Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er garantert et lignende emne her, men kunne ikke finne noe nå i farta. Men jeg er så usikker når det kommer til lengde på tur for valpen. Jeg vet ikke hvor langt jeg kan gå? Og når kan man øke lengden? Hun er jo bare 9 uker så da blir jeg ekstra usikker og redd for å overdrive/presse/stresse valpen.

Hvordan vet jeg at hun takler turen og når er det for mye? Har ikke sett noen tegn til noe til nå, men jeg har gått ganske korte turer til nå. Valpen virker veldig energisk hele veien og etterpå. Sovner ikke etter turen heller, så da kan det vel ikke være så ille?

Noen som har noen pekepinn på alder og tur?

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Geo var vant til turer fra før jeg hentet ham, så det fortsatte jeg bare med med en gang. Den første måneden jeg hadde ham hadde jeg ham med mye rundt på besøk hos venner og til valpepassere, og da va

Vi vil også være med på sekke-bilder!

Jeg trur en del av disse rådene om å ikke mosjonere valpen, kommer av redselen for at helt ferske valpekjøpere fort kan la seg lure av den tilsynelatende uutømmelige energien til den lille, og ikke sk

Skrevet

Jeg syntes dette var vanskelig selv med Ozu. Jeg fikk jo råd alt fra "ingen turer med noen varighet før han er 12 måneder" til "Jeg tok min med opp på fjellet da han var fem måneder". Så det er veldig vanskelig å si, du må nesten se din valp an. Det kan være vanskelig å lese valper fordi de jo vil følge deg så lenge de kan og enda lenger. Men et typisk tegn på at en valp begynner å bli over-sliten er vel at den får raptuser. Eventuelt at den sover som en stein i timevis etter turen og virker generelt sliten lenge etterpå.

Når den bare er ni uker så tenker jeg at miljøtrening og sosialisering er viktigere enn tur. Min erfaring med Ozu var at han ble fortere god-sliten av mental stimuli enn fysisk. F.eks kan bare det å sitte på en benk i en park og se på alle barna, voksne og andre hunder som går forbi være nok for en liten krabat på ni uker. Dagen etter kan dere kanskje gå alene i skogen og knytte bånd, bare du og ham. Det er vel ikke lengden som er avgjørende, men at dere tar pauser og tar alt i et rolig tempo.

  • Like 1
Skrevet

Vi har valp på 12 uker. Den første uken gikk vi vel ikke tur men holdt oss i haven. Vi brukte vel mesteparten av tiden på å bli kjent og å trene kontakt og på navn, leke etc.

Turene vi tar er på en halvtimes tid, vi startet å gå etter den første uken.

Ta det rolig og pent og jeg er sikker på at når hunden blir sliten så vil du se det. Da kan du jo bære den hjem om du har gått litt langt:)

De tåler mer enn vi tror, selv om man jo ikke skal overdrive heller. Kanskje man bør, inkludert meg selv, stole litt mer på å lese hunden, magefølelse og sunn fornuft:)

Skrevet

Jeg har ingen fasit, men det jeg gjør er at den første uka er det bare små lufteturer så valpen får gjort sitt fornødende og strekt litt på bena. Da går jeg rundt i boligfeltet eller annen liten runde på kanskje 500 m tar det i valpen sitt tempo, lar den snuse, utforske, gå på do osv. Bruker kanskje 15-20 min på en slik runde og går en slik "tur" 3-4 ganger om dagen. Den neste uka begynner jeg og gå litt lengre runder, gjerne med valpen løs så den kan styre selv og begynner nok og nerme oss 1-2 litt lengre runder kanskje rundt 1-2 km hvor vi tar oss god tid og koser oss pluss et par dorunder utenom. Slik øker jeg gradvis og når hunden er 4 mnd så er den med på alt av fysisk aktivitet så lenge den vil. Bruker dog også en del tid på sosialisering og miljøtrening og evt starte og legge grunnlag for bruks og konkurranse så det er ikke nødvendigvis snakk om langtur hver dag.

Skrevet

Se an valpen din! :)

Harly var vant til ca 40-45 min turer når han ble hentet ved 8 1/2 ukes alder, mens Lykke var godt fornøyd med en halvtimes tid når hun var 8-9 uker.

Når Birk var 12 u var han med på tur i 2 1/2 time, men om jeg skulle gått den samme runden med en voksen hund så hadde vi brukt en knapp time. Ingen fasitsvar med andre ord :P

Kos deg meg vakre Mynte! :heart:

Skrevet

Vår Penni (bc) er nå ca 9 1/2 uke. Hun har vært med på flere lange turer, opp til 5-6 timer så langt. Skog/fjellterreng. Hun får gå selv til jeg ser at hun bør hvile, så setter jeg henne i sekken, og der sover hun som en stein enten helt til vi er hjemme igjen, eller til hun er klar for å gå mer selv. Har gjort det slik med alle våre valper og det har fungert veldig god for oss. man må kunne å se på valpen når det er tid for sekken, ikke alle viser det like tydelig. Jeg har aldri vært redd for at valper skal få røre på seg, og har alltid hatt med små valper på fot-turer med de voksne hundene, og er hele tiden vært veldig obs på valpens signaler. Passer på å alltid putte valpen i sekken før den blir sliten, slik at den aldri blir lei eller skikkelig trøtt først. Lengden økes veldig naturlig når man gjør det slik.

