Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes du om dette? Alternativ behandling av valper


Debbie
 Share

Recommended Posts

Har i det siste når jeg har surfet rundt for å se etter valpekull- så har jeg kommet over noe jeg aldri har sett før.

2 oppdrettere har hatt sine valpekull hos alternative behandlere, og gir valpekjøpere enn liste over hva som var "galt " med valpene når de henter den.

For eksempel: Låsninger i bekken, støle muskler, skjev muskelert osv.

Hva synes dere?

Ville dere kjøpt en valp med en slik bemerkning? Og har det noe å si- det er jo bare valper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres litt rart ut. Kommer an på oppdretter og behandler, men jeg tror jeg ville vært litt skeptisk jeg... men på den andre siden så er det jo fint at valpene har fått en ekstra sjekk og? Regner med at oppdretterne leverer med veterinærattest i tillegg.

På en måte er det jo greit å vite om ting man kan være litt ekstra oppmerksom på, og at valpene får med en slik attest betyr jo ikke at de er dårligere enn andre valper, det betyr bare at man har "lett" etter ting som kan by på problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville reist hjem uten valp. Strøket vedkommende fra liste over aktuelle oppdrettere og funnet noen som leverer med veterinærattest.

Herreland, de får jo såklart det også. Skjønner ikke hva som er vitsen med å henge seg opp i at en kiropraktor sier helt faire ting om valpens muskler og skjelett... Synes det bare er flott jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg bare fik at vide, at valpen havde en slik "feil" ville jeg dra uten valpen... Men i Danmark går Pajko også til en alternativ behandler, som kan både massage og osteopati, og han tager også ud og retter valpe. Han har rettet Pajkos korsben, bækken og et par nakkehvirveler flere gange - og det virker helt sikkert. Om det var den slags alternativ behandling, som jeg det er et super tiltag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er med veterinærattest vet jeg faktisk ikke, men bare antok det. At dette var i tillegg.

Personlig ville jeg vært veldig skeptisk. Hvis jeg ville ha en valp, jeg visste ville være ekstremt aktiv med, og jeg fikk med en lapp hvor det var ting jeg måtte sjekke/ passe på resten av livet. Og en vet jo ikke slags behandler det er heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt såkalt alternativ behandler (dette er da en samlebetegnelse på en hel gruppe behandlere, alt fra den glade/gale amatør til de som har gått skoler/kurs over flere år hos lisensierte veterinærer/behandlere som feks Are Thoresen) på både hunder og hester i mitt eie i mange år. Og jeg har tro på at min behandler gjør et godt arbeid :)

Det vil dog ikke si at jeg ville tatt en slik attest for "god fisk", og jeg tar det som en selvfølge at valpen blir levert med dette i tillegg til en veterinærattest, ikke istedet for.

Og bare for å presisere, så vil ikke en behandler kunne si noe om hvilke problemer dyret vil få om, tja, fem år... De kan si noe om tilstanden på dyret her og nå. Som feks at valpen har en låsning (som kan komme av at den ramla forkjært ut av valpekassa). Dette trenger ikke være noe alvorlig heller, og noe som i de aller fleste tilfelle ville rettet seg av seg selv med litt tid til hjelp. Men en behandler kan da forskynde denne prosessen. Ikke verre enn det, egentlig. :)

For meg er det et positivt tegn at en oppdretter gjør det h*n kan for både å trygge valpekjøper (som da får enda en attest på valpens helsetilstand) og for å gi valpene/tispa det lille ekstra. Jeg vil jo tro at det også kan virke inn positivt mtp den ekstra sosialiseringen valpen får under behandlingen, såfremt (selfølgelig!) at det er en behandler som er varsom og forsiktig med valpene, og som kan yrket sitt.

Så derfor ville jeg ikke hatt noe betenkeligheter med å kjøpe valp fra en oppdretter som bruker alt.behandlere og får attester fra dem på valpene i tillegg til den standard veterinærattesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herreland, de får jo såklart det også. Skjønner ikke hva som er vitsen med å henge seg opp i at en kiropraktor sier helt faire ting om valpens muskler og skjelett... Synes det bare er flott jeg :)

Mhm, men vil oppdretterne da ev nekte å erstatte eventuelle medfødte feil fordi du fikk med en lapp om at valpen hadde x feil her og der som liten?

