Gå til innhold
Hundesonen.no

Bør vi etterstrebe å beholde de ulike rasers opprinnelige egenskaper?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Kamphunder synes jeg egentlig er et godt eksempel på det positive avlen kan gjøre for en rase. Man har klart å dempe det verste, det som ikke har plass i samfunnet vårt lengre (heldigvis!), men egenskapene knyttet til deres tidligere bruksområde eksisterer fremdeles. Man har fremdeles raser med fysikk som fungerer bra til kamp, som foretrekker kamplek fra de er små, som generelt er lite lyd i, som er sta, har høy smerteterskel, og som er i overkant glad i mennesker. Det sitter også igjen at noen av rasene er kjent for å kunne være aggressive mot andre hunder, og at sosialisering er kjempeviktig for å få en stødig hund.

Så at det er mulig å dempe en egenskap uten å totalt ødelegge en rases særpreg har jeg tro på. Om man burde gjøre det synes jeg er veldig avhengig om rasens "problematiske" adferd (som vokting, kamp, gjeting eller jakt) er brukbar i samfunnet, eller om det bare er en hindring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fordi min mynde ikke har jaktinstinkt så løper hun ikke som en mynde? :P

Jeg skjønner at jeg har en defekt mynde pga hennes manglende egenskaper, men hun er fortsatt en hjortehund i funksjonalitet og temperament. :ahappy:

Alle hunder kan løpe, og alle hunder har jaktinstinkt i en eller annen grad.

Men ja, det er forskjell på en mynde og en god mynde, uten at det betyr at hunden din er "defekt". Jeg tror også at jaktinstinktene hennes fint kan tennes ved riktige omstendigheter. At hun ikke jager katter er ikke unikt, det finnes flere mynder som er fine med katter uten at det betyr at de er uten jaktinstinkter.

EDIT: Bare for å gjøre dette vanskeligere, det finnes flere eksempler på gode coursing-mynder (altså open field coursing på levende hare) som har null interesse for plastfillen på lure coursing. Gode jaktinstinkter betyr ikke at hunden tar alt og alle. Hunder med jaktinstinkter er like flinke til å differensiere mellom objekter som hunder uten utpreget jaktinstinkter. En beagle kan trenes til å kun jage rev, og ikke rådyr og hare.

Endret av Marjan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For der første må man jo ha klart for seg hva man eventuelt ønsker å bevare. For eksempel mener en del at jaktinstinktet til salukis avlet i Vesten er heftigere og mindre kontrollerbart enn i opprinnelseslandene.

For det andre må man jo spørre seg om det er mulig å vurdere hvorvidt man lykkes med å bevare egenskapene. Når det gjelder mynder, har vi ikke lov til å teste bruksegenskapene deres fullt ut. Vi har knapt nok terreng eller byttedyr heller.

Og så kan man jo spørre seg om hvor enkelt det faktisk er å faktisk avle bort slike egenskaper i en lukket populasjon. Det krever i hvert fall at mange nok oppdrettere enes om et slikt mål. Lundehunden har ikke vært brukt til jakt på mange generasjoner, men gjett om instinktene er der.

Lundehunden er også et godt eksempel på en rase som jeg mener helt fint kan leve med sine instinkter intakt i et moderne samfunn. En snubler ikke over lundeurer i vanvare, og behovet for å undersøke kriker og kroker i omgivelsene i nær kontakt med eieren er forholdsvis lett å få tilfredsstilt.

Og når det gjelder raser som tidligere har vært brukt til kamp: Hvor mye er avl, og hvor mye miljø? Vet vi at det ikke fantes potensielt eiegode bulldogger i okse- og hundekampenes storhetstid?

Mange av våre raser holdes nok kunstig i live. Men hvem vet når vi kan få bruk for bruksegenskapene deres igjen? Spørsmålet er kanskje hvor mange ulike raser med forholdsvis like egenskaper man trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Queer: Nei,du har rett i det med afghaneren,du kommenterte vel bare bildet. Men det du vil er at i Skandinavia så skal vi ha en utstillings variant av disse rasene,evt forby dem? Hva gagner det rasene? Og jo,jeg tror faktisk at langt de fleste mynder får løpe løse i skog og mark/åpent lende og har akkurat like rike hundeliv som alle andre hunder.Avl nå bort gjeterinstinktet i bc også for det er jo også litt brysomt for mange:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når det gjelder husky og jaktinstinkt vs trekk- det er vel ikke helt klart akkurat HVA som driver trekkviljen. Men det er nok mye sosial facilitering med i bildet, i hvertfall for hundespann. Å løpe og trekke er en sosial greie. Det er en av hovedteoriene bak "hvorfor trekker trekkhunder". Den andre er pga jaktinstinkt. At "lete/søkefasen" har blitt avlet til å bli "løpe løpe løpe"-fase

