Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor ustyrlig unghund, trenger råd!


annikenjw
 Share

Recommended Posts

Jeg trenger sårt noen tips til min unghund på 15mnd.
Han har en stund nå drevet og "sloss" med meg. Dette oppstår om vi er på vei hjem fra tur, og han får noe jeg kaller "anfall". Det virker som om han får ett energikick, og løper rundt. Dette er får lek, det er det ingen tvil om.
Jeg har ikke tillatt dette, og strammet inn båndet og stått å ventet på at han skal roe seg.
Når jeg gjør dette, hopper han på meg (han er trent til og ikke gjøre det) biter kraftig (bitt meg til blods noen ganger) og skal "ta" meg fordi han ikke får springe.
Dette er ikke mye morro når han veier 50 kg, og ifølge dyrlege og oppdretter vil komme til og veie mer.
Når dette skjer overser jeg han, noe jeg ikke tørr lenger da han enten får lagt meg i bakken (jeg er ikke høy) eller biter meg i ansiktet. Det har hendt jeg har måtte vræle til han får og skremme, slik han stopper.
Han får masse av aktivitet, og dette skjedde igjen istad, da han først hadde løpt løs i 1 time i skogen.
Nå trenger jeg virkelig hjelp, da dette tilslutt blir farlig...

Endret av Kaja
Endret overskrift til noe mer beskrivende.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde klint til bikkja en gang om han beit meg til blods altså, enkelt og greit.

Om du ikke vil det så kan jo grime gi deg litt ekstra kontroll, eller om du stiller deg oppå båndet når det er kort så får han ikke til og hoppe. Eller i verste fall munnkurv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok sagt skarpt ifra "Hey!! kutt ut!!" og eventuelt kommandert sitt :) Om han lystrer så hadde jeg rost han og gått videre. Når du inn til han?? Dette er ganske vanlig for mange unghunder og de fleste vokser det av seg.

men jeg hadde ikke funnet meg i å blitt hverken bitt til blods eller lagt i bakken! Når det kommer til slike ting så har jeg nulltoleranse.

om du ikke får det til selv så ville jeg meldt på et kurs eller fått hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for svar. Jeg har prøvd og skremme han med høy stemme, for så og kommandere i sitt, men det fungerer ikke, han er generelt lite interessert i godbiter. Bruker som regel ball eller tauleke i forbindelse med belønning, men det ønsker jeg ikke og bruke i denne situasjonen da han blir enda mer oppspilt og vanskelig og kontrollere.
Jeg har prøvd grime, men den trives han ikke med og prøver bare og rive den av seg (med tilvenning).
Det jeg har gjort nå er og alltid gå med han i stramt bånd utenom når han er løs, så han ikke skal få muligheten til og løpe bort til en flekk med grass for og kaste seg rundt, men det kan kanskje være en god ide og virkelig sette ned foten og få en stopp på det, selvom det mest sansynelig vokser av han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Be om råd der du går på kurs, og få hjelp til det.

Det høres ut på meg som at hunden får en raptus, helt normalt, men veldig kjipt når hunden er på den størrelsen.

Får han noe mer aktivitet på turen enn "bare tur"? Prøv å legg inn korte økter med lydighetsøvelser, et kort godbitsøk osv., så han får brukt hodet sitt.

Når han får raptus (helst litt før, om du greier å forutse det) ta kontroll på ham og få ham til å tenke på noe annet. Du sier at du strammer inn båndet og venter på at han skal roe seg. Dersom han har fullt av lopper i blodet tror jeg dette gjør ting litt verre om du ikke avleder oppmerksomheten hans på noe annet. Om du greier/rekker å binde ham til et tre eller noe til det gir seg, så er det fint. Det vi har gjort mye på tur er å stoppe opp helt og gjøre kontaktøvelser i sitt eller dekk.

Får han brukt seg nok på tur, og får han anledning til å løpe i blant? De kan fint få raptus selv om de får brukt seg nok, men det kan være verdt et forsøk å gi ham litt mer utfordringer?

Edit:

Fikk ikke med meg innlegget ditt om at du går med ham i stramt bånd når han ikke er løs. Jeg tror ikke det nødvendigvis gjør saken bedre, heller verre, om han ikke får rørt på seg og snuse rundt.

Angående det med godbiter, jobb med det! Jeg har også en hund som spytter ut ferske kjøttkaker på en god dag, det vil si han gjorde det før, nå tar han i de aller fleste tilfeller ferske godbiter utendørs, og noen ganger tørre godbiter også.

Men anbefaler deg å få hjelp om du ikke håndterer det. Kjersti med Hund i Harmoni har hjulpet oss utrolig mye med Kovu, kan anbefale henne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk får råd. Vi trener ofte lydighet, spor er han ikke interessert i. disse anfallene skjer når vi er på vei hjem, slik som idag når han hadde sprunget løs i en time, snust osv.
Spor er han desverre ikke interessert i, og litt trening gjør vi alltid, enten det er litt terping på inkalling osv.
Jeg skal prøve noen av rådene med avledning osv, og se om det hjelper, evnt få kontaktet noen profesjonelle til og hjelpe meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff altså, vi hadde det der med vår når han var på samme alder. Det eneste som hjalp var knall harde grenser, ta han ordentlig et par ganger og øke mosjonen. Jeg snakker da ikke om å løpe løs, kasteball eller pinne. Men organisert mosjon type jogging.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk får råd. Vi trener ofte lydighet, spor er han ikke interessert i. disse anfallene skjer når vi er på vei hjem, slik som idag når han hadde sprunget løs i en time, snust osv.