Og valper som er så myke, med mer brusk enn benvev, hvordan får de låsninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mhm, men vil oppdretterne da ev nekte å erstatte eventuelle medfødte feil fordi du fikk med en lapp om at valpen hadde x feil her og der som liten?

Og valper som er så myke, med mer brusk enn benvev, hvordan får de låsninger?

Har tenkt i samme baner selv. Hvordan løses dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjer har eksistert i over 10.000 år uten at noen har løst opp alle disse forferdelige låsningene og crappet. Hverken som valper eller voksne. Et under at de overlevde back then...

Men det har mennesker vel også? Vi går da rask væk til kiropraktor eller lignende, om ryggen gør lidt ondt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Herreland, de får jo såklart det også. Skjønner ikke hva som er vitsen med å henge seg opp i at en kiropraktor sier helt faire ting om valpens muskler og skjelett... Synes det bare er flott jeg :)

*gosh*

Kiropraktor er da heller ikke lenger alternativ behandling. For å kalle seg kiropraktor må man faktisk ha utdannelse, ikke bare ett helgekurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sliter jeg litt med å tro på alternativ behandling sånn generelt... har prøvd en hel del, men aldri hatt noen virkning. Så om jeg får en lapp med en valp er det helt ok det, men tar ikke videre hensyn til den. Om dette er ett kul jeg har sett på over tid og en kombinasjon jeg har ønsket meg, så kan jeg ikke skjønne hvorfor jeg ikke skulle ta med valpen hjem (forutsetter at valpen ikke er tuklet med av kiropraktor når det kommer til knekking) bare fordi en "kvakksalver" har snudd og vendt litt på en bruskklump som lever.

Hadde vært artig med ett svar på Tulip sine spørsmål :)

--------

Jeg går ikke ofte til kiropraktor når jeg har vondt. Har jeg låsning, så smekk inn, løse opp og håpe det virker. Har jeg stadige låsinger på en plass, må jeg finne årsaken til dette, og ikke løpe og skape gnisninger og "sår" i leddene mine. Har ikke noe som underbygger min påstand, men tenk nå, du går til kiro over 3-4 mnd to ganger i mnd. Han knekker opp den samme låsingen oppatt og oppatt. 1. Hvorfor er det fortsatt låsing der? 2. Du skyver to ledd fra hverandre, det kan umulig være bra over tid?


  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det har mennesker vel også? Vi går da rask væk til kiropraktor eller lignende, om ryggen gør lidt ondt...

Men det er vel også fordi vi lever totalt annerledes ifra hva vi gjorde back then. Vi sitter mye mer enn før, og går mye mindre, og særlig i krevende terreng.

Må dog ærlig innrømme at jeg har ikke gått til kiropraktor eller lignende når jeg har hatt vondt i ryggen eller knærne. Jeg har begynt å trene mer styrke, og gå mer aktivt i ulendt terreng. For meg har det gjort susen og jeg har mye mindre vondt enn før.

Legen min anbefalt meg faktisk ulendt terreng for å forebygge mer smerter i knærne, kiropraktor var han aldri inne på.

Klart det gjelder sikkert hunder til en viss grad også, men dette var mitt svar i forhold til mennesker.

Og for å svare på tråden så hadde jeg vært litt skeptisk siden oppdretter helgarderer seg litt mot evt. skjulte feil på valpen. På den annen side så er det jo godt å vite på forhånd, slik at man kan legge opp trening deretter.

Men syntes Tulip er inne på noe viktig, er det egentlig reelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i, at det er bedre at træne kroppen end at gå til kiropraktor.. Men derfor tror jeg stadigvæk ikke det er hokuspokus at få rettet valpen. Det er ikke unormalt (ihvertfald i DK) at få rettet babyer ud efter fødsel, fordi det er hårdt for kroppen at blive presset ud - det gælder vel også for valpe tænker jeg.

