Gå til innhold
Hundesonen.no

Helstrup, halvstrup eller uten strup...


KiBra
 Share

Recommended Posts

Sverger til halvstrup. Han er en skikkelig houdini når han først setter igang og finner ut at det går. Den struper ikke i det hele tatt da, ligger bare såpass stramt inntil når den er stram at han ikke kommer seg ut av.

Ellers bruker vi sele, men de også greier han å vri seg utav så må konstant passe på. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Halvstrup, slik at det strammes til inntil halsen når det er innstrupet, men uten at det struper ham.

Da kan man jo like godt ta på halvstrup, like mye kontroll der? Hvis man blir nødt til å strupe hunden for å få kontakt bør man kanskje heller ta en titt på treningsmetodene sine. Helstrup er en skikk

Heg kan ikke editere fra mobil, så det blir en dobbeltpost: Mulig helstrup er en uting for deg og ditt hundehold, det er ikke det for alle andre og det blir for dumt og for enkelt og avfeie det på de

Vanlig, på setteren. Det kommer hun seg ikke ut av.
På kortisen brukte jeg stort sett halvstrup fordi hun gikk mye uten halsbånd og jeg hadde halvstrupet i lomma - det var raskt å bare tre over hodet på henne ved behov.

Aldri brukt strup og kommer aldri til å gjøre det. Huskyene dobbeltsikret jeg med nakkeline mellom vanlig halsbånd og sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi valp og hun går i vanlig halsbånd eller sele. På vår forrige rottweilertispe var det alltid helstrup, som forøvrig ikke er farlig om det settes på og brukes riktig, for å ha kontroll og å ha best kontakt med hunden.

Da kan man jo like godt ta på halvstrup, like mye kontroll der? Hvis man blir nødt til å strupe hunden for å få kontakt bør man kanskje heller ta en titt på treningsmetodene sine.

Helstrup er en skikkelig uting, rett og slett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Da kan man jo like godt ta på halvstrup, like mye kontroll der? Hvis man blir nødt til å strupe hunden for å få kontakt bør man kanskje heller ta en titt på treningsmetodene sine.

Helstrup er en skikkelig uting, rett og slett.

Det er jeg helt enig i at er en uting- fordi folk ikke klarer å bruke det vettugt. Helstrup er et fantastisk verktøy til sitt bruk, men når folk setter på bikkja kjetting strup og lurer på hvorfor den trekker i båndet, så evner man ikke å bruke det korrekt og da er det en uting. Det blir litt det samme som å si at alle er idioter om de bruker flexi, er jo ikke båndets feil at folk ikke finner stopp-knappen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan man jo like godt ta på halvstrup, like mye kontroll der? Hvis man blir nødt til å strupe hunden for å få kontakt bør man kanskje heller ta en titt på treningsmetodene sine.

Helstrup er en skikkelig uting, rett og slett.

Enig, heller et bredt halvstrup som strammer litt enn helstrup som man ikke får regulert strupingen på.

Verste jeg ser er hunder som nesten ligger i linen, peser og har kjetting Helstrup på seg...huff, da må de gjøre noe med treningsmetodene sine ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere skriver at de bruker halvstrup fordi hunden kommer seg ut av de andre typene. Er det bare meg som ikke kan bruke halvstrup på salukien fordi nettopp de kommer hun seg ut av? Når båndet er slakt kommer hun seg ut av det på et blunk. Og det er jo umulig å la en halvstrup være stramt hele tiden (da er det jo ikke halvstrup lengre?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Fralle - vanlig halsbånd - ene og alene fordi jeg synes hun kler det best.

Belger - helstrup - Dog security sin dressurlenke i rundvevd nylon.

Mine hunder drar ikke i båndet, eller den som drar er frallen - om noen drar, og hun har jo vanlig halsbånd. Belgeren drar ikke - men bruker det halsbåndet fordi det er det ENESTE halsbåndet som ikke spiser belgerpels rett og slett. Helt genialt for belger - men det må være Dog Security sitt, fordi etterligningene er for løstvevd og napper da pels som alle andre halsbånd. Helt genialt for meg med belgerhannhund med stor manke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka begynte med en litt fiffi metode på å komme seg ut av halsbåndet i fjor sommer.

