Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker ikke hunder i hjemmet, hvordan forklare?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hvordan sier jeg på en skånsom måte at jeg ikke ønsker deres 4 beinte venn på besøk? Av en eller annen grunn virker det som de fleste tar det personlig at jeg ikke ønsker hunden deres i mitt hjem.

Mvh Rikke

Endret av SoppenCamilla
Endret til en mer beskrivende emnetittel.
  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt

Du har ikke mulighet til å skrive ut en diagnose på psykopati? Det hadde vært kjempegenialt. Da kunne jeg hengt opp det arket på døra mi, så hadde jeg sluppet besøk av all slags uttyske. Ikke så mye b

Hjertlig takk for alle svar. Tror jeg må anbefale siden deres til alle hunde eiere jeg kjenner. Mange gode råd og vennlig tone tiltross for at jeg verken har hund eller er spes. glad i de. Det hjelpe

Skrevet

På en skånsom måte? Hm.. Jeg tar det som en selvfølge at man som hundeeier ( det samme gjelder forresten også for barn, i min bok..) spør FØR man tropper opp, om det er greit at man tar Fido eller Ole med..

Gjør de ikke det, så bør de tåle det, hvis du på en høflig måte sier i fra, at du ikke ønsker hunder ( eller barn) på besøk. :)

Jeg tar sjelden eller aldri hunder med på besøk og jeg ville ikke mene det var ok, at noen bare tok sin( e) hund med, uten å spørre først.

  • Like 1
Skrevet

For meg er det en selvfølge å ikke tro at alle elsker at jeg drar med meg bikkjene mine til dem, og ikke gjør jeg det heller. Det er heller slik at folk noen ganger spør om jeg kan ta inn hundene fra bilen slik at de får hilse på dem. Jeg er ikke særlig interessert at folk tar med bikkjene sine inn til meg heller jeg, og tar de det personlig og blir sure, javel, dem om det, da får de gi blanke i å komme da. Verre er det i grunnen ikke.

  • Like 2
Skrevet

jeg tar aldri med meg hundene på besøk til andre, om ikke de vi skal til ber om at vi tar hundene med.

Handler vel kun om respekt.

Men jeg forventer det samme tilbake.

Hos meg bor det hunder, og det får folk tåle når de kommer på besøk hit!

  • Like 1
Skrevet

Jeg har med hunden til svigers, men det etter å ha spurt og nå blir de lei seg om hun ikke er med.

Ellers dobbeltsjekker jeg alltid med andre at det er greit. Kunne aldri falt meg inn å bare troppe opp med den 4bente uten at det er greit.

Skrevet

Dere er så lite humoristiske. Selvfølgelig drar man ikke hunden overalt, men har man først gjort en vurdering om å spørre - så har man jo ansett stedet som passende.

Og jo, jeg blir litt lei meg når parketten er viktigere enn bikkja. Det er ikke mangel på respekt der er at jeg har Stor verdi på min hund.

Skrevet

Jeg har ikke med meg Lady når jeg skal på korte besøk, men skal jeg bort en hel kveld, som nyttårsaften der det er håpløst å få noen til å passe, så går jeg ikke uten at jeg kan ha henne med. Da får de heller komme til meg. Men de eneste det er aktuelt hos der har de litt allergi i familien, men likevel har jeg fått ta henne med men hun måtte ligge i gangen. Det er helt greit.

Hos min mor har jeg vel aldri egentlig spurt, bare antatt at det går greit :D Der tror jeg at jeg hadde blitt fornærmet om jeg ikke fikk ta henne med. Det samme hos min far og min søster, men de begge bor så langt unna at jeg må overnatte så da hadde det blitt enda vanskeligere å reise på besøk hvis ikke Lady kunne vært med.

Skrevet

Jeg anser mitt hjem som like viktig som du anser hunden din Kangerlussuaq.

Jeg klarer ikke å ha det hyggelig med gjester der hunden traver hvileløst omkring. Velter kaffekopper med halen,bjeffer når min bedre halvdel kommer hjem osv. Sitter man på terrassen trør hunden rundt bordet. Som om det ikke var trangt nok fra før... Småe hunder trør inn og ut av huset mens eierne har glemt de. Og vi finner de på salongbordet hvor de har forsynt seg av det som måtte ligge der.

