Gå til innhold
Hundesonen.no

shiba/basenji etc til barnefamilie..?


Rødhette&Ulven
 Share

Recommended Posts

Har en kompis som har verdens herligste familiegolden. Superbra match på alle vis og to tomler opp. Så bra har det funket at den andre halvdelen i familien har begynt å kjenne litt på lysten etter en "egen" hund. vedkommende er egentlig kattemenneske, og synes vel egentlig at bikkjer er slevjete, røytende skittmaskiner, men er nå altså i ferd med å snu. Og så lurer de jo da seff på hva slags hund det da skulle vært? De er en helt vanlig familie med to voksne og to barn, og bikkja kommer til å leve et helt ordinært familieliv. Ingen egentlig trening utover vanlig hverdagslydighet og hovedsaklig turer og sulling rundt heimen som aktivisering. les: dette er ikke "Hundefolk" med stor H liksom ;) De snuser selv litt på cavalier, som en slags "minigolden", men så tenker nå jeg i mitt enfoldige sinn: kanskje de burde se på "kattehundene", typ shiba/basenji? Personlighetsmessig appellerer de jo ofte godt til kattemennesker, sant? Men hvor forsiktig er dere med å anbefale denne typen "sære" bikkjer til familier med små barn..? Denne familien har (hatt?) katt i tillegg, og er flink til å tilrettelegge for både dyra og ungenes behov, så jeg er ikke så redd for det med skjerming og tilrettelegging egentlig, men jeg vet liksom ikke allikevel om jeg "tør" introdusere tanken..? Hva tenker dere? Er disse urhundene egnede familiebikkjer? (og da holder det ikke med argumenter som "jeg kjenner en som engang hadde en som synes naboungen var kul" liksom. Vi snakker generaliserte forventninger her *ler*)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss finnes det ikke bedre familiehund! Alle våre elsker barna, og barna elsker dem. Jeg blir øm helt inn i sjelen, og kan ikke beskrive kjærligheten våre hunder har til våre- og andres, barn høyt nok.

Og basenjien var min (og familiens) første hund, som jeg fikk som 14.åring. Kunne aldri tenke meg noe annet!

Bare se her:

993588_10151403473017693_130302717_n.jpg

942038_10151339128682693_24470343_n.jpg

12503_10151310184012693_1770206378_n.jpg

Ediit:

Fordeler: Ingen bjeffing, jodling :wub: , ingen hundeklukt, minimalt pelsstell, særdeles lite røyting, ingen sikling, hendig størresle, veldig hengiven til sine nærmeste, utmerket turkamerat, generelt en frisk rase, unik rase-historie, naturens eget mesterverk, utrolig vakker, sjarmerende, personlighet til 1000, tisper får kun løpetid en gang i året (som regel).

Ulemper: Jaktinnstinkt, ikke alltid lett å ha løs, kan ha samkjønnsaggresjon mot fremmede hunder, selvom de ikke bjeffer er de ikke stumme, noen kan bli destruktive om de blir veldig frustrerte (ved manglende alene trening o.a.), setter seg selv i sentrum (dine ønsker er ikke det viktigste). Hater å gå ut om det er for kaldt, vått eller vindfullt (selvom det er en fordel i mine øyne).

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn er det beste Pim vet! Min samboer sine små kusiner på 4 og 7 tar ofte med seg Pim på tur, hun er så liten at eldstemann fint klarer å holde henne igjen. Ulempen for en barnefamilie tror jeg vil være jaktinstinktet, og det faktum at min labrador er 1000 ganger enklere å trene enn hva basenjien er :P Men om de liker katter så kanskje de faller for basenjien?

Pim er også svært destruktiv om hun får lite trim en dag, og holdt på å spise opp gucci-brillene mine for to dager siden. Får hun kjeft så syns hun det bare er morsomt og ingenting er lært :whistle: Andre hunder er overhodet ikke noe problem, de skal lekes med enten de vil det eller ei :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette trur jeg du trygt kan anbefale at de sjekker ut. :)

Jeg er seriøst helt sjokkert over alt hva Imouto finner seg i fra både små barn og noe eldre, og hun har ikke engang vokst opp med dem. Aiko elsker også barn, men forventer mer verdig håndtering. :P Det er likevel hun som krabber opp i barnevogner og forsiktig slikker på babyhender, mens Imouto foretrekker at det er litt mer action. Det eneste jeg ser at de virkelig kan synes er slitsomt, er mye skriking. At barn gråter later de ikke til å legge merke til engang, sånn bortsett fra om de blir bekymra.

