Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes du om dette? Alternativ behandling av valper


Debbie
 Share

Recommended Posts

Har i det siste når jeg har surfet rundt for å se etter valpekull- så har jeg kommet over noe jeg aldri har sett før.

2 oppdrettere har hatt sine valpekull hos alternative behandlere, og gir valpekjøpere enn liste over hva som var "galt " med valpene når de henter den.

For eksempel: Låsninger i bekken, støle muskler, skjev muskelert osv.

Hva synes dere?

Ville dere kjøpt en valp med en slik bemerkning? Og har det noe å si- det er jo bare valper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres litt rart ut. Kommer an på oppdretter og behandler, men jeg tror jeg ville vært litt skeptisk jeg... men på den andre siden så er det jo fint at valpene har fått en ekstra sjekk og? Regner med at oppdretterne leverer med veterinærattest i tillegg.

På en måte er det jo greit å vite om ting man kan være litt ekstra oppmerksom på, og at valpene får med en slik attest betyr jo ikke at de er dårligere enn andre valper, det betyr bare at man har "lett" etter ting som kan by på problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville reist hjem uten valp. Strøket vedkommende fra liste over aktuelle oppdrettere og funnet noen som leverer med veterinærattest.

Herreland, de får jo såklart det også. Skjønner ikke hva som er vitsen med å henge seg opp i at en kiropraktor sier helt faire ting om valpens muskler og skjelett... Synes det bare er flott jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg bare fik at vide, at valpen havde en slik "feil" ville jeg dra uten valpen... Men i Danmark går Pajko også til en alternativ behandler, som kan både massage og osteopati, og han tager også ud og retter valpe. Han har rettet Pajkos korsben, bækken og et par nakkehvirveler flere gange - og det virker helt sikkert. Om det var den slags alternativ behandling, som jeg det er et super tiltag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er med veterinærattest vet jeg faktisk ikke, men bare antok det. At dette var i tillegg.

Personlig ville jeg vært veldig skeptisk. Hvis jeg ville ha en valp, jeg visste ville være ekstremt aktiv med, og jeg fikk med en lapp hvor det var ting jeg måtte sjekke/ passe på resten av livet. Og en vet jo ikke slags behandler det er heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt såkalt alternativ behandler (dette er da en samlebetegnelse på en hel gruppe behandlere, alt fra den glade/gale amatør til de som har gått skoler/kurs over flere år hos lisensierte veterinærer/behandlere som feks Are Thoresen) på både hunder og hester i mitt eie i mange år. Og jeg har tro på at min behandler gjør et godt arbeid :)

Det vil dog ikke si at jeg ville tatt en slik attest for "god fisk", og jeg tar det som en selvfølge at valpen blir levert med dette i tillegg til en veterinærattest, ikke istedet for.

Og bare for å presisere, så vil ikke en behandler kunne si noe om hvilke problemer dyret vil få om, tja, fem år... De kan si noe om tilstanden på dyret her og nå. Som feks at valpen har en låsning (som kan komme av at den ramla forkjært ut av valpekassa). Dette trenger ikke være noe alvorlig heller, og noe som i de aller fleste tilfelle ville rettet seg av seg selv med litt tid til hjelp. Men en behandler kan da forskynde denne prosessen. Ikke verre enn det, egentlig. :)

For meg er det et positivt tegn at en oppdretter gjør det h*n kan for både å trygge valpekjøper (som da får enda en attest på valpens helsetilstand) og for å gi valpene/tispa det lille ekstra. Jeg vil jo tro at det også kan virke inn positivt mtp den ekstra sosialiseringen valpen får under behandlingen, såfremt (selfølgelig!) at det er en behandler som er varsom og forsiktig med valpene, og som kan yrket sitt.

Så derfor ville jeg ikke hatt noe betenkeligheter med å kjøpe valp fra en oppdretter som bruker alt.behandlere og får attester fra dem på valpene i tillegg til den standard veterinærattesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herreland, de får jo såklart det også. Skjønner ikke hva som er vitsen med å henge seg opp i at en kiropraktor sier helt faire ting om valpens muskler og skjelett... Synes det bare er flott jeg :)

Mhm, men vil oppdretterne da ev nekte å erstatte eventuelle medfødte feil fordi du fikk med en lapp om at valpen hadde x feil her og der som liten?