Spor er han desverre ikke interessert i, og litt trening gjør vi alltid, enten det er litt terping på inkalling osv.

Jeg skal prøve noen av rådene med avledning osv, og se om det hjelper, evnt få kontaktet noen profesjonelle til og hjelpe meg.

Jeg kjenner igjen denne raptusen på HJEMVEG fra hunder jeg av og til passer. De er da egentig slitne, og blir en blanding av lekne og gretne. Ikke spesielt morsomt. Hva med å ta kortere turer, der han ikke får springe så mye løs, ev gå i bånd bort fra huset og heller løsne litt på kobbelet på veg hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fortsatt arr etter unghunden jeg tok over som hadde samme problem. Sinne hjelper lite, det var en oppfordring til kamp. Bånd er en fin ting. Jeg bandt han fast eller sto på båndet med så kort line at han ikke kunne hoppe opp og der sto vi. Helt rolig. Når jeg løsnet på prøvde han gjerne igjen, og da gjentok jeg seansen. Tålmod, tålmod, tålmod. Og 100% konsekvent. Det gikk over etter et par uker, de 4 tidligere eierne hadde prøvd "alt" fra å slite han ut til å grisebanke han. Noen ganger ( stort sett ) er det mental styrke man må vise, ikke fysisk. Spesielt med hunder som VET at de vinner hvis det skulle bli en reell kamp.

Han ble forøvrig en velfungerende, lydig og herlig hund som bare var god mot alle.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det samme med boerboelen jeg hadde i England, det var umulig å nå gjennom om han først gikk inn i den modusen. Hjalp ikke å tråkke på båndet heller, for da reiv han meg bare i beinet eller gikk løs på skoen :P .

Vi begynte å hjernevaske "sitt" innendørs, og han fikk ALDRI lov til å ikke høre på en sittkommando (hvertfall jobbet jeg intenst med det frem til jeg flyttet og da tror jeg kanskje det glapp litt ;) ). Uansett om han "ikke hørte" og det tok lang tid i starten å komme gjennom, så betydde sitt faktisk sitt (sa det kun èn gang). Da stod jeg i veien for ham og han fikk ikke lov til å prøve å gå forbi meg eller vekk, da stoppet jeg ham rolig ved å bare holde i halsbåndet. Det tok lang tid med de første skrittene, men så gikk det bedre og bedre.

Jeg ville fortsatt med grime uansett om han ikke liker det. Det finnes jo flere modeller, at han ikke LIKER den er jo.....vel, hans problem. kanskje jeg er litt kynisk :P . Grime er ikke vondt, men det gir deg faktisk muligheten til å kontrollere de 50kg når de hopper på deg med tenner. Det kan være vanskelig med halsbånd.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle supre tips. Jeg har prøvd og ignorere han, stramme båndet når han gjør slikt og stå helt rolig, men som sagt er han en stor hund på 50kg, som overfaller meg uansett og kort bånd jeg har. Det er litt enklere om jeg bruker halsbånd enn sele, da sele gir litt mer bevegelighet.
Igår gjorde han det igjen, på vei hjem fra skogstur. Får og unngå og bli sint, bandt jeg han fast i ett tre. Endte med piping og skriking, så jeg sto med ryggen til i en halv time før han stoppet og la seg ned. Når jeg da skulle løsne han, kommanderte jeg han i sitt for og unngå og bli overfalt igjen, og ga han oppgaver mens jeg løsnet han og begynte og gå videre, og det hjalp.
Så jeg trur det er koden, til tross for veldig mange rare blikk, der jeg har bindt hunden min i en lyktestolpe, som er helt utstyrlig, mens jeg selv står med ryggen til i en halvtime, haha. Men det hjalp, han roet seg, og forhåpentligvis lærer han seg at ved og gjøre slikt, ender det kun opp med og stå alene og kjede seg.

Kom gjerne med fler tips om dere har noen på lur :)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk ALDRI sele på en slik hund, ALDRI. Man har overhodet ingen kontroll på en hund i sele som skaper seg - derfor halsbånd eller grime.

Ellers synes jeg du skal fortsette å binde ham fast når man skaper seg. Dette er sikkert noe som vil gå over etterhvert, men en god sitt-kommando til å ta styringen over ham er smart. Fortsett sånn :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk ALDRI sele på en slik hund, ALDRI. Man har overhodet ingen kontroll på en hund i sele som skaper seg - derfor halsbånd eller grime.

