Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke rase passer til meg?


Amiya
 Share

Recommended Posts

Jeg har tenkt å skaffe meg hund, men vet ikke hvilke rase. Har tenkt litt på boxer, labrador eller bull terrier, men er virkelig ikke sikker.

Ønsker en hund som:

- går sammen med andre hunder

- ikke har rykte for å være aggressiv

- middels aktivitets nivå(klarer seg uten tur en dag.. Har Stor terasse som er åpen hele dagen)

- en som ikke dreper smådyr (katter og skal kanskje få ørkenrotter eller undulat, kommer ann på hund)

- vil ha en hund jeg føler meg trygg med. Som gir beskjed når det kommer noen osv.

- størrelse labrador/rotweiler.. Driver med hest så må ha en som ikke blir trakket på

- ikke mye jaktinnstinkter. SKal ikke ha setter eller noe. Heller ikke gjeterhund. Umulig å jogge med.

- en som ikke krever så mye hundeerfaring. Jeg har hatt hund hele livet, men har ikke trent så mye. Det er derfor jeg ikke tror bull terrier vil passe for meg..

Hva jeg kan gi hunden:

- det stell og pleie den trenger.

- turer såogsi hver dag

- leke kamerater

- stort hus og mye uteplass

- svømming om den vil

- må skjeldent være alene hjemme

- to rolige barn

- en hund og to katter

- den kan være med på mye, men hvor mye kommer ann på størrelsen.

Og en ting til. Boxere er jo brukt til å jakte på store dyr som hjort osv. går det fint med boxer og hest? Hesten er jo 1.70 så tror ikke den blir tatt, men har en shetlandsponni på litt over metern.. :/

Vil kunne ha hunden med i stallen.

Er ikke sikker på boxer, men liker dem godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren er en fantastisk god stallhund.

Den er enkel å lære hvordan man oppfører seg i stallen og på turer, de fleste er veldig sosiale med både andre hunder og mennesker, som gjør at den kan gå løs når dere er i stallen.

En labrador kan godt ha en dag fri, men jeg syntes at så lenge eier er frisk så burde man unne hunden iallefall en liten tur om dagen, men det er meg personlig, jeg får litt dårlig samvittighet dersom hun ikke får tur (nå er jeg også veldig glad i turer).

Dersom hunden skal gå på en veranda mye så pass på allerede som valp at den ikke blir en gneldre bikkje, noe verandahunder ofte blir om de får lov til å stå ute alene å Jappe (utrolig irriterende for naboer ;))

Så hvis jeg var deg så ville jeg sett litt mer på labradoren.

Dersom du velger labrador så vær nøye med å sjekke familiens HD og AD statuser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke var også labrador. Men er enig med Renate A i at man bør, så langt som praktisk mulig, forsøke å gi hunden fysisk mosjon eller mental aktivisering hver dag. En stor terrasse kan ikke veie opp for det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren er en fantastisk god stallhund.

Den er enkel å lære hvordan man oppfører seg i stallen og på turer, de fleste er veldig sosiale med både andre hunder og mennesker, som gjør at den kan gå løs når dere er i stallen.

En labrador kan godt ha en dag fri, men jeg syntes at så lenge eier er frisk så burde man unne hunden iallefall en liten tur om dagen, men det er meg personlig, jeg får litt dårlig samvittighet dersom hun ikke får tur (nå er jeg også veldig glad i turer).

Dersom hunden skal gå på en veranda mye så pass på allerede som valp at den ikke blir en gneldre bikkje, noe verandahunder ofte blir om de får lov til å stå ute alene å Jappe (utrolig irriterende for naboer ;))

Så hvis jeg var deg så ville jeg sett litt mer på labradoren.

Dersom du velger labrador så vær nøye med å sjekke familiens HD og AD statuser :)

Har sett en del på dem og de er fantastiske hunder, men som med mange populære raser er de veldig "utavlet" alle har jo valper på dem, men om noen vet om en god oppdretter kan dere sende en melding eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt å skaffe meg hund, men vet ikke hvilke rase. Har tenkt litt på boxer, labrador eller bull terrier, men er virkelig ikke

Ønsker en hund som:

- går sammen med andre hunder

- ikke har rykte for å være aggressiv

- middels aktivitets nivå(klarer seg uten tur en dag.. Har Stor terasse som er åpen hele dagen)

- en som ikke dreper smådyr (katter og skal kanskje få ørkenrotter eller undulat, kommer ann på hund)

- vil ha en hund jeg føler meg trygg med. Som gir beskjed når det kommer noen osv.

- størrelse labrador/rotweiler.. Driver med hest så må ha en som ikke blir trakket på

- ikke mye jaktinnstinkter. SKal ikke ha setter eller noe. Heller ikke gjeterhund. Umulig å jogge med.