Imoutos kullbror skal omplasseres nå fordi han stresser rundt sønnen i huset som kom for et år siden, men de som kommer inn i barnefamilier som valper har jeg aldri hørt om noen problemer med.

Du kjenner jo shibaen som rase, men som du veit har du og jeg ganske ulike opplevelser med livet med de røde. Jeg ville aldri hatt noen som helst problemer med å foreslå shiba som familiehund, men jeg ville vært forsiktig med å anbefale oppdrettere som uttalt bare avler "familiehunder", da disse ofte er ganske skjøre i skolten fordi de bare tutler rundt hjemme hos pppdretter og kan ha diverse gøyale bittfeil og konstruksjonsutfordringer, og heller ikke er spesielt pene. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke familielivet jeg ville vært "bekymret" for med disse rasene. Men heller hva de vil ha i en hund. Om golden er perfekt så er jo disse noe ganske annet. Flotte hunder, men ikke nødvendigvis de enklestev(lydigste) eller de som holder seg nermest på tur etc. Så spm er jo om dette er egenskaper de vil ha i hundeholdet sitt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke familielivet jeg ville vært "bekymret" for med disse rasene. Men heller hva de vil ha i en hund. Om golden er perfekt så er jo disse noe ganske annet. Flotte hunder, men ikke nødvendigvis de enklestev(lydigste) eller de som holder seg nermest på tur etc. Så spm er jo om dette er egenskaper de vil ha i hundeholdet sitt.

Tja, i min nærmeste krets er det fire shibatisper. Av disse er det en som har stor radius, EN. De andre er sammen med oss på tur. To av disse tispene blir håndtert ekstremt voldsomt av sønnen i huset, uten problemer. Mine to har aldri vokst opp med barn, men tar dem på strak arm.

Hele poenget med å nevne disse rasene er jo nettopp at familien TS nevner liker katter. Liker du katter, men vil ha litt mer kontakt og mer å le av, vil jeg tru at både basenji og shiba er ekstremt gode kandidater. Shibaen er mer værbestandig, mens basenjien er noe mindre krevende mtp aktivitet kanskje, men det å ha en hund i bånd på tur er faktisk ikke så skrekkelig slitsomt som folk later til å tru, om de endre opp med en med viltinteresse. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, i min nærmeste krets er det fire shibatisper. Av disse er det en som har stor radius, EN. De andre er sammen med oss på tur. To av disse tispene blir håndtert ekstremt voldsomt av sønnen i huset, uten problemer. Mine to har aldri vokst opp med barn, men tar dem på strak arm.

Hele poenget med å nevne disse rasene er jo nettopp at familien TS nevner liker katter. Liker du katter, men vil ha litt mer kontakt og mer å le av, vil jeg tru at både basenji og shiba er ekstremt gode kandidater. Shibaen er mer værbestandig, mens basenjien er noe mindre krevende mtp aktivitet kanskje, men det å ha en hund i bånd på tur er faktisk ikke så skrekkelig slitsomt som folk later til å tru, om de endre opp med en med viltinteresse. :P

det er ikke det jeg sier heller :) poenget var engentlig bare så enkelt som at ja de passer med barn, så spørsmålet er heller om det er en rase som passer deres liv mtp hva de vil ha. Og der er det store forskjeller, for noen er det krise og ha en hund man ikke kan slippe, for andre så betyr det ingen ting. Og katter og hunder er to forskjellige ting, katter kan du hive ut på egen hånd mens hunden må du trimme selv :P derfor vil det nødvendigvis være en forskjell. men det er utenom poenget. Vil de ha en slik hund, en urhund, kjør på, viss ikke så bør det revurderes uansett hvor godt de går med barn. Det er der flere hunder som gjør og det er jo gjerne litt mer med hundeholdet enn det ene punktet.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste kjipe jeg vet om med Shiba er at de er så himla sære på tisseplasser at det er ikke bare å slippe de ut i hagen i mens ungen spiser frokost. Irriterende *skule bort på Yari*

Jeg har endelig landet på at det nok blir Shiba som neste hund. Rett og slett fordi de er så ekstremt barnevennlige ( Kiyomi syntes det var dritkos å få besøk av A timer etter at hun hadde født, Yari var mer glad for å se A enn meg) , robuste og ukompliserte.

