Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer din hannhund på løpetid i nabolaget?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Ryktene skal ha det til at enkelte hannhunder endrer seg i forhold til løpetid når de har fått seg noe..

Håper ikke det gjelder Casper.

Jeg har hatt en hannhund som reagerte pg det var også han som hadde fått seg noe. Iflg gammel eier brøy han seg filla før han klarte å tyvparre tispa hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ryktene skal ha det til at enkelte hannhunder endrer seg i forhold til løpetid når de har fått seg noe..

Håper ikke det gjelder Casper.

Jeg har hatt en hannhund som reagerte pg det var også han som hadde fått seg noe. Iflg gammel eier brøy han seg filla før han klarte å tyvparre tispa hennes.

Det var min frykt hvertfall. For jeg har passet tispe med stådager før parringen hvor alt gikk veldig fint, og jeg merket lite på min hannhund :) Nå er jeg usikker, men jeg tror jeg vil merke litt mer nå etter parring. men ikke drastisk mye...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freke reagerer ikke på andre tisper, men han reagerer på mine - eller skal jeg si "hans"? For det er vel sånn han ser på den saken. Han lager en del lyd og spiser litt dårlig i 1 ukes tid rundt stådagene. Ellers er han grei.
Han lager forøvrig alltid en god del lyd, men sutre etter damer lyden er litt annerledes :P

Som løsning legger jeg ham i bur ved siden av hun som har løpetid, så blir det stille ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koda bryr seg ikke noe særlig. Han endret seg heller ikke etter parring. Merker aldri på Koda om det er løpetisper i nabolaget :) Han er interessert dersom han får hilse, men det er glemt med en gang vi kommer inn/går videre. Når Lily har løpetid bryr han seg ikke noe før hun står. Da kan han flørte med henne og er veldig opptatt av henne på tur, men han stresser ikke noe særlig. Sier jeg at han skal legge seg så gjør han det :)

Micro derimot (som aldri har parret) blir helt gal :P Når nabotispa har løpetid sutrer han veldig mye, og dersom han får lov så sitter han i vinduet nesten 24/7 og venter og venter. Ser han henne i nabolaget, så bjeffer og sutrer han. Han er 11 år nå, og det har heldigvis blitt litt bedre :P Nå kan det vertfall gå en uke, kanskje to, ut i løpetiden før han begynner å reagere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leo reagerer ikke i det hele tatt *bank i bordet* nå har vi hatt 2 tisper rett ved oss med løpetid og eneste vi har merket på Leo er at han ikke vil ligge ute, vil sikkert ikke ligge å lukte de deilige luktene :lol: men spiser som nornalt, piper ikke, stresser ikke, sutrer ikke og sturer ikke. Måtte det bare vare...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh! Nå er Caspergullet tilbake og guller for fullt igjen :wub: Spiste frokosten sin, løp ut og tisset, styrtet inn igjen (regner!), og alt er som normalt igjen. Tur med slakt bånd, lek med bestevenninen, og tigging etter ost.Så da har jeg fått prøve livet med en masehund og, og kan sette ekstra pris på hvor rolig og medgjørlig han ellers er i hverdagen :lol:

Jeg håper jo fortsatt på at dette bare var en uheldig tilfeldighet, men frykter jo at han er en av de som forandrer seg... kan godt leve med dette et par ganger i året, men hvis det blir slike perioder oftere så er ikke det så artig da. Generelt sett er han en rolig og harmonisk hund, han har ikke noen overdreven kjønnsdrift (jukker aldri på ting, mennesker eller hunder (med noen få unntak av et par tisper som lukter best i hele verden, da er han helt blokkert)). Har som sagt ikke merket særlig til løpetid før, men møter han på tisper som står forholder han seg ikke så rolig lenger. Han er vel sikkert sånn midt på treet vil jeg tro, ikke overdrevent opphengt i løpetid, men heller ikke uinteressert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker aldri om noen har løpetid i nærheten. Merker det såvidt når han hilser på løpetisper eller lukter på løpetispe tisseflekker. Da klaprer tennene noe voldsomt og han blir litt fjern i blikket. :P

Aaaah... glemte en gang.. Jobbet på gård og tispa til gårdseier hadde løpetid. Da var løpetispa inne eller i luftegård ute. Bikkja mi ble helt tullerusk og la sin elsk på sjefens kjeledress, som løpetispa pleide å ligge på inne... Vell du kan si det ble kort,kort,kort bånd hele den uka tispa var høyløpsk...

Det er dog eneste gangen han har blokka helt ut alt annet enn løpetispeduft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...