Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor ustyrlig unghund, trenger råd!


annikenjw
 Share

Recommended Posts

Jeg trenger sårt noen tips til min unghund på 15mnd.
Han har en stund nå drevet og "sloss" med meg. Dette oppstår om vi er på vei hjem fra tur, og han får noe jeg kaller "anfall". Det virker som om han får ett energikick, og løper rundt. Dette er får lek, det er det ingen tvil om.
Jeg har ikke tillatt dette, og strammet inn båndet og stått å ventet på at han skal roe seg.
Når jeg gjør dette, hopper han på meg (han er trent til og ikke gjøre det) biter kraftig (bitt meg til blods noen ganger) og skal "ta" meg fordi han ikke får springe.
Dette er ikke mye morro når han veier 50 kg, og ifølge dyrlege og oppdretter vil komme til og veie mer.
Når dette skjer overser jeg han, noe jeg ikke tørr lenger da han enten får lagt meg i bakken (jeg er ikke høy) eller biter meg i ansiktet. Det har hendt jeg har måtte vræle til han får og skremme, slik han stopper.
Han får masse av aktivitet, og dette skjedde igjen istad, da han først hadde løpt løs i 1 time i skogen.
Nå trenger jeg virkelig hjelp, da dette tilslutt blir farlig...

Endret av Kaja
Endret overskrift til noe mer beskrivende.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde klint til bikkja en gang om han beit meg til blods altså, enkelt og greit.

Om du ikke vil det så kan jo grime gi deg litt ekstra kontroll, eller om du stiller deg oppå båndet når det er kort så får han ikke til og hoppe. Eller i verste fall munnkurv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok sagt skarpt ifra "Hey!! kutt ut!!" og eventuelt kommandert sitt :) Om han lystrer så hadde jeg rost han og gått videre. Når du inn til han?? Dette er ganske vanlig for mange unghunder og de fleste vokser det av seg.

men jeg hadde ikke funnet meg i å blitt hverken bitt til blods eller lagt i bakken! Når det kommer til slike ting så har jeg nulltoleranse.

om du ikke får det til selv så ville jeg meldt på et kurs eller fått hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for svar. Jeg har prøvd og skremme han med høy stemme, for så og kommandere i sitt, men det fungerer ikke, han er generelt lite interessert i godbiter. Bruker som regel ball eller tauleke i forbindelse med belønning, men det ønsker jeg ikke og bruke i denne situasjonen da han blir enda mer oppspilt og vanskelig og kontrollere.
Jeg har prøvd grime, men den trives han ikke med og prøver bare og rive den av seg (med tilvenning).
Det jeg har gjort nå er og alltid gå med han i stramt bånd utenom når han er løs, så han ikke skal få muligheten til og løpe bort til en flekk med grass for og kaste seg rundt, men det kan kanskje være en god ide og virkelig sette ned foten og få en stopp på det, selvom det mest sansynelig vokser av han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Be om råd der du går på kurs, og få hjelp til det.

Det høres ut på meg som at hunden får en raptus, helt normalt, men veldig kjipt når hunden er på den størrelsen.

Får han noe mer aktivitet på turen enn "bare tur"? Prøv å legg inn korte økter med lydighetsøvelser, et kort godbitsøk osv., så han får brukt hodet sitt.

Når han får raptus (helst litt før, om du greier å forutse det) ta kontroll på ham og få ham til å tenke på noe annet. Du sier at du strammer inn båndet og venter på at han skal roe seg. Dersom han har fullt av lopper i blodet tror jeg dette gjør ting litt verre om du ikke avleder oppmerksomheten hans på noe annet. Om du greier/rekker å binde ham til et tre eller noe til det gir seg, så er det fint. Det vi har gjort mye på tur er å stoppe opp helt og gjøre kontaktøvelser i sitt eller dekk.

Får han brukt seg nok på tur, og får han anledning til å løpe i blant? De kan fint få raptus selv om de får brukt seg nok, men det kan være verdt et forsøk å gi ham litt mer utfordringer?

Edit:

Fikk ikke med meg innlegget ditt om at du går med ham i stramt bånd når han ikke er løs. Jeg tror ikke det nødvendigvis gjør saken bedre, heller verre, om han ikke får rørt på seg og snuse rundt.

Angående det med godbiter, jobb med det! Jeg har også en hund som spytter ut ferske kjøttkaker på en god dag, det vil si han gjorde det før, nå tar han i de aller fleste tilfeller ferske godbiter utendørs, og noen ganger tørre godbiter også.

Men anbefaler deg å få hjelp om du ikke håndterer det. Kjersti med Hund i Harmoni har hjulpet oss utrolig mye med Kovu, kan anbefale henne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk får råd. Vi trener ofte lydighet, spor er han ikke interessert i. disse anfallene skjer når vi er på vei hjem, slik som idag når han hadde sprunget løs i en time, snust osv.
Spor er han desverre ikke interessert i, og litt trening gjør vi alltid, enten det er litt terping på inkalling osv.
Jeg skal prøve noen av rådene med avledning osv, og se om det hjelper, evnt få kontaktet noen profesjonelle til og hjelpe meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff altså, vi hadde det der med vår når han var på samme alder. Det eneste som hjalp var knall harde grenser, ta han ordentlig et par ganger og øke mosjonen. Jeg snakker da ikke om å løpe løs, kasteball eller pinne. Men organisert mosjon type jogging.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk får råd. Vi trener ofte lydighet, spor er han ikke interessert i. disse anfallene skjer når vi er på vei hjem, slik som idag når han hadde sprunget løs i en time, snust osv.

