Stor ustyrlig unghund, trenger råd!

[annikenjw]

Jeg trenger sårt noen tips til min unghund på 15mnd.
Han har en stund nå drevet og "sloss" med meg. Dette oppstår om vi er på vei hjem fra tur, og han får noe jeg kaller "anfall". Det virker som om han får ett energikick, og løper rundt. Dette er får lek, det er det ingen tvil om.
Jeg har ikke tillatt dette, og strammet inn båndet og stått å ventet på at han skal roe seg.
Når jeg gjør dette, hopper han på meg (han er trent til og ikke gjøre det) biter kraftig (bitt meg til blods noen ganger) og skal "ta" meg fordi han ikke får springe.
Dette er ikke mye morro når han veier 50 kg, og ifølge dyrlege og oppdretter vil komme til og veie mer.
Når dette skjer overser jeg han, noe jeg ikke tørr lenger da han enten får lagt meg i bakken (jeg er ikke høy) eller biter meg i ansiktet. Det har hendt jeg har måtte vræle til han får og skremme, slik han stopper.
Han får masse av aktivitet, og dette skjedde igjen istad, da han først hadde løpt løs i 1 time i skogen.
Nå trenger jeg virkelig hjelp, da dette tilslutt blir farlig...

Endret 29. August 2013 av Kaja
Endret overskrift til noe mer beskrivende.

[Malamuten]

Jeg hadde klint til bikkja en gang om han beit meg til blods altså, enkelt og greit.

Om du ikke vil det så kan jo grime gi deg litt ekstra kontroll, eller om du stiller deg oppå båndet når det er kort så får han ikke til og hoppe. Eller i verste fall munnkurv.

[tm100011]

50 kg ukontrollert hund er IKKE morsomt, og som du selv erfarer så kan det faktisk bli farlig. Dette hadde jeg ikke oversett men slått hardt ned på. Klint til som over her, tuppet til... Hva som helst for å bare vise med en gang at det er ikke akseptabel oppførsel!

[Shlush]

Jeg hadde nok sagt skarpt ifra "Hey!! kutt ut!!" og eventuelt kommandert sitt Om han lystrer så hadde jeg rost han og gått videre. Når du inn til han?? Dette er ganske vanlig for mange unghunder og de fleste vokser det av seg.

men jeg hadde ikke funnet meg i å blitt hverken bitt til blods eller lagt i bakken! Når det kommer til slike ting så har jeg nulltoleranse.

om du ikke får det til selv så ville jeg meldt på et kurs eller fått hjelp.

[tm100012]

Det ser ut til at du har prøvd det meste for å korrigere og hindre. Hva med å bytte teknikk totalt? Du klarer ikke å bruke noe av den raptussen til noe positivt? Noe som skjærer gjennom energi-tåka hans og som er positivt og kjekt?

[annikenjw]

tusen takk for svar. Jeg har prøvd og skremme han med høy stemme, for så og kommandere i sitt, men det fungerer ikke, han er generelt lite interessert i godbiter. Bruker som regel ball eller tauleke i forbindelse med belønning, men det ønsker jeg ikke og bruke i denne situasjonen da han blir enda mer oppspilt og vanskelig og kontrollere.
Jeg har prøvd grime, men den trives han ikke med og prøver bare og rive den av seg (med tilvenning).
Det jeg har gjort nå er og alltid gå med han i stramt bånd utenom når han er løs, så han ikke skal få muligheten til og løpe bort til en flekk med grass for og kaste seg rundt, men det kan kanskje være en god ide og virkelig sette ned foten og få en stopp på det, selvom det mest sansynelig vokser av han.

[Guest lijenta]

For meg så høres det ut som en som trenger strammere grenser enn det du har satt. Ingen god ting, kanskje et dressurkurs hadde hjulpet deg på rett veg

[annikenjw]

Vi har tidligere gått valpekurs, hverdagslydighet og jobber mot bronsjemerket i lydighet. han er eksemplarisk uten om akkurat disse idiotiske påfunnene, men jeg har vel glippet ett sted alikevel.

[Guest lijenta]

Har selv hatt lignende hund og hun måtte jeg være veldig streng med. Da ble hun kjempetrivlig og digget å jobbe lydighet.

[simira]

Be om råd der du går på kurs, og få hjelp til det.

