Gå til innhold
Hundesonen.no

Extreme dog grooming


Raya
 Share

Recommended Posts

Prøvde å søke litt rundt, men fant ikke noe, så hvis det er et lignende innelegg beklager jeg det.

Dreiv og googla rundt etter noe totalt ikke dyrerelatert, og kom over denne:

http://listoftheday.blogspot.no/2011/05/extreme-dog-grooming-of-day.html

Er det her en ordentlig greie? Å fikse opp bikkjene til å se sånn ut?

post-11744-0-49464400-1377781651.jpg

post-11744-0-20074300-1377781668.jpg

post-11744-0-31759200-1377781705.jpg

Er mange flere bilder i linken.

Edit: Eller bare google Extreme Dog Grooming.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dromedaren var stilig da! Moro når de jobber med hundens anatomi, i stedet for å bruke den som et lerret:

img_0019.jpg?w=490&h=367

IMG_0501.jpg?ver=2

602185_574060472613512_1000352916_n.jpg

556559_482495931769967_821522641_n.jpg

541501_557072334312326_72095673_n.jpg

qy3abaqa.jpg

...eller når de bruker uvanlige raser:

I+bet+they+call+him+Tony..jpg

IMGP0929.jpg

274d1_a504b_121206062459-equine-massage-

ops det var ikke en hund

Kan tenke meg at det er moro avkobling for hundefrisører som ellers glattbarberer doodler 24/7 :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

274d1_a504b_121206062459-equine-massage-

ops det var ikke en hund

Dette fenomenet har jeg også sett på hund. At man maler knoklene på pelsen. Det er i de tilfeller jeg har sett det før ikke for "moroskyld" men rett og slett for å studere anatomien. De har malt knoklene så nøyaktig som mulig over der hvor de faktisk er inni dyret. Da ser man "skjellettet i bevegelse".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette fenomenet har jeg også sett på hund. At man maler knoklene på pelsen. Det er i de tilfeller jeg har sett det før ikke for "moroskyld" men rett og slett for å studere anatomien. De har malt knoklene så nøyaktig som mulig over der hvor de faktisk er inni dyret. Da ser man "skjellettet i bevegelse".

Ja det stemmer. Dette gjøres ikke for morro skyld, men inngår i kurs om hestens bevegelse og anatomi. Ikke mange som holder disse kursene, da det ikke er ukomplisert :)

Finnes video og bøker om dette, og det finnes også den varianten hvor musklene er påmalt

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IMG_0501.jpg?ver=2

Er det noe spesielt med denne da? Syns den var fin jeg :icon_redface:

Dette fenomenet har jeg også sett på hund. At man maler knoklene på pelsen. Det er i de tilfeller jeg har sett det før ikke for "moroskyld" men rett og slett for å studere anatomien. De har malt knoklene så nøyaktig som mulig over der hvor de faktisk er inni dyret. Da ser man "skjellettet i bevegelse".

Vi gjorde slikt med en hest en gang (riktignok da jeg studerte Equine Science), og tenget muskler på den ene siden og skjellettet på den andre siden. Kjempe interessant og lærerikt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette fenomenet har jeg også sett på hund. At man maler knoklene på pelsen. Det er i de tilfeller jeg har sett det før ikke for "moroskyld" men rett og slett for å studere anatomien. De har malt knoklene så nøyaktig som mulig over der hvor de faktisk er inni dyret. Da ser man "skjellettet i bevegelse".

Klar over det, og det ser kult ut i tillegg, var mitt poeng.

Er det noe spesielt med denne da? Syns den var fin jeg :icon_redface:

Det er bare en puddel med litt fantasifull klipp, slang den med fordi jeg synes den er fin :) Eieren kaller den afghansk mynde-klipp

IMG_1945_1.jpg?ver=0

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du hundene lider?

Kan ikke forestille meg at de synes det er særlig artig. Om de direkte lider? Vel, innbilder meg at slike "kunstverk" tar litt mer enn et kvarter å lage. Urettferdig lenge å kreve at noen skal stå stille, synes nå jeg. I tillegg synes jeg at signalet om at dyr kan brukes på så ubrukelige og unødvendige måter er forkastelig. I likhet med å putte spjåkete kjoler og *grøss* bikini på bikkjer, så handler dette ikke om direkte lidelse, men holdninger og dyrenes egenverdi. Dyr i vår varetekt kan på mange måter sammenlignes med barn; de er totalt underlagt voksne menneskers tanker og ideer, både på godt og vondt. Og jeg likestiller oppdolling av dyr på denne måten med missekonkurranser for barn. Begge deler er grov utnyttelse av individer som ikke kan stå opp for seg selv, for å tekkes et eller annet disfunksjonelt behov hos voksne og det blir aldri riktig i mitt hode. Er lidelse kriteriet som må være til stede for å kalle noe moralsk og etisk feil?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke jeg har misforstått helt, så er vel pelsstellet på din hund, Line, for hundes velvære, og ikke for din underholdnings skyld? Det blir jo annerledes, akkurat som klær på hundene for deres skyld er greit, kjoler og skjørt not so much ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke jeg har misforstått helt, så er vel pelsstellet på din hund, Line, for hundes velvære, og ikke for din underholdnings skyld? Det blir jo annerledes, akkurat som klær på hundene for deres skyld er greit, kjoler og skjørt not so much ;)

