Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme fra hvilken alder? + trening


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Igjen så har dette temaet vært tatt opp mange ganger, men får ikke svar på det jeg lurer på, så da lager jeg egen tråd.

Jeg lurer på hvor gammel valpen din var når den var alene hjemme en arbeidsdag?

De fleste har begrenset tid før de må på jobb, andre har med valp på jobb lenge eller har andre løsninger.

Når er det vanlig at de kan klare seg hjemme en lengere periode? Tenker da på å holde seg.

Mynte er med på jobb nå og kan fortsette å være med en stund fremover. Men samtidig må jeg se et slags tidsperspektiv på dette.

Og noen som har noen tips til hvordan jeg kan legge opp alene- hjemme treningen? Skal jeg bare ta meg turer ut uten henne og la henne være igjen? Syns det er litt vanskelig å legge opp, da valpen er med på jobb og sover mye på dagtid og når vi er hjemme er det da full rulle og aktivitet og jeg ser ikke det likt å gå ut uten henne. og så er det middag og vips så er det kveld.

Kan det være tilstrekkelig å ta denne treningen i helgene for eksempel, og litt nå og da ellers om ettermiddagene? Det er ingen problem for meg å gå ifra henne for å hente posten, gå i ett annet rom etc, men har ikke fått trent noe på lengere tidsrom.

Valpen vil bli alene fra kl ca 0810 til 1330 i hverdagene og annenhver fredag 2.5 time alene.

Hun har jo Nitro sammen med seg, men vurderer å ha dem separert i hver sin etasje, mest for å skåne Nitro for evnt. uro/støy hvis det blir det. (han har vist tegn til fustrasjon ved mye piping og småhyling fra henne)

Men vil jo helst at det ikke skal bli det, men er usikker på hvordan jeg skal legge dette opp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet min valp 15 mai, gikk dermed inn i 17 mai og pinsehelg, tilvenningen gikk veldig greit og valpen min var alene fra 08.15- 13.30 fra og med 21 mai. Jeg brukte dagene på å gjøre henne trygg i buret og sov på gulvet ved siden av henne i buret de 2 første nettene, for så å flytte meg til sofaen 3 natta og 4 natta sov jeg i sengen min igjen, trente også burtrening på dagtid. Mulig jeg har vært heldig, men måten jeg gjorde det på funket veldig greit for oss, og nå går hun å legger seg i buret hvis hun vil ha fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi se.. Min valp var vel kanskje rundt 12 uker da hun begynte å være alene i 3 timer, så fikk hun en tissepause, og var alene i 2-3 timer til. Hun var vel kanskje 13-14 uker da hun var alene i 5-6 timer sammenhengende. Og hun var vel kanskje 15-16+ uker da hun var alene opptil 8 timer om dagen. Hun har bare hatt 1-2 uhell i buret, så hun anstrenger seg nok for å ikke gjøre noe i buret hvor hun skal ligge mange timer om dagen. kanskje jeg startet litt tidlig med å ha henne alene såppass lenge, men dette var noe jeg var nødt til. Nå skal jeg ikke si bombesikkert at hun var akkurat disse ukene, men ganske så nært. Jeg begynte på jobb etter ferien 15.juli og da var hun nesten 12 uker. I begynnelsen av august var hun en god del timer alene, men ikke fullt 8 timer. Men nå så er hun alene 8 timer, og ut i september så blir det desverre utvidet med en halvtime - da jeg har 7,5 timers arbeidsdag + 1 times kjøring tilsammen...

Jeg tror jeg har vært heldig, for jeg har ikke hatt noe særlig bur-trening.. Men hun går lydløst inn i buret, og hvis jeg sitter i stuen så hører jeg ikke et pip fra henne. Jeg tror heller ikke at hun piper om jeg har dratt på jobb, men det vet jeg ikke. Jeg filmet de første gangene hun var alene, da kunne jeg se at det tok opptil 20 min før hun "ga" seg, og la seg ned for å hvile/sove. Nå har hun skjønt at det bare er å legge seg ned med en gang, for hun kommer nok ikke ut med det første. Jeg varierte veldig i begynnelsen på hvor lenge jeg var borte, slik at hun forsto at jeg alltid(!) kommer tilbake igjen.