Spor er han desverre ikke interessert i, og litt trening gjør vi alltid, enten det er litt terping på inkalling osv.

Jeg skal prøve noen av rådene med avledning osv, og se om det hjelper, evnt få kontaktet noen profesjonelle til og hjelpe meg.

Jeg kjenner igjen denne raptusen på HJEMVEG fra hunder jeg av og til passer. De er da egentig slitne, og blir en blanding av lekne og gretne. Ikke spesielt morsomt. Hva med å ta kortere turer, der han ikke får springe så mye løs, ev gå i bånd bort fra huset og heller løsne litt på kobbelet på veg hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fortsatt arr etter unghunden jeg tok over som hadde samme problem. Sinne hjelper lite, det var en oppfordring til kamp. Bånd er en fin ting. Jeg bandt han fast eller sto på båndet med så kort line at han ikke kunne hoppe opp og der sto vi. Helt rolig. Når jeg løsnet på prøvde han gjerne igjen, og da gjentok jeg seansen. Tålmod, tålmod, tålmod. Og 100% konsekvent. Det gikk over etter et par uker, de 4 tidligere eierne hadde prøvd "alt" fra å slite han ut til å grisebanke han. Noen ganger ( stort sett ) er det mental styrke man må vise, ikke fysisk. Spesielt med hunder som VET at de vinner hvis det skulle bli en reell kamp.

Han ble forøvrig en velfungerende, lydig og herlig hund som bare var god mot alle.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det samme med boerboelen jeg hadde i England, det var umulig å nå gjennom om han først gikk inn i den modusen. Hjalp ikke å tråkke på båndet heller, for da reiv han meg bare i beinet eller gikk løs på skoen :P .

Vi begynte å hjernevaske "sitt" innendørs, og han fikk ALDRI lov til å ikke høre på en sittkommando (hvertfall jobbet jeg intenst med det frem til jeg flyttet og da tror jeg kanskje det glapp litt ;) ). Uansett om han "ikke hørte" og det tok lang tid i starten å komme gjennom, så betydde sitt faktisk sitt (sa det kun èn gang). Da stod jeg i veien for ham og han fikk ikke lov til å prøve å gå forbi meg eller vekk, da stoppet jeg ham rolig ved å bare holde i halsbåndet. Det tok lang tid med de første skrittene, men så gikk det bedre og bedre.

Jeg ville fortsatt med grime uansett om han ikke liker det. Det finnes jo flere modeller, at han ikke LIKER den er jo.....vel, hans problem. kanskje jeg er litt kynisk :P . Grime er ikke vondt, men det gir deg faktisk muligheten til å kontrollere de 50kg når de hopper på deg med tenner. Det kan være vanskelig med halsbånd.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle supre tips. Jeg har prøvd og ignorere han, stramme båndet når han gjør slikt og stå helt rolig, men som sagt er han en stor hund på 50kg, som overfaller meg uansett og kort bånd jeg har. Det er litt enklere om jeg bruker halsbånd enn sele, da sele gir litt mer bevegelighet.
Igår gjorde han det igjen, på vei hjem fra skogstur. Får og unngå og bli sint, bandt jeg han fast i ett tre. Endte med piping og skriking, så jeg sto med ryggen til i en halv time før han stoppet og la seg ned. Når jeg da skulle løsne han, kommanderte jeg han i sitt for og unngå og bli overfalt igjen, og ga han oppgaver mens jeg løsnet han og begynte og gå videre, og det hjalp.
Så jeg trur det er koden, til tross for veldig mange rare blikk, der jeg har bindt hunden min i en lyktestolpe, som er helt utstyrlig, mens jeg selv står med ryggen til i en halvtime, haha. Men det hjalp, han roet seg, og forhåpentligvis lærer han seg at ved og gjøre slikt, ender det kun opp med og stå alene og kjede seg.

Kom gjerne med fler tips om dere har noen på lur :)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk ALDRI sele på en slik hund, ALDRI. Man har overhodet ingen kontroll på en hund i sele som skaper seg - derfor halsbånd eller grime.

Ellers synes jeg du skal fortsette å binde ham fast når man skaper seg. Dette er sikkert noe som vil gå over etterhvert, men en god sitt-kommando til å ta styringen over ham er smart. Fortsett sånn :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk ALDRI sele på en slik hund, ALDRI. Man har overhodet ingen kontroll på en hund i sele som skaper seg - derfor halsbånd eller grime.