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en sammenheng mellom drifter og atferder hunden viser, tenker jeg. De aller fleste hunder viser atferder som kan relateres til jakt, for eksempel i lek med hverandre, men forskjellige raser vil kanskje oftere vise en fase av jakten enn andre. Leting og søking vil jeg mene er utpreget hos fuglehunder, og mange av disse igjen utmerker seg i snørekjøring. Er det en sammenheng? Atferdene er der, da vil driftene bestemme hvor villig hunden er til å vise atferden. Vil du ha en god jakthund, eller en god hund til snørekjøring, vil du ha en hund med gode drifter, tenker jeg. Vil du ha en selskapshund, vil du ha en hund med mindre drifter—men da velger du helst en annen rase.

Men hadde jaktinstinktene på mynder, huskier, osv. vært fullstendig ukontrollerbare, så hadde ikke folk – utenom de som er veldig aktive i bruks – valgt disse rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså. Hvorfor er det et problem at trekkhunder (eller mynder, for den saks skyld) har jaktinstinkt? Hvorfor tror vi at hunder må kunne løpe løs og "utfolde" seg overalt for å være lykkelig?

Min AH var på sitt mest lykkelige når han fikk trekke han. Jada, han koste seg når han en sjelden gang fikk løpe fritt også, men han ville trekke, jobbe, bruke kroppen sin. Det var det han var avlet for. At han ikke fikk løpe løs på skogsturer var ikke noen stor demper for livskvaliteten hans, det er jeg ganske sikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når det gjelder husky og jaktinstinkt vs trekk- det er vel ikke helt klart akkurat HVA som driver trekkviljen. Men det er nok mye sosial facilitering med i bildet, i hvertfall for hundespann. Å løpe og trekke er en sosial greie. Det er en av hovedteoriene bak "hvorfor trekker trekkhunder". Den andre er pga jaktinstinkt. At "lete/søkefasen" har blitt avlet til å bli "løpe løpe løpe"-fase

Dette har jeg lurt mye på, også... Jeg har da en hund som verken er jakthund eller trekkhund - men han elsker da å trekke framover. Han er ikke avhengig av å ha noen foran seg, eller ved siden av - han bare vil framover, han. Han har ikke noe utpreget jaktinstinkt heller, så jeg har ofte lurt på HVA det er som driver ham?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ang showhuskier og "dvaskhet". Jeg sitter her med 6 stk showhuskier, og jeg har hatt 2 brukslinjer og kjenner en haug som andre eier. Og dette er fortsatt først og fremst siberian husky, ikke først og fremst showhunder!

De KREVER mye aktivisering fordi om de har en haug amerikanske og europeiske showvinnere i stamtavla! De har akkurat like mye jaktinstinkter som brukslinjer osv.

De ser vel mer bamsete ut, men vær så snill og ikke tro dette er sofaslitere. Da får man seg fort en ubehagelig overraskelse når den lile søte "bamsen" blir et monster av ubrukt energi.

mine showhunder lever helt normale huskyliv med turer i skog og mark, trekking både på barmark og snø. Så blir de stilt ut noen ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ang showhuskier og "dvaskhet". Jeg sitter her med 6 stk showhuskier, og jeg har hatt 2 brukslinjer og kjenner en haug som andre eier. Og dette er fortsatt først og fremst siberian husky, ikke først og fremst showhunder!

De KREVER mye aktivisering fordi om de har en haug amerikanske og europeiske showvinnere i stamtavla! De har akkurat like mye jaktinstinkter som brukslinjer osv.

De ser vel mer bamsete ut, men vær så snill og ikke tro dette er sofaslitere. Da får man seg fort en ubehagelig overraskelse når den lile søte "bamsen" blir et monster av ubrukt energi.

mine showhunder lever helt normale huskyliv med turer i skog og mark, trekking både på barmark og snø. Så blir de stilt ut noen ganger i året.

