Gå til innhold
Hundesonen.no

HD-status: D - hva gjør jeg nå?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde nok gjort som jeg gjør med friske hunder, kun et unntak, jeg hadde nok syklet mindre på grus/asfalt. Jeg tar allerede en del hensyn til hunden der jeg kan. Dvs jeg begrenser de ikke noe særlig, men på sommeren så benytter jeg alle sjangser jeg får til og la hunden svømme feks, fin trening som også er bra og sparsomt for ledd. Forsøker og gå mest mulig der det er mykt og ulent osv. Men botom line hold hunden i god fysisk form og så tynn som mulig.

Hvorfor skal man liksom unngå dyp snø? Det er vell tungt for muskler og sener, ikke ledd?

Edit: jeg ville selvfølgelig jobbet forebyggende. Tilsett olje og glukosamin i foret, pass på at hunden ikle blir kald. Bruk gjerne back on track etc som er bra for blodsirkulasjon, muskler og sener, og muligens stikkprøver til massør el som kan gå over hunden, blir den stiv/begynner og få plager vil du merke det fort og får tatt det i begynnelsen og du forebygger videre slitasje pga avlastning av vondt område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har ett motto: Heller ett lykkelig kort liv, enn ett kjedelig langt liv. Ikke la deg lure til å bytte til vet.for, sørg heller for å gi han glucosamin og fiskeolje Han er IKKE dødsdømt!

Er jeg kynisk når jeg tenker at du skal bruke hunden til akkurat det du har lyst til, så lenge han ikke viser tegn til plager? Om agility f.eks gir økt risiko for forkalkninger, er det ikke likevel be

:lol:

Tusen takk for svar alle sammen, det hjelper veldig på. Ting ble litt svart en stund her.

Vi kommer ikke til å bytte fôr, men glucosamin og fiskeolje er allerede bestilt, så det vil han få i maten fremover. Jeg vil fortsette med de gode skogsturene, og trener ellers LP. Tror jeg legger agility på hylla for nå. Jeg er helt enig i at at det er bedre med et riktig og noe kortere liv enn et kjedelig og langt liv. Men det er da andre ting enn agility han kan gjøre. Som andre har nevnt, så har vi ikke prøvd det enda, så det er ikke noe han kjenner til og kommer til å savne.

Jeg tenker på spor, det har jeg snust (pun not intended) på en stund. Kanskje det er mer passende for en med HD? LP, spor og gode skogsturer, det er da et godt liv for en liten japaner. :)

Synd dette med å base i snøen, han elsker snø! Men nå kan han ikke være ute i snø så mye uansett, for snøen klabber seg i pelsen hans fra bryst til hale.

Dagen etter vi så bildene av Amiga sine hofter var i Sverige og dette var resultatet :P Fiskeolje,glucosamin, god tempur seng (rusta), og bot dekken.

294290_10150831089235464_152472906_n.jpg

Amiga kunne fortsatt være ute i snø ol men etter å ha løpt i dyp snø hadde hun vondt etterpå og fikk kose seg i sofaen

425951_10151208141250464_1574481880_n.jp

Men for det meste levde hun livet slik:

427521_10151284051960464_1217434662_n.jp

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne hunden har HD D med forkalkninger...

130328_4.jpg

...han er snart 5 år, og jobber aktivt som sledehund. Han går i løs snø, dyp snø og i harde, fine spor, han går akkurat der de andre går. Han har gått løp på 2x30 km senset i vinter ( i 20 cm tung nysnø..), samt noen mindre løp. Han springer flere mil i uka framfor vogn eller slede. Ingen har fortalt han at han har HD, og jeg hadde aldri merka det på han om jeg ikke hadde papirer på det. Senest i sommer fikk han også CACIB med "utmerkede bevegelser" på utstillingskritikken. Han skal få være med i spannet og gjøre det han elsker frem til han evt får smerter, da er det slutt.

Jeg sier som de andre her, la hunden være hund og la han gjøre det han liker å gjøre, så lenge han kan. Hold han slank, mosjoner mye og sørg for at han er godt muskelsatt i bakparten. Glukosamin og DogVitality får min tilsatt i foret også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå sykler ikke jeg med Ozu uansett, så den er grei. Men skal få ham til å svømme en del neste sommer.

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Svømming er supert, men dersom du begynner å se noe til HDen, så vær nøye på temperaturen i vannet :) Svømming i kaldt vann er ikke bra for vonde ledd.

Men alt i alt. Hold hunden i god form, for all del ikke slutt med skogsturene deres i terrenget. Det hjelper han med å holde seg symptomfri at han er i god form :) Som sakt ville jeg droppa agilityen, men lydighet og spor ser jeg ingen betenkelighet med (noen få hunder kan kanskje lp være belastende på også, men neppe en japansk spisshund :P så gale er de ikke hehe). Bare husk at med noen få hensyn så er han en helt frisk hund helt til du evt ser noe på han. I Ozu sitt hode (og per nå kropp) er han helt frisk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg kynisk når jeg tenker at du skal bruke hunden til akkurat det du har lyst til, så lenge han ikke viser tegn til plager? Om agility f.eks gir økt risiko for forkalkninger, er det ikke likevel bedre at han får et fullferdig liv uten begrensninger, selv om livet evt blir litt kortere?

Jeg ville heller ikke byttet for, men gitt han tillegg av glukosamin og fiseolje om du ønsker det :)

:lol: :lol: :lol:
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka har også gått endel i høy snø, men jeg passer på at den ikke er for kram om vi skal gå et stykke.

Hun elsker å rulle seg og tulle i snøen, hadde jeg ikke latt hun få lov til det så hadde livet hennes blitt kjipt...