Ellers synes jeg du skal fortsette å binde ham fast når man skaper seg. Dette er sikkert noe som vil gå over etterhvert, men en god sitt-kommando til å ta styringen over ham er smart. Fortsett sånn :).

Ikke min erfaring... vi har brukt sele på Kovu 90% av tiden, minst. Føler jeg har mye bedre kontroll på hele hunden med det. Som TS sier, halsbånd er for lett å sno seg ut av, man har dessuten bare kontroll på hodet, ikke resten av kroppen. Vi har brukt grime i noen situasjoner der vi har måttet ha ham med i omgivelser der det har vært tett med folk og dyr utenfor vår kontroll, fordi det da har vært viktig at han ikke får stikke snuten sin overalt, men på tur, alltid sele!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke min erfaring... vi har brukt sele på Kovu 90% av tiden, minst. Føler jeg har mye bedre kontroll på hele hunden med det. Som TS sier, halsbånd er for lett å sno seg ut av, man har dessuten bare kontroll på hodet, ikke resten av kroppen. Vi har brukt grime i noen situasjoner der vi har måttet ha ham med i omgivelser der det har vært tett med folk og dyr utenfor vår kontroll, fordi det da har vært viktig at han ikke får stikke snuten sin overalt, men på tur, alltid sele!

Vel, min erfaring tilsier at man ikke har kontroll på akkurat det man trenger kontroll på når bikkja tilter: nemlig hodet og kjeften. Ergo: grime eller halsbånd. Strupehalsbånd om dyret vrenger seg ut av halsbåndet (for øvrig er det bare teknikk å hindre bikkja å vrenge seg ut av halsbåndet - det er ikke så himla vanskelig å hindre om man bruker bånd og halsbånd riktig og alltid er oppmerksom på problemet). Bikkja struper neppe seg selv, selv om det kan være ubehagelig å få noe snurpet rundt halsen (nei, det er absolutt ikke det samme som om vi har på et strupehalsbånd - store hunder har kraftige muskler rundt halsen, de).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, min erfaring tilsier at man ikke har kontroll på akkurat det man trenger kontroll på når bikkja tilter: nemlig hodet og kjeften. Ergo: grime eller halsbånd. Strupehalsbånd om dyret vrenger seg ut av halsbåndet (for øvrig er det bare teknikk å hindre bikkja å vrenge seg ut av halsbåndet - det er ikke så himla vanskelig å hindre om man bruker bånd og halsbånd riktig og alltid er oppmerksom på problemet). Bikkja struper neppe seg selv, selv om det kan være ubehagelig å få noe snurpet rundt halsen (nei, det er absolutt ikke det samme som om vi har på et strupehalsbånd - store hunder har kraftige muskler rundt halsen, de).

Siden hunden i utgangspunktet får raptuser og kaster seg rundt vil jeg fraråde strup (eller halsbånd i det hele tatt), store hunder får også nakkeskader... Og jo, det er ikke så vanskelig å vri seg ut av strup med litt teknikk. Kovu kan sikkert gi bikkjene dine et par tips om det. Selv når vi iblant bruker halsbånd har jeg ofte på sele så jeg kan klipse over når jeg ønsker mer kontroll over hele hunden.

Og så lenge hunden har resten av kroppen fri, så får den da mer rom og krefter til å vri seg løs og gjøre mer pøbelskap? Må være noe vi har gjort helt feil, men vi har ihvertfall hatt mye større hell med bruk av sele.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har klint til min ganske hardt når hun var sånn jeg, og hun spratt opp igjen og bet hardere.

Jeg brukte deretter time-out, da gikk jeg ut av syne for bikkja, og lot henne gjøre enkle små jobber før hun begynte å skape seg igjen, sitt-bli-kom, fot-bli-fri osv. Man kjenner jo igjen tegnene etter hvert. Min begynte med å nappe i jakkeermet mitt, og etter kort tid stod hun på to med hele vekta på meg, og bet meg i skulderen og i armen.

For øvrig opplever jeg LANGT mer kontroll med sele enn med halsbånd når hunden ruller som en krokodille som avliver en gnu. Strup var håpløst fordi hun stod på to og strupet seg selv høyst frivillig, og det er uaktuelt at tunga skal bli blå i treningsøyemed.

Med sele kunne jeg holde hele kroppen i ro så hun ikke kunne bruka vekta mot meg, og jeg kunne jeg ta tak i og lempe henne etter den når hun ble en eneste stor geléklump og hev seg rundt på bakken, så hun skjønte at det ikke nyttet.

Hun vokste det av seg og fungerer utmerket.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha evnt både halsbånd (evnt grime) og sele, med to kobbel på, så du kan styre med det båndet som fungerer best for situasjonen. Ser kanskje ut som om du prøver å tømmekjøre hunden din, men det funka for mormors oversized labrador, da han holdt på sånn! Er enig i at det er praktisk med sele, så du kan flytte han og holde igjen, og at han ikke kommer seg unna. Særlig hvis du binder han, et tre har vel ikke særlig mye teknikk å komme opp med for å hindre han i å sno seg unna :)

Godt å høre at du har fremgang, forresten! Lykke til videre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...