Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker ikke hunder i hjemmet, hvordan forklare?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hvordan sier jeg på en skånsom måte at jeg ikke ønsker deres 4 beinte venn på besøk? Av en eller annen grunn virker det som de fleste tar det personlig at jeg ikke ønsker hunden deres i mitt hjem.

Mvh Rikke

Endret av SoppenCamilla
Endret til en mer beskrivende emnetittel.
  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt

Du har ikke mulighet til å skrive ut en diagnose på psykopati? Det hadde vært kjempegenialt. Da kunne jeg hengt opp det arket på døra mi, så hadde jeg sluppet besøk av all slags uttyske. Ikke så mye b

Hjertlig takk for alle svar. Tror jeg må anbefale siden deres til alle hunde eiere jeg kjenner. Mange gode råd og vennlig tone tiltross for at jeg verken har hund eller er spes. glad i de. Det hjelpe

Skrevet

På en skånsom måte? Hm.. Jeg tar det som en selvfølge at man som hundeeier ( det samme gjelder forresten også for barn, i min bok..) spør FØR man tropper opp, om det er greit at man tar Fido eller Ole med..

Gjør de ikke det, så bør de tåle det, hvis du på en høflig måte sier i fra, at du ikke ønsker hunder ( eller barn) på besøk. :)

Jeg tar sjelden eller aldri hunder med på besøk og jeg ville ikke mene det var ok, at noen bare tok sin( e) hund med, uten å spørre først.

  • Like 1
Skrevet

For meg er det en selvfølge å ikke tro at alle elsker at jeg drar med meg bikkjene mine til dem, og ikke gjør jeg det heller. Det er heller slik at folk noen ganger spør om jeg kan ta inn hundene fra bilen slik at de får hilse på dem. Jeg er ikke særlig interessert at folk tar med bikkjene sine inn til meg heller jeg, og tar de det personlig og blir sure, javel, dem om det, da får de gi blanke i å komme da. Verre er det i grunnen ikke.

  • Like 2
Skrevet

jeg tar aldri med meg hundene på besøk til andre, om ikke de vi skal til ber om at vi tar hundene med.

Handler vel kun om respekt.

Men jeg forventer det samme tilbake.

Hos meg bor det hunder, og det får folk tåle når de kommer på besøk hit!

  • Like 1
Skrevet

Jeg har med hunden til svigers, men det etter å ha spurt og nå blir de lei seg om hun ikke er med.

Ellers dobbeltsjekker jeg alltid med andre at det er greit. Kunne aldri falt meg inn å bare troppe opp med den 4bente uten at det er greit.

Skrevet

Dere er så lite humoristiske. Selvfølgelig drar man ikke hunden overalt, men har man først gjort en vurdering om å spørre - så har man jo ansett stedet som passende.

Og jo, jeg blir litt lei meg når parketten er viktigere enn bikkja. Det er ikke mangel på respekt der er at jeg har Stor verdi på min hund.

Skrevet

Jeg har ikke med meg Lady når jeg skal på korte besøk, men skal jeg bort en hel kveld, som nyttårsaften der det er håpløst å få noen til å passe, så går jeg ikke uten at jeg kan ha henne med. Da får de heller komme til meg. Men de eneste det er aktuelt hos der har de litt allergi i familien, men likevel har jeg fått ta henne med men hun måtte ligge i gangen. Det er helt greit.

Hos min mor har jeg vel aldri egentlig spurt, bare antatt at det går greit :D Der tror jeg at jeg hadde blitt fornærmet om jeg ikke fikk ta henne med. Det samme hos min far og min søster, men de begge bor så langt unna at jeg må overnatte så da hadde det blitt enda vanskeligere å reise på besøk hvis ikke Lady kunne vært med.

Skrevet

Jeg anser mitt hjem som like viktig som du anser hunden din Kangerlussuaq.

Jeg klarer ikke å ha det hyggelig med gjester der hunden traver hvileløst omkring. Velter kaffekopper med halen,bjeffer når min bedre halvdel kommer hjem osv. Sitter man på terrassen trør hunden rundt bordet. Som om det ikke var trangt nok fra før... Småe hunder trør inn og ut av huset mens eierne har glemt de. Og vi finner de på salongbordet hvor de har forsynt seg av det som måtte ligge der.