Det høres ut på meg som at hunden får en raptus, helt normalt, men veldig kjipt når hunden er på den størrelsen.

Får han noe mer aktivitet på turen enn "bare tur"? Prøv å legg inn korte økter med lydighetsøvelser, et kort godbitsøk osv., så han får brukt hodet sitt.

Når han får raptus (helst litt før, om du greier å forutse det) ta kontroll på ham og få ham til å tenke på noe annet. Du sier at du strammer inn båndet og venter på at han skal roe seg. Dersom han har fullt av lopper i blodet tror jeg dette gjør ting litt verre om du ikke avleder oppmerksomheten hans på noe annet. Om du greier/rekker å binde ham til et tre eller noe til det gir seg, så er det fint. Det vi har gjort mye på tur er å stoppe opp helt og gjøre kontaktøvelser i sitt eller dekk.

Får han brukt seg nok på tur, og får han anledning til å løpe i blant? De kan fint få raptus selv om de får brukt seg nok, men det kan være verdt et forsøk å gi ham litt mer utfordringer?

Edit:

Fikk ikke med meg innlegget ditt om at du går med ham i stramt bånd når han ikke er løs. Jeg tror ikke det nødvendigvis gjør saken bedre, heller verre, om han ikke får rørt på seg og snuse rundt.

Angående det med godbiter, jobb med det! Jeg har også en hund som spytter ut ferske kjøttkaker på en god dag, det vil si han gjorde det før, nå tar han i de aller fleste tilfeller ferske godbiter utendørs, og noen ganger tørre godbiter også.

Men anbefaler deg å få hjelp om du ikke håndterer det. Kjersti med Hund i Harmoni har hjulpet oss utrolig mye med Kovu, kan anbefale henne.

[annikenjw]

Takk får råd. Vi trener ofte lydighet, spor er han ikke interessert i. disse anfallene skjer når vi er på vei hjem, slik som idag når han hadde sprunget løs i en time, snust osv.
Spor er han desverre ikke interessert i, og litt trening gjør vi alltid, enten det er litt terping på inkalling osv.
Jeg skal prøve noen av rådene med avledning osv, og se om det hjelper, evnt få kontaktet noen profesjonelle til og hjelpe meg.

[Penøttsmør]

Uff altså, vi hadde det der med vår når han var på samme alder. Det eneste som hjalp var knall harde grenser, ta han ordentlig et par ganger og øke mosjonen. Jeg snakker da ikke om å løpe løs, kasteball eller pinne. Men organisert mosjon type jogging.

[Gjest]

Takk får råd. Vi trener ofte lydighet, spor er han ikke interessert i. disse anfallene skjer når vi er på vei hjem, slik som idag når han hadde sprunget løs i en time, snust osv.

Spor er han desverre ikke interessert i, og litt trening gjør vi alltid, enten det er litt terping på inkalling osv.

Jeg skal prøve noen av rådene med avledning osv, og se om det hjelper, evnt få kontaktet noen profesjonelle til og hjelpe meg.

Jeg kjenner igjen denne raptusen på HJEMVEG fra hunder jeg av og til passer. De er da egentig slitne, og blir en blanding av lekne og gretne. Ikke spesielt morsomt. Hva med å ta kortere turer, der han ikke får springe så mye løs, ev gå i bånd bort fra huset og heller løsne litt på kobbelet på veg hjem?

[Mud]

Jeg har fortsatt arr etter unghunden jeg tok over som hadde samme problem. Sinne hjelper lite, det var en oppfordring til kamp. Bånd er en fin ting. Jeg bandt han fast eller sto på båndet med så kort line at han ikke kunne hoppe opp og der sto vi. Helt rolig. Når jeg løsnet på prøvde han gjerne igjen, og da gjentok jeg seansen. Tålmod, tålmod, tålmod. Og 100% konsekvent. Det gikk over etter et par uker, de 4 tidligere eierne hadde prøvd "alt" fra å slite han ut til å grisebanke han. Noen ganger ( stort sett ) er det mental styrke man må vise, ikke fysisk. Spesielt med hunder som VET at de vinner hvis det skulle bli en reell kamp.

Han ble forøvrig en velfungerende, lydig og herlig hund som bare var god mot alle.

[Emilie]

Ha på kobbel, også inne, og styr hunden med det istedenfor å ta tak i den. Bruk kobbelet for det det er verdt. Vær konsekvent ig staere enn hunden. Alltid.

