Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min mamma og pappa hadde i lang tid planlagt å få seg en hund, men da pappa ble syk ble alt av planer skjøvet vekk. Nå som min pappa har gått bort og min mor er blitt alene har ønsket om en hund hun kan dele hverdagen sin med blitt veldig ønsket.

Dette er da hennes aller første hund, men jeg blir å hjelpe henne så godt jeg kan. Som "hu hundegale" i familien har jeg fått i oppgave med å finne noen aktuelle raser, men jeg har egentlig bare god kjennskap til min egen rase, og lite utenom.

- Hun ønsker en liten hund

- Ikke all verden med pelstell

- Omgjengelig og sosial skapning, med lite lyd i

- Stabil psyke

- Takle rolige dager uten å gå på veggen

- Allergivennlig (Hun reagerer på enkelte hunder) så hadde jo vært fint om det var null sjanse for

at hun kommer til å reagere på valpen sin også når den blir voksen.

Hun er ikke typen til å løpe på fjellet, selv om hun har nok av turdøtre som helt sikkert syns det er kjekt med en turvenn dit også. Hun blir å gå 1-2 lengre turer hver dag, og har et ønske om at hunden ikke stikker av ved første mulighet den får. Hun er selvsagt innstilt på at dette også er trening.

Er det noen raser du tror vi burde sjekke nærmere? Hun vil ikke ha puddel. Med Whippet er hun redd for at de skal tro hun vanskjøtter dyret :lol:

Skrevet

Har hun tittet på bichon-rasene? Havanaise f.eks? Er pelsstell da, men det blir der jo på allergivennlig hund. :/

Italiener utgår vel om hun syns whippet blir for tynn :D

Jeg tenkte også på Havanais, og det var en rase ei venninne av henne sørpå hadde. Den likte hun veldig godt.

Hvordan er de?

Italiensk mynde vil hun definitivt ikke ha, selv om hun syns min Italiener var fryktelig søt :D

Skrevet

Hvis det bare er enkelte hunder hun reagerer på, så kan hun kanskje være litt åpen på det med allergivennlighet og hilse på både flere valper og voksne individer av en rase som i utgangspunktet ikke er listet som allergivennlig, og sjekke om hun reagerer? For jeg syns det høres ut som at en tibetansk spaniel kunne passet fint inn hos henne, men den stryker jo på å være allergivennlig. Kan jo plutselig hende hun ikke reagerer på dem?

Skrevet

Havanaisen kan nok passe til henne ja :)


- Hun ønsker en liten hund - check

- Ikke all verden med pelstell - har man de langpelsa er det pelsstell. Jeg klipper ned min, da må hale og ører børstes og ellers så bader jeg han etter behov. Klippinga gjør jeg selv men har man hundefrisør i nærheten er jo det enklere.

- Omgjengelig og sosial skapning, med lite lyd i - min er veldig omgjengelig og sosial, glad i folk og elsker å være med. Veldig lett å ha med seg når man reiser, han tar veldig lite plass og er en veldig fin selskapsvenn. Han bjeffer når det kommer folk men veldig veldig lite lyd i han ellers. Har ikke intrykket av at havanaisene er gneldrebikkjer - iallefall ikke de jeg kjenner.

- Stabil psyke - har ikke intrykket av at de er ustabile

- Takle rolige dager uten å gå på veggen - det takler min fint selv om han eeelsker å være ute

- Allergivennlig (Hun reagerer på enkelte hunder) - Allergi er jo veldig individuelt, jeg har ekstremt allergiske personer i familien som nesten ikke reagerer på min i det hele tatt. Ei veninne av meg har ikke vært i hus med andre hunder på flere og og turte nesten ikke gå inn til meg når hun hørte jeg hadde hund - når hun turte å komme på besøk var det helt fantastisk å være i samme hus som en hund og nesten ikke reagere på han - og faktisk kunne kose med han uten problemer (dette er en person som er så allergisk at hvis kundene hennes har hundehår på seg får hun allergisk reaksjon). Men ja allergi er jo veldig individuelt.