Skrevet

Jeg tar ikke med meg hund uten at det er greit for hus-eier. Men det betyr også at hvis slekt/familie som bor 50 mil fra oss ikke vil ha hund i huset, så kommer heller ikke jeg….

Guest lijenta
Skrevet

Hos meg så tar jeg gjerne hundene med men dem blir i bilen de fleste plassene. Ellers hva du kan si, kommer jo akkurat ann på hvordan mottaker tar det også. Ta det opp på en fin måte. Forklare at du gjerne vil ha dem på besøk men at dem ikke får løpe maratonn i stua for eks.

Skrevet

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Det er nok ingen annen vei enn å si det rett ut om de ikke er omtenksomme nok til å spørre før de kommer. "Beklager, men hunden må vente i bilen/stå igjen ute/whatever." Spør de så sier du det samme, ikke gjør det mer komplisert enn det som er nødvendig.

  • Like 5
Skrevet

Jeg pleier alltid å spørre mine venner om hunden kan være med. Men blir det ofte til at hunden ikke kan være med, så kommer jeg ikke like mye ofte på besøk der. Og det er ikke fordi jeg ikke vil fordi hunden ikke kan være med, men jeg har ikke muligheten. Har jeg vært på jobb i 8 timer så er hunden med meg overalt på hva jeg skal etter det. Da får de være med meg om jeg har fri :) Jeg er veldig heldig som har mange forståelsesfulle venner :ahappy:

Men ja, du må nok bare si det som det. "Jeg ønsker desverre ikke hunden inn i mitt hus pga....".

Skrevet

Som hunde-eier så driter jeg i HVORFOR folk ikke vil ha hund i huset. Så for min del holder det lenge at man sier "Jeg vil ikke ha hund inn i huset mitt". Punktum.
Jeg blir bare irritert hvis noen skal bruke lang tid på å forklare hvorfor. Grunnen interesserer meg ikke.

Skrevet

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Det er litt vanskelig å svare på.. Noen vil jo bli fornærmet, uansett hvor høflig og pent du formulerer deg. Det er strengt tatt deres problem, ikke ditt. Det er ditt hjem og der bestemmer du, hva som er tillatt eller ei.

Hvis du f.eks sier; ' Jeg ville satt pris på om du/ dere ikke tar med hunden(e) neste gang dere kommer innom (evt. grunn men det syns jeg strengt tatt er unødvendig), så er du høflig.

Et besøk skal jo være trivelig for alle parter, også for verten..

Skrevet

Jeg anser mitt hjem som like viktig som du anser hunden din Kangerlussuaq.

Jeg klarer ikke å ha det hyggelig med gjester der hunden traver hvileløst omkring. Velter kaffekopper med halen,bjeffer når min bedre halvdel kommer hjem osv. Sitter man på terrassen trør hunden rundt bordet. Som om det ikke var trangt nok fra før... Småe hunder trør inn og ut av huset mens eierne har glemt de. Og vi finner de på salongbordet hvor de har forsynt seg av det som måtte ligge der.

Skjønner det. Ikke alle bikkjer er sånn, men det blir en annen sak. Jeg prøvde å litt humoristisk få fram en hard sannhet : uansett hvordan man legger fram en mening så vil man for meg alltid stikke litt i stoltheta fordi bikkja er barnet mitt. Man kan ha forståelse, respekt og hele tiraden av politisk korrekte holdninger - at jeg gjorde ei vurdering om at bikkja kunne få være med og jeg så får et nei. It hurts. Uansett hvem hva hvorfor. Jeg kommer neppe til å vise noen andre at jeg tar det personlig, men jeg føler det inni meg.

Derfor er det ett fett hvordan du sier det. Just say it.

Skrevet

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Bare si det rett ut :

Jeg har ingenting i mot hunden din, men jeg ønsker ikke å ha den inne hos meg. Så den må nok enten være hjemme, vente i bilen, eller stå ute så lenge. Beklager, men slik er det.

