Alder på hannhund?

[jlkm]

Jeg ser stadig diskusjon rundt tispens alder og helse når man planlegger avl, men hva med hannhunden? Har prøvd å leite litt her, men finner lite.

Fikk et spørsmål se, om hvor gammel bør han være før man lar han få "slippe til" en tispe?

Jeg tenker at først og fremst er et jo et praktisk spørsmål, bikkja må jo ha krut i bralla. Deretter blir det nok mer etisk.. Hvor tidlig er det greit å la han få prøve seg?

Hva mener Sonen-panelet?

Hypotetisk, altså, og forutsatt at alle andre kriterier for vettug avl er oppfylt.

Sent from my iPhone using Tapatalk

[simira]

Jeg tenker vel at man bør jo kunne se hvordan hannen har utviklet seg (både fysisk og mentalt), vel så mye som tispa. Avhengig av rase så er jo det alt fra 15 mnd og oppover. Det haster vel ikke noe mer med å få brukt hannene enn tispene, tvert om, siden det er en langt mindre belastning for dem å ha seg med jevnere mellomrom.

[Shlush]

Jeg synes hannhunden bør være minst 2 år og det er kun fordel om hannhunden er 2,4-3 år gammel før første kull :-) Dette fordi det skjer så utrolig mye mentalt hos hannhundene frem til 2 år og faktisk mye som skjer mellom 2-3 år også. Føler det er først da du vet hvordan gemytt og mentalitet hunden faktisk har!

Noen ganger brukes yngre hanner men da synes jeg det bør være veeeeeeldig god begrunnelse og kullet bør få bli voksen før neste for å se resultatet Det siste er fordel uansett sådan!

[Maria]

Jeg synes alt for mange bruker hannhunder i avl for tidlig. Det er selvsagt variasjoner innenfor rase og store individforskjeller. Men en hannhund skal ha vært helsetestet for det rasen testes for, skal ha vært stilt ut og fått de premieringene som for meg viser at han er en god raserepresentant og ikke minst - hannhunden skal være mentalt ferdig utviklet! Det er egentlig her det er skummelt å bruke en veldig ung hanne synes jeg. En stabil, trygg hund er ofte slik hele livet. Men mange er ikke skikkelig utviklet i hodet når de er 12 mnd, og bør etter mitt skjønn ikke brukes i avl før man har god peiling på hvordan hunden "virkelig er". En MH er jo en indikasjon, men samtidig kan hunden fortsatt forandre seg selv om den virket stabil når den var 12 mnd. Dessuten er fysikken ofte noe som kommer etterhvert. En portis er ofte ikke utviklet før den er nærmere 3 år. Det viser seg gang på gang at mange avler på moderate hunder som siden blir for kraftige, f.eks. Jeg tenker at den problemstillingen ville vært mindre aktuell dersom man faktisk ventet og visste at hannen ble så kraftig som den ble når den hadde satt seg i kroppen.

Vanskelig å svare på generelt, men jeg tenker at ideelt sett bør hanner også være 24 mnd gamle før første paring. Med skjønnsmessige vurderinger kan man eventuelt bruke dem før - om man føler at alt er "falt på plass", på en måte. Men jeg er enig med shlush - da skal man ha veldig gode grunner for å gjøre det!

[Guest Jonna]

Det en endel faktorer som på en måte må være dekket i første omgang:

Helse resultater til 50% av kullet minst, mentaltester (om det er for rasen), og for å bruke en ung hannhund så tenker jeg også at oppdretter skal kjenne linjene bakover forholdsvis godt. Om man gjør det så "vet" man en god del om hva som kommer.

Jeg personlig ville feks ikke bruke en ung import med utestet søsken og slekt, da ville jeg ventet og håpt på mer informasjon etterhvert om resten.

[jlkm]

Se, her kommer gode argumenter som perler på en snor! Flotte greier

Innrømmer glatt at jeg har et foreløpig åpent standpunkt her, interessant med input..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Siri]

Jeg slapp til min hannhund på sin første tispe da han akkurat var tippa 18 mnd. Han hadde alle helsetester i boks, var mentaltestet både i Sverige (MH) og Frankrike (en slags k-test), han hadde bruksmeritter, gjeteranleggstest og var godkjent for avl i Frankrike. Mange av søsken og halvsøsken var HD-røntget og mentaltestet - og generelt forelå det mye informasjon om både han og linjene hans.

Som andre er inne på - det kan skje en del mentalt med hannhunder fram til de er både 2 og 3 år, men jeg tror at de virkelige alvorlige issues en hannhund kan ha, har avslørt seg godt og vel innen hunden er 18 mnd. Den modningen som skjer etter den alderen er sjelden av dramatisk karakter på negativt vis, og om man skulle få seg overraskelser videre, så tror jeg man enten har lukket øynene for hvordan hunden faktisk er, eller ikke har hatt kunnskap nok til å faktisk tolke sin hund. Jeg kan overhodet ikke se at min hund forandret seg så veldig mye fra 18 mnd alder og fram til han var 2-3 år, faktisk.

