Gå til innhold
Hundesonen.no

Politi og Mattilsynet aksjonerte mot hundeoppdretter


Recommended Posts

Skrevet

artikkel

Politiet bekrefter at rottweiler-oppdretter Anne-Marie Kjensli (62) er anmeldt av en nabo.

Etter at hun sto frem i et intervju med FBTV i juli, har naboen gått til politiet med saken. Det hevdes at de fire rottweilerne hennes skaper frykt i nabolaget, og Mattilsynet i Østfold har gitt 62-åringen en rekke pålegg.

  • Like 1
Skrevet

bare å eie en rottweiler kan jo skape frykt hos noen, betyr ikke at frykten er reel og opplever ofte at den er basert på fordommer. Just saying :/

Skrevet

bare å eie en rottweiler kan jo skape frykt hos noen, betyr ikke at frykten er reel og opplever ofte at den er basert på fordommer. Just saying :/

Joda. Men her er det nok ikke fordommer mot rasen som er cluet.

Jeg måtte dog flire litt når jeg leser at hun må heve gjerdet, for de bikkjene hun har, de hopper nok ikke så høyt.

Håper veterinæren har bedt dama slanke de stakars hundene.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Håper veterinæren har bedt dama slanke de stakars hundene.

Leser det som at hun er pålagt å lufte og mosjonere?
Skrevet

Joda. Men her er det nok ikke fordommer mot rasen som er cluet.

Jeg måtte dog flire litt når jeg leser at hun må heve gjerdet, for de bikkjene hun har, de hopper nok ikke så høyt.

Håper veterinæren har bedt dama slanke de stakars hundene.

Jeg har ikke sett hund og har ingen info om eier utenom det som står i artikkelen...

Skrevet

Nå er det i artikkelen linket til en artikkel og video som viser hundene.

Snusken: Ja, så det jeg og. Og håper det blir fulgt opp.

Malamutten: Artikkelen er rar ja. Jeg vet det ble reagert på forrige artikkel avisen hadde om damen, både fra naboer og andre oppdrettere og eiere av rasen. Naboer pga at de kjenner til hundene og hundeholdet, eiere og oppdrettere pga overvekten på hundene mm.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Nå er det i artikkelen linket til en artikkel og video som viser hundene.

Fytte grisen, er den tispa sånn eller med valper??

Mine antagelser om dette kvinnemennesket slo inn gitt..

Skrevet

Mye som skurrer her da, inkl damas tidligere uttalelser.. Og nå er hun syk. Hadde hun hatt sitt på det rene så hadde det vel ikke vært noe problem med mattilsynet på besøk?

Skrevet

Mye som skurrer her da, inkl damas tidligere uttalelser.. Og nå er hun syk. Hadde hun hatt sitt på det rene så hadde det vel ikke vært noe problem med mattilsynet på besøk?

Sykdom, gjerne psykisk relatert, er jo ofte årsak til at det går galt med dyrehold.

Skrevet

Fytte grisen, er den tispa sånn eller med valper??

 

Mine antagelser om dette kvinnemennesket slo inn gitt.. 

Den er desverre slik. Sånn har i grunnen alle hundene hennes vært, med unntak av da stammoren og stamfaren til oppdrettet ble stilt ut.

Skrevet

Tja, hva skal man si...Jeg vet godt hvem hun er, og hun er så visst ingen stakkarslig kjerring. Derfor blir jeg litt overasket over intervjuet, hvor hun lirer av seg så mye dumt. Å prate i vei om rasens kjevetrykk og knusing av bein er ikke akkurat noe sjakktreekk. Og hundene vi ser på videoen er jo aldeles smellfeite. Tipper dette er en nabokrangel spom er kommet helt ut av proporsjoner, og lokale avishyener kaster seg på. Storm i en tekopp.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Tja, hva skal man si...Jeg vet godt hvem hun er, og hun er så visst ingen stakkarslig kjerring. Derfor blir jeg litt overasket over intervjuet, hvor hun lirer av seg så mye dumt. Å prate i vei om rasens kjevetrykk og knusing av bein er ikke akkurat noe sjakktreekk. Og hundene vi ser på videoen er jo aldeles smellfeite. Tipper dette er en nabokrangel spom er kommet helt ut av proporsjoner, og lokale avishyener kaster seg på. Storm i en tekopp.

Veldig skeptisk til hvordan hun omtaler oppdretterne i Østfold nærmest generelt. Vanskelig å ta sånt seriøst.

Skrevet

Altså, de hundene var feite. Det andre synes jeg at man skal være forsiktig med å dømme.

Intervjuet er klippet og limet, og damen har svart på helt konkrete spørsmål fra journalisten. Det med kjevetrykket går jeg ut i fra at er hennes svar på "så du mener at Rottweilere ikke er farlige?" eller noe i den dur. Hørtes ut som hun prøvde å svare på en måte som både fremmet eiers ansvar for store, kraftige hunder som derfor har stort skadepotensiale hvis ting går galt, samtidig som hun prøvde å sette det i perspektiv med at de ikke biter oftere enn andre hunder. Og at det foregår uansvarlig avl, også på store hunder som rottweilere, er ikke noe nytt, og det er heller ikke overraskende at hun vet om tilfeller i nærområdet. Igjen, klipping og liming fikk det til å høres ut som at de fleste andre oppdrettere der var folk man burde holde seg langt unna.

Jeg bor på andre siden av landet og har ikke kjennskap til saken utover det som står her, men jeg så filmen i forbindelse med den andre saken, og tenkte allerede da at det var lagt opp på en veldig ufin måte av journalisten. Det kan godt hende hun er skyldig i diverse, men det intervjuet skremmer meg. Jeg tror hver og en av oss kunne blitt fremstilt på samme vis hvis vi snakket til kamera om våre raser og hundehold, mens journalisten ønsket å blåse mer liv i en hundebitt-sak.

Skrevet

Nå var det oppdretteren som kontkatet avisen i forbindelsen med at to rottweilere angrep og skadet et barn. Slik jeg kjenner oppdretter har det ikke blitt klippet og limt for mye, det er nok heller tatt vekk en del ting ...

Skrevet

Virker ikke som damen i artikkelen snakker helt sant...

I kommentarfeltet er det kommet inn en rekke kommentarer, bl.a. fra en som bor i nabolaget til rottweileroppdretteren i artikkelen. Hun skriver følgende kommentar:

"Uttalelsen om at hundene har stukket av et par ganger i løpet av sju år er direkte feil! Er ikke mange dagene siden det var to ganger i løpet av en uke og da sto den ene utenfor kaninburet til barna våre!!"

Når eier av hundene sitter og lyver om noe så åpenbart og som lett avsløres, så kan man jo begynne og lure hva mer hun skjuler eller lyver om. Når noen blir tatt i løgn, så stoler jeg ikke på dem lenger. Blant annet hevder hun at det "ikke er sant at hun ikke mosjonerer hundene sine".... dette sitter hun og sier mens den feiteste rottweileren jeg har sett dasser rundt henne i videoen! Det synet forteller jo med all tydelighet at det åpenbart ikke er NOK mosjon hun gir dem. En avslappet rusletur i nabolaget er kanskje det hun mener er tilstrekkelig mosjon?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...