Og valper som er så myke, med mer brusk enn benvev, hvordan får de låsninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mhm, men vil oppdretterne da ev nekte å erstatte eventuelle medfødte feil fordi du fikk med en lapp om at valpen hadde x feil her og der som liten?

Og valper som er så myke, med mer brusk enn benvev, hvordan får de låsninger?

Har tenkt i samme baner selv. Hvordan løses dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjer har eksistert i over 10.000 år uten at noen har løst opp alle disse forferdelige låsningene og crappet. Hverken som valper eller voksne. Et under at de overlevde back then...

Men det har mennesker vel også? Vi går da rask væk til kiropraktor eller lignende, om ryggen gør lidt ondt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Herreland, de får jo såklart det også. Skjønner ikke hva som er vitsen med å henge seg opp i at en kiropraktor sier helt faire ting om valpens muskler og skjelett... Synes det bare er flott jeg :)

*gosh*

Kiropraktor er da heller ikke lenger alternativ behandling. For å kalle seg kiropraktor må man faktisk ha utdannelse, ikke bare ett helgekurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sliter jeg litt med å tro på alternativ behandling sånn generelt... har prøvd en hel del, men aldri hatt noen virkning. Så om jeg får en lapp med en valp er det helt ok det, men tar ikke videre hensyn til den. Om dette er ett kul jeg har sett på over tid og en kombinasjon jeg har ønsket meg, så kan jeg ikke skjønne hvorfor jeg ikke skulle ta med valpen hjem (forutsetter at valpen ikke er tuklet med av kiropraktor når det kommer til knekking) bare fordi en "kvakksalver" har snudd og vendt litt på en bruskklump som lever.

Hadde vært artig med ett svar på Tulip sine spørsmål :)

--------

Jeg går ikke ofte til kiropraktor når jeg har vondt. Har jeg låsning, så smekk inn, løse opp og håpe det virker. Har jeg stadige låsinger på en plass, må jeg finne årsaken til dette, og ikke løpe og skape gnisninger og "sår" i leddene mine. Har ikke noe som underbygger min påstand, men tenk nå, du går til kiro over 3-4 mnd to ganger i mnd. Han knekker opp den samme låsingen oppatt og oppatt. 1. Hvorfor er det fortsatt låsing der? 2. Du skyver to ledd fra hverandre, det kan umulig være bra over tid?


  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det har mennesker vel også? Vi går da rask væk til kiropraktor eller lignende, om ryggen gør lidt ondt...

Men det er vel også fordi vi lever totalt annerledes ifra hva vi gjorde back then. Vi sitter mye mer enn før, og går mye mindre, og særlig i krevende terreng.

Må dog ærlig innrømme at jeg har ikke gått til kiropraktor eller lignende når jeg har hatt vondt i ryggen eller knærne. Jeg har begynt å trene mer styrke, og gå mer aktivt i ulendt terreng. For meg har det gjort susen og jeg har mye mindre vondt enn før.

Legen min anbefalt meg faktisk ulendt terreng for å forebygge mer smerter i knærne, kiropraktor var han aldri inne på.

Klart det gjelder sikkert hunder til en viss grad også, men dette var mitt svar i forhold til mennesker.

Og for å svare på tråden så hadde jeg vært litt skeptisk siden oppdretter helgarderer seg litt mot evt. skjulte feil på valpen. På den annen side så er det jo godt å vite på forhånd, slik at man kan legge opp trening deretter.

Men syntes Tulip er inne på noe viktig, er det egentlig reelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i, at det er bedre at træne kroppen end at gå til kiropraktor.. Men derfor tror jeg stadigvæk ikke det er hokuspokus at få rettet valpen. Det er ikke unormalt (ihvertfald i DK) at få rettet babyer ud efter fødsel, fordi det er hårdt for kroppen at blive presset ud - det gælder vel også for valpe tænker jeg.