Pajko er jo blevet rettet, og jeg vil til en hver tid gøre det med den næste valp. Pajko har det super meget bedre, når han er blevet rettet, og han viser tydeligt om han har ondt. Han vil slet ikke have hunde i nærheden og lege er HELT udelukket, men når han har fået rettet korsben (det var skævt sidst) vil han igen lege, og snapper ikk efter andre hunde, når de kommer for tæt på.

I DK er det efterhånden helt normalt at hunde som bliver brugt til hundesport bliver rettet ind i mellem. Agility er jo ikke noget hundene har gjort altid, og lige som mennesker som laver meget sport kan man jo komme skader. Hundene kan bare ikke fortælle det på samme måde...

Håber mit indlæg ikke er for rodet.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mhm, men vil oppdretterne da ev nekte å erstatte eventuelle medfødte feil fordi du fikk med en lapp om at valpen hadde x feil her og der som liten?

Og valper som er så myke, med mer brusk enn benvev, hvordan får de låsninger?

Gode spørsmål.

Jeg har en venninne som jobber som alternativ behandler og har tatt noen års utdannelse, jeg skal spørre henne og komme tilbake med hva hun sier. For dette har jeg ikke tenkt på selv heller, da jeg i utgangspunktet har hatt voksne dyr til behandling. :)

Men jeg har hatt jevnlig behandling på unghesten min, fra han var rundt året til nå (fire). Og der var det både behov for behandling (etter herjing i luftegård med likesinnede hingster) og god effekt etterpå da jeg selv merket han var mindre stiv/støl og oppførte seg mer "løs og ledig" under både lek og trening. Men, dette var jo fra åring-stadiet... og selv om kroppen langt fra har satt seg, så er den jo klart mer utviklet enn som føll (eller valp).

Har faktisk aldri før hørt om noen som har behandlet føll/unge valper, når jeg tenker meg om...?

På voksne individer blir det jo et annet tema igjen og etter min mening helt klart en fordel med behandling.

Etter mange år med aktiv travhest (og brukshund på hobbynivå), har jeg erfart behovet for behandling både muskulært og kiropraktisk mange ganger.

Edit for å legge til at det blir jo mer og mer vanlig med ulike alternative behandlinger på spedbarn, feks som er plaget med kolikk ol? Og såvidt jeg har fått med meg, så blir dette både anbefalt av leger og har god effekt på de fleste? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alternativ behandling på hund? Det gjør meg svært svært skeptisk. Husk at grunnen til at ting heter "alternativ" behandling er fordi det er behandling som aldri har fått ordentlig dokumentert noen effekt. Og jeg ville vært veldig skeptisk til at en kiropraktor begynner å klå på en valp?? Som ikke er i nærheten av å ha et ferdigutviklet skjellett? Jeg så på et program for en stund siden hvor en lege var veldig overrasket av at en kiropraktor turde å behandle bittesmå barn som ikke har utviklet skjellettet sitt, ved å knekke opp og sånn. Jeg vil tro det samme gjelder for valper. Men nå vet jeg ikke helt hvor mye kiropraktor teller som alternativ eller ordentlig behandling, men jeg forholder meg skeptisk intill videre.

Jeg er såpass skeptisk til alternativ behandling at jeg ville strøket denne oppdretteren av lista jeg...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var til "alternativ behandling" en gang for behandling av lyskestrekk. Utførelsen var å slå hjerterytmen min på en bongotromme og å smøre på en salve som luktet sagflis. Når jeg tenker meg om var konsistensen ganske lik våt sagflis også. Så mest sannsynlig var det som trengtes, i følge vedkommende, bare å smøre inn skrittet med våt sagflis. Legitimt.

Alternative behandlere er som de som får valper på en beagle og cavalier og kaller det en "nyhet i Norge, Beagliervalper" Alternative behandlere er som de som står bak nigeriasvindelbrev. Alternative behandlere er som de som påstår at de kan kontakte døde familiemedlemmer. Og den eneste grunnen til at de får holde på er fordi mennesker er naive, desperate og like desillusjonerte som de. Det eneste de har til felles med profesjonelle utøvere av profesjonelle yrker er prisen for deres tjenester.

