Gå til innhold
Hundesonen.no

Navnebytte


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Nei, dere, det er ikke snakk om å endre hunden sitt navn. Det er jeg som vil bytte navn :P

Har mast om det siden jeg var rundt 12 år, men foreldrene mine har ikke villet signere for meg så jeg har kunnet det. Antar de har trodd og håpet det er en 'fase'. Vel, med snart 17 år som "Gunnhild" og like mange år med et absolutt hat for navnet, kan jeg vel trygt si det ikke er det. Så fort jeg blir 18 blir det navnebytte, men det er klart det skal tenkes nøye gjennom frem til da..

Navn jeg liker er vel for det meste sære, rare, spesielle.. og sterke? Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det. En ting som går igjen en del er at de jeg liker best er ganske unisex - og ikke minst fungerer de best på engelsk..

Eksempel: Phoenix, Willow, Jagger, Paisley.. Liker også Kendall, Skye, Noelle(denne kanskje mest som mellomnavn dog), Ivy og Aria.

Ja, jeg har en veldig sær smak i navn. Og her heter jeg Gunnhild, liksom :lol:

Problemet mitt er jo at navna burde jo funke å uttale greit her i Norge også, og det tror jeg ikke er så mange av de som gjør. Har dere soniser noen tanker, idéer og forslag? :)

Edit: Jo, også har jeg jo et veeeeldig spesielt etternavn. En pest og en plage er det, og med ø i er det et h...... å ha i utlandet. Det er vanskelig nok i Norge liksom, med kun 21 andre som har det :P Vurderer å ta min mors etternavn istedet, som er Skare. Vil ikke ha et etternavn jeg ikke har tilknytting til i det hele tatt, med Skare har jeg det, samtidig som det er kort og greit nok i utlandet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Princess Consuela Bananahammock!

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. At du v

Glemte selvfølgelig den viktigste delen med å si at han er fra England! Hahaha, er det mulig ._.

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. :P

At du vil bytte navn er jo helt og holdent ditt valg, men dersom du har hata navnet ditt i så mange år, har det aldri vært noen andre navn du har ønska at venner skal kalle deg som har utmerka seg? Jeg synes det virker litt happy-go-lucky og ugjennomtenkt å spørre etter navnealternativer på et (hunde)forum, for dersom jeg skulle bytta navn, så ville jeg jo visst det, kjent hvilket navn det var meninga at jeg skulle hete, og hadde også høyst sannsynlig insistert på å bli kalt det av venner og familie i lang tid før jeg hadde kunnet bytte sjøl. :)

Om målsetninga er å finne noe ingen andre har og som kan fungere både internasjonalt og hjemme, så hadde jeg rett og slett satt meg en ettermiddag med navnegeneratorer og sortert. Plutselig dukker opp et navn som resonnerer med deg, som du kan fortelle foreldrene dine om, og som ikke gjør at nye bekjente fniser beskjemma. :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noelle synes jeg var fint, og greit å uttale for de fleste.

Ja, syns også det er veldig fint, men kanskje mest i kombinasjon med et annet. Regner med at det er et navn som det som ville falt best i smak hos familien også av de jeg har lista opp - de er nemlig litt mer tradisjonelle på det aller meste enn hva jeg er. Er familien sorte får jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. :P

At du vil bytte navn er jo helt og holdent ditt valg, men dersom du har hata navnet ditt i så mange år, har det aldri vært noen andre navn du har ønska at venner skal kalle deg som har utmerka seg? Jeg synes det virker litt happy-go-lucky og ugjennomtenkt å spørre etter navnealternativer på et (hunde)forum, for dersom jeg skulle bytta navn, så ville jeg jo visst det, kjent hvilket navn det var meninga at jeg skulle hete, og hadde også høyst sannsynlig insistert på å bli kalt det av venner og familie i lang tid før jeg hadde kunnet bytte sjøl. :)

Om målsetninga er å finne noe ingen andre har og som kan fungere både internasjonalt og hjemme, så hadde jeg rett og slett satt meg en ettermiddag med navnegeneratorer og sortert. Plutselig dukker opp et navn som resonnerer med deg, som du kan fortelle foreldrene dine om, og som ikke gjør at nye bekjente fniser beskjemma. :)

Men det er jo nettopp de navna som er kule jooo :aww:

:lol: neida, jeg skjønner godt hva du mener altså, regner med det er flere som får sånne assosiasjoner til flere av navna jeg liker.