Skrevet

Jeg tar ikke med meg hund uten at det er greit for hus-eier. Men det betyr også at hvis slekt/familie som bor 50 mil fra oss ikke vil ha hund i huset, så kommer heller ikke jeg….

Guest lijenta
Skrevet

Hos meg så tar jeg gjerne hundene med men dem blir i bilen de fleste plassene. Ellers hva du kan si, kommer jo akkurat ann på hvordan mottaker tar det også. Ta det opp på en fin måte. Forklare at du gjerne vil ha dem på besøk men at dem ikke får løpe maratonn i stua for eks.

Skrevet

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Det er nok ingen annen vei enn å si det rett ut om de ikke er omtenksomme nok til å spørre før de kommer. "Beklager, men hunden må vente i bilen/stå igjen ute/whatever." Spør de så sier du det samme, ikke gjør det mer komplisert enn det som er nødvendig.

  • Like 5
Skrevet

Jeg pleier alltid å spørre mine venner om hunden kan være med. Men blir det ofte til at hunden ikke kan være med, så kommer jeg ikke like mye ofte på besøk der. Og det er ikke fordi jeg ikke vil fordi hunden ikke kan være med, men jeg har ikke muligheten. Har jeg vært på jobb i 8 timer så er hunden med meg overalt på hva jeg skal etter det. Da får de være med meg om jeg har fri :) Jeg er veldig heldig som har mange forståelsesfulle venner :ahappy:

Men ja, du må nok bare si det som det. "Jeg ønsker desverre ikke hunden inn i mitt hus pga....".

Skrevet

Som hunde-eier så driter jeg i HVORFOR folk ikke vil ha hund i huset. Så for min del holder det lenge at man sier "Jeg vil ikke ha hund inn i huset mitt". Punktum.
Jeg blir bare irritert hvis noen skal bruke lang tid på å forklare hvorfor. Grunnen interesserer meg ikke.

Skrevet

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Det er litt vanskelig å svare på.. Noen vil jo bli fornærmet, uansett hvor høflig og pent du formulerer deg. Det er strengt tatt deres problem, ikke ditt. Det er ditt hjem og der bestemmer du, hva som er tillatt eller ei.

Hvis du f.eks sier; ' Jeg ville satt pris på om du/ dere ikke tar med hunden(e) neste gang dere kommer innom (evt. grunn men det syns jeg strengt tatt er unødvendig), så er du høflig.

Et besøk skal jo være trivelig for alle parter, også for verten..

Skrevet

Jeg anser mitt hjem som like viktig som du anser hunden din Kangerlussuaq.

Jeg klarer ikke å ha det hyggelig med gjester der hunden traver hvileløst omkring. Velter kaffekopper med halen,bjeffer når min bedre halvdel kommer hjem osv. Sitter man på terrassen trør hunden rundt bordet. Som om det ikke var trangt nok fra før... Småe hunder trør inn og ut av huset mens eierne har glemt de. Og vi finner de på salongbordet hvor de har forsynt seg av det som måtte ligge der.

Skjønner det. Ikke alle bikkjer er sånn, men det blir en annen sak. Jeg prøvde å litt humoristisk få fram en hard sannhet : uansett hvordan man legger fram en mening så vil man for meg alltid stikke litt i stoltheta fordi bikkja er barnet mitt. Man kan ha forståelse, respekt og hele tiraden av politisk korrekte holdninger - at jeg gjorde ei vurdering om at bikkja kunne få være med og jeg så får et nei. It hurts. Uansett hvem hva hvorfor. Jeg kommer neppe til å vise noen andre at jeg tar det personlig, men jeg føler det inni meg.

Derfor er det ett fett hvordan du sier det. Just say it.

Skrevet

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Bare si det rett ut :

Jeg har ingenting i mot hunden din, men jeg ønsker ikke å ha den inne hos meg. Så den må nok enten være hjemme, vente i bilen, eller stå ute så lenge. Beklager, men slik er det.