Ser du "alternativ behandling" noe sted så ville jeg iallefall skygget banen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg vet ikke jeg, min første tanke var det høres litt i overkant ut, men det betyr ikke at jeg tror alle alternative behandlere er tullinger i flagrende gevanter som kun er ute etter pengene dine - selv om det nok er nok av dem og :)

Så sitter vi likevel her med en 3 1/2 år gammel tispe (Nemi) som går på smertestillende pga. ryggproblemer hun har hatt siden hun var valp. Og Luno, som selv har hatt litt problemer, har en bror som er avlivet i en alder av 5 år pga. ryggproblemer som etter hva jeg forstod høyst sannsynlig var medfødt.

Så som sagt, jeg vet rett og slett ikke, kanskje fordi det kjennes litt for tett og sårt akkurat nå. Man kunne sluppet en god del hjertesorg om det hadde vært mulig å vite noe på forhånd... Spørsmålet blir jo da om man faktisk kan vite det på så unge dyr og om den som utfører undersøkelsen har mulighet til å finne ut av det. Og det kan ikke jeg svare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg vet ikke jeg, min første tanke var det høres litt i overkant ut, men det betyr ikke at jeg tror alle alternative behandlere er tullinger i flagrende gevanter som kun er ute etter pengene dine - selv om det nok er nok av dem og :)

Så sitter vi likevel her med en 3 1/2 år gammel tispe (Nemi) som går på smertestillende pga. ryggproblemer hun har hatt siden hun var valp. Og Luno, som selv har hatt litt problemer, har en bror som er avlivet i en alder av 5 år pga. ryggproblemer som etter hva jeg forstod høyst sannsynlig var medfødt.

Så som sagt, jeg vet rett og slett ikke, kanskje fordi det kjennes litt for tett og sårt akkurat nå. Man kunne sluppet en god del hjertesorg om det hadde vært mulig å vite noe på forhånd... Spørsmålet blir jo da om man faktisk kan vite det på så unge dyr og om den som utfører undersøkelsen har mulighet til å finne ut av det. Og det kan ikke jeg svare på.

Trist med hundene, men *ryggproblemer* er jo ingen diagnose, og kan ha oppstått av hva som helst og når som helst.

Wobblers, degenert/ en ekstra /en i manko ryggvirvel, spondylose ol er ting man regner med er arvelig og ergo medfødt, og som en oppdretter da kan nekte å erstatte fordi valpen ble levert med en "mangellapp" fra feks. kiropraktor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist med hundene, men *ryggproblemer* er jo ingen diagnose, og kan ha oppstått av hva som helst og når som helst.

Wobblers, degenert/ en ekstra /en i manko ryggvirvel, spondylose ol er ting man regner med er arvelig og ergo medfødt, og som en oppdretter da kan nekte å erstatte fordi valpen ble levert med en "mangellapp" fra feks. kiropraktor.

Broren fikk en diagnose, jeg har ikke fått den tilsendt enda. Nemi har forkalkninger.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper skal være myke og frie. Jeg hadde vært skeptisk til og ta med meg en 8 uker gammel valp med en liste av "skavanker" hjem. J

Det er jo vanskelig og si hvor vanlig det er eller ikke er iom at det ikke er så vanlig og sjekke, men så unge og enda ikke utsatt for mye uheldig belastning som kan komme av trening (fvf feks) eller korreksjoner etc så hadde jeg vært skeptisk ja. Hva kommer det av? Hva er valpen utsatt for? Er det følger av arvelige skjelettlidelser som kommer til syne allerede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skeptisk skeptisk og enda mer skeptisk. Jeg ser for meg en behandler som finner opp ting på 7 ukers gamle valper bare for å ha noe å si om de. Markedet ville jo raskt forsvinne for slike metoder om det ikke var noe å finne på disse valpene ikke sant.

Niks! Humbug!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...