Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har lest på nett at man anbefaler at hund nummer en er minst to år før man får en valp. Men hva når man får hund nummer tre eller hund nummer fire? Bør de da være en valp, en hund på to år, en hund på fire år og en hund på seks år? Eller har det ikke så mye å si på alderforskjellen når man har en liten flokk? Jeg bare lurer...

Skrevet

Utfordringen med hunder tett i alder er at de kan utfordre hverandre i rang og risikere å aldri gå overens. Unge hunder vil også gjerne påvirke hverandre, bli tettere knyttet til hverandre, og kreve mer av eier for å få nok individuell trening.

Så ideelt sett bør det være god aldersforskjell på alle hundene (dvs man bør prøve å unngå å ha valp/unghunder samtidig, og hunder som er helt tett i alder), men det kommer også veldig an på rase og individ. Forskjellige raser har forskjellig modenhet, noen små hunder er voksne før de er to, mens enkelte raser er tre, tilogmed fire år før de er voksne i hodet.

Skrevet (endret)

Jeg har ikke brydd meg så mye om alder og aldersforskjeller. Og syns ikke det er det som har vært utslagsgivende ift hvor mye arbeid/stress osv det å ha mange hunder har medført. Dynamiken i flokken, og enkeltindividenes personlighet har spillt mye større rolle enn alder. Feks har jeg hatt samtidig en på 6 år, en på ett år og to valper. Og det var helt uproblematisk.

Redigerte en skrivefeil.

Endret av Gjest
Skrevet

Det er som sagt for og minimere sjangsen for bråk mellom hunder, dessuten er det jo greit og vite hva man har i en hund før man kjøper en til. De fleste er jo greie og relativt uproblematiske som valper og unghunder, og mange fortsetter med det, men en del forandrer seg også på sin ferd mot og bli voksen, mer alvor, mer meninger etc. Og en hund med "problemer" som må taes tak i er en ting, 2 blir straks mye værre. Så en liten ekstra trygghet og vite at man har en trygg og stabil hund fra før før man skaffer seg mer arbeid :) men selvfølgelig vil jo alt dette være påvirket av både rase og individ forskjeller.

Skrevet

Aldri tatt hensyn til dette i mitt hundehold og aldri opplevd problemer rundt det heller. Her i huset oppfører man seg, enten man er valp eller olding, og krangel hundene i mellom det vil jeg ikke ha noe av. Jeg har ikke opplevd noe krangling om rang eller slikt. Utfordringen som kan være med to unghunder i samme flokk, er at de gjerne krever litt mer individuell trening slik at de ikke tar for mye etter hverandre.

Men, dette er meg. Jeg vet hva jeg vil ha, hvordan jeg vil ha det og jeg vet også at jeg klarer det. For meg vil det ikke være noe problem å ha kullsøsken samtidig, men vil ikke anbefale det til noen som ikke vet hva de går til og gjerne har litt erfaring med jevnaldrende hunder fra før av.

  • Like 1
Skrevet

Aldri tatt hensyn til dette i mitt hundehold og aldri opplevd problemer rundt det heller. Her i huset oppfører man seg, enten man er valp eller olding, og krangel hundene i mellom det vil jeg ikke ha noe av. Jeg har ikke opplevd noe krangling om rang eller slikt. Utfordringen som kan være med to unghunder i samme flokk, er at de gjerne krever litt mer individuell trening slik at de ikke tar for mye etter hverandre.

Men, dette er meg. Jeg vet hva jeg vil ha, hvordan jeg vil ha det og jeg vet også at jeg klarer det. For meg vil det ikke være noe problem å ha kullsøsken samtidig, men vil ikke anbefale det til noen som ikke vet hva de går til og gjerne har litt erfaring med jevnaldrende hunder fra før av.

Veldig enig!

Har aldri brydd meg om alder, og har flere ganger tatt inn både unghunder og voksne hunder inn i flokken. Har også nå beholdt hele kullet. Tilløp til krangling aksepteres ikke. Men det krever selvsagt en hundeeier som er tydelig overfor hundene, og som ikke er redd for å sette klare grenser.

Skrevet

Tror dette er litt rase/typeavhengig også. To unge mynder har feks umåtelig glede av hverandre selv om det er to unge hanner. Jeg har venninner som har beholdt hele valpekull,og jeg har nå to hanner med bare ett år i mellom som blir 4 og 5 år ,aldri vært noe krøll. Men nå er langnesene veldig flinke flokkhunder i forhold til mange andre har jeg inntrykk av.