Jeg har raser som primært avles for show (og godt selskap), men vil si mye av det samme, mange av de opprinnelige egenskapene er der fortsatt, og showavlede whippeter og salukier gjør det godt i andre grener enn 45 sekunder med trav og venstresvinger i en liten ring. Det er derimot ikke gitt at det forblir slik, men det er en annen diskusjon enn hva som spørres om i denne tråden, tror jeg. Det går vel mer på det evinnelige spørsmålet om utstilling som avlsverktøy.

Jeg er ny i myndeverdenen. Jeg er relativt ung, og de fleste andre jeg kjenner med mynder er unge og nye med rasene. Jeg vet ikke hvordan det har vært før, men jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelser av hundene våre, at de "vil leve et liv med flere begrensninger". Mine hunder har løpt løs i skog og mark siden jeg fikk de. Vi overholder båndtvangen (som alle hundeeiere skal)... vel, i 9 av 10 tilfeller, i hvert fall. Men resten av året får mine hunder løpe mye løs, og har ingen begrensninger slik sett. Jeg er svært opptatt av at hundene mine skal være i god kondisjon. Begge hundene mine har sterke jaktinstinkter på objekter i bevegelse, enten det er en plastfille eller en spurv, men ingen av de jakter, altså sporer opp dyr i vesentlig grad (salukien kan gjøre det hvis han kjeder seg, men hvis han kjeder seg har han jo ikke noen grunn til å være løs – jeg gir han ikke anledning til å kjede seg). Det er mulig eldre generasjoner som har hatt mynder har stuet de bort i sofaen, primært som pynteobjekter, men de fleste myndeeiere jeg kjenner, mellom 20 og 40 år, lever aktive liv med myndene sine, og lar myndene sine være aktive i skog og mark. Vi kan bli flinkere her i landet til å bruke myndene våre i andre hundesporter enn lure coursing, men det tror jeg også vil komme. I Sverige er salukier og andre mynder ofte aktive med viltspor og annen bruks.

Dette er ikke noe svar på det opprinnelige spørsmålet, om vi bør etterstrebe å beholde rasenes egenskaper. Mitt svar er klart: Ja, vi bør bevare rasenes egenskaper. Enten bør vi bevare en rases egenskaper, eller bør vi slutte å avle på rasen. Så enkelt er det.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har raser som primært avles for show (og godt selskap), men vil si mye av det samme, mange av de opprinnelige egenskapene er der fortsatt, og showavlede whippeter og salukier gjør det godt i andre grener enn 45 sekunder med trav og venstresvinger i en liten ring. Det er derimot ikke gitt at det forblir slik, men det er en annen diskusjon enn hva som spørres om i denne tråden, tror jeg. Det går vel mer på det evinnelige spørsmålet om utstilling som avlsverktøy.

Jeg er ny i myndeverdenen. Jeg er relativt ung, og de fleste andre jeg kjenner med mynder er unge og nye med rasene. Jeg vet ikke hvordan det har vært før, men jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelser av hundene våre, at de "vil leve et liv med flere begrensninger". Mine hunder har løpt løs i skog og mark siden jeg fikk de. Vi overholder båndtvangen (som alle hundeeiere skal)... vel, i 9 av 10 tilfeller, i hvert fall. Men resten av året får mine hunder løpe mye løs, og har ingen begrensninger slik sett. Jeg er svært opptatt av at hundene mine skal være i god kondisjon. Begge hundene mine har sterke jaktinstinkter på objekter i bevegelse, enten det er en plastfille eller en spurv, men ingen av de jakter, altså sporer opp dyr i vesentlig grad (salukien kan gjøre det hvis han kjeder seg, men hvis han kjeder seg har han jo ikke noen grunn til å være løs – jeg gir han ikke anledning til å kjede seg). Det er mulig eldre generasjoner som har hatt mynder har stuet de bort i sofaen, primært som pynteobjekter, men de fleste myndeeiere jeg kjenner, mellom 20 og 40 år, lever aktive liv med myndene sine, og lar myndene sine være aktive i skog og mark. Vi kan bli flinkere her i landet til å bruke myndene våre i andre hundesporter enn lure coursing, men det tror jeg også vil komme. I Sverige er salukier og andre mynder ofte aktive med viltspor og annen bruks.