Dersom du ikke har hatt noen som helst form for burtrening enda, så begynn med 5 min - og slipp henne alltid ut når hun er stille. Overse henne dersom hun piper. Gå til postkassen, dra på butikken, og varier med tidsrommene. Valpen må alltid vite at du kommer tilbake. Og det kan også være lurt å øve på hjemmealenetrening når det er kveld/mørkt ute - slik at hun ikke bare blir vant til å være alene når det er lyst. Det vil jo forekomme at du ønsker å forlate valpen alene en kveld, og da bør den være vandt med det. Det er også lurt å tidlig venne valpen til at den kan være i bur i samme rom som du befinner deg i - og at den ikke skal pipe. Det kan feks forekomme at du får masse besøk, og det vil da være nødvendig å sette valpen i bur mens du har besøk. Men start med 5 min, og utvid tidsrommet med 10 min - 15 min - 20 min - 30 min - 1 time osv. Ikke la det gå for tregt heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to kunne holde seg lenge nok til en arbeidsdag når de var 3-4 mnd, alene så lenge var de dog ikke før 6 mnd. Men det går da på at de ikke skal være alene så lenge når de er så unge mer enn om de kan holde seg eller ikke. Har hatt de med meg før det så jeg kan fade det ut gradvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott å høre deres erfaringer.

Hun ligger i bur med døren åpen i stuen, og den lukker vi iblant hvis hun er helt tullete og plagsom for Nitro. Da slipper hun ikke ut før hun er stille. Hun protesterer en del iblant, men ofte det det ganske greit. Hun har også lukket bur om natten og det er ingen problem, for det har blitt en rutine nå. Men legger jeg henne der plutselig utenom kvelden/natt, er det ville protester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi brukte de to første ukene til å bli trygge, og så begynte vi hjemme alene-treningen. Da var Emmy 10 uker. Vi begynte med å gå ut i hagen og jobbe litt, og så dro vi i butikken og handlet, og så økte vi gradvis til å være borte noen timer. Da hun var 12 uker var hun hjemme sin første hele arbeidsdag. Det var selvsagt litt av hvert på gulvet da vi kom hjem, men det regnet vi igrunnen med også. :P

Nå er hun 14 uker, og er hjemme alene hele dagen uten ulykker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang trening så har jeg startet på dag 2. Og det taes lite hensyn egentlig, så lenge valpen tåler det. Med Kodak så fikk han ut og lufte seg litt enten meg og han alene eller alle 3, så tok jeg han inn på soverommet, ga han en liten tyggeting, lukket døra og gikk tur med Pia. Han sov bare uansett, sliten etter lufting. Og det har jeg gjort et par uker til han kan bli med på langturene. Både for at eldste skal få trim, fordi han skal lære og være alene og fordi begge skal få litt alenetid. Ville selvfølgelig ikke ha gått fra han på den måten om han ikke taklet det.

Jobbmessig så har jeg hatt valper i bilen og startet med og lufte 4 ganger pr arb dag i starten og fadet ut gradvis. Opplever ikke det som problematisk da de glatt sover et par timer etter litt aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Tja...jeg hentet tassen da han var 8 uker gammel i midten av april, jeg hadde fri den første uka, så var han med på jobb en måneds tid. Etter det hadde vi et par uker hvor han sto sammen med søsteren sin, og jeg var innom for å se til han et par ganger i.l.a arbeidsdagen. Da jeg skjønte at han var helt stille, lot jeg han være alene hjemme mens jeg var på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite spørsmål til hjemme alene-trening:

Min er jo blitt fire måneder, men sliter veldig med å være alene. Tror han alltid har hatt noen rundt seg hos oppdretter, så kan jo kanskje være det. Når han sover så gjør jeg stort sett mine gjøremål. Dusjer, spiser, rydder osv. Men med en gang jeg har gått ut av rommet, uansett hvor utslitt valpen måtte være, så står han dønn på døra og piper.

