Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere erfaringer med hundeparker


Tabris
 Share

Recommended Posts

Vi har en såkalt hundepark ikke langt fra der jeg bor. Jeg kaller det "såkalt" fordi det er et turområde som egentlig har båndtvang som alle andre steder (kommunen har til og med satt opp skilt), men det har uoffisielt blitt et fristed for hunder, og alle går med dem løse.

Mulig jeg er litt paranoid og hysterisk, men jeg kjenner jeg er veldig skeptisk til å gå der med min hund. Han fungerer fint med andre hunder, så lenge de andre er høflige og ikke for voldsomme i starten, men hunder er jo også så forskjellige. Rase- og gemyttforskjeller gjør at jo man får en del "kulturforskjeller" hos hunder også, og jeg kan ikke se for meg annet enn at det må bli bråk når så mange fremmede hunder går løse der hele tiden?

I tillegg er jeg redd for "gjengmentalitet", hvor flere hunder kan gjenge seg opp mot en svakere. Eventuelt så kan bråk mellom to hunder fort eskalere til et masseslagsmål.

Så jeg tør rett og slett ikke gå der med Ozu. Jeg var ved parkeringsplassen der i dag (jeg visste ikke at det var der hundeparken lå før jeg var der oppe, hadde ikke vært der før), og det gikk greit de minuttene jeg var der. Men jeg snudde og gikk hjem igjen i stedet for å gå lenger inn i turområdet.

Hva er deres erfaringer? Hva mener dere - er det sosialt og gøy for hunder å løpe løs med andre, fremmede hunder på den måten, eller kan det være en tikkende bombe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar ikke med mine hunder på slike steder.
Jeg lar ikke mine hunder hilse på hunder som jeg ikke kjenner eierene til og vet at eierene kjenner sine hunder.
Om det er tikkende bomber eller ikke, det kan jeg ikke uttale meg om, men, slike steder er ikke for meg.
Jeg ser hvordan et kort opphold på steder med fri lek av hunder og ingen grenser for min ene gjør med henne. Hun har én hund i hele verden som hun ikke liker og som hun knurrer til hver gang de møtes. Men, nå da jeg fikk henne igjen, så knurret hun til besøkshunden her. Jeg ser på det som resultat av "fri lek".

Ang gjengmentalitet, så skjedde dette da hun var vekke. Hun hylte til under parring, da fløy hannen og ei anna tispe på henne.
Besøkshunden er redd store hunder, da en løs hund av større rase kom inn på tomten der hun var, så hylte hun - hjerteskjærende, og alle hundene var på henne.

Jeg vet at gjengmentaliteten er stor blandt hunder som ikke har klare grenser. Mine hunder ville nok glatt kastet seg over en svakere hund de, om de andre gjorde noe, men de får ikke lov, de får ikke muligheten og jeg stopper alt som kan minne om bøllete adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha vært i en i dag, har jeg funnet ut at det blir med den gangen. Så får vi bare holde oss unna det området etter klokka syv om dagene. Skulle dit for å se da jeg ble anbefalt det av en annen hundeeier, mye snakk om hvor vennlige og greie hundene som brukte å være der var o.l., men fikk ikke noe bilde av hvordan det var før vi ble omringet av løse hunder. Det syntes jeg ble ubehagelig da jeg ikke kjenner hundene, den ene var veldig pågående og lot oss ikke være i fred. Da han ikke ga seg, og eieren ikke fikk ham til å stoppe heller da gikk vi. Å stå med valpen ved bena og holde en annen hund unna med armen ser jeg ingen verdi i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært lite i hundeparker, men jeg har gått forbi noen og der er altfor mange hunder til at jeg ville ha sluppet hunden min der.

Ville ikke sluppet hunden min sammen med andre uten å snakke med eier om hvordan hunden er og jeg liker ikke å ha slipp på mange om gangen.

Tror det blir mange gjenger i sånne parker og om det kommer en hund som ikke passer helt inn, så tror jeg det fort blir bråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går innimellom på friområdet på ekeberg, men holder meg til tidspunkter der det ingen eller få hunder der.

Har noen dårlige opplevelser fra når det har vært mange hunder der, andre hunder som sloss, pågående hunder med dårlig språk, forsøk på riing på valpen, eiere som ikke bryr seg, osv.
Nå er området der er så stort at det går fint an å holde seg unna "parkeringsområdet" der folk flest står. Tusle litt innover i skogen, osv.

Ellers pleier vi å benytte oss en del av friområdet på skullerud. Har bare truffet andre hunder der 2 ganger. Er veldig fint der nede, men man må gå et lite stykke fra parkeringen, kanskje derfor det ikke blir så mye brukt av folk... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med det er Hundeskogen på Bråstein du referer til. For min del synes jeg ikke det er veldig problematisk å gå der, jeg ser ikke på det som en hundepark slik som de inngjerdede. Her kan man gå tur, det er ikke en gjeng folk som står stille og drikker kaffe mens hundene herjer. Når jeg har gått der har det gått fint, da man bare går forbi uten at det blir mye tid til herjing. Men såklart er jeg litt naiv og satser på at folk med gærne bikkjer ikke går der...