Ellers synes jeg du skal fortsette å binde ham fast når man skaper seg. Dette er sikkert noe som vil gå over etterhvert, men en god sitt-kommando til å ta styringen over ham er smart. Fortsett sånn :).

Ikke min erfaring... vi har brukt sele på Kovu 90% av tiden, minst. Føler jeg har mye bedre kontroll på hele hunden med det. Som TS sier, halsbånd er for lett å sno seg ut av, man har dessuten bare kontroll på hodet, ikke resten av kroppen. Vi har brukt grime i noen situasjoner der vi har måttet ha ham med i omgivelser der det har vært tett med folk og dyr utenfor vår kontroll, fordi det da har vært viktig at han ikke får stikke snuten sin overalt, men på tur, alltid sele!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke min erfaring... vi har brukt sele på Kovu 90% av tiden, minst. Føler jeg har mye bedre kontroll på hele hunden med det. Som TS sier, halsbånd er for lett å sno seg ut av, man har dessuten bare kontroll på hodet, ikke resten av kroppen. Vi har brukt grime i noen situasjoner der vi har måttet ha ham med i omgivelser der det har vært tett med folk og dyr utenfor vår kontroll, fordi det da har vært viktig at han ikke får stikke snuten sin overalt, men på tur, alltid sele!

Vel, min erfaring tilsier at man ikke har kontroll på akkurat det man trenger kontroll på når bikkja tilter: nemlig hodet og kjeften. Ergo: grime eller halsbånd. Strupehalsbånd om dyret vrenger seg ut av halsbåndet (for øvrig er det bare teknikk å hindre bikkja å vrenge seg ut av halsbåndet - det er ikke så himla vanskelig å hindre om man bruker bånd og halsbånd riktig og alltid er oppmerksom på problemet). Bikkja struper neppe seg selv, selv om det kan være ubehagelig å få noe snurpet rundt halsen (nei, det er absolutt ikke det samme som om vi har på et strupehalsbånd - store hunder har kraftige muskler rundt halsen, de).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, min erfaring tilsier at man ikke har kontroll på akkurat det man trenger kontroll på når bikkja tilter: nemlig hodet og kjeften. Ergo: grime eller halsbånd. Strupehalsbånd om dyret vrenger seg ut av halsbåndet (for øvrig er det bare teknikk å hindre bikkja å vrenge seg ut av halsbåndet - det er ikke så himla vanskelig å hindre om man bruker bånd og halsbånd riktig og alltid er oppmerksom på problemet). Bikkja struper neppe seg selv, selv om det kan være ubehagelig å få noe snurpet rundt halsen (nei, det er absolutt ikke det samme som om vi har på et strupehalsbånd - store hunder har kraftige muskler rundt halsen, de).

Siden hunden i utgangspunktet får raptuser og kaster seg rundt vil jeg fraråde strup (eller halsbånd i det hele tatt), store hunder får også nakkeskader... Og jo, det er ikke så vanskelig å vri seg ut av strup med litt teknikk. Kovu kan sikkert gi bikkjene dine et par tips om det. Selv når vi iblant bruker halsbånd har jeg ofte på sele så jeg kan klipse over når jeg ønsker mer kontroll over hele hunden.

Og så lenge hunden har resten av kroppen fri, så får den da mer rom og krefter til å vri seg løs og gjøre mer pøbelskap? Må være noe vi har gjort helt feil, men vi har ihvertfall hatt mye større hell med bruk av sele.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har klint til min ganske hardt når hun var sånn jeg, og hun spratt opp igjen og bet hardere.

Jeg brukte deretter time-out, da gikk jeg ut av syne for bikkja, og lot henne gjøre enkle små jobber før hun begynte å skape seg igjen, sitt-bli-kom, fot-bli-fri osv. Man kjenner jo igjen tegnene etter hvert. Min begynte med å nappe i jakkeermet mitt, og etter kort tid stod hun på to med hele vekta på meg, og bet meg i skulderen og i armen.

For øvrig opplever jeg LANGT mer kontroll med sele enn med halsbånd når hunden ruller som en krokodille som avliver en gnu. Strup var håpløst fordi hun stod på to og strupet seg selv høyst frivillig, og det er uaktuelt at tunga skal bli blå i treningsøyemed.

Med sele kunne jeg holde hele kroppen i ro så hun ikke kunne bruka vekta mot meg, og jeg kunne jeg ta tak i og lempe henne etter den når hun ble en eneste stor geléklump og hev seg rundt på bakken, så hun skjønte at det ikke nyttet.

Hun vokste det av seg og fungerer utmerket.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha evnt både halsbånd (evnt grime) og sele, med to kobbel på, så du kan styre med det båndet som fungerer best for situasjonen. Ser kanskje ut som om du prøver å tømmekjøre hunden din, men det funka for mormors oversized labrador, da han holdt på sånn! Er enig i at det er praktisk med sele, så du kan flytte han og holde igjen, og at han ikke kommer seg unna. Særlig hvis du binder han, et tre har vel ikke særlig mye teknikk å komme opp med for å hindre han i å sno seg unna :)

Godt å høre at du har fremgang, forresten! Lykke til videre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...