Dette er ikke noe svar på det opprinnelige spørsmålet, om vi bør etterstrebe å beholde rasenes egenskaper. Mitt svar er klart: Ja, vi bør bevare rasenes egenskaper. Enten bør vi bevare en rases egenskaper, eller bør vi slutte å avle på rasen. Så enkelt er det.

enig i det siste: om ikke bruksegenskapene passer meg, så bør jeg heller finne en annen rase enn å avle frem en variant av den rasen med disse bruksegenskapene bare fordi jeg synes den er pen! og når det gjelder jaktinstinkt: En hund MÅ ikke løpe løs for å ha et lykkelig liv heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en sammenheng mellom drifter og atferder hunden viser, tenker jeg. De aller fleste hunder viser atferder som kan relateres til jakt, for eksempel i lek med hverandre, men forskjellige raser vil kanskje oftere vise en fase av jakten enn andre. Leting og søking vil jeg mene er utpreget hos fuglehunder, og mange av disse igjen utmerker seg i snørekjøring. Er det en sammenheng? Atferdene er der, da vil driftene bestemme hvor villig hunden er til å vise atferden. Vil du ha en god jakthund, eller en god hund til snørekjøring, vil du ha en hund med gode drifter, tenker jeg. Vil du ha en selskapshund, vil du ha en hund med mindre drifter—men da velger du helst en annen rase.

Men hadde jaktinstinktene på mynder, huskier, osv. vært fullstendig ukontrollerbare, så hadde ikke folk – utenom de som er veldig aktive i bruks – valgt disse rasene.

Det er nok helt riktig at hunder med bra jaktinstinkt er bedre "løpere" enn den jevne selskapshund. De vil FRAM. Ikke nødvendigvis for å jakte, men fordi de har mye motor og framdrift. Man finner vel knapt en jakthund som er lat på tur. De løper til de stuper, bokstavlig talt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke uforsvarlig, sett ut i fra et dyrevernsmessig ståsted, og avle frem de rasene vi har i dag, nei. Vertfall er ikke det min mening eller inntrykk. Det finnes mange måter og stimulere hunder som ikke kan løpe løse i skog og mark, og legger man litt innsats i det kan alle få løpe løse. Det finnes gjerder, det finnes områder hvor det er lite eller ingen dyr/vilt hvor selv de med kraftig jaktinnstinkt kan få løpe litt fritt. Det handler om og tilrettelegge og gjøre en liten innsats. De som ikke bryr seg bryr seg som regel uansett, så da skulle jo spørsmålet heller vært; er det forsvarlig og avle hunder når de kan havne i feil hender og kanskje aldrig få gå på tur i det hele tatt? Når de kan bli misshandlet fysisk eller mentalt? Etc.. for slik vil det alltid være, helt uavhengig over hvor kravstore de er og hvilke drifter og innstinkter de har.

Edit: jeg tror at problematikken med dårlig hundehold mtp mosjonog det og tilfredsstille fysiske og mentale behov i hunden, er like ille om ikke værre hos moderate raser og såkalte selskapshunder, nettopp fordi folk ikke tror de trenger så mye.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det har jeg ikke sagt noe om. Jeg er stor fan av at alle hunder får det de trenger og enda litt, men det var ikke det det var snakk om nå. Det var snakk om og avle vekk instinkter og rasetrekk for og lage hunder som alle kan ha, moderate hunder med lite jakt, lite aggresjon etc og det er klart egenskaper mange kunne klart seg uten i det daglige, også jeg, men det påvirker også individet andre plasser enn i skogen. Det er stor forskjell på raser og en del er ikke for alle og alle liker ikke det samme, men så heldige som vi er da så finnes det jo hvor mye som helst og velge i at man kan bare la vær og velge de man ikke klarer eller vil ha. Og la de som vil ha mer hund eller annerledes hund få lov til det.