Igjen: det er mye mulig Kiyomi er fryktelig flink på å oppdra hunder og at disse er fryktelig mye mildere enn andre Shibaer, men jeg ville ikke hatt noen som helst betenkeligheter med å anbefale hennes til en hvilken som helst barnefamilie. De ELSKER barn og er generelt ukompliserte.

Edit: Når det kommer til å kunne ha hunden løs skjønner jeg ikke at det skal være tema hele tiden. Det er båndtvang store deler av året ( for alle raser) og det er få hunder i Norge som egentlig kan være løse. Det er trening, trening, trening uansett. De fleste hundeeiere slipper hunden sin uten god nok kontroll har jeg inntrykk av. Det er få raser som ikke jakter hvis de får ferten av noe og er for dårlig trent. Jeg kjenner faktisk en førerhund ( labbis) som stikker på vift hvis han er løs og ikke i jobb.

Edit 2: nå kan det hende at erfaringsgrunnlaget mitt farger min opplevelse av rasen endel. Jeg har stort sett hatt omplasseringshunder med langt større drifter og meninger enn de to rødtoppene jeg har vært så heldig å bli kjent med. Bare det at bikkja automatisk legger seg ned og slapper av når det ikke skjer noe er en surrealistisk virkelighet når man har hatt litt mer i mellom hendene stort sett. De jeg ikke har fått omplassert som "problemhunder" har vært jack russel, en gal toller og en laekenois liksom. Og verdens skjønneste bedlington da. Hun sjokkerte meg også i graden av ukompliserthet.

Men hun hadde langt høyere jaktlyst enn jeg har inntrykk av at Shibaen har. Å slippe Mozza rundt katter ville vært slemt.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to du har blitt kjent med er nok litt spesielle på to måter, Loke:

1) De færreste er SÅ sære på tisseplasser. :lol:

2) De er usedvanlig snille. :heart:

3) Spesielt mammahunden er ekstremt rolig ift rasesnittet.

Men nå skal vi ikke diskutere enkeltindivider. Poenget mitt er at shibaer med bra mentalitet er dritkule, morsomme og hengivne hunder med fantastisk avknapp og samtidig enorm tilstedeværelse. Jeg ville ikke vært redd for å anbefale rasen til folk med barn i det hele tatt, da barna vil lære å være ålreite med bikkja, ellers går den jo sin vei. :D

Men det ER noe helt for seg sjøl, og som jeg alltid sier, så må du ville ha en shiba/basenji, ikke bare en usedvanlig vakker, liten hund.

Edit: Jeg kan forresten komme opp med ekstremt mange eksempler på folk som kombinerer shiba og katt, men hundene vil nok alltid jage etter kattene ute om sistnevnte begynner å løpe.

Jeg har overhodet ikke noe behov for å pushe rasen min på folk, men er litt lei av at disse ekstremt miljøsterke, sosiale og hengivne vesnene blir avvist før folk i det hele tatt har møtt dem og tilbragt tid med dem, fordi de er "sære urhunder med uhåndterbare drifter". :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes shibaer er flotte familiehunder :D Nå er ikke vi store familien, har bare en sønn, men han og hundene går så utrolig godt i lag. To av shibaene hadde vi når han kom til, og de to andre kom når han var 3 år, og det har ikke vært noe problem i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare det at bikkja automatisk legger seg ned og slapper av når det ikke skjer noe er en surrealistisk virkelighet når man har hatt litt mer i mellom hendene stort sett.

Dette syns jeg er SÅ fascinerende! :D Jeg ser det overalt! Shibaer bare legger seg ned og slapper av OVERALT! På flyplassen midt mellom masse travle folk, bråk, og styr så ligger det seg en Shiba under rullebånden hvor håndbagasjen fyker over. Midt i sentrum av Bergen, ligger det en Shiba og venter på bussen. Altså, er de bare sånn av natur eller har dere oppdratt de slik? :lol: De virker til å ha det med seg naturlig!

