Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tenkte jeg også kunne lage en tråd til småpusene våre. Vi har to katter, Talos og Liten.

Talos ble født 11.11.11 (samme dag som utgivelsen av Skyrim, for andre geeks der ute som vet hva det er Gir også +100 geek-poeng til de som vet hvor navnet hans kommer fra. :P ), og er nå altså litt under to år. Han er en kastrert hannkatt, og er utrolig kosen og sosial. Katter kan ofte være litt humørsyke og blir lett "sure", men ikke Talos! Jeg tror nesten aldri jeg har sett ham sur eller irritert (på oss, that is. Ozu kan være en irriterende lillebror noen ganger). Nå er Talos kastrert, men rent gemyttmessig skulle jeg gjerne sett hans egenskaper gå videre.

2013-06-24%2018.06.57.jpg

Han er en vanlig huskatt, men jeg ser ikke bort fra at det kan være noe norsk skogkatt bak i genene hans et sted, han ser litt slik ut. Også er han svær!

2013-06-01%2015.57.33.jpg

2013-02-16%2016.03.36.jpg

Som katter flest er han også glad i å spise og sove...

2013-05-22%2020.40.07.jpg

2013-07-07%2018.49.01.jpg

Han er også godkompis med lillebror Ozu, og de leker og herjer sammen ofte. Det kan noen ganger bli for mye, synes Talos, men generelt sett er de gode kompiser.

Ozu%20Talos%20sloss%202.jpg

Ozu%20Talos%20sloss.jpg

2012-12-30%2011.40.42-1.jpg

Ozu%20and%20Talos.jpg

Så har vi Liten. Ikke det mest kreative navnet, kanskje. Hun er nå en åtte år gammel sterilisert hunnkatt. Hun hørte egentlig til husverten vår, da vi for noen år siden leide leilighet hos ham. Men etter som han hadde ganske mange endringer i livet sitt på kort tid - ny samboer, ny valp og ny kattunge - så ble det for mye for henne, så hun flyttet rett og slett ut. Høres rart ut, men hun nektet å gå inn i huset deres lenger og ville bare være hos oss i kjellerleiligheten. Da han skulle flytte til et annet land så fikk vi tilbud om å overta henne - noe vi sa ja til. Så hun har rett og slett valgt å bo hos oss.

_DSC1506.JPG

Liten er en helt annen type enn Talos. De to guttene er veldig ekstroverte - unge, utadvente, med på alt som er gøy og gjør en del ut av seg. Liten er mer introvert og stille. Hun vil gjerne også ha kos og godbit, men holder seg mer i bakgrunnen. Finner jeg frem godbitposen, så klatrer Talos og Ozu over hverandre (og over meg) i sin iver etter å få, mens Liten sitter et par meter bak og følger med og venter på sin tur. Når vi sitter i stua om kveldene, så er gutta som regel med oss mens Liten går og legger seg alene på soverommet og nyter stillhet og ro.

2012-11-30%2020.08.42.jpg

Hun begynner å bli en eldre dame, og det er mulig hun hadde trivdes best hos kanskje et pensjonert ektepar uten verken småbarn eller andre dyr i huset. Men hun har nå satt seg godt i respekt hos gutta, og det er ikke mange sprell de våger å gjøre rundt henne. (Bortsett fra hvis Talos glemmer seg av og noen ganger tror det er en god ide å lekeangripe henne i ren banzai-style - han finner fort ut at det ikke var særlig lurt likevel). Ozu tør knapt å nærme seg henne, så hun får den freden og respekten hun ønsker.

Også elsker hun å sole seg. :ahappy:

2013-06-29%2017.16.31.jpg

_DSC1451.JPG

2013-02-24%2015.30.50.jpg

  • Like 3
Skrevet

Så flotte puser :D

Katter er veldig selektive hvis de kan velge hjem selv, så jeg tror nok hun valgte deres hjem av en grunn! Det ser ut som hun trives hos dere ^^

Skrevet

Tusen takk! :lol:

Ja, tror nok også hun trives. Men jeg ser ikke bort fra at hun synes gutta lager litt for mye styr etter hennes smak. Men siden de nå for det meste lar henne være i fred, så tror hun har det helt fint egentlig. :)

Skrevet

Vi har også ei som liker å være i fred. Hun gir klar beskjed om at "dette her, det gidder jeg ikke, hold dere vekke". Hun er en gretten gammel dame på 9 år, som er omringet av en katt på 1 år og en på 3 år, pluss kattunger i ny og ne via DB :teehe:

Men hun vet hvordan hun skal kose seg og slappe av også (:

De er veldig tydelige i språket disse kattene!