Ellers så er han litt vanskelig å ha med seg på eks ski fordi han har korte bein når snøen kommer. Snøballer setter seg i pelsen men man kan jo bruke dress - det gjør jeg på vinterstid. Han kan gå lange turer uten problem så lenge det ikke er 2 meter snø for da sliter han ;)

Skrevet

Hvis det bare er enkelte hunder hun reagerer på, så kan hun kanskje være litt åpen på det med allergivennlighet og hilse på både flere valper og voksne individer av en rase som i utgangspunktet ikke er listet som allergivennlig, og sjekke om hun reagerer? For jeg syns det høres ut som at en tibetansk spaniel kunne passet fint inn hos henne, men den stryker jo på å være allergivennlig. Kan jo plutselig hende hun ikke reagerer på dem?

Det er bare enkelte ja, hun reagerer f.eks ikke på noen av mine Whippeter uansett hvor mye de gnur ned sofaen hennes. Mens blandingen min (Schæfer, Pointer og Husky av noe slag) reagerer hun veldig på. Tenker også at hun må hilse på flere av rasen for å finne ut hva som går å ikke går. Hennes største skrekk er jo å måtte omplassere igjen fordi hun ikke tåler hunden. For det er ikke sånn type blir litt snørr og rød på øya, hun hovner opp, får problemer med pusting og det som er. Ingen ideell situasjon.

Fordelen er jo at hun er endel med oss på utstillinger og syns det er veldig gøy, så man får jo noen fine sjanser å hilse på de forskjellige rasene der. Men hun har reagert på litt av hvert. Staffordshire Bull Terrier, blandingen min, Italieneren jeg hadde, Border Collier og diverse blandinger av hummer og kanari.

Havanaisen: Dette var en rase hun likte utseendet på, også på utstillinger. Men vi var ikke borte å fysisk hilste på dem. Hun har som sagt ei venninne hun nylig besøkte som har rasen, og hun reagerte ikke, og hun likte henne veldig godt. Så det tror jeg raskt er en rase hun kunne tenke seg.

Det eneste jeg ser på som ei ulempe er å skaffe seg en rase med mye pels, for å så klippe dem ned "hele tida". Hvor mye børsting blir det med en som ikke er klipt? Er det lett for at det blir mye floker?

Hun har vært innom Chihuahua men jeg har sett alt for mange sære skapninger til at jeg klarer å anbefale henne det.

Det samme gjelder Pražský krysařík, altså Tsjekkisk rottehund, jeg har hørt mye rart, men jeg har møtt virkelig fantastiske individer. Noen som har rasen her på sonen tilfeldigvis?

Takker for innspill sålangt! Jeg er så opptatt av mynder at det er jo det eneste jeg klarer å komme på til henne :lol:

Skrevet

Havanaisen: Dette var en rase hun likte utseendet på, også på utstillinger. Men vi var ikke borte å fysisk hilste på dem. Hun har som sagt ei venninne hun nylig besøkte som har rasen, og hun reagerte ikke, og hun likte henne veldig godt. Så det tror jeg raskt er en rase hun kunne tenke seg.

Det eneste jeg ser på som ei ulempe er å skaffe seg en rase med mye pels, for å så klippe dem ned "hele tida". Hvor mye børsting blir det med en som ikke er klipt? Er det lett for at det blir mye floker?

Det er vanskelig å svare på, fordi havanaisene har veldig forskjellig pels og pelskvalitet. Noen må børste omtrent hver dag mens andre klarer seg med en gjennombørstning hver uke. Jeg var ikke flink til å børste min når han var langhåra desverre og da ble det fort floker som var vonde å få ut. En annen ting er all snøen som henger seg fast når de er langhåra :)

Men hvis hun ikke hater over alt på jord å gre og stelle pels så er det jo neppe et enormt problem å ha den langhåra hvis hun ønsker det. For min del iallefall er det mye mindre arbeid å klippe han ned med et par tre mnd mellomrom enn å børste han hele tiden (min liker ikke å bli børsta heller).

