Gå til innhold
Hundesonen.no

Extreme dog grooming


Raya
 Share

Recommended Posts

Prøvde å søke litt rundt, men fant ikke noe, så hvis det er et lignende innelegg beklager jeg det.

Dreiv og googla rundt etter noe totalt ikke dyrerelatert, og kom over denne:

http://listoftheday.blogspot.no/2011/05/extreme-dog-grooming-of-day.html

Er det her en ordentlig greie? Å fikse opp bikkjene til å se sånn ut?

post-11744-0-49464400-1377781651.jpg

post-11744-0-20074300-1377781668.jpg

post-11744-0-31759200-1377781705.jpg

Er mange flere bilder i linken.

Edit: Eller bare google Extreme Dog Grooming.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dromedaren var stilig da! Moro når de jobber med hundens anatomi, i stedet for å bruke den som et lerret:

img_0019.jpg?w=490&h=367

IMG_0501.jpg?ver=2

602185_574060472613512_1000352916_n.jpg

556559_482495931769967_821522641_n.jpg

541501_557072334312326_72095673_n.jpg

qy3abaqa.jpg

...eller når de bruker uvanlige raser:

I+bet+they+call+him+Tony..jpg

IMGP0929.jpg

274d1_a504b_121206062459-equine-massage-

ops det var ikke en hund

Kan tenke meg at det er moro avkobling for hundefrisører som ellers glattbarberer doodler 24/7 :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

274d1_a504b_121206062459-equine-massage-

ops det var ikke en hund

Dette fenomenet har jeg også sett på hund. At man maler knoklene på pelsen. Det er i de tilfeller jeg har sett det før ikke for "moroskyld" men rett og slett for å studere anatomien. De har malt knoklene så nøyaktig som mulig over der hvor de faktisk er inni dyret. Da ser man "skjellettet i bevegelse".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette fenomenet har jeg også sett på hund. At man maler knoklene på pelsen. Det er i de tilfeller jeg har sett det før ikke for "moroskyld" men rett og slett for å studere anatomien. De har malt knoklene så nøyaktig som mulig over der hvor de faktisk er inni dyret. Da ser man "skjellettet i bevegelse".

Ja det stemmer. Dette gjøres ikke for morro skyld, men inngår i kurs om hestens bevegelse og anatomi. Ikke mange som holder disse kursene, da det ikke er ukomplisert :)

Finnes video og bøker om dette, og det finnes også den varianten hvor musklene er påmalt

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IMG_0501.jpg?ver=2

Er det noe spesielt med denne da? Syns den var fin jeg :icon_redface:

Dette fenomenet har jeg også sett på hund. At man maler knoklene på pelsen. Det er i de tilfeller jeg har sett det før ikke for "moroskyld" men rett og slett for å studere anatomien. De har malt knoklene så nøyaktig som mulig over der hvor de faktisk er inni dyret. Da ser man "skjellettet i bevegelse".

Vi gjorde slikt med en hest en gang (riktignok da jeg studerte Equine Science), og tenget muskler på den ene siden og skjellettet på den andre siden. Kjempe interessant og lærerikt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette fenomenet har jeg også sett på hund. At man maler knoklene på pelsen. Det er i de tilfeller jeg har sett det før ikke for "moroskyld" men rett og slett for å studere anatomien. De har malt knoklene så nøyaktig som mulig over der hvor de faktisk er inni dyret. Da ser man "skjellettet i bevegelse".

Klar over det, og det ser kult ut i tillegg, var mitt poeng.

Er det noe spesielt med denne da? Syns den var fin jeg :icon_redface:

Det er bare en puddel med litt fantasifull klipp, slang den med fordi jeg synes den er fin :) Eieren kaller den afghansk mynde-klipp

IMG_1945_1.jpg?ver=0

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du hundene lider?

Kan ikke forestille meg at de synes det er særlig artig. Om de direkte lider? Vel, innbilder meg at slike "kunstverk" tar litt mer enn et kvarter å lage. Urettferdig lenge å kreve at noen skal stå stille, synes nå jeg. I tillegg synes jeg at signalet om at dyr kan brukes på så ubrukelige og unødvendige måter er forkastelig. I likhet med å putte spjåkete kjoler og *grøss* bikini på bikkjer, så handler dette ikke om direkte lidelse, men holdninger og dyrenes egenverdi. Dyr i vår varetekt kan på mange måter sammenlignes med barn; de er totalt underlagt voksne menneskers tanker og ideer, både på godt og vondt. Og jeg likestiller oppdolling av dyr på denne måten med missekonkurranser for barn. Begge deler er grov utnyttelse av individer som ikke kan stå opp for seg selv, for å tekkes et eller annet disfunksjonelt behov hos voksne og det blir aldri riktig i mitt hode. Er lidelse kriteriet som må være til stede for å kalle noe moralsk og etisk feil?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke jeg har misforstått helt, så er vel pelsstellet på din hund, Line, for hundes velvære, og ikke for din underholdnings skyld? Det blir jo annerledes, akkurat som klær på hundene for deres skyld er greit, kjoler og skjørt not so much ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke jeg har misforstått helt, så er vel pelsstellet på din hund, Line, for hundes velvære, og ikke for din underholdnings skyld? Det blir jo annerledes, akkurat som klær på hundene for deres skyld er greit, kjoler og skjørt not so much ;)

