. La hunden følge sporet med en gang. Det som er viktig her er å ikke la hunden gå på overvær. Hunden vil ha stor motivasjon for å dure på innover i skogen, og har peilet ut retningen sånn omtrent ettersom hunden fikk se den andre personen gå inn i skogen. Derfor vil den forsøke på å bare løpe innover. Da er det viktig at du holder igjen - hunden skal ha nesen i bakken og bruke luktesansen sin for å finne personen. Når hunden har fulgt sporet fram til medhjelperen er det full jubel - og da kan både du og medhjelperen belønne. Man bør ikke kjøre for mange repitisjoner med så sterk påvirkning, kanskje ikke mer enn to-tre. Etter det kan hunden f.eks. få se at medhjelperen går rundt en sving og legger ut sporet derfra. Det bør heller ikke være for mange repetisjoner med medhjelper sittende uti skogen. Den første gangen du prøver uten, kan det være lurt at medhjelper legger fra seg leken i sporet og så legger seg ned/gjemmer seg 15-20 meter etter det igjen. I utgangspunktet skal hunden da markere på leken (og den minste lille interesse bør belønnes der), men hvis hunden ikke gjør det i det hele tatt, ligger medhjelperen som en back up noen meter lenger bort.

Man kan avansere ganske raskt hvis hunden skjønner cluet og faktisk bruker nesa når den jobber. Man kan legge ut lengre spor, man kan la de ligge lengre før man går dem, man kan legge ut vinkler, man kan ha terrengskifter i sporet, krysse stier, og man kan legge ut gjenstander underveis i sporet som hunden skal markere (enten ved å plukke opp, legge seg ned ved e.l.). I konkurranser bruker man små pinner, men hvis man bare sporer for gøy kan man like gjerne bruke leker eller helt andre ting. Selve markeringsbiten bør man trene litt på utenfor sporet, men man kan "teste" hunden en gang ved å legge ut en gjenstand i sporet. Hvis den markerer er det suverent, hvis ikke er det ingen skade skjedd. Gjenstander i sporet er nyttig også selv om man ikke trener mot konkurranse. De fungerer nemlig som en belønning og bekreftelse for hunden. Når hunden markerer på en pinne får den belønning fra deg, og får dermed bekreftelse på at den gjør en god jobb. Jeg legger ofte pinner like etter vanskelige terrengskifter o.l., for da får hunden belønning for å ha utført en vanskelig oppgave. Hvis man ikke trener mot konkurranse kan det være like greit å legge ut godbiter - 4-5 stk i en liten haug sånn i blant.

Man kan skrive ganske mye om spor, men det er ikke alt som er like lett å forklare sånn over nett. Nå har du et par tips til å komme i gang, men jeg vil anbefale deg å komme deg på kurs eller finne noen andre (soniser f.eks., eller noen i klubben) å trene med. Da kan du få hjelp og tips underveis. Også kan du lære deg hvordan du skal gå spor. Hvordan du fører sporlina og oppfører deg i sporet har nemlig mye å si for hvor trygg hunden føler seg i sporet og hvor godt den løser oppgaven. Så selv om du kanskje ikke har konkurranseambisjoner vil det være veldig nyttig å komme seg på et kurs!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for informativt innlegg, Ingvild. Vil en japaner kunne gå bruks/menneskespor? Tenker at det er kanskje for mer førerorienterte bruksraser, men jeg vet jo egentlig ikke. Dvs, jeg vet jo at de selvsagt kan, rent fysisk, men om det vil være interessant/motiverende nok.

Hadde jeg brukt metoden med figurant som du beskriver, så tror jeg Ozu hadde dratt, hoppet og bjeffet i båndet, og vet ikke om han hadde koblet snusing i det hele tatt.

Har googlet litt på sporkurs, men har ikke funnet noe her lokalt, men kan lete litt mere. (Noen soniser som vet om noe i Sandnes/Stavanger-området?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for informativt innlegg, Ingvild. Vil en japaner kunne gå bruks/menneskespor? Tenker at det er kanskje for mer førerorienterte bruksraser, men jeg vet jo egentlig ikke. Dvs, jeg vet jo at de selvsagt kan, rent fysisk, men om det vil være interessant/motiverende nok.

Det vet du jo ikke før du har prøvd. :) Det er mange som går menneskespor selv om de ikke har tradisjonelle brukshundraser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en bichon havanais som eeeeelsker å gå spor, han kan gå både spor som Ingvild beskriver her (vi startet med metoden med å finne figurant og så har vi også gått litt spor for å finne gjenstand - men det synes han er kjedelig for det er nemmelig aller best å finne et menneske i enden av et spor og ikke en kjedelig leke :ahappy: ) og nå trener vi også på at han skal finne figurant ved å ikke bruke sporet men overvær (altså det heter sikkert noe på fagspråket men jeg vet ikke) og han er kanonflink synes jeg :D Klønete innlegg uten et snev av fagspråk men poenget mitt er at han er av selskapshundrase men han stortrives med dette selv om han absolutt ikke er avlet frem for det og, i tillegg har korte bein så det kan være vanskelig å komme seg frem i vegetasjon så gir han alt han har :D

Vi har vært med på to sporkurs til nå og hvis du kan delta på noe sånt anbefales det, hvis ikke er det ikke farlig å prøve selv slik som Ingvild har forklart veldig godt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...