Ja enig i det og jeg mener at mange ikke bør ha hund i det hele tatt men det er en annen diskusjon. En ser jo at det å "høvle vekk" en del "skarpe" kanter på enkelte raser rett og slett kan gjøre dem til tikkende bomber i sin ytterste konsekvens. En får hunder som egentlig ikke er gode til noe annet enn å bli usikker og slik dårlige til å takle verden omkring seg for å sette det litt på spissen. Det jeg ofte syns er litt synd er at mange ikke ser det store spennet mellom raser / hundetyper, de velger ofte blant noen få mens det finnes mange andre som nok kunne vært mer egnet. Det finnes en del "glemte" raser med stort potensiale etter mitt syn, noen av dem står også i fare for å forsvinne helt. Men de er dessverre ikke tilstrekkelig "fancy" for en del av de som skal skaffe seg hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok helt riktig at hunder med bra jaktinstinkt er bedre "løpere" enn den jevne selskapshund. De vil FRAM. Ikke nødvendigvis for å jakte, men fordi de har mye motor og framdrift. Man finner vel knapt en jakthund som er lat på tur. De løper til de stuper, bokstavlig talt.

Nja ofte er det nok for å jakte i en eller annen grad, instinktene styrer i stor grad og hjelper på framdriften :) Jeg har hatt med meg både jakthunder og mer modifiserte jaktere på lengre turer (gjetere). det som ofte har skjedd er at jakterne har gått tom en stund før gjeterne fordi gjeterne stort sett er flinkere til å spare på kruttet og er mer målretta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, utrolig godt spørsmål. Her kommer noen tanker fra en grønn nybegynner:

- I utgangspunktet syns jeg det er liten tvil om at man kan ha en hund som er avlet opp til ett eller to bestemte formål, men man bruker den til noe annet og likevel får man en lykkelig og tilfredsstilt hund. Et par eksempler på dette kan være trekkhunder som ikke får lov til å trekke eller jakte, men som får annen og rikelig fysisk aktivitet samt mental stimuli. Gjeterhunder som ikke får lov til å gjete, men som brukes til diverse andre aktiviteter. Jakthunder som ikke får jakte, men får bruke kropp, sanser og sinn til andre aktiviteter. En hund MÅ ikke på død og liv brukes til det den er avlet opp til for å ha et godt liv, tror jeg. Slik sett kan man fint fortsette å avle frem en del egenskaper som vi i 2013 ikke bruker så mye som før.

- I vårt moderne samfunn har vi ikke lenger så mye bruk for hundenes bruksegenskaper som vi hadde før. Vi trenger kanskje ikke så mange gjeterhunder, trekkhunder og jakthunder som før, ei heller vakthunder. Noen aktiviteter som hunder har blitt avlet opp til har jo blitt forbudt, eksempelvis er lundefuglen i Norge fredet og ulike former for hundekamper er forbudt i store deler av verden. Skal vi da la Lundehunden og "de typiske kamphundrasene" dø ut? Nei, jeg synes ikke det så lenge de kan brukes til andre ting og ha et godt liv. Trenger vi å endre på deres rasetypiske egenskaper? Nei, jeg syns i utgangspunktet ikke det heller. Kanskje man dog kan tone ned noen av "kamphundenes" egenskaper slik at de lettere får gode liv hos gode eiere? Men generelt ellers tror jeg det er viktigere at hver enkelt hundeeier finner en hund som passer til sin egen livsstil.

- "Problemet" som kan oppstå dersom hver eneste hundeeier blir mye flinkere til å kjøpe seg "riktig rase", er at visse raser med tid og stunder kanskje kan bli overflødige og utrydningstruet som en konsekvens? Det kan jo tenkes? Da vil man i så fall på nytt få problemstillingen "kanskje vi må endre på noen av egenskapene slik at denne rasen ikke dør ut?". På den ene siden er jo en slik tanke svært trist og når noe først er borte, så er det borte for alltid. På den andre siden er det jo også naturlig at en rase vi ikke har behov for lenger faktisk dør ut. Hvorfor kjempe for å beholde noe som man ikke trenger? Kanskje vi har for mange hunderaser? Kanskje utvalget kunne snevres inn uten at det egentlig gjorde noe?

Fornuften min sier helt klart ja, men hjertet sier mest nei...

- Utrolig vanskelig, men godt spørsmål. Jeg har ikke noe godt svar, bare en masse uryddige tanker som virket langt mer fornuftige før jeg skrev de ned her :lol: . Jeg er veldig glad jeg ikke er oppdretter så de rotete tankene ikke spiller noen rolle :P.