[Mirai]

Hadde det samme med boerboelen jeg hadde i England, det var umulig å nå gjennom om han først gikk inn i den modusen. Hjalp ikke å tråkke på båndet heller, for da reiv han meg bare i beinet eller gikk løs på skoen .

Vi begynte å hjernevaske "sitt" innendørs, og han fikk ALDRI lov til å ikke høre på en sittkommando (hvertfall jobbet jeg intenst med det frem til jeg flyttet og da tror jeg kanskje det glapp litt ). Uansett om han "ikke hørte" og det tok lang tid i starten å komme gjennom, så betydde sitt faktisk sitt (sa det kun èn gang). Da stod jeg i veien for ham og han fikk ikke lov til å prøve å gå forbi meg eller vekk, da stoppet jeg ham rolig ved å bare holde i halsbåndet. Det tok lang tid med de første skrittene, men så gikk det bedre og bedre.

Jeg ville fortsatt med grime uansett om han ikke liker det. Det finnes jo flere modeller, at han ikke LIKER den er jo.....vel, hans problem. kanskje jeg er litt kynisk . Grime er ikke vondt, men det gir deg faktisk muligheten til å kontrollere de 50kg når de hopper på deg med tenner. Det kan være vanskelig med halsbånd.

[annikenjw]

Takk for alle supre tips. Jeg har prøvd og ignorere han, stramme båndet når han gjør slikt og stå helt rolig, men som sagt er han en stor hund på 50kg, som overfaller meg uansett og kort bånd jeg har. Det er litt enklere om jeg bruker halsbånd enn sele, da sele gir litt mer bevegelighet.
Igår gjorde han det igjen, på vei hjem fra skogstur. Får og unngå og bli sint, bandt jeg han fast i ett tre. Endte med piping og skriking, så jeg sto med ryggen til i en halv time før han stoppet og la seg ned. Når jeg da skulle løsne han, kommanderte jeg han i sitt for og unngå og bli overfalt igjen, og ga han oppgaver mens jeg løsnet han og begynte og gå videre, og det hjalp.
Så jeg trur det er koden, til tross for veldig mange rare blikk, der jeg har bindt hunden min i en lyktestolpe, som er helt utstyrlig, mens jeg selv står med ryggen til i en halvtime, haha. Men det hjalp, han roet seg, og forhåpentligvis lærer han seg at ved og gjøre slikt, ender det kun opp med og stå alene og kjede seg.

Kom gjerne med fler tips om dere har noen på lur

[Siri]

Bruk ALDRI sele på en slik hund, ALDRI. Man har overhodet ingen kontroll på en hund i sele som skaper seg - derfor halsbånd eller grime.

Ellers synes jeg du skal fortsette å binde ham fast når man skaper seg. Dette er sikkert noe som vil gå over etterhvert, men en god sitt-kommando til å ta styringen over ham er smart. Fortsett sånn .

[Mud]

Nei, nei! Ikke sele! Helst grime. Jo mer du føler at du har kontroll, jo mer føler hunden at du har kontroll.

[annikenjw]

jeg har brukt halsbånd på han tidligere, men da ender han enten med og vri den av seg eller kvele seg selv, så nei, det tar jeg ikke sjansen på..

[simira]

Bruk ALDRI sele på en slik hund, ALDRI. Man har overhodet ingen kontroll på en hund i sele som skaper seg - derfor halsbånd eller grime.

Ellers synes jeg du skal fortsette å binde ham fast når man skaper seg. Dette er sikkert noe som vil gå over etterhvert, men en god sitt-kommando til å ta styringen over ham er smart. Fortsett sånn .

Ikke min erfaring... vi har brukt sele på Kovu 90% av tiden, minst. Føler jeg har mye bedre kontroll på hele hunden med det. Som TS sier, halsbånd er for lett å sno seg ut av, man har dessuten bare kontroll på hodet, ikke resten av kroppen. Vi har brukt grime i noen situasjoner der vi har måttet ha ham med i omgivelser der det har vært tett med folk og dyr utenfor vår kontroll, fordi det da har vært viktig at han ikke får stikke snuten sin overalt, men på tur, alltid sele!