Hvis vi møtte en annen hund som hun ikke syntes noe om så tok hun den ene frampoten bak halsbåndet og prøvde å dra det av seg på den måten :| det gikk nesten en gang, men heldigvis var jeg raskt nede for å få tilbake halsbåndet og hun skjønte på stemmen min at dette gjør man IKKE!!!

Dette fikk jeg avlært hun rimlig raskt, kan ikke ha en bikkje som driver å kler av seg når hun vil gjøre som hun vil... :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker vanligvis retrieverbånd, de er enkle å ta av å på og da slipper man å ha halsbånd i tillegg.

Men sist jeg skulle kjøpe nye bånd så falt jeg for to rosa med krok i enden, så da måtte jeg kjøpe med halsbånd også. Tok det første jeg fant som var rosa ( :icon_redface: ) og det var fletta halvstrup.
Nora bruker et vanlig enkelt halsbånd enda fram til hun voker ut av det gamle og inn i det nye.

Mine får ikke trekke i båndet og ikke går jeg rundt og røsker og napper i det, så for vår det spiller det ingen rolle hva slags type bånd de har på. Det er kun noe vi bruker en kort stund av gangen for å komme oss fra A til Å, stort sett så løper de løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan man jo like godt ta på halvstrup, like mye kontroll der? Hvis man blir nødt til å strupe hunden for å få kontakt bør man kanskje heller ta en titt på treningsmetodene sine.

Helstrup er en skikkelig uting, rett og slett.

Det er merkelig at man ikke kan dvare enkelt, kort og presist på dette forumet uten at det skal stilles spørsmål rundt alt mulig annet rundt?

Hva får deg til å tro at hunden IKKE ble bobbet med? Tro du meg, jeg setter ikke på helstrup for morro skyld og labber av gårde på tur med musikk på øret i mun egen verden. Bare for å ta er eksempel.

Jeg har svart på startinnlegget, så får alt av detaljer rundt trening av hunden, type hund, issues, bakgrunn, psyke, dårlige opplevelser og erfaringer som kanskje har noe med hvordan hun oppfører seg event være en annen diskusjon.

(Hvilket det ikke blir her på sonen i alle fall, det tar jeg med mine hundekontakter, venner og trener irl).

Og nei, jeg har ikke ømme tær eller stått opp med feil fot, jeg bare synes all insinueringen er til tider slitsom:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heg kan ikke editere fra mobil, så det blir en dobbeltpost:

Mulig helstrup er en uting for deg og ditt hundehold, det er ikke det for alle andre og det blir for dumt og for enkelt og avfeie det på den måten, det finnes andre behov og løsninger enn dine ut i fra mange ulike forhold.

Det er mye innen hund og hestehold jeg synes er en uting for meg og mitt, men jeg er da open minded nok til å forstå at andre har ulikt syn enn meg selv og ulike behov.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere skriver at de bruker halvstrup fordi hunden kommer seg ut av de andre typene. Er det bare meg som ikke kan bruke halvstrup på salukien fordi nettopp de kommer hun seg ut av? Når båndet er slakt kommer hun seg ut av det på et blunk. Og det er jo umulig å la en halvstrup være stramt hele tiden (da er det jo ikke halvstrup lengre?).

Fordi hvertfall mine utbrytere strammer båndet for å komme seg ut av det (rygger f.eks).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker halvstrup av rundsydd lær og kjetting til mine. Ikke fordi de kommer seg ut av båndene, men fordi de har så mye pels at jeg synes halvstrup er snedig til å bare svuppe av og på isteden for å lete etter klips eller spenner mellom all pelsen.
Foretrekker rundsydd lær fordi det sliter mindre på pelsen enn mange andre bånd. (men mine bruker uansett kun halsbånd når vi er ute, aldri ellers)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På huskyene med lite hode/som er utbryterkonger/dronninger har halvstrup, de andre har uten. Papillonen har begge deler, et uten til hverdags, og det fiine halvstrupbåndet som Snickers lagde brukes når hun skal være litt ekstra fin :) Hun har aldri prøvd å komme seg ut av halsbåndet, og hodet er stort i forhold til halsen, så kunne brukt uten hele tiden. Helstrup kan ingen ha siden de trekker, og de trekker hardt (bortsett fra Khela som jeg kan holde igjen med lillefingeren, da :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...