Nei det er det som er greia her skjønner du, jeg har liksom aldri funnet navnet mitt heller - fordi navna jeg liker er mer typisk amerikanske. Og joda, det er kanskje litt happy-go-lucky og spørre her, men tenker som så at forslag tas imot med takk uansett - familien min er det nemlig lite hjelp i her. :)

Har en venninne som skiftet fornavn for noen år siden. Hun hatet dåpsnavnet sitt og byttet navn. Såvidt jeg vet er det bare hun som har det navnet i Norge :)

Men hvordan hun gikk fram, husker jeg ikke nå.

Så gøy å ha et så sjeldent navn da!

Tror jeg har forstått søknadsprosessen ganske greit, så den delen er mer på det klare. Er mer selve navnet jeg er i tvil om enda :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dobbeltnavn og likte det IKKE i oppveksten. Det var langt, tungt og INGEN klarte å få det med seg. I løpet av u.skolen gikk jeg over til å kun bruke ett av navnene (det siste, faktisk). På papiret heter jeg jo fortsatt "hele greia", men bruker stort sett kun det ene på alt untatt ID.

Uansett. Du kan jo bytte navn i det daglige, blant venner, nye bekjentskaper etc først og bytte på papiret senere. Om det er så viktig for deg, så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke allerede har sagt "Fra i dag vil jeg bare kalles "Gunner""? (beste eksempelet ever? :lol: )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, problemet er (og har vært) at jeg ikke vet hva ellers jeg skal kalle meg, så derfor har jeg liksom bare latt dem kalle meg Gunnhild frem til jeg finner ut hva jeg faktisk vil hete. Tungvindt å hete Gunnhild, si jeg heller vil bli kalt for Marte for deretter å finne ut at jeg vil hete Ida, liksom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hørt med foreldrene dine hvilke andre navn de vurderte når de fikk deg? Kanskje du liker noen av dem?

Mine foreldre vurderte Andrea bla til meg, men valgte det vekk fordi de ville ha ett norrønt/nordisk navn.

Siden du liker Ivy så er kanskje Evy noe du hadde likt også? Det passer jo både her og i utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dobbeltnavn og likte det IKKE i oppveksten. Det var langt, tungt og INGEN klarte å få det med seg. I løpet av u.skolen gikk jeg over til å kun bruke ett av navnene (det siste, faktisk). På papiret heter jeg jo fortsatt "hele greia", men bruker stort sett kun det ene på alt untatt ID.

Uansett. Du kan jo bytte navn i det daglige, blant venner, nye bekjentskaper etc først og bytte på papiret senere. Om det er så viktig for deg, så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke allerede har sagt "Fra i dag vil jeg bare kalles "Gunner""? (beste eksempelet ever? :lol: )

Takk og lov at du ikke slo sammen navna slik som meg, det hadde blitt forvirrende :lol:

Prøv å hete Alice med c... Da blir plutselig alle veldig internasjonale (selv om det skal uttales Alise), og det høres veldig teit ut med det første navnet mitt som er veldig norsk (jeg har to navn, Alice er det andre) :lol:

Mitt er også utrolig kronglete, og jeg endte opp med å lage meg et kallenavn på barneskolen. Det bruker jeg fortsatt, når jeg hilser på fremmede presenterer jeg meg også med kallenavnet mitt :) Men kunne ikke tenkt meg å bytte navn, da jeg er oppkalt etter noen ganske fantastiske mennesker :ahappy:

Ikke så veldig nyttig innspill herifra egentlig , og heller ingen forslag, bare litt erfaring med vanskelige navn :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hørt med foreldrene dine hvilke andre navn de vurderte når de fikk deg? Kanskje du liker noen av dem?

Mine foreldre vurderte Andrea bla til meg, men valgte det vekk fordi de ville ha ett norrønt/nordisk navn.

Siden du liker Ivy så er kanskje Evy noe du hadde likt også? Det passer jo både her og i utlandet.

De vurderte bare Guro utenom, det liker jeg heller ikke.

Hmm, Evy var ikke så verst.. Høres på en måte litt ut som en feil uttale av Ivy siden jeg har tenkt endel på det, men det er sikkert en vanesak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, problemet er (og har vært) at jeg ikke vet hva ellers jeg skal kalle meg, så derfor har jeg liksom bare latt dem kalle meg Gunnhild frem til jeg finner ut hva jeg faktisk vil hete. Tungvindt å hete Gunnhild, si jeg heller vil bli kalt for Marte for deretter å finne ut at jeg vil hete Ida, liksom :lol:

Men har du hørt hele historien om hvorfor de valgte det navnet til deg? Hvorfor du ble en Gunnhild? Kanskje du føler mer tilknytning til navnet om du vet hele historien? Du har ingen kallenavn du kan bruke eller noe annet som er "deg"? Å finne ut i en alder av 17 hva man vil hete kan jeg se for meg er vanskelig. Man må jo finne et navn man identifiserer seg litt med, hvis ikke blir det jo feil. :)

