Gå til innhold
Hundesonen.no

Lengde på turer med små valper


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Det er garantert et lignende emne her, men kunne ikke finne noe nå i farta. Men jeg er så usikker når det kommer til lengde på tur for valpen. Jeg vet ikke hvor langt jeg kan gå? Og når kan man øke lengden? Hun er jo bare 9 uker så da blir jeg ekstra usikker og redd for å overdrive/presse/stresse valpen.

Hvordan vet jeg at hun takler turen og når er det for mye? Har ikke sett noen tegn til noe til nå, men jeg har gått ganske korte turer til nå. Valpen virker veldig energisk hele veien og etterpå. Sovner ikke etter turen heller, så da kan det vel ikke være så ille?

Noen som har noen pekepinn på alder og tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Geo var vant til turer fra før jeg hentet ham, så det fortsatte jeg bare med med en gang. Den første måneden jeg hadde ham hadde jeg ham med mye rundt på besøk hos venner og til valpepassere, og da va

Vi vil også være med på sekke-bilder!

Jeg trur en del av disse rådene om å ikke mosjonere valpen, kommer av redselen for at helt ferske valpekjøpere fort kan la seg lure av den tilsynelatende uutømmelige energien til den lille, og ikke sk

Jeg syntes dette var vanskelig selv med Ozu. Jeg fikk jo råd alt fra "ingen turer med noen varighet før han er 12 måneder" til "Jeg tok min med opp på fjellet da han var fem måneder". Så det er veldig vanskelig å si, du må nesten se din valp an. Det kan være vanskelig å lese valper fordi de jo vil følge deg så lenge de kan og enda lenger. Men et typisk tegn på at en valp begynner å bli over-sliten er vel at den får raptuser. Eventuelt at den sover som en stein i timevis etter turen og virker generelt sliten lenge etterpå.

Når den bare er ni uker så tenker jeg at miljøtrening og sosialisering er viktigere enn tur. Min erfaring med Ozu var at han ble fortere god-sliten av mental stimuli enn fysisk. F.eks kan bare det å sitte på en benk i en park og se på alle barna, voksne og andre hunder som går forbi være nok for en liten krabat på ni uker. Dagen etter kan dere kanskje gå alene i skogen og knytte bånd, bare du og ham. Det er vel ikke lengden som er avgjørende, men at dere tar pauser og tar alt i et rolig tempo.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har valp på 12 uker. Den første uken gikk vi vel ikke tur men holdt oss i haven. Vi brukte vel mesteparten av tiden på å bli kjent og å trene kontakt og på navn, leke etc.

Turene vi tar er på en halvtimes tid, vi startet å gå etter den første uken.

Ta det rolig og pent og jeg er sikker på at når hunden blir sliten så vil du se det. Da kan du jo bære den hjem om du har gått litt langt:)

De tåler mer enn vi tror, selv om man jo ikke skal overdrive heller. Kanskje man bør, inkludert meg selv, stole litt mer på å lese hunden, magefølelse og sunn fornuft:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen fasit, men det jeg gjør er at den første uka er det bare små lufteturer så valpen får gjort sitt fornødende og strekt litt på bena. Da går jeg rundt i boligfeltet eller annen liten runde på kanskje 500 m tar det i valpen sitt tempo, lar den snuse, utforske, gå på do osv. Bruker kanskje 15-20 min på en slik runde og går en slik "tur" 3-4 ganger om dagen. Den neste uka begynner jeg og gå litt lengre runder, gjerne med valpen løs så den kan styre selv og begynner nok og nerme oss 1-2 litt lengre runder kanskje rundt 1-2 km hvor vi tar oss god tid og koser oss pluss et par dorunder utenom. Slik øker jeg gradvis og når hunden er 4 mnd så er den med på alt av fysisk aktivitet så lenge den vil. Bruker dog også en del tid på sosialisering og miljøtrening og evt starte og legge grunnlag for bruks og konkurranse så det er ikke nødvendigvis snakk om langtur hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se an valpen din! :)

Harly var vant til ca 40-45 min turer når han ble hentet ved 8 1/2 ukes alder, mens Lykke var godt fornøyd med en halvtimes tid når hun var 8-9 uker.

