Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere hunder


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Har lest på nett at man anbefaler at hund nummer en er minst to år før man får en valp. Men hva når man får hund nummer tre eller hund nummer fire? Bør de da være en valp, en hund på to år, en hund på fire år og en hund på seks år? Eller har det ikke så mye å si på alderforskjellen når man har en liten flokk? Jeg bare lurer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfordringen med hunder tett i alder er at de kan utfordre hverandre i rang og risikere å aldri gå overens. Unge hunder vil også gjerne påvirke hverandre, bli tettere knyttet til hverandre, og kreve mer av eier for å få nok individuell trening.

Så ideelt sett bør det være god aldersforskjell på alle hundene (dvs man bør prøve å unngå å ha valp/unghunder samtidig, og hunder som er helt tett i alder), men det kommer også veldig an på rase og individ. Forskjellige raser har forskjellig modenhet, noen små hunder er voksne før de er to, mens enkelte raser er tre, tilogmed fire år før de er voksne i hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke brydd meg så mye om alder og aldersforskjeller. Og syns ikke det er det som har vært utslagsgivende ift hvor mye arbeid/stress osv det å ha mange hunder har medført. Dynamiken i flokken, og enkeltindividenes personlighet har spillt mye større rolle enn alder. Feks har jeg hatt samtidig en på 6 år, en på ett år og to valper. Og det var helt uproblematisk.

Redigerte en skrivefeil.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som sagt for og minimere sjangsen for bråk mellom hunder, dessuten er det jo greit og vite hva man har i en hund før man kjøper en til. De fleste er jo greie og relativt uproblematiske som valper og unghunder, og mange fortsetter med det, men en del forandrer seg også på sin ferd mot og bli voksen, mer alvor, mer meninger etc. Og en hund med "problemer" som må taes tak i er en ting, 2 blir straks mye værre. Så en liten ekstra trygghet og vite at man har en trygg og stabil hund fra før før man skaffer seg mer arbeid :) men selvfølgelig vil jo alt dette være påvirket av både rase og individ forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri tatt hensyn til dette i mitt hundehold og aldri opplevd problemer rundt det heller. Her i huset oppfører man seg, enten man er valp eller olding, og krangel hundene i mellom det vil jeg ikke ha noe av. Jeg har ikke opplevd noe krangling om rang eller slikt. Utfordringen som kan være med to unghunder i samme flokk, er at de gjerne krever litt mer individuell trening slik at de ikke tar for mye etter hverandre.

Men, dette er meg. Jeg vet hva jeg vil ha, hvordan jeg vil ha det og jeg vet også at jeg klarer det. For meg vil det ikke være noe problem å ha kullsøsken samtidig, men vil ikke anbefale det til noen som ikke vet hva de går til og gjerne har litt erfaring med jevnaldrende hunder fra før av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri tatt hensyn til dette i mitt hundehold og aldri opplevd problemer rundt det heller. Her i huset oppfører man seg, enten man er valp eller olding, og krangel hundene i mellom det vil jeg ikke ha noe av. Jeg har ikke opplevd noe krangling om rang eller slikt. Utfordringen som kan være med to unghunder i samme flokk, er at de gjerne krever litt mer individuell trening slik at de ikke tar for mye etter hverandre.

Men, dette er meg. Jeg vet hva jeg vil ha, hvordan jeg vil ha det og jeg vet også at jeg klarer det. For meg vil det ikke være noe problem å ha kullsøsken samtidig, men vil ikke anbefale det til noen som ikke vet hva de går til og gjerne har litt erfaring med jevnaldrende hunder fra før av.

Veldig enig!