Skrevet

Det handler vel kanskje mer om hundeeierens evne til selv å ta tak i oppdragelse og evt konflikter som KAN oppstå hundene i mellom. Noen har naturlig autoritet og har aldri hatt problemer med flere hunder av samme alder, andre vil ha problemer uansett fordi man ikke har evnen til å håndtere flere hunder.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har ikke brydd meg så mye om alder og aldersforskjeller. Og syns ikke det er det som har vært utslagsgivende ift hvor mye arbeid/stress osv det å ha mange hunder har medført. Dynamiken i flokken, og enkeltindividenes personlighet har spillt mye større rolle enn alder. Feks har jeg hatt samtidig en på 6 år, en på ett år og to valper. Og det var helt uproblematisk.

Redigerte en skrivefeil.

Enig!

Jeg har pr nå hjemme og i samme flokk:

tispe f. 07

hann f. 08

hann f. 09

2x tispe f. 10

hann f. 12

2x tispe f. 12

tispe f. 13

Hadde også en hann f. 10 som desverre gikk bort. To hanner (f. 03 og 10) som nå mer eller mindre har flyttet til svigermor, samt en hann f 06 som flyttet til ei venninde i vinter av ulike årsaker. Her hos oss er det en hund som kan lage bråk, og det er hann f.09. Han lager aldri bråk med hannen som er drøyt et år eldre (som er en særdeles stødig kar), men klarer å lage krøll med det meste av andre hanner som har vært, og er her. Mye eldre som mye yngre. Usikker type med dårlig språk og dårlig flokkadferd, og det har ingenting med hans alder i forrhold til de andre å gjøre. Han må følges med, og får ikke være ute med de andre uten oppsyn da han kan hause opp de andre og starte konflinkter ut av ingenting (f.eks ei kongle han skal "eie", eller to andre hunder som småknurrer litt og han skal "ordne opp", knurringen mellom de to andre ville aldri eskalert uten hans "hjelp"). Ressursforsvar, dårlig språk og usikkerhet er lite heldig når man skal bo i flokk. Denne hunden ville vært truende til å starte noe bråk utav ingenting uansett hvor mye eldre/yngre han er enn en annen (hann)hund.

Jeg også har mer tro på rase, flokkadferd, personlighet og eiers evne til å ha hund, fremfor hundenes alder.

  • Like 1
Skrevet

Kommer nok mer an på rase og individer enn nødvendigvis alder.. Men igjen, når mange hunder i samme flokk er på samme "nivå"/alder mentalt, så blir det mer "kaos" og herjing.. Det kreves mer av eier..

Skrevet

Ville tatt hensyn til alder om det hadde vært raser som er kjent for å "krangle". Kjønn har litt betydning her. Ellers dreier det seg mye om eiers erfaring også.

Skrevet

Det er også viktig å beherske gode prosedyrer for hvordan man introduserer evt nye hunder inn i flokken. Selv hunder som virkelig "hater" hverandre i starten kan man få til å leve sammen uten problemer hvis man gjør de riktige grepene i starten.

Skrevet

Det handler vel kanskje mer om hundeeierens evne til selv å ta tak i oppdragelse og evt konflikter som KAN oppstå hundene i mellom. Noen har naturlig autoritet og har aldri hatt problemer med flere hunder av samme alder, andre vil ha problemer uansett fordi man ikke har evnen til å håndtere flere hunder.

Dette var veldig bra skrevet, Siri :)

Noen har til og med problemer med å oppdra en hund og bytter hun flere ganger ;)

  • Like 2
Skrevet

Dette var veldig bra skrevet, Siri :)

Noen har til og med problemer med å oppdra en hund og bytter hun flere ganger ;)

Takk :). Det er vel noen i det at på seg selv kjenner man andre *ler*. Jeg vet at jeg aldri hadde orket å holde styr på mer enn to hunder i alle fall, jeg er litt for lat, litt for handlingslammet om noe skjer og litt sånn at jeg ikke gidder å måtte gå rundt og passe på som en smed, hindre at ting skjer og generelt være litt nazi. Det ligger ikke for meg, rett og slett, og derfor tar jeg jo også konsekvensen av det og drar ikke huset fullt av hunder selv om jeg strengt tatt har god plass til det :). Og når jeg nå velger neste hund blir det definitivt en tispe fordi det er langt større sjanse for at det skal gå bra sammen med min hannhund uten at jeg skal trenge å styre hundene for mye selv :). Jepp - jeg er litt lat og bedagelig anlagt :D.

  • Like 1
Skrevet

jeg har fire hunder under tre år, alle av forskjellige str og raser. Tispene er det bare 10 dager imellom og hannhunden er 2 år yngre enn jentene. Her er det ikke noe problem, deilig å ha en så harmonisk flokk. Jentene er virkelig bestevenner!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...