Når Birk var 12 u var han med på tur i 2 1/2 time, men om jeg skulle gått den samme runden med en voksen hund så hadde vi brukt en knapp time. Ingen fasitsvar med andre ord :P

Kos deg meg vakre Mynte! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår Penni (bc) er nå ca 9 1/2 uke. Hun har vært med på flere lange turer, opp til 5-6 timer så langt. Skog/fjellterreng. Hun får gå selv til jeg ser at hun bør hvile, så setter jeg henne i sekken, og der sover hun som en stein enten helt til vi er hjemme igjen, eller til hun er klar for å gå mer selv. Har gjort det slik med alle våre valper og det har fungert veldig god for oss. man må kunne å se på valpen når det er tid for sekken, ikke alle viser det like tydelig. Jeg har aldri vært redd for at valper skal få røre på seg, og har alltid hatt med små valper på fot-turer med de voksne hundene, og er hele tiden vært veldig obs på valpens signaler. Passer på å alltid putte valpen i sekken før den blir sliten, slik at den aldri blir lei eller skikkelig trøtt først. Lengden økes veldig naturlig når man gjør det slik.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første 3 ukene eller så, så gikk vi bare korte turer rundt i nabolaget med BC-valpen (han var 8 uker når vi fikk ham), turene varierte fra 10-20 minutter. Dette var i desember/januar og det var iskaldt ute, kledde på ham dekken men syntes fortsatt det holdt med absolutt maks 20 minutter om gangen.

Fra ca. 11-12 ukers alder eller så, gikk vi stort sett 20-30 minutters turer til vanlig samt en og annen lengre skogstur. På de lengre skogsturene tok vi noen pauser og jeg bar ham et stykke et par ganger når han virket litt sliten. På de disse turene hadde han i starten to dekken og minnet litt om Michelin-mannen stakkar :P .

Det er mulig vi var litt for forsiktige de første par månedene, jeg vet ikke. Men årets vinter var både kald og snørik her vi bor og jeg hadde litt panikk for at han skulle få frostskader på magen eller på bjellene som var stort sett hårløse.

Fra ca. 4 mndrs. alder eller så, har han blitt med på flere og lengre skogsturer og vi økte fra da av gradvis lengden på vanlige turer til 45-70 minutter (vi varierer litt med ruter som har ulike lengder). Noen kortere halvtimes turer av og til, det kommer an på de andre aktivitetene vi gjør i løpet av dagen.

Vet ikke om vår måte er riktig, men synes det har funket fint for oss. Jeg hadde nok vært litt mindre forsiktig om valpen kom i hus på en varmere årstid tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Det hjelper på min vurdering. Ser at jeg kan nok fint gå lengere enn jeg gjør nå, for valpen er veldig aktiv og ivrig hele tiden.(også når vi kommer hjem) Det lengste vi har gått til nå har vel vært ca 1 km, med litt bæring nå og da. Så ikke særlig langt. Hun er så vant til hus og hage nå at jeg må gå utenom for at hun skal få sosialiseringen hun trenger. Og turen ned til butikken er også piece of cake nå. I morgen må jeg dra ett nytt sted, og får heller ta tiden til hjelp og la hun styre tempo.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja i dag stoppet vi og tok pauser i gåingen. Da begynte hun å pipe med en gang, så dette er noe vi må øve masse på. Så jeg ikke får en utålmodig masete hund. Og sitte i ro på turen også. Nitro er litt dårlig på dette, og maser lett så det er irriterende. Men etter at Mynte kom i hus, har han ikke maset så mye, virker bare fornøyd så lenge han får bli med oss på turen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Geo var vant til turer fra før jeg hentet ham, så det fortsatte jeg bare med med en gang. Den første måneden jeg hadde ham hadde jeg ham med mye rundt på besøk hos venner og til valpepassere, og da var det 1,5-3 km å gå hver vei. Jeg bar ham litt, men han gikk også mye av strekningen selv. Skogsturer ble det også en del av, og da kunne vi fint være ute i 1-2 timer uten at vi nødvendigvis gikk så veldig langt. Videoen under er fra dagen etter jeg hentet ham. Da var han åtte uker gammel og vi var ute i ca. halvannen time. Men du ser jo hvilket tempo det går i. :P Å gå tur med små valper handler ikke om å gå tur og røre på seg sånn sett, men om å utforske verden og finne ut hvordan man oppfører seg i den. :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brydd meg om "regelen" på at de skal være så å så gammel før de kan gjøre ditten eller datten.

Har gått lengre turer når våre har vært valper, og det gjør jeg glatt med valpen vi har nå også. Men vi snakker ikke fjellturer på 10 timer hvor jeg drar valpen opp heller. Det er du som kjenner din valp, og jeg tror du raskt oppdager om Mynthe blir drittlei/sliten å ikke gidder mer. En annen ting er jo å ta det i valpens tempo, så det går nok så fint så :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten er AK valper ekstremt mobile, ellers undervurderer andre valpene sine.

6 uker gamle gikk mine valper 20-30 min tur, ble vel ca 1 km tilsammen.

Tegn på at valpen har fått overdreven tur: de blir brått veldig hyper, klengete/bitete utover det som er norrmalt og begynner lage mye lyd.