[Maria]

Det en endel faktorer som på en måte må være dekket i første omgang:

Helse resultater til 50% av kullet minst, mentaltester (om det er for rasen), og for å bruke en ung hannhund så tenker jeg også at oppdretter skal kjenne linjene bakover forholdsvis godt. Om man gjør det så "vet" man en god del om hva som kommer.

Jeg personlig ville feks ikke bruke en ung import med utestet søsken og slekt, da ville jeg ventet og håpt på mer informasjon etterhvert om resten.

Det Jeanette skriver her glemte jeg å nevne, men det er ekstremt viktig! Å kjenne slekt og å ha ulike resultater å vise til på den aktuelle hundens søsken og øvrig slekt. Det å kjenne slekten er vel så viktig som å kjenne individet!

[Malamuten]

Jeg synes man skal vente til hunden er blitt voksen (mentalt og fysisk), til den (og gjerne flere i kullet) er helsetestet og har vist hva den duger til bruksmessig. Jeg tror ting kan(trykk på kan) skje etter 18 mnd, klart at en nervefast hund ikke plutselig blir et vrak, men hormonrelaterte ting kan forandre seg mye enda. Vertfall på store raser. Og det er iallefall ting jeg synes det er viktig og ta hensyn til i avl. Dette er iallefall det optimale for meg, dog kunne jeg nok gjort unntak viss det er linjer jeg kjenner godt og liker godt som ble tilgjengelig via et ungt individ. Noen sjangser må man ta også. Men helst vil jeg vite hva jeg har.

[Pringlen]

Et poeng med å vente med avlsdebut til 3-4 års alder, er at deres forelde vil ha fått tilsvarende år ekstra på seg, slik at man vet noe mer om forrige generasjons helse og holdbarhet ;-) (dette gjelder selvsagt begge kjøn...)

[Guest]

Som kjøper syns jeg det er greit at hannhunden er minst 5 år gammel, og vist gemytt, temperament, egenskaper og helse. Jeg har blitt stadig mer skeptisk til avl på pur unge hunder, fordi man ikke VET ennå hva som ligger i dem.

[jlkm]

Hehe, her spenner det fra 15 mnd til 5 år. Artig. Vel, det er mye interessant input. Jeg tror jeg vet hva jeg vil anbefale, men poenget må vel være at dette ikke er noe det er enkelt å lage en enkel regel for. Det er veldig mange individuelle hensyn som skal tas, og jeg ser jo at dere som svarer her nok svarer i lys av planlagt og nøye gjennomtenkt raseavl der blant annet mentalitet er viktig (der hunden ikke bare skal ha "god" mentalitet, men også "riktig for rasen" mentalitet).

Her er en brannfakkel til dere; blandingsavl. Er det like nøye da?

[Ingvild]

Jeg føler jeg burde skrive noe her, ettersom jeg lar Geo gå i avl nå i høst. Han vil være 18-19 mnd gammel ved parring (skjer i løpet av en måneds tid). Ideelt sett skulle han ha vært litt eldre, men pga tispas alder er det "now or never". Hun ble parret med Geos far i vår, men gikk tom da. Oppdretteren vil derfor bruke en nær slektning denne gangen, fordi hun veldig gjerne ønsker å få de linjene inn i eget oppdrett.

Jeg er med på det fordi han kommer fra veldig gode linjer hvor både forfedre rett bak og søsken av disse har vist at de er gode representanter for rasen. I tillegg er hele kullet til Geo røntget fri på hofter og albuer, og de gikk veldig gode MH-er i april hele gjengen. Fire av seks har vært på utstilling og vist at de har rasetypisk og godt eksteriør. De brukes aktivt og er lovende lydighets- og brukshunder. For meg er det avgjørende. Selv ville jeg i alle fall heller kjøpt en valp etter en ung Geo (med solid og god stamtavle) enn etter en "ensom stjerne" hvor resten av slekta ikke har noe å vise til.

Noe enkelt svar er det ikke mulig å gi, syns jeg. Jeg ser jo selv at han godt kunne ha vært litt eldre og fått mer anledning til å faktisk bevise sine lovende bruksegenskaper. Men på en annen side kommer det neppe til å dukke opp noen store overraskelser mtp mentalitet og gemytt etter hvert som han blir litt eldre. Forutsatt at det blir valper nå, kommer jeg ikke til å bruke ham i avl igjen før han er en 3-5 år gammel og har konkurrert litt selv - i tillegg til at valpene vil være helsetestet og mentaltestet og man ser hva han gir. Jeg ser ikke på det som noen ulempe at en fem år gammel hannhund har tre år gamle avkom, liksom.