- en som ikke krever så mye hundeerfaring. Jeg har hatt hund hele livet, men har ikke trent så mye. Det er derfor jeg ikke tror bull terrier vil passe for meg..

Hva jeg kan gi hunden:

- det stell og pleie den trenger.

- turer såogsi hver dag

- leke kamerater

- stort hus og mye uteplass

- svømming om den vil

- må skjeldent være alene hjemme

- to rolige barn

- en hund og to katter

- den kan være med på mye, men hvor mye kommer ann på størrelsen.

Og en ting til. Boxere er jo brukt til å jakte på store dyr som hjort osv. går det fint med boxer og hest? Hesten er jo 1.70 så tror ikke den blir tatt, men har en shetlandsponni på litt over metern.. :/

Vil kunne ha hunden med i stallen.

Er ikke sikker på boxer, men liker dem godt.

Boxeren ryker nok på flere av punkte du nevner..

Samkjønsaggresjon er ikke uvanelig, den krever MYE aktivitet for å ha det bra å ikke begynne med "egenaktiviteter".

Selvfølgelig vil det være stor variasjon fra hund til hund. Men det kan også variere til det mindre positive! Min boxer kan ikke jogges med(blir bananas), løper barn over ende(vet ikke selv hvor stor han er) og det finnes ikke vokt i han:p

Vil tro labrador kanskje ville passet dere bedre:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt å skaffe meg hund, men vet ikke hvilke rase. Har tenkt litt på boxer, labrador eller bull terrier, men er virkelig ikke sikker.

Ønsker en hund som:

- går sammen med andre hunder

- ikke har rykte for å være aggressiv

- middels aktivitets nivå(klarer seg uten tur en dag.. Har Stor terasse som er åpen hele dagen)

- en som ikke dreper smådyr (katter og skal kanskje få ørkenrotter eller undulat, kommer ann på hund)

- vil ha en hund jeg føler meg trygg med. Som gir beskjed når det kommer noen osv.

- størrelse labrador/rotweiler.. Driver med hest så må ha en som ikke blir trakket på

- ikke mye jaktinnstinkter. SKal ikke ha setter eller noe. Heller ikke gjeterhund. Umulig å jogge med.

- en som ikke krever så mye hundeerfaring. Jeg har hatt hund hele livet, men har ikke trent så mye. Det er derfor jeg ikke tror bull terrier vil passe for meg..

Hva jeg kan gi hunden:

- det stell og pleie den trenger.

- turer såogsi hver dag

- leke kamerater

- stort hus og mye uteplass

- svømming om den vil

- må skjeldent være alene hjemme

- to rolige barn

- en hund og to katter

- den kan være med på mye, men hvor mye kommer ann på størrelsen.

Og en ting til. Boxere er jo brukt til å jakte på store dyr som hjort osv. går det fint med boxer og hest? Hesten er jo 1.70 så tror ikke den blir tatt, men har en shetlandsponni på litt over metern.. :/

Vil kunne ha hunden med i stallen.

Er ikke sikker på boxer, men liker dem godt.

Korthåret collie passer inn i de fleste av dine kriterier. Noen av dem KAN ha litt jaktinstinkter, men ikke verre enn at de lar seg stagge. Min stoppet løp etter rådyr på komando.

Vedr størrelse så er de amerikanske linjene noe større enn de europeiske, om størrelse er viktig.

Her kan du lese litt om rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert ingen problem med boxer og hest. Men ja, boxeren ryker på de første to punktene dine, - går sammen med andre hunder

- ikke har rykte for å være aggressiv. Du kan være heldig å få en boxer uten noen som helst form for aggresjon overfor fremmede hunder, men sjansen er til stede for at du ikke er heldig. Noen boxere "liker" å sloss. Andre har bare litt kort lunte og svarer raskere enn mange andre raser. Det er ikke ønskelig selvsagt med en boxer som liker å sloss, men har de erfart å sloss så kan det av og til virke som at de liker det.

De andre punktene dine stemmer helt greit overens med boxer. Jeg syns ikke boxer er krevende å tilfredsstille. De trenger å få løpe i skog og mark, de liker å jobbe, bre, trekke osv. Og så trenger de å bruke hodet. Men ingenting av dette er spesielt verken tidkrevende eller vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror hvilkensomhelst hund kan "like" å sloss. Vokst opp med collier og han ene så ut til å like å sloss. Etter vi hadde skilt dem, gikk han etter dem og terget dem på seg igjen..

Leste i ett annet forum at det varierer veldig fra hund til hund med boxere og hvordan de blir trent fra de er valp.