  • Like 3
Skrevet

De første 3 ukene eller så, så gikk vi bare korte turer rundt i nabolaget med BC-valpen (han var 8 uker når vi fikk ham), turene varierte fra 10-20 minutter. Dette var i desember/januar og det var iskaldt ute, kledde på ham dekken men syntes fortsatt det holdt med absolutt maks 20 minutter om gangen.

Fra ca. 11-12 ukers alder eller så, gikk vi stort sett 20-30 minutters turer til vanlig samt en og annen lengre skogstur. På de lengre skogsturene tok vi noen pauser og jeg bar ham et stykke et par ganger når han virket litt sliten. På de disse turene hadde han i starten to dekken og minnet litt om Michelin-mannen stakkar :P .

Det er mulig vi var litt for forsiktige de første par månedene, jeg vet ikke. Men årets vinter var både kald og snørik her vi bor og jeg hadde litt panikk for at han skulle få frostskader på magen eller på bjellene som var stort sett hårløse.

Fra ca. 4 mndrs. alder eller så, har han blitt med på flere og lengre skogsturer og vi økte fra da av gradvis lengden på vanlige turer til 45-70 minutter (vi varierer litt med ruter som har ulike lengder). Noen kortere halvtimes turer av og til, det kommer an på de andre aktivitetene vi gjør i løpet av dagen.

Vet ikke om vår måte er riktig, men synes det har funket fint for oss. Jeg hadde nok vært litt mindre forsiktig om valpen kom i hus på en varmere årstid tror jeg.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar. Det hjelper på min vurdering. Ser at jeg kan nok fint gå lengere enn jeg gjør nå, for valpen er veldig aktiv og ivrig hele tiden.(også når vi kommer hjem) Det lengste vi har gått til nå har vel vært ca 1 km, med litt bæring nå og da. Så ikke særlig langt. Hun er så vant til hus og hage nå at jeg må gå utenom for at hun skal få sosialiseringen hun trenger. Og turen ned til butikken er også piece of cake nå. I morgen må jeg dra ett nytt sted, og får heller ta tiden til hjelp og la hun styre tempo.

:)

Skrevet

Ja i dag stoppet vi og tok pauser i gåingen. Da begynte hun å pipe med en gang, så dette er noe vi må øve masse på. Så jeg ikke får en utålmodig masete hund. Og sitte i ro på turen også. Nitro er litt dårlig på dette, og maser lett så det er irriterende. Men etter at Mynte kom i hus, har han ikke maset så mye, virker bare fornøyd så lenge han får bli med oss på turen. :)

Skrevet

Geo var vant til turer fra før jeg hentet ham, så det fortsatte jeg bare med med en gang. Den første måneden jeg hadde ham hadde jeg ham med mye rundt på besøk hos venner og til valpepassere, og da var det 1,5-3 km å gå hver vei. Jeg bar ham litt, men han gikk også mye av strekningen selv. Skogsturer ble det også en del av, og da kunne vi fint være ute i 1-2 timer uten at vi nødvendigvis gikk så veldig langt. Videoen under er fra dagen etter jeg hentet ham. Da var han åtte uker gammel og vi var ute i ca. halvannen time. Men du ser jo hvilket tempo det går i. :P Å gå tur med små valper handler ikke om å gå tur og røre på seg sånn sett, men om å utforske verden og finne ut hvordan man oppfører seg i den. :)

  • Like 8
Skrevet

Jeg har aldri brydd meg om "regelen" på at de skal være så å så gammel før de kan gjøre ditten eller datten.

Har gått lengre turer når våre har vært valper, og det gjør jeg glatt med valpen vi har nå også. Men vi snakker ikke fjellturer på 10 timer hvor jeg drar valpen opp heller. Det er du som kjenner din valp, og jeg tror du raskt oppdager om Mynthe blir drittlei/sliten å ikke gidder mer. En annen ting er jo å ta det i valpens tempo, så det går nok så fint så :)

Skrevet

Jeg har alltid hatt "tommelfingerregelen" om at valpen min alltid skal ha litt å gå på når jeg kommer hjem fra tur. Og ikke være utslitt. Da økes også turlengde automatisk etter hva valpen orker og klarer. :)

Skrevet (endret)

Enten er AK valper ekstremt mobile, ellers undervurderer andre valpene sine.

6 uker gamle gikk mine valper 20-30 min tur, ble vel ca 1 km tilsammen.

Tegn på at valpen har fått overdreven tur: de blir brått veldig hyper, klengete/bitete utover det som er norrmalt og begynner lage mye lyd.

Edit: en av valpene er da Geo på videoen over også :P

Endret av Jonna
Skrevet

Hva de orker og klarer er vel èn ting, men hva med skjelett og benstruktur som ikke er ferdig utviklet når de er så unge? Å overdrive turgåeingen i tidlig alder er vel ikke noe særlig om resultatet er senskader i form av overbelastning?