Værre er det ikke :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg tar det på ingen måte som noen selvfølge at jeg kan ta med dyret på besøk til alle, og det er i alle fall en soleklar selvfølge at man spør først. At jeg må si nei til å dra på besøk på hundefrie plasser fordi jeg ikke kan la hunden min være mer alene en spesifikk dag er jo så, men da får man planlegge det bedre til andre dager. Verre er det jo ikke.

Hvordan man sier ifra på en pen måte? (Noen foretrekker jo det...) Begynn beskjeden med noe positivt om hunden deres. Type: "Jeg synes Fido er en veldig trivelig hund, men jeg har ikke lyst å ha hund inne i huset mitt". Det burde ikke være nødvendig å forklare hvorfor du har tatt det valget...

Er det folk som ikke kan gå fra hunden sin av diverse grunner, så kan du jo foreslå at dere kan avtale og gå en tur sammen i stedet :) Da kan man være både sosial, bikkja er med, alle få frisk luft og trim :innocent:

  • Like 2
Skrevet

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt hjem er som Nord - Korea anno 1978, uten all den evigvarende hungersnøden (bortsett fra i resesjon aka Juli da stipendet ikke kommer), torturen ( selvom det har vært uvettig bruk av plysjhåndjern) og straffearbeid i gruvene (toalettvaskedagen er det nærmeste man kommer).

Enkelt forklart: Dersom jeg bestemmer noe forventer jeg at andre innretter seg etter det, uten at jeg må forklare meg. Og innretter ikke andre seg etter det jeg bestemmer behøver de ikke komme. Ditt hus, din lov.

  • Like 15
Skrevet

Takk for svar dere :)

Med det samme lurer jeg på hvorfor enkelte hunder er så masette? Trør frem og tilbake og finner ikke roen. Stiller seg opp gjerne mellom oss mennesker og vil ha kos. Hopper opp på oss og peser voldsomt.

Skrevet

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt hjem er som Nord - Korea anno 1978, uten all den evigvarende hungersnøden (bortsett fra i resesjon aka Juli da stipendet ikke kommer), torturen ( selvom det har vært uvettig bruk av plysjhåndjern) og straffearbeid i gruvene (toalettvaskedagen er det nærmeste man kommer).

Enkelt forklart: Dersom jeg bestemmer noe forventer jeg at andre innretter seg etter det, uten at jeg må forklare meg. Og innretter ikke andre seg etter det jeg bestemmer behøver de ikke komme. Ditt hus, din lov.

Får stålsette meg ja :lol: Likte svaret ditt.

Skrevet

De er stressa og er ikke vant med å dra på besøk og/eller har aldri lært seg å roe seg ned. Eier setter ikke krav, bikkjene eskalerer som en unge i fri oppdragelse på sukker.

Skrevet

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Du skal si: "Så hyggelig at du/dere vil komme, men hunden/e er ikke velkommen". Spør de hvorfor, så kan du vel si at du ikke liker å ha hunder i ditt eget hjem.

Takk for svar dere :)

Med det samme lurer jeg på hvorfor enkelte hunder er så masette? Trør frem og tilbake og finner ikke roen. Stiller seg opp gjerne mellom oss mennesker og vil ha kos. Hopper opp på oss og peser voldsomt.

Fordi de er ekle, understimulerte, usikre, varme, vet ikke hvor de skal legge seg på et fremmed sted.

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar dere :)

Med det samme lurer jeg på hvorfor enkelte hunder er så masette? Trør frem og tilbake og finner ikke roen. Stiller seg opp gjerne mellom oss mennesker og vil ha kos. Hopper opp på oss og peser voldsomt.

Nå er hund aldri eller skjelden får være med inn til andre, lærer den seg heller ikke hvordan den skal oppføre seg. Den er ikke hjemme hos seg selv, og det kan stresse den. Hjemme har den en fast plass, og kjenner husreglene. Om eieren ikke gidder å stille krav til hunden når den er på besøk (f.eks ligge ved eieren sine ben), så får man lett en maste bikkje. Spesielt om de man er på besøk hos ikke respekterer hundens grenser.

Å ikke kunne ha med hunden til andre blir en litt ond sirkel for hundens del : du slipper å ha hunden i huset ditt, men hunden lærer ikke hvordan den skal oppføre seg hos deg. Men unntak om at eieren ikke gidder å trene bikkja da, da er man like langt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...