Men jeg pleier og å gå litt inni skogen utenom hovedstien der, som er fint.

Ellers hundeparker generelt syns jeg ikke er spesielt bra, som andre sier, folk som kommer der for å stå stille mens hunden lufter seg selv. I en hundepark inngjerdet i Stavanger er det stadig bråk og spetakkel der, folk som kommer med hunder som ikke kan oppføre seg. Synd. Da jeg var i Australia var det stortsett bare i hundeparker eiere kunne slippe hundene løs, og her hadde jeg et helt annet inntrykk enn i de jeg har sett i norge. Her var det hunder i alle størrelser som lekte fint sammen. ingen bøllete hunder eller noe bråk, jeg var overrasket over hvor fint det gikk. Kanksje fordi de blir vandt til fra dag 1 og gå i hundeparker med mange hunder samtidig? Min opplevelse der var hvertfall hyggelig, men folk i Norge har tydeligvis ikke skjønt at man ikke kan ta med seg bøllete hunder inn i sånne, og at man fremdeles må ta ansvar selvom det er gjerde rundt...

Jeg synes det er skremmende at mange som vil endre hudneloven tror at hundeparker er løsningen og vil innføre helårsbåndtvang - for det er det IKKE. Det blir bare tull i sånne parker i Norge og det kan aldri sammenlignes med en ekte tur i skog og mark hvor hunden får oppleve å føle seg ordentlig fri.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fersk hundeeier for snart tre år siden syntes jeg den lokale hundeparken var helt super. Fordi jeg hadde ingen erfaring eller særlig mange egne meninger om hundeparker.

Nå når jeg ser tilbake på det så er det det dummeste stedet jeg kan tenke meg å slippe hund på. Det er nøyaktig sånn som flere her nevner:

Det er de faste klikkene som vanker der. De har egne kaffekrus og stoler i parken og deres hunder går selvsagt bra sammen, de møtes jo tidt og ofte.

Hundeeiere kommer dit for å drikke kaffe og slarve, mens hundene løper fritt uten særlig tilsyn. Passive hundeeiere hvor hundene lufter seg selv.

Du går inn nærmest på eget ansvar. Blir hunden din angrepet, mobbet eller på andre måter plaget, ja da kan du jo takke deg selv... Du entret jo banen!

Her kommer alt mulig på besøk og etter hva jeg har fått med meg så smeller det med jevne mellomrom. Veterinæbesøk i etterkant er ikke uvanlig.

Jeg troddevi min dumskap at klikken som har vanket der i mange år var oppegående og flinke hundeeiere som tok ansvar. Men den dagen hundene flokket seg sammen mot en annen stakkar og alle bare stod og så på, uten å ta ansvar for sin egen hund og stoppe angrepet, da innså jeg for noe tull hundepark er. Jeg var en av alle de som ikke gjorde noe, men jeg var uerfaren og visste ikke bedre. Jeg lærte av de andre og gjorde som de, absolutt ingen ting.

I dag vet jeg bedre og jeg synes hundeparker som dette er tragisk! Jeg har heller skaffet meg gode hundeeiervenner som jeg treffer jevlig, eller jeg koser meg alene med hunden:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri benyttet meg av slike hundeparker med fremmede folk å hunder, nettopp i frykt av mye av det jeg leser over her. Skal ikke dra alle over en kam heller, men i mine øyne er det bare for mange uansvarlige hundeiere ute å går, og det skremmer meg. I tillegg har jeg hørt mange skrekkhistorier. Nei jeg foretrekker å slippe hundene løs sammen med kjente folk og hunder - eller alene for den saks skyld. Jeg var borte og tittet på den hundeparken vi har her i byen, men vi gikk ikke inn, rett og slett fordi vi var skeptisk.

Jeg syns forøvrig det er trist at det det har gått i den retningen, og tror hundeparker kunne vært fint å ha, hvis alle bare tok litt mer ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en liten inngjerdet hundepark på Stokke, hvor vi har vært flere ganger og med god erfaring. Bonnie kan være litt bråkete med andre hunder, da hun fra oppveksten trolig var dårlig sosialisert. Er ikke alle og enhver som er der, så er ofte et par få gjengangere, de fleste dyktige hundemennesker (ligger ved aktivt hundetreningsområde) som holder styr på sine egne, og sier ifra om de syntes en annen hund blir et problem i gjengen. Har erfart at de fleste går bedre overens jo flere hunder der er, tror rett og slett at de blir 'overveldet', og kan da ikke fokusere på et enkelt problem. Kan hende det er bare vås for andre og høres uforsvarlig ut, men vi syntes det er et greit tilbud. Vi bruker også området til trening hvis der ikke er noen andre, bare får å lære at 'selv om her dufter fantastisk, så skal du holde fokus på meg'.