Du lærer kjempe fort hva han tåler og ikke tåler, justerer bare etter det ;)

Nå skal jeg ikke si at å ha hund med hd et positivt, men man lærer veldig mye om hundens kropp og hva den tåler osv.

Det var pga hd'en til Chicka at jeg ble hundefysioterapaut og massør.

Jeg syntes hundens anatomi osv var så interessant at jeg først begynte på massasjen, også tok jeg fysioterapien etterpå, har aldri angret, det er såå gøy ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en ung sheltie gutt som fikk diagnosen hd C i våres. Han går på v&h men får tilskudd av glukosamin, khondrin, msm og c vitamin.

Jeg passer på at han holdes slank, og unngår lange turer på asfalt. Itillegg er han regelmessig på besøk hos massør og osteopat.

Jeg merker ingen symptomer på han, så tiltakene jeg gjør er forebyggende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lurt å ta røntgen fast ca hver 1-2 år, for å sjekke utviklingen på forkalkninger?

Jeg hadde ikke gjort det om jeg ikke merket noe på hunden.

Jeg tok nye bilder av Chicka da hun var 4år, fordi vi hadde en episode i skogen hvor jeg trodde beina hadde blitt helt ødelagte.

Det vi så på bildene var bare litt mer forkalkninger .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røntgen sier jo ikke så mye om hvordan hunden har det, noen kan ha mye forkalkninger og lite vondt mens andre så vidt har forkalkninger og har mye vondt. Jeg ville heller følt med på hundens fysiske kondisjon og gjøre evt justeringer når du merker tegn til stivhet etc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare kjapt spørsmål, men er det stor forskjell på raser når det gjelder status? Terho har jo HD C og jeg har forhørt meg litt rundt omkring og får enkelt og greit beskjed om å behandle han som en vanlig hund, verken forandre trening, turer e.l. mens jeg ser Castella har et litt annet opplegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner deg veeldig godt. Mine foreldre skaffet seg sin aller første renrasede hund, og tenkte at dersom hun vokste seg stor og flott så skulle hun avles på. Men så fikk vi slengt i trynet ved 12 mnds alder at hun hadde D-hofter med forkalkninger på begge sider (en verre enn den andre).. Haka ble slept etter gulvet, så sjokkerte var vi.. Vi hadde ikke merket noe på henne, foruten at hun hadde en artig tendens å hoppe på (hoppet med begge bakbena samlet til enhver tid, og tok seg aldri opp i sofaen ved hjelp av kun et steg). De startet med en gang med å tilsette fiskeolje i det foret de allerede foret med.

Det skal nå sies at absolutt hele kullet fikk HD diagnoser, selvom foreldrene og den nære stamtavlen var helt frie. Faktsisk så var ene valpen avlivd ved 6mnds alder pga hoftene.. Men uansett, hunden er idag snart 2 år og fungerer veldig godt på daglig basis. Hun er med på turer, eelsker å bade (ikke basseng, men vann og elver) og eelsker å herje i snøen! Dette er noe vi ikke har tatt i fra henne, men vi har også måtte begrense ønsket om å trene agility. Vi har nok ikke planer om å konkurrere, men vi har smått startet med å trene basiskunnskaper på agility, og lave hindre. Det som var aller verst for oss var egentlig det å ikke kunne avle på henne, for vi synes hun er så flott ellers.

Det jeg tenker kan være morsomt for en HD-hund er spor og LP. God aktivisering både fysisk og mentalt :)

- Jeg kan jo også si at jeg har skaffet meg valp av samme rase, og det kan være at hun har AD - og dersom dette blir bekreftet når hun er fylt 12 måneder, så vil jeg nok bli veldig lei meg.. Uansett om det er AD, HD eller OCD. Så det er altså lov å bli lei seg for et slikt resultat.. Men du kommer over det, og etterhvert vil du kunne se løsninger istedet for begrensninger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LP trener vi jo nå, og tenkte å kanskje begynne med spor etterhvert. Svømme om sommeren, og ellers fortsette med gode skogsturer. Nå er pakken med tilskuddene allerede sendt, så det begynner vi jo med så fort vi får dem.

Det som jo er kjipt med dette er at det alltid vil ligge i bakhodet og man vet jo aldri hva som vil skje. Joda, kanskje vil vi aldri merke noe, kanskje vil vi merke noe men at det er til å leve med om vi justerer litt, og kanskje går det veldig dårlig. Vi kan gjøre våre tiltak, men vi vet jo aldri likevel. Det er litt slitsomt å ha i bakhodet i hundeholdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt slitsomt å ha i bakhodet i hundeholdet.

Man kan ikke alltid ha i bakhodet det som kan gå galt, da kan man ikke ha hund i det hele tatt. Dere lever NÅ, ikke om tre-fem-ti år.

Så når sjokket er over, glem hele HD'n og ikke tenk mer på den.

Joda, gi kosttilskudd og hold hunden slank og i god kondisjon, men ikke fordi han har HD, men fordi det er det du ønsker for hunden ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ringte dyrlegen meg i dag. Hun også frarådet agility, men kom ellers med de vanlige rådene om jevn mosjon, ikke på asfalt, tilskudd, fôrskifte osv.

De skulle først forsøke å sende meg bildene på mail. Hvis jeg ikke klarer å åpne bildene (vet ikke hvilket format jeg får dem i), så sier jeg i fra så vil jeg få dem tilsendt på CD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også droppa ag, og jeg synes det er rart at folk kommenterer at de ville trent det forde, siden de heller ønsker hunden et kort liv, enn et kjedelig. Betyr det at alle hunder som ikke trener ag har det kjipt? ;)

Ikke gå og bekymre deg for fremtiden, gled dere sammen nå. Jeg tror han har det helt supert jeg, selv om han kanskje aldri får snuse på en ag bane.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...