[Siri]

Ikke min erfaring... vi har brukt sele på Kovu 90% av tiden, minst. Føler jeg har mye bedre kontroll på hele hunden med det. Som TS sier, halsbånd er for lett å sno seg ut av, man har dessuten bare kontroll på hodet, ikke resten av kroppen. Vi har brukt grime i noen situasjoner der vi har måttet ha ham med i omgivelser der det har vært tett med folk og dyr utenfor vår kontroll, fordi det da har vært viktig at han ikke får stikke snuten sin overalt, men på tur, alltid sele!

Vel, min erfaring tilsier at man ikke har kontroll på akkurat det man trenger kontroll på når bikkja tilter: nemlig hodet og kjeften. Ergo: grime eller halsbånd. Strupehalsbånd om dyret vrenger seg ut av halsbåndet (for øvrig er det bare teknikk å hindre bikkja å vrenge seg ut av halsbåndet - det er ikke så himla vanskelig å hindre om man bruker bånd og halsbånd riktig og alltid er oppmerksom på problemet). Bikkja struper neppe seg selv, selv om det kan være ubehagelig å få noe snurpet rundt halsen (nei, det er absolutt ikke det samme som om vi har på et strupehalsbånd - store hunder har kraftige muskler rundt halsen, de).

[simira]

Vel, min erfaring tilsier at man ikke har kontroll på akkurat det man trenger kontroll på når bikkja tilter: nemlig hodet og kjeften. Ergo: grime eller halsbånd. Strupehalsbånd om dyret vrenger seg ut av halsbåndet (for øvrig er det bare teknikk å hindre bikkja å vrenge seg ut av halsbåndet - det er ikke så himla vanskelig å hindre om man bruker bånd og halsbånd riktig og alltid er oppmerksom på problemet). Bikkja struper neppe seg selv, selv om det kan være ubehagelig å få noe snurpet rundt halsen (nei, det er absolutt ikke det samme som om vi har på et strupehalsbånd - store hunder har kraftige muskler rundt halsen, de).

Siden hunden i utgangspunktet får raptuser og kaster seg rundt vil jeg fraråde strup (eller halsbånd i det hele tatt), store hunder får også nakkeskader... Og jo, det er ikke så vanskelig å vri seg ut av strup med litt teknikk. Kovu kan sikkert gi bikkjene dine et par tips om det. Selv når vi iblant bruker halsbånd har jeg ofte på sele så jeg kan klipse over når jeg ønsker mer kontroll over hele hunden.

Og så lenge hunden har resten av kroppen fri, så får den da mer rom og krefter til å vri seg løs og gjøre mer pøbelskap? Må være noe vi har gjort helt feil, men vi har ihvertfall hatt mye større hell med bruk av sele.

[bernertryne]

Jeg har klint til min ganske hardt når hun var sånn jeg, og hun spratt opp igjen og bet hardere.

Jeg brukte deretter time-out, da gikk jeg ut av syne for bikkja, og lot henne gjøre enkle små jobber før hun begynte å skape seg igjen, sitt-bli-kom, fot-bli-fri osv. Man kjenner jo igjen tegnene etter hvert. Min begynte med å nappe i jakkeermet mitt, og etter kort tid stod hun på to med hele vekta på meg, og bet meg i skulderen og i armen.

For øvrig opplever jeg LANGT mer kontroll med sele enn med halsbånd når hunden ruller som en krokodille som avliver en gnu. Strup var håpløst fordi hun stod på to og strupet seg selv høyst frivillig, og det er uaktuelt at tunga skal bli blå i treningsøyemed.

Med sele kunne jeg holde hele kroppen i ro så hun ikke kunne bruka vekta mot meg, og jeg kunne jeg ta tak i og lempe henne etter den når hun ble en eneste stor geléklump og hev seg rundt på bakken, så hun skjønte at det ikke nyttet.

Hun vokste det av seg og fungerer utmerket.

[idastef]

Ha evnt både halsbånd (evnt grime) og sele, med to kobbel på, så du kan styre med det båndet som fungerer best for situasjonen. Ser kanskje ut som om du prøver å tømmekjøre hunden din, men det funka for mormors oversized labrador, da han holdt på sånn! Er enig i at det er praktisk med sele, så du kan flytte han og holde igjen, og at han ikke kommer seg unna. Særlig hvis du binder han, et tre har vel ikke særlig mye teknikk å komme opp med for å hindre han i å sno seg unna

Godt å høre at du har fremgang, forresten! Lykke til videre