Dette var jo nesten litt OT, men herregud så behagelig å ha en slik hund da! :D

Edit: Jeg ser for meg at det er fordi de er fra Japan. Der er det helt VILLE tilstander med travle folk som traver rundt i gatene, så alt i forhold er rolig for dem :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spot on!

Hele poenget med å nevne disse rasene er jo nettopp at familien TS nevner liker katter. Liker du katter, men vil ha litt mer kontakt og mer å le av, vil jeg tru at både basenji og shiba er ekstremt gode kandidater.

Grunnen til at golden er i familien fra før av er at golden er den perfekte rasen for den ene av de: lettrent, omgjengelig, enkel, grei og trivelig på alle vis. Og det har de virkelig fått til også! Helt knall. Men den andre parten ser jeg nok for seg at hadde falt mer for en selvstendig og selvhevdende hund, personlighetsmessig rett og slett. Godt å høre at folk erfarer de som gode familiebikkjer! Tror jeg sannelig må lufte ideen...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Jeg kan forresten komme opp med ekstremt mange eksempler på folk som kombinerer shiba og katt, men hundene vil nok alltid jage etter kattene ute om sistnevnte begynner å løpe.

Slik er det her. Kuro elsker pusen sin altså, og de er veldig fine og flinke med hverandre, men han løper etter katter ute. Om det er fordi han bare tror alle vil leke, er ikke godt å si, men kattene synes hvertfall ikke det er så fryktelig kult. :lol:

Dette syns jeg er SÅ fascinerende! :D Jeg ser det overalt! Shibaer bare legger seg ned og slapper av OVERALT! På flyplassen midt mellom masse travle folk, bråk, og styr så ligger det seg en Shiba under rullebånden hvor håndbagasjen fyker over. Midt i sentrum av Bergen, ligger det en Shiba og venter på bussen. Altså, er de bare sånn av natur eller har dere oppdratt de slik? :lol: De virker til å ha det med seg naturlig!

Dette var jo nesten litt OT, men herregud så behagelig å ha en slik hund da! :D

Edit: Jeg ser for meg at det er fordi de er fra Japan. Der er det helt VILLE tilstander med travle folk som traver rundt i gatene, så alt i forhold er rolig for dem :aww:

Naturligvis har jeg forsøkt å oppdra Kuro til dette her, og jeg var en stund litt oppgitt for at jeg hadde fått en shiba om ikke virka og som bare var dødsirriterende :lol: Men nå som han nærmer seg 2, er han blitt en helt annen hund altså, og han finner roen over alt. Tror til og med han sovnet litt da vi var på Bjerke. :lol:

Jeg er enig med de over jeg, veldig enig. Det er i alle fall verdt å anbefale dem å sjekke ut disse rasene, så får de heller ta avgjørelsen når de har funnet ut mer selv. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jo det på frøkna jeg hadde også, hvor ufattelig lettvint hun er. Og jeg er sååå glad for at hun ble igjen når jeg flyttet, for de to som ble igjen der sammen er en perfekt match. Mens jeg synes den lille reven var ganske irriterende på mange vis. Så det jeg bekymrer meg for sånn egentlig er vel om han med goldenen - som er den som har den opprinnelige hundeinteressen - ikke vil klaffe så godt med snålingen. For hvis det ikke er full klaff mellom de to andre da, så blir det potensielt triste greier... Men på seg selv kjenner man ingen andre, er det ikke sånn? Og det er jo uansett kjipt hvis de ikke engang blir kjent med valgmuligheten. For disse deilige tullhundene er jo så fantastiske, for de som de klaffer med :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Jeg ser for meg at det er fordi de er fra Japan. Der er det helt VILLE tilstander med travle folk som traver rundt i gatene, så alt i forhold er rolig for dem :aww:

:lol: Nuvel, den genetiske pakka som følger urhunder som er avla fram for å støkke vilt i krevende terreng og jobbe selvstendig vekk fra eier er neppe så påvirka av dagens kreisi Japan! :aww: Men ja, de er jo sånn. Tilogm min Super-Samurai legger seg ned når det er hektisk, fordi det ikke stresser henne, men fascinerer.