Alt er relativt, jeg kan jo bare høvle over hunden med 10'er-skjæret. Da er pelsstellet unnagjort på 10 minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke jeg har misforstått helt, så er vel pelsstellet på din hund, Line, for hundes velvære, og ikke for din underholdnings skyld? Det blir jo annerledes, akkurat som klær på hundene for deres skyld er greit, kjoler og skjørt not so much ;)

De fleste utstillingsklipper er bare for "pynt". Og mange hunder av typiske pelsstell raser liker faktisk stellet.

Disse hundene "lider" neppe mer enn en hvilken som helst utstillingshund av klippe og nappe rase, og betydelig mindre enn de hundene som ikke blir stelt ofte og nøye nok.

Jeg hadde faktisk en belger som digget å kle seg ut med skaut når vi hadde besøk, han så ut som ulven i rødhette og likte åpenbart oppmerksomheten han fikk første gang vi tullet med det, for han kom tuslende med dette skautet stadig vekk.

Mulig flere av disse hundene også synes det er gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke jeg har misforstått helt, så er vel pelsstellet på din hund, Line, for hundes velvære, og ikke for din underholdnings skyld? Det blir jo annerledes, akkurat som klær på hundene for deres skyld er greit, kjoler og skjørt not so much ;)

Så det er intensjonen som avgjør forkasteligheten?

Meh, jeg gjør ting med hunden for min egen underholdning hele tiden jeg. Ler på bekostning av henne også. Hun skjønner det jo ikke, jeg tar det ikke så himla alvorlig. Om en bedlington er klippet som en dromedar eller bedlington spiller da ingen rolle for hunden. Og litt humor inn i den ofte gravalvorlige eksteriør-verden innen hund ønsker jeg faktisk hjertelig velkommen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pelsstellhund, vi bruker et 2 til 4 timer på pelsstell når det tas (børsting, bading, føning og børsting til hun er tørr, så klipping), alt ettersom hvor mye vi gjør den dagen - det er jo ikke alltid vi klipper selv om vi bader og føner, liksom. De 2 til 4 timene er helt uavhengig av hva slags klipp vi klipper henne i, så sant vi ikke barberer henne ned. For henne har det neppe noe å si om jeg plutselig blir litt kreativ i klippinga sånn som med disse hundene. For henne har det neppe noe å si om vi farger pelsen hennes i tillegg til alt annet. For henne så er det likegyldig om hun er klippet som en dromedar fremfor en puddel.

For hundenes del, så har neppe disse klippene noe å si. At vi mennesker ler eller blir provosert av det, er neppe noe som påvirker hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn for å være konsekvent, så synes jeg såkalte utstillingsklipper er like tåpelig. Har aldri, eller kommer aldri, til å fatte poenget. For jeg er så dum at jeg innbilder meg at utstilling liksom skal handle om hvilken hund som er best, ikke hvilken eier som er best med saks, pudder og pusseskinn. I min naivitet så tenker jeg at om hunden er bra, så spiller ikke sveisen noen rolle, og mangler den noen vesentlig, så kan ingen klipp i verden veie opp for det. Så ja, jeg synes det er akkurat like forkastelig med vanlig puddelklipp og andre sånne latterlige sveiser. Selvfølgelig, mange lærer seg å akseptere det, til og med like det, og noen liker stellet av natur, liker at noen koser med håret mitt sjøl, men det er en helt annen greie. Man kan helt fint stelle og kose med hunden uten at den stakkars bikkja ender med å se ut som en klovn. Jeg skjønner bare ikke hva de har gjort for å fortjene å bli latterliggjort å denne måten. Og nei, det er ikke det samme som å le av dem når de finner på noe dumt eller kløner, for da er det de som gjør det, ikke vi som tvinger dem inn i den situasjonen.

Mari, ja, intensjon er avgjørende, for intensjonen viser holdningen man har i forhold til dyrets egenverdi. Det spiller liten rolle hvorvidt dyret selv oppfatter latterliggjøringen. Det spiller ingen rolle om det er folk eller dyr det er snakk om. Man utsetter bare ikke et vesen som ikke er i stand til å gi sin godkjenning for sånne ting. Hvem hadde vel utsatt et menneske med de samme forutsetningene for det samme? Da hadde man blitt hengt ut til offentlig tjære og fjær.

At hunden din likte skaut, Loke, er jo bare morsomt, for det var hans aktive valg, og det ser ikke jeg noe galt med. Den dagen disse andre hundene kommer slepende med saks, spraybokser og rekvisiter, med en forståelse for resultatet, så skal jeg revurdere. Inntil da står jeg fast ved at man ikke latterliggjør noen man er glad i.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...