- Litt OT; Jeg vet at en del tenker at det kanskje er selskapshundene som i hovedsak blir understimulert fordi man tar for lett på deres behov og at de mer typisk krevende rasene kanskje oftere får sine behov tilfredsstilt da folk tenker seg nøyere om før man anskaffer seg en slik. Man kom litt inn på det i denne tråden også. Jeg er ikke helt sikker på om det er en rimelig antakelse eller ikke. Eksempelvis har Schaefer, Elghund og Border Collie i mange år vært blant Norges mest kjøpte raser. Disse må vel være "typisk krevende raser", men de kjøpes altså i "hopetall" hvert eneste år. Kan man tolke dette dit hen at det nødvendigvis må finnes en lang rekke krevende, men understimulerte hunder også? Jeg vil gjette "ja" uten at jeg kan underbygge det så mye mer. Jeg tenker at jo mer populær en rase er, jo flere ulykkelige individer av den rasen vil det være. Folk tenker seg ikke godt nok om før de velger hund og oppdrettere er ikke flinke nok til å styre unna feil eiere, bare for å nevne et par av mange årsaker. Så jeg vil tippe at det finnes minst like mange understimulerte krevende raser som det gjør av de mindre krevende rasene. Men det er fullt mulig at jeg er fullstendig på bærtur her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men gagner det rasene? I min rase feks så blir det født to kull i året ca her i landet,sjeldent noen i Danmark. Har man råd til å dele sånne raser? Om man skal "nalle" ned linjer. De arbeider jo som jakthunder i andre deler av verden

til en viss grad vil man jo ha forskjeller innenfor samme rase fordi forskjellige oppdrettere vil ha forskjellige ting, men og dele en rase, nei det tror jeg ikke er positivt på noe som helst vis, bassert på det jeg har sett blant de som er delt.

Dante: av schæfer, elghund og bc så er det vell egentlig bare bc jeg ser på som spesiellt krevende. Og at det finnes noen understimulerte bc'er rundt om kring tviler jeg ikke på. Bc har jo dessverre rykte på seg for og være så lettrente og derfor er det mange som skaffer de, også nybegynnere som ikke aner hva de krever utover det.

Det finnes en haug med understimulerte elghunder rundt om kring. De finnes dog også i hjem med jegere som vil bruke dem til det de er avlet for, men ikke alle jegere er like interessert i og ha hund utenom jakta.

Ser vi på sch. så er det jo et stort skille på bruks og eksteriør. Utenom det åpenlyse så også hvilke hjem de kommer til. Jeg har vertfall inntrykk av at en mye større andel bruks oppdrettere er mye mer selektiv på hvem de selger valp til, og det ilustrerer et viktig poeng. Oppdretters rolle i denne sammenheng.

Om det var mitt innlegg du refererte til så sier jeg absolutt ikke at jeg ikke tror det finnes understimulerte hunder fra de mer krevende rasene, for det kan jeg garantere at det gjør, det jeg sier er at det neppe hjelper og avle ned raser, problemet vil være der okke som, og kanskje i ytterste konsekvens i enda større grad.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bør vi etterstrebe å beholde de ulike rasers opprinnelige egenskaper?

JA! Det mener jeg. Det er alt for lite fokus på nettopp dette både hos oppdrettre og valpekjøpere i dag. Grunnen til at dette er så viktig er jo fordi at det er de opprinnelige egenskapene som gjør hundene til det de er i dag gemyttmessig og utseendemessig (hos flere raser har dette desverre sklidd ut allerede). Og det er disse egenskapene som gjør at de er gode i andre aktiveteter og hundesporter.

Årsaken til at det har blitt for lite fokus på egenskapene tror jeg har med Utstillingens posisjon i avlsarbeidet. Utstilling har også blitt så stort at det er stort sett dette uerfarne valpekjøpere i det hele tatt har hørt om når det kommer til kvalitetsmessige mål på hundene.

Jeg mener det er NKK, raseklubbene og oppdretterne sitt ansvar å sette strengere kriterier på hvilke hunder som får gå i avl. At en godkjent brukstest/anleggstest bør foreligge på de rasene som opprinnelig skal ha visse egenskaper før de blir registrert som avlsdyr eller får registrere valper etter seg i NKK og raseklubben. Gjeterhundprøver, jaktanleggsprøver osv. bør bli obligatorisk for oppdrettere.

Deretter får det bli opp til valpekjøper å bestemme om en er interessert i å kjøpe hund etter avlsdyr som har disse egenskapene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...