Takk og lov at du ikke slo sammen navna slik som meg, det hadde blitt forvirrende :lol:

Prøv å hete Alice med c... Da blir plutselig alle veldig internasjonale (selv om det skal uttales Alise), og det høres veldig teit ut med det første navnet mitt som er veldig norsk (jeg har to navn, Alice er det andre) :lol:

Mitt er også utrolig kronglete, og jeg endte opp med å lage meg et kallenavn på barneskolen. Det bruker jeg fortsatt, når jeg hilser på fremmede presenterer jeg meg også med kallenavnet mitt :) Men kunne ikke tenkt meg å bytte navn, da jeg er oppkalt etter noen ganske fantastiske mennesker :ahappy:

Ikke så veldig nyttig innspill herifra egentlig , og heller ingen forslag, bare litt erfaring med vanskelige navn :P

Jeg prøvde "alt" en periode. Og på barneskolen ble jeg kalt "Ingering" en periode. Lekkert, sant? :lol: Det var liksom ikke helt meg det heller. Har vel såvidt vært innom IA også, men det var godt det ikke ble det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil som Sandy anbefale å ikke falle i trendy-amerikansk-yooneek-navnefella som noen av de navnene du skisserer havner litt i. De er ikke sære, de er bare amerikanske. Du er enda ung og det er ikke sikker du synes det er like kult med folk som sier hæh?? og å stave navnet ditt h e l e tiden når du blir 35. Jeg synes jo nå at jeg hadde elendig smak da jeg var 18. Skye funker på norsk, og er både enkelt og greit og uttale. Jeg ville droppet e'n.

Aria også, men jeg må innrømme at jeg tenker nynazisme før Game of Thrones (og seriøst, det er ikke mer enn en døgnflue i det lange løp).

En kollega på jobben skiftet nettopp fra Elisabeth til Mika (maika), og hun retter bare på folk når de sier miiika. Men jeg ser at hun allerede synes det er småirriterende at folk ikke får det med seg, og det er etter bare noen måneder.

Sorry, nå var jeg veldig Debbie Downer seg jeg. Det var ikke meningen! :D Jeg synes det bare er bra å skifte navn om man absolutt ikke liker det man har, men jeg ville forsøkt å finne et pent navn som holder tidens tann. Sønnen min har et uvanlig navn (men gammelt og stødig) og det var et minus for å være helt ærlig. Men da måtte jeg også velge for noen andre som gjør det mer komplisert.

Kjøp deg noen navnebøker, se på nettsider, det er utallige navn der ute.

Lykke til i jakten!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man endrer navn på skattetatens sider. Jeg endret iallefall etternavn der da jeg giftet meg, så jeg går ut fra at du kan endre fornavn der også.

Edit: Og nå tok jeg på meg briller og leste ordentlig og så at du jo ikke etterspør informasjon om hvordan man gjør :P Men nå har du iallefall link :D

Endret av Annegru
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sienna og Adrienne liker jeg også, forresten. Føler Adrienne har blitt litt ødelagt da, av Vegard Harm på Vine hvis dere har sett noe av han. Adrienne er hun som alltid blir beskyldt for å være så løs, så tror den går ut i og med at alle i min generasjon hvertfall ser på det :P

edit: også tenker jeg Sienna Miller med engang på Sienna, såå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid (siden jeg for første gang så på "the O.C") likt navnet Marissa. Jeg sier det høyt ut, i norsk tone vel og merke, og synes det høres like fint ut. Men så er det jo veldig spesielt også da, så om jeg tør å kalle min fremtidige jentebaby det (hvis jeg får en jente da), deet vet jeg ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man hører at Marissa er et navn når man sier det på norsk. Jeg hadde ikke reagert om noen sa de heter det. Om ei dame introduserte seg som Jagger så hadde jeg derimot stusset litt. Ikke judgy liksom, men litt jøss det var uvanlig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt er også utrolig kronglete, og jeg endte opp med å lage meg et kallenavn på barneskolen. Det bruker jeg fortsatt, når jeg hilser på fremmede presenterer jeg meg også med kallenavnet mitt :)

Jeg synes det er kjempekoselig med mennesker som har kallenavn, og føler meg på en måte nærmere det mennesket da, som om vi har et eget forhold som bare er vårt, fordi jeg er inviet i kallenavnet. :) Jeg har deg lagra med kallenavn på mobilen min og snakker aldri om deg som noen annen enn "kallenavn", så når det er snakk om deg i shibamiljøet feks, så må jeg alltid tenke meg om litt, fordi de bruker hele navnet. Mamma har også kallenavn som de i familien bruker, og det synes jeg er så hyggelig.