Værre er det ikke :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg tar det på ingen måte som noen selvfølge at jeg kan ta med dyret på besøk til alle, og det er i alle fall en soleklar selvfølge at man spør først. At jeg må si nei til å dra på besøk på hundefrie plasser fordi jeg ikke kan la hunden min være mer alene en spesifikk dag er jo så, men da får man planlegge det bedre til andre dager. Verre er det jo ikke.

Hvordan man sier ifra på en pen måte? (Noen foretrekker jo det...) Begynn beskjeden med noe positivt om hunden deres. Type: "Jeg synes Fido er en veldig trivelig hund, men jeg har ikke lyst å ha hund inne i huset mitt". Det burde ikke være nødvendig å forklare hvorfor du har tatt det valget...

Er det folk som ikke kan gå fra hunden sin av diverse grunner, så kan du jo foreslå at dere kan avtale og gå en tur sammen i stedet :) Da kan man være både sosial, bikkja er med, alle få frisk luft og trim :innocent:

  • Like 2
Skrevet

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt hjem er som Nord - Korea anno 1978, uten all den evigvarende hungersnøden (bortsett fra i resesjon aka Juli da stipendet ikke kommer), torturen ( selvom det har vært uvettig bruk av plysjhåndjern) og straffearbeid i gruvene (toalettvaskedagen er det nærmeste man kommer).

Enkelt forklart: Dersom jeg bestemmer noe forventer jeg at andre innretter seg etter det, uten at jeg må forklare meg. Og innretter ikke andre seg etter det jeg bestemmer behøver de ikke komme. Ditt hus, din lov.

  • Like 15
Skrevet

Takk for svar dere :)

Med det samme lurer jeg på hvorfor enkelte hunder er så masette? Trør frem og tilbake og finner ikke roen. Stiller seg opp gjerne mellom oss mennesker og vil ha kos. Hopper opp på oss og peser voldsomt.

Skrevet

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt hjem er som Nord - Korea anno 1978, uten all den evigvarende hungersnøden (bortsett fra i resesjon aka Juli da stipendet ikke kommer), torturen ( selvom det har vært uvettig bruk av plysjhåndjern) og straffearbeid i gruvene (toalettvaskedagen er det nærmeste man kommer).

Enkelt forklart: Dersom jeg bestemmer noe forventer jeg at andre innretter seg etter det, uten at jeg må forklare meg. Og innretter ikke andre seg etter det jeg bestemmer behøver de ikke komme. Ditt hus, din lov.

Får stålsette meg ja :lol: Likte svaret ditt.

Skrevet

De er stressa og er ikke vant med å dra på besøk og/eller har aldri lært seg å roe seg ned. Eier setter ikke krav, bikkjene eskalerer som en unge i fri oppdragelse på sukker.

Skrevet

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Du skal si: "Så hyggelig at du/dere vil komme, men hunden/e er ikke velkommen". Spør de hvorfor, så kan du vel si at du ikke liker å ha hunder i ditt eget hjem.

Takk for svar dere :)

Med det samme lurer jeg på hvorfor enkelte hunder er så masette? Trør frem og tilbake og finner ikke roen. Stiller seg opp gjerne mellom oss mennesker og vil ha kos. Hopper opp på oss og peser voldsomt.

Fordi de er ekle, understimulerte, usikre, varme, vet ikke hvor de skal legge seg på et fremmed sted.

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar dere :)

Med det samme lurer jeg på hvorfor enkelte hunder er så masette? Trør frem og tilbake og finner ikke roen. Stiller seg opp gjerne mellom oss mennesker og vil ha kos. Hopper opp på oss og peser voldsomt.

Nå er hund aldri eller skjelden får være med inn til andre, lærer den seg heller ikke hvordan den skal oppføre seg. Den er ikke hjemme hos seg selv, og det kan stresse den. Hjemme har den en fast plass, og kjenner husreglene. Om eieren ikke gidder å stille krav til hunden når den er på besøk (f.eks ligge ved eieren sine ben), så får man lett en maste bikkje. Spesielt om de man er på besøk hos ikke respekterer hundens grenser.

Å ikke kunne ha med hunden til andre blir en litt ond sirkel for hundens del : du slipper å ha hunden i huset ditt, men hunden lærer ikke hvordan den skal oppføre seg hos deg. Men unntak om at eieren ikke gidder å trene bikkja da, da er man like langt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...