Da synes jeg det er bedre å ta det pent og forsiktig i starten, for de MÅ ikke gå lange turer hver dag når de er så små. Å få utforske verden i rolige omgivelser er nesten viktigere enn turgåingen synes jeg, enn å forkorte helsa og levealderen til hunden.

Skrevet

Tja. Jeg tror hele det kullet er røntget, og alle har vel kommet ut med A på hofter og albuer, så hva for slags skader skal de ha tatt av å få gå tur når de er små, egentlig?

Jeg begrenser ikke valper her heller, mine kommer også ut med A på hofter og albuer. Å bevege seg er ikke usunt for hunder heller.

Skrevet

Hva de orker og klarer er vel èn ting, men hva med skjelett og benstruktur som ikke er ferdig utviklet når de er så unge? Å overdrive turgåeingen i tidlig alder er vel ikke noe særlig om resultatet er senskader i form av overbelastning?

Da synes jeg det er bedre å ta det pent og forsiktig i starten, for de MÅ ikke gå lange turer hver dag når de er så små. Å få utforske verden i rolige omgivelser er nesten viktigere enn turgåingen synes jeg, enn å forkorte helsa og levealderen til hunden.

de to valpene jeg har hatt har vært kjørt hardt (relativt ifht alder) og begge er frirøntget både på hofter og albuer. Det skal utrolig mye til for og påføre hd om ikke den er genetisk disponert for det, og er den det ja så er sannsynligheten stor for at den får det uansett. Pluss at for lite mosjon og påfølgende dårlig muskulatur vil jo også gjøre det værre for hunden. Og min filosofi er at hunden, disponert for hd eller ikke, skal ha et så rikt liv som mulig mens den lever og er frisk. Dvs at jeg heller har med meg hunden på lange turer i 5 år enn og ha en hund som lever et begrenset liv i 10 år. Det eneste jeg ville tatt av hensyn på en hd hund er minst mulig ekstra belastning som kløv og trekk.
Skrevet

Min har vært lite begrenset som ung, og er forsåvidt frirøntget i hoftene (er dessverre ikke røntget på albuene), men han har påvist patellaluksasjon, og av det viser han ingen symptomer til tross for at han både kløver og trekker på ski, noe veterinæren mener er nettopp fordi han har vært aktiv med variert og sunn trening fra han var valp. Vi bor så godt som i skogen, så han har fått styre mye trim selv på den måten :)

Ellers er jeg enig med malamuten, etter at Thorvald fikk diagnosen sin har ikke tanken vært å begrense ham noe, tassen elsker å være aktiv, så jeg gir ham heller et litt kortere, men rikt og aktivt liv, enn at jeg skal begrense ham nå når han bare er 2,5 år gammel :)

Så med neste valp kommer jeg nok til å være enda "friere" på det, så lenge valpen får styre tempo selv vil jeg neppe ha noe problem med å ta den med på lengre skogsturer etc. Ikke nødvendigvis hver dag, men ganske ofte. Heller det enn rusling på asfalt ihvertfall :) På Thorvald så vi at det ble nok ved at han ble klengete og pipete og ikke så interessert i å utforske, da ble han bært et stykke eller vi satte oss og tok en pause hvis vi var for langt vekk til at vi bare kunne rusle hjem. Ellers er det vanskelig å gi noe pekepinn på lengde og alder, det er jo så individuelt.

Skrevet

Jeg sier ikke at valper ikke skal bevege seg, det finnes en mellomting. Akkurat som at jeg ikke lar Abby løpe opp og ned lange og bratte trapper, hoppe hinder og ned fra høyder, nettopp fordi de ikke er ferdigutviklet i benstrukturen.

Skrevet

Nei jeg skjønner det. Men bassert på at du skriver ditt svar utifra det som er postet her så antar jeg at du og jeg har ganske forskjellig syn på hva den mellomtingen er.

Skrevet

Tja.. Igjen :P

Jeg bor i kjellerleilighet, med betongtrapp ned. Nora har hoppet fra 2 trinnet på den siden hun var 10 uker gammel, og har A på albuene. Leah gikk trappa sjøl fra hun var 10 uker gammel (hun veide jo bare 2 kg når hun var 8 uker gammel, og kom seg knapt opp og ned trappa sjøl :lol: ), hun har også A på albuene. Begge har A på hoftene også, men det er liksom albuene det går utover når de løper/hopper ned trappa.

Så lenge mine valper orker, så får de lov. Jeg tar hensyn til at de er små ved å gå litt roligere og ta pauser når de blir slitne, men jeg ser fortsatt ingen grunn til å begrense de noe utover det. Å løpe fritt på tur bygger muskler og balanse, det er ikke snakk om hard trening, men mosjon. De blir ikke sjuke av det, da er det noe de er født med.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har aldri hatt restriksjoner på mine valper, aldri - de har vært med på tur fra dag en og de har ikke vært særlig gamle før de har vært med på 5-8 kilometer lange turer.

Man ser når valpen er sliten - da tar man en pause, bærer den eller setter den i sekken - ikke værre enn det. Muskler, finmotorikk og stamina er fint å ha også som ung.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...