Edit: en av valpene er da Geo på videoen over også :P

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva de orker og klarer er vel èn ting, men hva med skjelett og benstruktur som ikke er ferdig utviklet når de er så unge? Å overdrive turgåeingen i tidlig alder er vel ikke noe særlig om resultatet er senskader i form av overbelastning?

Da synes jeg det er bedre å ta det pent og forsiktig i starten, for de MÅ ikke gå lange turer hver dag når de er så små. Å få utforske verden i rolige omgivelser er nesten viktigere enn turgåingen synes jeg, enn å forkorte helsa og levealderen til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg tror hele det kullet er røntget, og alle har vel kommet ut med A på hofter og albuer, så hva for slags skader skal de ha tatt av å få gå tur når de er små, egentlig?

Jeg begrenser ikke valper her heller, mine kommer også ut med A på hofter og albuer. Å bevege seg er ikke usunt for hunder heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva de orker og klarer er vel èn ting, men hva med skjelett og benstruktur som ikke er ferdig utviklet når de er så unge? Å overdrive turgåeingen i tidlig alder er vel ikke noe særlig om resultatet er senskader i form av overbelastning?

Da synes jeg det er bedre å ta det pent og forsiktig i starten, for de MÅ ikke gå lange turer hver dag når de er så små. Å få utforske verden i rolige omgivelser er nesten viktigere enn turgåingen synes jeg, enn å forkorte helsa og levealderen til hunden.

de to valpene jeg har hatt har vært kjørt hardt (relativt ifht alder) og begge er frirøntget både på hofter og albuer. Det skal utrolig mye til for og påføre hd om ikke den er genetisk disponert for det, og er den det ja så er sannsynligheten stor for at den får det uansett. Pluss at for lite mosjon og påfølgende dårlig muskulatur vil jo også gjøre det værre for hunden. Og min filosofi er at hunden, disponert for hd eller ikke, skal ha et så rikt liv som mulig mens den lever og er frisk. Dvs at jeg heller har med meg hunden på lange turer i 5 år enn og ha en hund som lever et begrenset liv i 10 år. Det eneste jeg ville tatt av hensyn på en hd hund er minst mulig ekstra belastning som kløv og trekk.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har vært lite begrenset som ung, og er forsåvidt frirøntget i hoftene (er dessverre ikke røntget på albuene), men han har påvist patellaluksasjon, og av det viser han ingen symptomer til tross for at han både kløver og trekker på ski, noe veterinæren mener er nettopp fordi han har vært aktiv med variert og sunn trening fra han var valp. Vi bor så godt som i skogen, så han har fått styre mye trim selv på den måten :)

Ellers er jeg enig med malamuten, etter at Thorvald fikk diagnosen sin har ikke tanken vært å begrense ham noe, tassen elsker å være aktiv, så jeg gir ham heller et litt kortere, men rikt og aktivt liv, enn at jeg skal begrense ham nå når han bare er 2,5 år gammel :)

Så med neste valp kommer jeg nok til å være enda "friere" på det, så lenge valpen får styre tempo selv vil jeg neppe ha noe problem med å ta den med på lengre skogsturer etc. Ikke nødvendigvis hver dag, men ganske ofte. Heller det enn rusling på asfalt ihvertfall :) På Thorvald så vi at det ble nok ved at han ble klengete og pipete og ikke så interessert i å utforske, da ble han bært et stykke eller vi satte oss og tok en pause hvis vi var for langt vekk til at vi bare kunne rusle hjem. Ellers er det vanskelig å gi noe pekepinn på lengde og alder, det er jo så individuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Igjen :P

Jeg bor i kjellerleilighet, med betongtrapp ned. Nora har hoppet fra 2 trinnet på den siden hun var 10 uker gammel, og har A på albuene. Leah gikk trappa sjøl fra hun var 10 uker gammel (hun veide jo bare 2 kg når hun var 8 uker gammel, og kom seg knapt opp og ned trappa sjøl :lol: ), hun har også A på albuene. Begge har A på hoftene også, men det er liksom albuene det går utover når de løper/hopper ned trappa.

Så lenge mine valper orker, så får de lov. Jeg tar hensyn til at de er små ved å gå litt roligere og ta pauser når de blir slitne, men jeg ser fortsatt ingen grunn til å begrense de noe utover det. Å løpe fritt på tur bygger muskler og balanse, det er ikke snakk om hard trening, men mosjon. De blir ikke sjuke av det, da er det noe de er født med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har aldri hatt restriksjoner på mine valper, aldri - de har vært med på tur fra dag en og de har ikke vært særlig gamle før de har vært med på 5-8 kilometer lange turer.

Man ser når valpen er sliten - da tar man en pause, bærer den eller setter den i sekken - ikke værre enn det. Muskler, finmotorikk og stamina er fint å ha også som ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...