Jeg har jo skjønt at det er en tilvenningssak, og jeg jobber med små skritt om gangen. Lukker døra og går ut igjen to sekunder etterpå. Problemet var at jeg en gang skulle ta en spansk en, og gå på do mens han lå og sov. Noe som er veldig dumt dagen etter den store kebab-dagen, om dere skjønner hvor jeg vil.

Resultatet? Halvt oppspist kommode, litt tiss i hjørnet og en overtrøtt liten gutt som ikke ville sove igjen. Ikke det at han sover så mye i det hele tatt, forøvrig.

Skal jeg bare fortsette med treningen, eller er det noen triks jeg kan gjøre for å ikke måtte dra til ikea annenhver dag? Buret er for lite til han, og er ikke vant med det fra oppdretter. Har vegg til vegg tepper på rommet han befinner seg i, og har ofte uhell (kan være ute i tretti minutter uten å gjøre noe, bare for å gå inn og tisse på tepper).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er også nå 4 måneder, og sliter også med å være hjemme alene. Jeg har henne i gangen, med åpent bur. Har hele tiden drevet masse med å gå mye ut og inn av leiligheten, og hun er alene når jeg er på do/dusjer etc. Men når jeg går ut, uler hun noe fælt. Jeg har bare hatt henne hjemme alene et par timer hver dag, siden tirsdag pga skole, og naboene klager allerede, så jeg er litt bekymra om hvordan det vil gå... :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er snart 5 mnd og har vært alene hjemme siden skolestart i høst. Vi gjorde henne vandt til at vi gikk ut av rommet og kom tilbake etter å ha dusja eller gått ut med søpla. Så tok vi det gradvis, men egentlig ganske fort og hun bjeffer og pep litt i begynnelsen, men etterhvert skjønte hun at vi ikke kom tilbake hvis hu bjeffa eller peip, så da var det slutt på det. Vi har alltid gitt henne noe å tygge på som hun syns er kjempegodt når vi skal gå og vi strør litt godbiter rundt på gulvet. Det har funket veldig bra for oss og hun tar griseøret hun får og legger seg i senga si for å tygge og legger ikke stort merke til at vi drar. Vi har alltid radioen på også.

Vi begynte treningen med å gå masse inn og ut av dører og det funket ikke så godt for oss. Da ble hun bare mer forvirra og skjønte ikke hva det var vi holdt på med. Så vi begynte fort å gi henne noe godt å tygge på og bare gå ut. Enya har tilgang til gangen, vi har sperret av med grinder og inni der har hun masse leker, mat, vann, seng og som sagt tyggeting. Vi har nok vært veldig heldig med tanke på Enya siden hun ble fort husren og ikke tisser/bæsjer når hun er alene hjemme. Og kjæresten min har fri 3 dager i uka, så da slipper hun å være hjemme alene hver dag. Og huseier sier at hu ikke bjeffer, så da er jo ting greit. Hun sover som regel før vi låser opp døra når vi kommer hjem :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fortsatt ikke begynt alene treningen hjemme. Sånn at vi går bort fra huset. Men hun har vært litt alene i bur på jobb og jeg har gått bort fra området og det begynte med mye piping og styr, men så slår hun seg raskere til ro og sovner. Men så kommer det en del folk etter hvert da så hun hører jo stemmer en del.

Hun har vært alene i bil i 2 timer. Ser at det er veldig forskjellig på hvordan hun er, alt ettersom hvor energisk hun er. Er hun trøtt, sovner hun hvor som helst egentlig (også utendørs), er hun energisk vil hun ikke være i buret en gang selv om jeg er rett ved, da blir det mye pip og bjeff.