Jeg skulle ønske jeg hadde et kallenavn som hadde fulgt meg, sånn at jeg hadde noen i nær krets som kunne kalle meg det, hehe.

De vurderte bare Guro utenom, det liker jeg heller ikke.

Hmm, Evy var ikke så verst.. Høres på en måte litt ut som en feil uttale av Ivy siden jeg har tenkt endel på det, men det er sikkert en vanesak :)

Jeg liker også annerledes navn, og er så heldig at jeg var 16 år før jeg hørte et annet norsk menneske ha samme fornavn, og var 23 da jeg blei kjent med den første. Nå heter jo "alle" småjenter Sandra, og det skjønner jeg jo godt, så fint som det er. :lol:

Men jeg har et etternavn som er et mareritt, fordi det inneholder sånne skremmende ting som bokstaven Z og ikke minst en o med en ´ over. Og tru meg, velg noe som sies ganske likt sånn det staves, og som ikke staves så mystisk. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får sikkert automatisk et kallenavn når du drar til Usa :) Ei venninne av meg som heter Ragnhild, fikk nytt navn i Usa for medstudentene hennes syntes det ble for langt og vanskelig, så hun kom hjem som Raggy :P Bruk iallefall god til på å finne ut hva du vil hete og ikke bare bytt fordi du kan.

Har jo selv et sjeldent navn som ofte må staves, men etter 30 år blir man vant til det og det bryr meg ikke. På barne og ungdomsskolen hadde alle kallenavn på alle :) Rart ikke du også hadde det om du alltid har mislikt navnet ditt (Også er det litt rart at du bruker navnet ditt aktivt,feks som nick her på forumet, om du hater det så veldig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker at det er lurt å vente til man er litt mer voksen med å bestemme seg for å endre navn.

Og helt ærlig, med fare for å høres ut som den kjærringa jeg er - de navna du synes var kule var hmm... hvordan skal jeg si det ...... harry.

Jeg liker ikke navnet mitt jeg heller, og det er helt håpløst i utlandet - jeg ville også endre navn når jeg var 18, men det ble liksom ikke til det og nå har jeg lært meg å leve med det.

Jeg synes ikke Gunnhild er ett så fælt navn heller jeg da.

Mitt tips - legg til ett mellomnavn - så har du ett navn du kan bruke i utlandet.

Helene f.eks. - fint på både norsk og engelsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pompom Falaffel Navlestjerne...

Seriøst, greit å bytte navn men ikke heng deg opp i berømtheter, karakterer i bøker eller filmer, eller andre populistiske navn. Finnes mange norske navn som også fungerer helt fint i engelskspråklige land. Phoenix Noelle høres kanskje bra ut nå, men det spørs om du er like fornøyd om ti-tjue år. Tenk mer på at det er et navn du skal trives med og identifisere deg med enn at det skal være så spesielt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere må ikke stusse så fælt på hvorfor jeg ikke har fått meg kallenavn eller hvorfor jeg fremdeles bruker navnet mitt hvis jeg hater det - greia er jo bare det at jeg ikke har noe annet å kalle meg- ennå. Okei? :lol:

Det gjør meg ingenting om noen skulle syns navna jeg liker er harry, jeg liker dem og da er det greit :)

Hmm, syns ikke det er så mange navn man kom kombinere med Gunnhild som høres bra ut, fungerer internasjonalt og ikke bare blir kronglete.. Men hvis noen har forslag, rop ut! :)

Erica er forresten også et navn jeg liker, det er litt mer 'tradisjonelt' hvertfall.

Edit: også henger jeg meg ikke opp i kjendisnavn og lignende, det er vel heller det jeg ikke vil ha. Derfor jeg ikke liker Sienna så mye som jeg tror jeg ville gjort hadde det ikke vært for Sienna Miller f.eks. De andre jeg har ramset opp har jeg nevnt fordi de er spesielle og nettopp fordi jeg ikke har hørt dem på særlig mange andre/ingen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er lurt å vente til man er litt mer voksen med å bestemme seg for å endre navn.

Og helt ærlig, med fare for å høres ut som den kjærringa jeg er - de navna du synes var kule var hmm... hvordan skal jeg si det ... harry.

Jeg liker ikke navnet mitt jeg heller, og det er helt håpløst i utlandet - jeg ville også endre navn når jeg var 18, men det ble liksom ikke til det og nå har jeg lært meg å leve med det.

Jeg synes ikke Gunnhild er ett så fælt navn heller jeg da.

Mitt tips - legg til ett mellomnavn - så har du ett navn du kan bruke i utlandet.

Helene f.eks. - fint på både norsk og engelsk.

Du som heter det samme som meg?? :icon_cry::lol:

Det betyr opprinnelig perle :aww: Det er det vi er! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...