Parken har satt opp regler og retningslinjer, la hunden få mosjon før dere går i parken, ingen overivrige eller aggressive hunder får komme inn, høre med de som evt. er der om det er greit å komme inn, ikke bare sitt i ro rundt benken og drikk kaffe - beveg dere, ha kontroll på din egen hund - si ifra hvis andre ikke har det, ingen hunder med løpetid osv. osv. Mellomstørrelse og små på mandager, miniatyr og valper på tirsdager, store på onsdager og fritt fram ellers i uka. Folk er flink å føye seg etter disse, og har god respekt for andre, noe som gjør hele besøket så mye enklere.

Har da også møtt på et fantastisk irriterende menneske, en skikkelig rasefantast(?), som hadde all verden mot blandingshunder. At Bonnie var en skam og vanære for hundeverden fordi hun ikke kunne representere en rase, og at vi var idioter som kjøpte en blandingshund framfor en renraset. Prøve å forklare at hun var omplassert var ikke til noen nytte. For all del, jeg forstår folk som heller vil ha renraset framfor blanding, men å rope noen andre ut pga. av deres valg er ... trangsynt og idiotisk. Uansett getting off topic! Min erfaring med hundepark er positiv, og at det er et godt organisert tilbud. Såkalte friområder vil jeg derimot vært litt forsiktig med, ettersom du finner ymse mennesker med like ymse respekt for andre og uskrevne regler. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en eller to hunder der, hvis lekestil og oppførsel passer min hund, får de lov å hilse og leke, liker jeg ikke hundene der trener vi eller går. Flott sted å trene med hovedforstyrrelsen, nemlig andre hunder.

Har tuslet på hundejordet på sem og i frognerparken og det har gått helt greit. Har én gang møtt en bøllete husky på frogner,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gått mye på bråstei, kun opplevd bråk 1 gang. Da var min hund den som utløste det. Han prøvde fint å jekke ned en ung hannhund som absolutt IKKE ville gi seg og som ble altfor voldsom, vi var på vei bort og den andre fulgte etter og hang seg på min hund (leke, knuffe bumpe "jeg skal ta deg" stil) og til slutt "smalt det". Mye lyd, men ingen skader.


For mange år siden var det også en relativt skummel labrador som gikk der. (etter min oppfatning) og da sluttet jeg å gå der en lang stund, syns ikke det var hyggelig å møte dem. Skjedde aldri noe, men likte ikke kroppspråket på den hunden.

Ellers er det mange gjengangere der med hyggelige hunder, bla en med en beagle og en pointer som virrer fredfult rundt i skogen.

Vet ikke om du greier å se albumet, men her er en del bilder fra noen turer i hundeskogen om du vil få et lite intrykk. ;)
https://www.facebook.com/profile.php?id=679970422&sk=photos&collection_token=679970422%3A2305272732%3A69&set=a.10151137314600423.438133.679970422&type=3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært på den i Lillestrøm et par ganger da det var 1-2 andre hunder der. Ikkenoe problem så lenge man kommuniserer og tar ansvar for egen hund. Men det er absolutt ikke min greie. Mentaliteten på de fleste eierne der, er så langt fra min egen, at det blir kleint uansett.

Den ene gangen dukka det opp en kar med en schafertispe som sa tydelig ifra at hun ville være i fred. Da flørteørene til Grim kom frem og jeg avbrøyt han med en muntlig korreks, fikk jeg beskjed om at det måtte han få lov til. Helt normal omgang det måtte jeg jo vite. Takk o store hundemann. Sikkert ikke derfor tispa de brøler til alle hannhunder hun møter liksom, i å med at du synes voldtekt er greit.

Den andre gangen jeg kan huske var det hyggelig, men kunne fort gått galt om jeg ikke hadde vært oppmerksom. Det kom ei dame durende med en boxerhannhund som var rimelig høy på seg selv, og hun bare slapp bikkja inn uten å kommunisere først. Da hadde jeg alt smetti ut den andre porten i å med at jeg lukta lunta, men hundene våre hadde smellt rett i hverandre. Hallo?

Så jeg tenker at hvis dette er normalt, så er det jo virkelig ille. Folk generelt har for lite peil på hundespråk. De evner ikke å lese hverken sin egen eller andres hunder, og da blir det fort ubehagelige situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så faktisk en schäfer og to irske settere der oppe, lurer på om det kan ha vært de samme. :P

Kan hende ;) Er noen man møter ganske ofte der oppe. Jeg er mer sporadisk. Kanskje 4 ganger en uke å så går det 6mnd før jeg er der igjen etc. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...