På mange havanais sider på internett beskrives pelstellet som et "håndarbeide" man kan kose seg med på kveldene. Men jeg mener det er viktig å have in mind at dette spesielle "håndarbeidet" ikke alltid synes det er like koselig å bli børsta og blir like rolig som et strikketøy ;)

Noe annet som er viktig er å bruke seriøse oppdrettere, havanaisen har blitt veldig populær og desverre dukker det opp litt av hvert av sykdom på de nå iflg min oppdretter. Men det finnes mange som er utrolig flink med rasen heldigvis :)

Skrevet

Hva med Cavalier? Hvis man finner en god oppdretter.

Jeg er veldig skeptisk til Cavalier :ermm:

Har du, eller noen andre noen konkrete oppdrettere som er å anbefale? Om dere ikke vil skrive her, så send meg gjerne PM :)

Uavhengig av hvilken rase hun havner opp med så blir jeg å hjelpe henne så godt jeg kan med å finne en oppdretter som vektlegger det som er viktig. Ingen første og beste :)

Skrevet

Nei, jeg har ingen kjennskap til Cavalier-oppdrettere. Jeg vet bare at det er en del alvorlige sykdommer i rasen, og at man derfor bør være bevisst hvor man kjøper dem fra. Men det er herlige hunder hvis man finner et godt eksemplar.

Skrevet

Jeg har vært borti mange chihuahuaer, og der er det mye forskjellig. Men tror også mye har med deres livsstil å gjøre, blir de båret rundt på og dullet med hele tiden så kan de bli ganske uspiselige. Om dem derimot får leve litt mer som hunder så blir de også mer hund om du skjønner.

Men det er jo en stor jungel av oppdrett og mye ymse gemytt, så kanskje et stort sjansekort rett og slett.

Skrevet

Jeg vet i hvertfall om et kull chihuahua-valper etter foreldre jeg lett hadde kjøpt valp fra. Digger spesielt godt faren til valpene, som står som en påle når man klapper på han (ikke noe miniatyr-usikkerhet der i gården) og tispa er skikkelig fin. De er helsetestet fri for "det vanlige" på chihuahua, uten at jeg husker nøyaktig hva det er. Men send meg gjerne en PM om du lurer på oppdretter :)

Guest Gråtass
Skrevet

Hva med coton de toular? Etter hva jeg har hørt er pelsen deres mer lettstelt enn havanaisen sin. Hadde for øvrig blanding av havanais og coton på kurs forrige helg, den var skikkelig herlig. Litt lyd i bil, men ellers super lærevillig, grei, lite kjønnsdrift (ikke pissenisse) og veldig søt.

Skrevet

Nei, jeg har ingen kjennskap til Cavalier-oppdrettere. Jeg vet bare at det er en del alvorlige sykdommer i rasen, og at man derfor bør være bevisst hvor man kjøper dem fra. Men det er herlige hunder hvis man finner et godt eksemplar.

Ja, er det som er. Jeg er litt redd for at hun alikevel kan gå på en smell. Jeg prøver liksom det jeg kan nå for at hun skal gå for en renraset hund med papirer og kontroll på foreldrene og diverse sykdommer, da søsknene mine har null forståelse for at blandinger av nevnte raser kan bli fryktelig uheldig. :D

Jeg har vært borti mange chihuahuaer, og der er det mye forskjellig. Men tror også mye har med deres livsstil å gjøre, blir de båret rundt på og dullet med hele tiden så kan de bli ganske uspiselige. Om dem derimot får leve litt mer som hunder så blir de også mer hund om du skjønner.

Men det er jo en stor jungel av oppdrett og mye ymse gemytt, så kanskje et stort sjansekort rett og slett.