1234995_10153213119090301_16899705_n_zps

Ser jo det på frøkna jeg hadde også, hvor ufattelig lettvint hun er. Og jeg er sååå glad for at hun ble igjen når jeg flyttet, for de to som ble igjen der sammen er en perfekt match. Mens jeg synes den lille reven var ganske irriterende på mange vis. Så det jeg bekymrer meg for sånn egentlig er vel om han med goldenen - som er den som har den opprinnelige hundeinteressen - ikke vil klaffe så godt med snålingen. For hvis det ikke er full klaff mellom de to andre da, så blir det potensielt triste greier... Men på seg selv kjenner man ingen andre, er det ikke sånn? Og det er jo uansett kjipt hvis de ikke engang blir kjent med valgmuligheten. For disse deilige tullhundene er jo så fantastiske, for de som de klaffer med :)

Ja, det er nettopp det. Jeg hadde jo blitt gal av pipedyr som skal sitte inni kroppen din og som er opptatt av hva jeg mener til enhver tid. :D

På tur med sine helt egne 5-åringer (de får gå tur med Aiko, for hun trekker ikke):

472762_10201259141705756_1683420122_o_zp

465017_10201265253418545_1086649942_o_zp

Venter pent på Oslo S mens jeg er på kiosken (dette gjør de også oppe i passasjen hvor det går masse folk forbi med rullekofferter og hunder etc):

998438_10153118810490301_1092055627_n_zp

Tar seg en hvil inne etter å ha vært ute i hagen og lekt aleine med jentene en halvtimes tid (første gang de egentlig er sammen). Aiko var overlykkelig over at det var ei som ville leke drakamp med pinne så lenge, mens Imouto elska at Hermine ville kaste pinnen og løpe hylende om kapp. Trur faktisk hun apporterte en del også. :D

310004_10152878567880301_1266269700_n_zp

Herregud, se på dette fjeset, da! :wub:

DSC_6977.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg akkurat vært på café på Bekkestua sentrum, omgitt av småfugl, barn, gamle mennesker og smuler - og Kuro? Han la seg ned han, og der lå han - innenfor koseavstand, naturligvis - til vi skulle gå igjen :wub:

528827_10150965492604601_943861368_n.jpg

(illustrasjonsbilde fra Gågata i Bergen, da jeg glemte å ta bilde i dag :lol: )

Edit: Og jeg er forsåvidt egentlig helt enig med SEC altså, de er jo ikke hunder for alle, men de funker veldig bra til det de skal funke til!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Og jeg er forsåvidt egentlig helt enig med SEC altså, de er jo ikke hunder for alle, men de funker veldig bra til det de skal funke til!

jeg ville heller sagt at de funker veldig bra til de de skal funke for ;) men hva mener du de skal funke til, som de funker så bra til..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville heller sagt at de funker veldig bra til de de skal funke for ;) men hva mener du de skal funke til, som de funker så bra til..?

Ja, greit, det var vel en bedre formulering. :lol: Var det jeg mente.

Men ellers funker de jo bra som energiske turkamerater og behagelig selskap - både hjemme og ute. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, greit, det var vel en bedre formulering. :lol: Var det jeg mente.

Men ellers funker de jo bra som energiske turkamerater og behagelig selskap - både hjemme og ute. :ahappy:

Ja, og jeg ser for meg at det kan være ganske deilig med en hund som synes det er helt ok å ta en hvil i et annet rom, som gir deg litt space rundt kroppen og som ikke mååå være med på alt du foretar deg til enhver tid, når man vasser i oppmerksomhetskrevende småbarn ellers? Og der er jo i hvert fall shiba en gudegave! Tenk å ha en hund som kan være oppmerksomt deltakende, men på en halvmeters avstand?! Det gir pusterom det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og jeg ser for meg at det kan være ganske deilig med en hund som synes det er helt ok å ta en hvil i et annet rom, som gir deg litt space rundt kroppen og som ikke mååå være med på alt du foretar deg til enhver tid, når man vasser i oppmerksomhetskrevende småbarn ellers? Og der er jo i hvert fall shiba en gudegave! Tenk å ha en hund som kan være oppmerksomt deltakende, men på en halvmeters avstand?! Det gir pusterom det :)

...eller som ligger i en annen etasje og slapper av, men som kommer om du roper et par ganger ELLER slamrer med skapet hvor vaffeljernet stå. :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...