Elsker boxere, men labradorer ser ut til å passe meg godt også. Selvom de ikke er typiske vakthunder så tror jeg hvilkensomhelst hund hadde gitt beskjed om det kom innbrudd og prøvd å beskytte meg? Skal jo ikke ha hund til beskyttelse, men hadde selvfølgelig følt meg tryggere når jeg var alene hjemme med en rotweiler enn en chihuahua..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye aktivisering har du tenkt å gi hunden sånn ca? Noen annen form for aktivisering enn å gå tur/være med i stallen? Synes i utgangspunktet det høres lite ut med tur "så og si hver dag" og ikke noen annen form for aktivisering for en doberman.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker litt på dobbermann :) Har en venninne som har oppdrett på det

Dobermann anbefaler ikke. De har veldig stort aktivitetnivå og er avhengi av å bli mere brukt enn bare tur "så og si hver dag". De må få bruke seg både fysisk og mentalt hver dag. Dessutten kan de kreve mye erfaring for å få de til fine familiehunder. Hva med Collie? Nå kjenner jeg ikke disse rasene såå godt, men hva med Appenzeller sennenhund, Entlebucher sennenhund eller Grosser schweizer sennenhund? Mulig jeg er heeelt på jordet, da ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal være med på lydighetstreninger også da :) Er vokst opp med collie og de blir litt for reserverte og usikre for meg. Og de har det med å være redd for gulv og en del andre ting :)

skal lese om sennenhunder nå :) Takk :)

Kanskje en pincher eller toy terrier .. Veldig usikker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til den type hunder det virker som du liker, så ville jeg absolutt kikket mer på pinscher. :)

Norsk Pinscherklubb har eget forum + en åpen facebook gruppe der du kan få mye info.

Tusen takk! Har sett på pinscher(de største) og ble helt forelsket! Spessielt i de brune.

Har også sett en del på curly-coated retriever og springer spaniel. :wub:

Og australsk terrier :) Liker de veldig godt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre har sagt så ryker boxeren på de to første, og når det gjelder dette som Kristin sier så er nok boxeren over gjennomsnittet når det gjelder å "like" å sloss. Du kan til og med se det i leken. Den ultimate lek for en boxer er kamplek/bryting. Min skjønte aldri hva andre hunder ville med all den løpingen/jagingen, med mindre poenget var en brytekamp at the end, og dette var en hund uten noen form for hundeaggresjon.

Som vakthund er det vel få hunder som er så dårlige som en boxer. Vi brukte alltid å spøke med at en inntrenger ville få så mye suss og kos som han bare ønsket fra hunden. Bjeffe var vi ikke engang klar over at hunden kunne før han ble voksen, så lite lyd var det i han. Da er du nok tryggere med en chihuahua i hus. ;)

Men altså, boxeren er en fantastisk hund hvis du liker den typen vims. Du slipper å tenke på jakt/gjeterinnstinkt, men til gjengjeld har du den slossingen som de noen ganger er så glade i å holde på med. Hvis du ikke kan tolerere en av de tre tingene så har man plutselig redusert antall mulige raser ganske drastisk, og hvis størrelse- og pelskrav kommer i tillegg så er det ikke lett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre har sagt så ryker boxeren på de to første, og når det gjelder dette som Kristin sier så er nok boxeren over gjennomsnittet når det gjelder å "like" å sloss. Du kan til og med se det i leken. Den ultimate lek for en boxer er kamplek/bryting. Min skjønte aldri hva andre hunder ville med all den løpingen/jagingen, med mindre poenget var en brytekamp at the end, og dette var en hund uten noen form for hundeaggresjon.

Som vakthund er det vel få hunder som er så dårlige som en boxer. Vi brukte alltid å spøke med at en inntrenger ville få så mye suss og kos som han bare ønsket fra hunden. Bjeffe var vi ikke engang klar over at hunden kunne før han ble voksen, så lite lyd var det i han. Da er du nok tryggere med en chihuahua i hus. ;)

Men altså, boxeren er en fantastisk hund hvis du liker den typen vims. Du slipper å tenke på jakt/gjeterinnstinkt, men til gjengjeld har du den slossingen som de noen ganger er så glade i å holde på med. Hvis du ikke kan tolerere en av de tre tingene så har man plutselig redusert antall mulige raser ganske drastisk, og hvis størrelse- og pelskrav kommer i tillegg så er det ikke lett!

Hihi ^^ Liker hunder med mye personlighet da :)

Nja.. Jakt går fint, men det kommer litt ann på hvor sterkt.. Har jo sett på litt spanieler og sånt..

Størrelse har ikke noe å si. Kunne gjerne hatt en mastiff, men det er litt lettere med en terrier i bilen og på besøk osv. Pels har ikke noe å si, meen jeg vil helst ikke ha en hund med "dreadlocks".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...