Har aldri brydd meg om alder, og har flere ganger tatt inn både unghunder og voksne hunder inn i flokken. Har også nå beholdt hele kullet. Tilløp til krangling aksepteres ikke. Men det krever selvsagt en hundeeier som er tydelig overfor hundene, og som ikke er redd for å sette klare grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dette er litt rase/typeavhengig også. To unge mynder har feks umåtelig glede av hverandre selv om det er to unge hanner. Jeg har venninner som har beholdt hele valpekull,og jeg har nå to hanner med bare ett år i mellom som blir 4 og 5 år ,aldri vært noe krøll. Men nå er langnesene veldig flinke flokkhunder i forhold til mange andre har jeg inntrykk av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler vel kanskje mer om hundeeierens evne til selv å ta tak i oppdragelse og evt konflikter som KAN oppstå hundene i mellom. Noen har naturlig autoritet og har aldri hatt problemer med flere hunder av samme alder, andre vil ha problemer uansett fordi man ikke har evnen til å håndtere flere hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke brydd meg så mye om alder og aldersforskjeller. Og syns ikke det er det som har vært utslagsgivende ift hvor mye arbeid/stress osv det å ha mange hunder har medført. Dynamiken i flokken, og enkeltindividenes personlighet har spillt mye større rolle enn alder. Feks har jeg hatt samtidig en på 6 år, en på ett år og to valper. Og det var helt uproblematisk.

Redigerte en skrivefeil.

Enig!

Jeg har pr nå hjemme og i samme flokk:

tispe f. 07

hann f. 08

hann f. 09

2x tispe f. 10

hann f. 12

2x tispe f. 12

tispe f. 13

Hadde også en hann f. 10 som desverre gikk bort. To hanner (f. 03 og 10) som nå mer eller mindre har flyttet til svigermor, samt en hann f 06 som flyttet til ei venninde i vinter av ulike årsaker. Her hos oss er det en hund som kan lage bråk, og det er hann f.09. Han lager aldri bråk med hannen som er drøyt et år eldre (som er en særdeles stødig kar), men klarer å lage krøll med det meste av andre hanner som har vært, og er her. Mye eldre som mye yngre. Usikker type med dårlig språk og dårlig flokkadferd, og det har ingenting med hans alder i forrhold til de andre å gjøre. Han må følges med, og får ikke være ute med de andre uten oppsyn da han kan hause opp de andre og starte konflinkter ut av ingenting (f.eks ei kongle han skal "eie", eller to andre hunder som småknurrer litt og han skal "ordne opp", knurringen mellom de to andre ville aldri eskalert uten hans "hjelp"). Ressursforsvar, dårlig språk og usikkerhet er lite heldig når man skal bo i flokk. Denne hunden ville vært truende til å starte noe bråk utav ingenting uansett hvor mye eldre/yngre han er enn en annen (hann)hund.

Jeg også har mer tro på rase, flokkadferd, personlighet og eiers evne til å ha hund, fremfor hundenes alder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler vel kanskje mer om hundeeierens evne til selv å ta tak i oppdragelse og evt konflikter som KAN oppstå hundene i mellom. Noen har naturlig autoritet og har aldri hatt problemer med flere hunder av samme alder, andre vil ha problemer uansett fordi man ikke har evnen til å håndtere flere hunder.

Dette var veldig bra skrevet, Siri :)

Noen har til og med problemer med å oppdra en hund og bytter hun flere ganger ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var veldig bra skrevet, Siri :)

Noen har til og med problemer med å oppdra en hund og bytter hun flere ganger ;)

Takk :). Det er vel noen i det at på seg selv kjenner man andre *ler*. Jeg vet at jeg aldri hadde orket å holde styr på mer enn to hunder i alle fall, jeg er litt for lat, litt for handlingslammet om noe skjer og litt sånn at jeg ikke gidder å måtte gå rundt og passe på som en smed, hindre at ting skjer og generelt være litt nazi. Det ligger ikke for meg, rett og slett, og derfor tar jeg jo også konsekvensen av det og drar ikke huset fullt av hunder selv om jeg strengt tatt har god plass til det :). Og når jeg nå velger neste hund blir det definitivt en tispe fordi det er langt større sjanse for at det skal gå bra sammen med min hannhund uten at jeg skal trenge å styre hundene for mye selv :). Jepp - jeg er litt lat og bedagelig anlagt :D.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har fire hunder under tre år, alle av forskjellige str og raser. Tispene er det bare 10 dager imellom og hannhunden er 2 år yngre enn jentene. Her er det ikke noe problem, deilig å ha en så harmonisk flokk. Jentene er virkelig bestevenner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...