Syns det er så vanskelig dette, er så redd for å gjøre noe feil og ende opp med en stressbikkje. Dette er det værste i mine øyne, det å venne hunden til å være alene. Det er fordi jeg ikke har lykkes tidligere. Men Nitro har jo blitt veldig bra med årene, men er redd for å "ødelegge" det ved å få en urolig hund sammen med han.

Nei må vel bare prøve å se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er viktig å starte tidlig med hjemme alene trening, ellers blir valpen fort for vandt med å ha matmor/matfar/folk rundt seg - og da vil den selvfølgelig protestere en del når den plutselig blir forlatt alene :) Kanskje det aller beste er å starte denne treningen når valpen enda ikke har knyttet seg så sterkt til matmor enda..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chess var alene fulle arbeidsdager fra hun var 3 mnd om jeg ikke husker feil. Leja var lite alene det første året og er først nå alene hele dager. Vi var studenter da vi fikk henne og begge hadde stor fleksibilitet i hverdagen. Neste valp får jeg forhåpentlig vis mens jeg skriver masteroppgave. En ypperlig anledning til å være mye hjemme i starten. Men skal absolutt starte treningen ganske kjapt. Etter et par uker må valpen tåle å være alene en times tid. Må kunne handle osv uten at det blir bråk av det.

For meg er individ viktig. Chess har alltid vært enkel å ha alene. Leja er litt mer stresset over det hele, og derfor var det gull å få tatt det litt sakte med henne. Det som dessverre er et lite problem hos oss et at Leja er veldig avhengig av Chess, og blir fort veldig stressa av å være dønn alene.

Håper jeg har anledning til å se an nestemann også. Er valpen generelt trygg og rolig begynner vi tidlig. Viser den tegn til å trenge mer tid så tilpasser vi ift det så godt det lar seg gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er nå 7,5 måneder og har vært alene hjemme en hel arbeidsdag en måneds tid. Jeg har vært så heldig at jeg har kunne hatt henne med på jobb frem til da, og da har hun vært i bur på eget rom. Har gradvis økt lengden hun var alene fra mai til august, og da hun begynte å være hjemme alene (da i gang med åpent bur) gikk det kjempefint. Har ikke hatt noen uhell og ikke har hun spist noe hun ikke skulle. Veldig fornøyd med at det går så bra, og at vovvsen er superhappy når jeg kommer hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at vi som har "mislykkes" med dette tidligere (been there done that) har lett for å legge alt for mye i dette. Andre som nesten ikke tenker på hvordan de skal få det til får det til så lett som bare det kan jeg få inntrykk av. De gjør liksom ikke noe spesielt under tilvenningen (tenker iallfall ikke på det), de bare forlater valpen nå og da og så går det fint.

De siste to valpene jeg har hatt har jeg nesten ikke hatt tilvenning på siden jeg har hatt hund hjemme fra før. Dermed så har jeg bare tenkt at valpen ikke er alene og dermed ikke trenger så mye "formell trening" på å være alene. Det har fungert utmerket.