Alt er relativt, jeg kan jo bare høvle over hunden med 10'er-skjæret. Da er pelsstellet unnagjort på 10 minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke jeg har misforstått helt, så er vel pelsstellet på din hund, Line, for hundes velvære, og ikke for din underholdnings skyld? Det blir jo annerledes, akkurat som klær på hundene for deres skyld er greit, kjoler og skjørt not so much ;)

De fleste utstillingsklipper er bare for "pynt". Og mange hunder av typiske pelsstell raser liker faktisk stellet.

Disse hundene "lider" neppe mer enn en hvilken som helst utstillingshund av klippe og nappe rase, og betydelig mindre enn de hundene som ikke blir stelt ofte og nøye nok.

Jeg hadde faktisk en belger som digget å kle seg ut med skaut når vi hadde besøk, han så ut som ulven i rødhette og likte åpenbart oppmerksomheten han fikk første gang vi tullet med det, for han kom tuslende med dette skautet stadig vekk.

Mulig flere av disse hundene også synes det er gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke jeg har misforstått helt, så er vel pelsstellet på din hund, Line, for hundes velvære, og ikke for din underholdnings skyld? Det blir jo annerledes, akkurat som klær på hundene for deres skyld er greit, kjoler og skjørt not so much ;)

Så det er intensjonen som avgjør forkasteligheten?

Meh, jeg gjør ting med hunden for min egen underholdning hele tiden jeg. Ler på bekostning av henne også. Hun skjønner det jo ikke, jeg tar det ikke så himla alvorlig. Om en bedlington er klippet som en dromedar eller bedlington spiller da ingen rolle for hunden. Og litt humor inn i den ofte gravalvorlige eksteriør-verden innen hund ønsker jeg faktisk hjertelig velkommen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pelsstellhund, vi bruker et 2 til 4 timer på pelsstell når det tas (børsting, bading, føning og børsting til hun er tørr, så klipping), alt ettersom hvor mye vi gjør den dagen - det er jo ikke alltid vi klipper selv om vi bader og føner, liksom. De 2 til 4 timene er helt uavhengig av hva slags klipp vi klipper henne i, så sant vi ikke barberer henne ned. For henne har det neppe noe å si om jeg plutselig blir litt kreativ i klippinga sånn som med disse hundene. For henne har det neppe noe å si om vi farger pelsen hennes i tillegg til alt annet. For henne så er det likegyldig om hun er klippet som en dromedar fremfor en puddel.

For hundenes del, så har neppe disse klippene noe å si. At vi mennesker ler eller blir provosert av det, er neppe noe som påvirker hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn for å være konsekvent, så synes jeg såkalte utstillingsklipper er like tåpelig. Har aldri, eller kommer aldri, til å fatte poenget. For jeg er så dum at jeg innbilder meg at utstilling liksom skal handle om hvilken hund som er best, ikke hvilken eier som er best med saks, pudder og pusseskinn. I min naivitet så tenker jeg at om hunden er bra, så spiller ikke sveisen noen rolle, og mangler den noen vesentlig, så kan ingen klipp i verden veie opp for det. Så ja, jeg synes det er akkurat like forkastelig med vanlig puddelklipp og andre sånne latterlige sveiser. Selvfølgelig, mange lærer seg å akseptere det, til og med like det, og noen liker stellet av natur, liker at noen koser med håret mitt sjøl, men det er en helt annen greie. Man kan helt fint stelle og kose med hunden uten at den stakkars bikkja ender med å se ut som en klovn. Jeg skjønner bare ikke hva de har gjort for å fortjene å bli latterliggjort å denne måten. Og nei, det er ikke det samme som å le av dem når de finner på noe dumt eller kløner, for da er det de som gjør det, ikke vi som tvinger dem inn i den situasjonen.

Mari, ja, intensjon er avgjørende, for intensjonen viser holdningen man har i forhold til dyrets egenverdi. Det spiller liten rolle hvorvidt dyret selv oppfatter latterliggjøringen. Det spiller ingen rolle om det er folk eller dyr det er snakk om. Man utsetter bare ikke et vesen som ikke er i stand til å gi sin godkjenning for sånne ting. Hvem hadde vel utsatt et menneske med de samme forutsetningene for det samme? Da hadde man blitt hengt ut til offentlig tjære og fjær.

At hunden din likte skaut, Loke, er jo bare morsomt, for det var hans aktive valg, og det ser ikke jeg noe galt med. Den dagen disse andre hundene kommer slepende med saks, spraybokser og rekvisiter, med en forståelse for resultatet, så skal jeg revurdere. Inntil da står jeg fast ved at man ikke latterliggjør noen man er glad i.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...