Kan godt hende det er fordi de har blitt "overbeskytta" mye, Jeg har møtt en Chihuahua jeg virkelig likte. Hun var trygg, sosial og trivelig, hadde ikke et snev av usikkerhet, men var heller ikke for ovenpå. Men det var en av.... veldig mange :lol:

Jeg vet i hvertfall om et kull chihuahua-valper etter foreldre jeg lett hadde kjøpt valp fra. Digger spesielt godt faren til valpene, som står som en påle når man klapper på han (ikke noe miniatyr-usikkerhet der i gården) og tispa er skikkelig fin. De er helsetestet fri for "det vanlige" på chihuahua, uten at jeg husker nøyaktig hva det er. Men send meg gjerne en PM om du lurer på oppdretter :)

Tusen takk :) Sender deg PM jeg.

Hva med coton de toular? Etter hva jeg har hørt er pelsen deres mer lettstelt enn havanaisen sin. Hadde for øvrig blanding av havanais og coton på kurs forrige helg, den var skikkelig herlig. Litt lyd i bil, men ellers super lærevillig, grei, lite kjønnsdrift (ikke pissenisse) og veldig søt.

Takk! Også verdt å sjekke opp kanskje. Hun har sålangt falt veldig for Havanaisen, men det er jo litt vanskelig å la være... Må innrømme de er ganske fine, og virker jo herlige.

Kom gjerne med tips på oppdrettere på både Cuton De Toular og Havanaise. :)

Flere forslag tas også i mot med stor takk :)

Skrevet

Engelsk toy terrier? Har ikke mye personlig erfaring med dem, men jeg tror det kan være en rase det er verd å se nærmere på. Fordelen med en så korthåret hund for noen med allergiske tendenser er jo at den er veldig grei å vaske og tørke!

Pelsstell på coton har jeg fått beskrevet som "børsting, børsting, børsting, og så litt til børsting" for å unngå floker. For å være helt ærlig kan jeg ikke skjønne at bichonfamilien kan være noe for oss som ikke er glad i pelsstell. Og tibetansk spaniel oppfatter i hvert fall ikke jeg som spesielt lydløs.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
    • Har du jobbet noe med å legge grunnlag for alene trening? Hvis han har hylt og skreket når du hat gått fra en times tid tidligere, hva har du gjort med det?  Hvilken rutine har du før du går fra ham? Hunder er vanedyr. Siden du nevner "boka" så antar jeg du har lest om å lufte og aktivisere valpen så den er sliten, gi den et trygt område og noe å tygge på? Sett gjerne på radio eller TV så han har lyd rundt seg. Men hvis du jobber fulle dager så er det alt for tidlig uansett å gå fra valpen en hel dag nå. Jeg ville helt ærlig vurdert å levere hunden tilbake. Hvis du ikke har noen til å hjelpe deg med å korte inn alenetiden, lufte innimellom og sånt, så er det alt for tidlig for en så liten valp å være alene en arbeidsdag. Er det noen i nabolaget som kan hjelpe? Dette må jobbes in gradvis. Til tross for at vi allerede hadde en hund som var trygg alene hjemme tok det 6 mnd før vår andre hund kunne være alene tilnærmet en full arbeidsdag. De færreste har mulighet til å være hjemme i 6 mnd med en valp, men da krever det at man har en plan, mulighet til å ha med valpen på jobb, halve dager, naboer, familie eller venner som kan passe og lufte litt, osv. Er man alene og ikke har det nettverket så tenker jeg at da passer det ikke å ha hund i denne fasen av livet.
    • Min valp(15 uker) hyler og skriker når han er hjemme. Jeg starter i jobb nå, og han MÅ lære seg å være alene. Jeg har prøvd etter boka (10 sek utenfor døra, inn, ikke ros, 20 sek, inn....) Dette funker, men går det over minutter begynner han å hyle. Han er fritt i leiligheten.  Også prøvd bur/mindre område, men samme utfall - værre med bur. "Boka" sier jeg ikke må la han være alene og hyle, da kan han få større problemer. Men jeg MÅ jo gå snart. (Og ja, jeg har dratt fra han for korte turer- 1 time) Prøvd å filme, og han gir seg ikke etter 30 min..han holder på til jeg kommer tilbake. Hva gjør jeg??? Jeg har ingen til å passe han..
    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...