Pajko er jo blevet rettet, og jeg vil til en hver tid gøre det med den næste valp. Pajko har det super meget bedre, når han er blevet rettet, og han viser tydeligt om han har ondt. Han vil slet ikke have hunde i nærheden og lege er HELT udelukket, men når han har fået rettet korsben (det var skævt sidst) vil han igen lege, og snapper ikk efter andre hunde, når de kommer for tæt på.

I DK er det efterhånden helt normalt at hunde som bliver brugt til hundesport bliver rettet ind i mellem. Agility er jo ikke noget hundene har gjort altid, og lige som mennesker som laver meget sport kan man jo komme skader. Hundene kan bare ikke fortælle det på samme måde...

Håber mit indlæg ikke er for rodet.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mhm, men vil oppdretterne da ev nekte å erstatte eventuelle medfødte feil fordi du fikk med en lapp om at valpen hadde x feil her og der som liten?

Og valper som er så myke, med mer brusk enn benvev, hvordan får de låsninger?

Gode spørsmål.

Jeg har en venninne som jobber som alternativ behandler og har tatt noen års utdannelse, jeg skal spørre henne og komme tilbake med hva hun sier. For dette har jeg ikke tenkt på selv heller, da jeg i utgangspunktet har hatt voksne dyr til behandling. :)

Men jeg har hatt jevnlig behandling på unghesten min, fra han var rundt året til nå (fire). Og der var det både behov for behandling (etter herjing i luftegård med likesinnede hingster) og god effekt etterpå da jeg selv merket han var mindre stiv/støl og oppførte seg mer "løs og ledig" under både lek og trening. Men, dette var jo fra åring-stadiet... og selv om kroppen langt fra har satt seg, så er den jo klart mer utviklet enn som føll (eller valp).

Har faktisk aldri før hørt om noen som har behandlet føll/unge valper, når jeg tenker meg om...?

På voksne individer blir det jo et annet tema igjen og etter min mening helt klart en fordel med behandling.

Etter mange år med aktiv travhest (og brukshund på hobbynivå), har jeg erfart behovet for behandling både muskulært og kiropraktisk mange ganger.

Edit for å legge til at det blir jo mer og mer vanlig med ulike alternative behandlinger på spedbarn, feks som er plaget med kolikk ol? Og såvidt jeg har fått med meg, så blir dette både anbefalt av leger og har god effekt på de fleste? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alternativ behandling på hund? Det gjør meg svært svært skeptisk. Husk at grunnen til at ting heter "alternativ" behandling er fordi det er behandling som aldri har fått ordentlig dokumentert noen effekt. Og jeg ville vært veldig skeptisk til at en kiropraktor begynner å klå på en valp?? Som ikke er i nærheten av å ha et ferdigutviklet skjellett? Jeg så på et program for en stund siden hvor en lege var veldig overrasket av at en kiropraktor turde å behandle bittesmå barn som ikke har utviklet skjellettet sitt, ved å knekke opp og sånn. Jeg vil tro det samme gjelder for valper. Men nå vet jeg ikke helt hvor mye kiropraktor teller som alternativ eller ordentlig behandling, men jeg forholder meg skeptisk intill videre.

Jeg er såpass skeptisk til alternativ behandling at jeg ville strøket denne oppdretteren av lista jeg...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var til "alternativ behandling" en gang for behandling av lyskestrekk. Utførelsen var å slå hjerterytmen min på en bongotromme og å smøre på en salve som luktet sagflis. Når jeg tenker meg om var konsistensen ganske lik våt sagflis også. Så mest sannsynlig var det som trengtes, i følge vedkommende, bare å smøre inn skrittet med våt sagflis. Legitimt.

Alternative behandlere er som de som får valper på en beagle og cavalier og kaller det en "nyhet i Norge, Beagliervalper" Alternative behandlere er som de som står bak nigeriasvindelbrev. Alternative behandlere er som de som påstår at de kan kontakte døde familiemedlemmer. Og den eneste grunnen til at de får holde på er fordi mennesker er naive, desperate og like desillusjonerte som de. Det eneste de har til felles med profesjonelle utøvere av profesjonelle yrker er prisen for deres tjenester.