Har du forsøkt å bare forlate de begge?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår valp er fire og en halv måned, og han har bare vært hjemme alene en times tid om gangen... I begynnelsen øvde vi mye på at han var alene veldig kort av gangen, og så har vi trent på at han skulle være alene opp til en time om gangen. Virker som det var dumt å ikke trene mer på det. Eurasieren er jo veldig opptatt av eieren sin, og han er av en sånn type som blir stressa om jeg går rundt og gjør husarbeid i ene enden av leiligheta, mens samboeren går rundt i andre enden av leiligheta. Han syns menneskene bør sitte rolig på samme sted :P Så det er jo ikke så veldig lett utgangspunkt. Uansett, i dag filma vi ham mens han var alene hjemme. Og han ulte, peip og holdt det gående i en time. Han gikk rundt i sofaen, hoppa oppå bordet (!!) og spaserte rundt oppå der som om det var den naturligste ting av verden. Han reiv ned noen ting og sånt, men det er jo greit, når vi ikke hadde klart å rydde vekk absolutt alt. Men at han stressa, peip, bjeffa og hylte... Det var vondt å se. Han roa seg etter en time, og fem minutter senere kom vi hjem. Vet ikke om vi bør begynne på fem minutter igjen eller bare fortsette å være borte lenger. Hvis han bruker en time på å hyle seg utslitt hver gang, så kanskje han er rolig etter det i hvert fall... Men det er vondt å se ham ha det sånn, og vi bor jo i blokk, så det kan godt hende naboene vil klage. Sånn han oppførte seg i dag var forresten etter at han hadde løpt løs og lekt med en del andre hunder i rundt tre kvarter. Vi tenkte han sikkert var så sliten at han bare ville sove, men neida... Hele timen lå han maks ti sekunder om gangen. Og han var ikke interessert i leker, oksepenis eller aktiviseringsleke som lå framme. Hvis han skal holde på sånn når vi ikke har mulighet til å ha ham med på jobb og sånt mer, så kommer han jo til å slite seg ut med å vandre hvileløst rundt fem timer om dagen... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at vi som har "mislykkes" med dette tidligere (been there done that) har lett for å legge alt for mye i dette. Andre som nesten ikke tenker på hvordan de skal få det til får det til så lett som bare det kan jeg få inntrykk av. De gjør liksom ikke noe spesielt under tilvenningen (tenker iallfall ikke på det), de bare forlater valpen nå og da og så går det fint.

De siste to valpene jeg har hatt har jeg nesten ikke hatt tilvenning på siden jeg har hatt hund hjemme fra før. Dermed så har jeg bare tenkt at valpen ikke er alene og dermed ikke trenger så mye "formell trening" på å være alene. Det har fungert utmerket.

Har du forsøkt å bare forlate de begge?

Jeg har en hund som ikke har problemer med å være alene hjemme, likevel er dette noe jeg frykter mest med valpetiden denne gangen. En hund med seperasjonsangst er nesten det verste jeg kan tenke meg, selv om jeg ikke har hatt det før. Da går ikke hverdagen rundt.

Jeg kjenner jeg stresser en del med denne balansegangen selv, men det er fint å lese om mange hunder som har klart seg fint alene hjemme fra ganske ung alder. Til nå har jeg kun gått på toalettet, tatt en dusj, gått med bosset og sjekket postkassen osv uten henne. Det har gått fint. Litt piping i begynnelsen, men deretter roer hun seg. De siste toalettbesøkene mine har jeg ikke hørt et pip fra henne :ahappy: Jeg tenker jeg må begynne skikkelig fra og med i morgen. Hun skal være på badet når jeg er borte, så det må vi trene på. Tenkte å putte henne inn der i morgen og gå ut, og filme henne for å se hva hun gjør på. Fra og med neste uke må jeg nemlig jobbe igjen for å ha råd til å leve, men jeg har mange som kan hjelpe til med pass heldigvis :ahappy: Men det hadde vært fint om hun kunne være alene noen timer neste uke, så jeg slapp å be folk om å være i leiligheten min i 8 timer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de to siste hundene har jeg ikke stresset med å venne dem til å være alene hjemme. Heldigvis har vi familie som passer de dagene vi begge jobber tidlig.

Den alenetreningen de får, skjer i bilen. Etter trening og tur, så de er skikkelig slitne.

Den yngste hunden var ikke alene før han var 8 måneder. Han er helt komfortabel med å være hjemme alene nå, hvis det er behov.

Den eldste hunden var litt stresset da han var liten. Ville alltid være rund beina våre og var veldig redd for å bli forlatt.

Alle bemerket at vi måtte sette igang med alenetrening, ellers kom det til å bli et problem.

Jeg tenkte motsatt; hvis jeg forlater han nå som han er redd, vil det bare bli verre. Han var ikke alene før han var over ett år. Nå er det overhodet ikke noe problem for ham å være hjemme alene. Han ligger bare og sover og slapper av.

Mulig dette ble litt rotete, men poenget mitt er at hvis man har mulighet til å gi hunden litt tid så kan det være verdt innsatsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...