Skrevet

Ja, de gir tydelig beskjed! Ozu kan fint leke og herje med Talos, og det hender jeg må inn og bryte av når han blir for voldsom - men han hadde aldri våget å gjøre noe lignende mot Liten! Hun har satt seg tydelig i respekt hos ham, og med jevne mellomrom forsøker han å ta kontakt. Han vil så gjerne være venn, og møter henne med logrende hale og legger seg gjerne ned også for å vise at han bare har gode hensikter - men hun er bare tverr og gir ham en pote om han kommer for nær. Mer enn èn gang har han bjeffet i frustrasjon over at han ikke kommer noen vei.

Men det er fremskritt. Etter vi har hatt Ozu nå i ti måneder, så kan Ozu såvidt snuse på Liten i noen få sekunder uten at hun klabber til ham. :lol:

Skrevet

Haha! Det er jo super bra! Hos oss er det ingen kjære mor. INGEN får komme nær henne, og er det noen som ligger på stuegulvet der hun skal gå, sørger hun for å frese og brumme 1 meter i forveien, så hun slipper å gjøre noe ;p

Skrevet

Haha! Det er jo super bra! Hos oss er det ingen kjære mor. INGEN får komme nær henne, og er det noen som ligger på stuegulvet der hun skal gå, sørger hun for å frese og brumme 1 meter i forveien, så hun slipper å gjøre noe ;p

Hehehe, de vet å ordne seg slik de vil ha det.

:wub::wub: Skjønne puser!

Takk! Synes jo også det. :wub:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tenkte å oppdatere tråden med noen bilder fra da de begge var kattunger. Jeg har vel ikke så altfor mange bilder av dem, men kan dele de jeg har. Alltid litt kos med kattungebilder på en søndag. :)

Talos:

429252_10150523680236721_1740656263_n.jp

407827_10150509503051721_2061545464_n.jp

Talos%2013042012.jpg

Vi har ikke så mange bilder av Liten som kattunge, nettopp fordi vi overtok henne i voksen alder. Men vi passet henne faktisk første helgen huseier hadde fått henne, så da tok vi noen bilder. Utrolig at hun har vært så liten!

P9100952.JPG

PA070964.JPG

PA070966.JPG

  • Like 2
Skrevet

Liten :wub::wub::wub:

Hun var jo herlig. :wub: Når vi passet henne ,så syntes hun vi var så bitteliten og søt, så vi ga henne bare kallenavnet Liten. Så har det blitt hengende igjen. Hun heter egentlig Sandra, det var navnet den tidligere ga henne. Men for oss er hun bare Liten. :ahappy:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Så skjønne! :D Bare et lite kjapt spørsmål: Når man skal ha katt og hund, er det da fordel at katten er der først?

Nei, det er en fordel om hunden er der først. Det er mye lettere å venne en voksen hund til en kattunge enn det er å venne en voksen katt til en valp. Voksne katter er ikke spesielt tilpasningsdyktige eller glade i forandringer. :P

Nydelige,alle tre :wub:

Tusen takk. :wub:

Skrevet

Nei, det er en fordel om hunden er der først. Det er mye lettere å venne en voksen hund til en kattunge enn det er å venne en voksen katt til en valp. Voksne katter er ikke spesielt tilpasningsdyktige eller glade i forandringer. :P

Tusen takk. :wub:

Åja! Sambo har alltid sagt "Katten må være først! :pirate: ", men da er jo det greit! Kjempe fine begge to :)

Skrevet

Wow! Talos var flott! Stilig navn og! Men ettersom jeg måtte Google skal jeg ikke kreve poeng. :aww:

Hehe. Du skal få et poeng for å gidde å google, i hvert fall. Og takk. :ahappy:

Skrevet

Åh, Talos! :wub:

Ser hva du sier med at han ligner en del på min Mikkel ja, han har litt mindre hvitt. Håper Mikkel blir like glad i Keiron som Talos ser ut til å være i Ozu (?) Er ny, så håper det var rett navn på din hund :innocent: )

Langhåra gråpuser altså :wub: Min absolutte favoritt.

Liten er også søt, det er så morsomt med sånne katter som bare flytter inn :teehe:

Skrevet

Åh, Talos! :wub:

Ser hva du sier med at han ligner en del på min Mikkel ja, han har litt mindre hvitt. Håper Mikkel blir like glad i Keiron som Talos ser ut til å være i Ozu (?) Er ny, så håper det var rett navn på din hund :innocent: )

Langhåra gråpuser altså :wub: Min absolutte favoritt.

Liten er også søt, det er så morsomt med sånne katter som bare flytter inn :teehe:

Ja, din har litt mindre hvitt. (Og Ozu var riktig).

Langhåra gråpuser er utrolig herlige. Dette er min første gråpus - og min første langhår. :wub:

Ja, Liten har sine meningers mot, det skal være sikkert. ;)

  • 1 month later...
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...