Ser du "alternativ behandling" noe sted så ville jeg iallefall skygget banen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg vet ikke jeg, min første tanke var det høres litt i overkant ut, men det betyr ikke at jeg tror alle alternative behandlere er tullinger i flagrende gevanter som kun er ute etter pengene dine - selv om det nok er nok av dem og :)

Så sitter vi likevel her med en 3 1/2 år gammel tispe (Nemi) som går på smertestillende pga. ryggproblemer hun har hatt siden hun var valp. Og Luno, som selv har hatt litt problemer, har en bror som er avlivet i en alder av 5 år pga. ryggproblemer som etter hva jeg forstod høyst sannsynlig var medfødt.

Så som sagt, jeg vet rett og slett ikke, kanskje fordi det kjennes litt for tett og sårt akkurat nå. Man kunne sluppet en god del hjertesorg om det hadde vært mulig å vite noe på forhånd... Spørsmålet blir jo da om man faktisk kan vite det på så unge dyr og om den som utfører undersøkelsen har mulighet til å finne ut av det. Og det kan ikke jeg svare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg vet ikke jeg, min første tanke var det høres litt i overkant ut, men det betyr ikke at jeg tror alle alternative behandlere er tullinger i flagrende gevanter som kun er ute etter pengene dine - selv om det nok er nok av dem og :)

Så sitter vi likevel her med en 3 1/2 år gammel tispe (Nemi) som går på smertestillende pga. ryggproblemer hun har hatt siden hun var valp. Og Luno, som selv har hatt litt problemer, har en bror som er avlivet i en alder av 5 år pga. ryggproblemer som etter hva jeg forstod høyst sannsynlig var medfødt.

Så som sagt, jeg vet rett og slett ikke, kanskje fordi det kjennes litt for tett og sårt akkurat nå. Man kunne sluppet en god del hjertesorg om det hadde vært mulig å vite noe på forhånd... Spørsmålet blir jo da om man faktisk kan vite det på så unge dyr og om den som utfører undersøkelsen har mulighet til å finne ut av det. Og det kan ikke jeg svare på.

Trist med hundene, men *ryggproblemer* er jo ingen diagnose, og kan ha oppstått av hva som helst og når som helst.

Wobblers, degenert/ en ekstra /en i manko ryggvirvel, spondylose ol er ting man regner med er arvelig og ergo medfødt, og som en oppdretter da kan nekte å erstatte fordi valpen ble levert med en "mangellapp" fra feks. kiropraktor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist med hundene, men *ryggproblemer* er jo ingen diagnose, og kan ha oppstått av hva som helst og når som helst.

Wobblers, degenert/ en ekstra /en i manko ryggvirvel, spondylose ol er ting man regner med er arvelig og ergo medfødt, og som en oppdretter da kan nekte å erstatte fordi valpen ble levert med en "mangellapp" fra feks. kiropraktor.

Broren fikk en diagnose, jeg har ikke fått den tilsendt enda. Nemi har forkalkninger.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper skal være myke og frie. Jeg hadde vært skeptisk til og ta med meg en 8 uker gammel valp med en liste av "skavanker" hjem. J

Det er jo vanskelig og si hvor vanlig det er eller ikke er iom at det ikke er så vanlig og sjekke, men så unge og enda ikke utsatt for mye uheldig belastning som kan komme av trening (fvf feks) eller korreksjoner etc så hadde jeg vært skeptisk ja. Hva kommer det av? Hva er valpen utsatt for? Er det følger av arvelige skjelettlidelser som kommer til syne allerede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skeptisk skeptisk og enda mer skeptisk. Jeg ser for meg en behandler som finner opp ting på 7 ukers gamle valper bare for å ha noe å si om de. Markedet ville jo raskt forsvinne for slike metoder om det ikke var noe å finne på disse valpene ikke sant.

Niks! Humbug!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...