Gå til innhold
Hundesonen.no

Første hund


Alzenas
 Share

Recommended Posts

Min mamma og pappa hadde i lang tid planlagt å få seg en hund, men da pappa ble syk ble alt av planer skjøvet vekk. Nå som min pappa har gått bort og min mor er blitt alene har ønsket om en hund hun kan dele hverdagen sin med blitt veldig ønsket.

Dette er da hennes aller første hund, men jeg blir å hjelpe henne så godt jeg kan. Som "hu hundegale" i familien har jeg fått i oppgave med å finne noen aktuelle raser, men jeg har egentlig bare god kjennskap til min egen rase, og lite utenom.

- Hun ønsker en liten hund

- Ikke all verden med pelstell

- Omgjengelig og sosial skapning, med lite lyd i

- Stabil psyke

- Takle rolige dager uten å gå på veggen

- Allergivennlig (Hun reagerer på enkelte hunder) så hadde jo vært fint om det var null sjanse for

at hun kommer til å reagere på valpen sin også når den blir voksen.

Hun er ikke typen til å løpe på fjellet, selv om hun har nok av turdøtre som helt sikkert syns det er kjekt med en turvenn dit også. Hun blir å gå 1-2 lengre turer hver dag, og har et ønske om at hunden ikke stikker av ved første mulighet den får. Hun er selvsagt innstilt på at dette også er trening.

Er det noen raser du tror vi burde sjekke nærmere? Hun vil ikke ha puddel. Med Whippet er hun redd for at de skal tro hun vanskjøtter dyret :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun tittet på bichon-rasene? Havanaise f.eks? Er pelsstell da, men det blir der jo på allergivennlig hund. :/

Italiener utgår vel om hun syns whippet blir for tynn :D

Jeg tenkte også på Havanais, og det var en rase ei venninne av henne sørpå hadde. Den likte hun veldig godt.

Hvordan er de?

Italiensk mynde vil hun definitivt ikke ha, selv om hun syns min Italiener var fryktelig søt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det bare er enkelte hunder hun reagerer på, så kan hun kanskje være litt åpen på det med allergivennlighet og hilse på både flere valper og voksne individer av en rase som i utgangspunktet ikke er listet som allergivennlig, og sjekke om hun reagerer? For jeg syns det høres ut som at en tibetansk spaniel kunne passet fint inn hos henne, men den stryker jo på å være allergivennlig. Kan jo plutselig hende hun ikke reagerer på dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havanaisen kan nok passe til henne ja :)


- Hun ønsker en liten hund - check

- Ikke all verden med pelstell - har man de langpelsa er det pelsstell. Jeg klipper ned min, da må hale og ører børstes og ellers så bader jeg han etter behov. Klippinga gjør jeg selv men har man hundefrisør i nærheten er jo det enklere.

- Omgjengelig og sosial skapning, med lite lyd i - min er veldig omgjengelig og sosial, glad i folk og elsker å være med. Veldig lett å ha med seg når man reiser, han tar veldig lite plass og er en veldig fin selskapsvenn. Han bjeffer når det kommer folk men veldig veldig lite lyd i han ellers. Har ikke intrykket av at havanaisene er gneldrebikkjer - iallefall ikke de jeg kjenner.

- Stabil psyke - har ikke intrykket av at de er ustabile

- Takle rolige dager uten å gå på veggen - det takler min fint selv om han eeelsker å være ute

- Allergivennlig (Hun reagerer på enkelte hunder) - Allergi er jo veldig individuelt, jeg har ekstremt allergiske personer i familien som nesten ikke reagerer på min i det hele tatt. Ei veninne av meg har ikke vært i hus med andre hunder på flere og og turte nesten ikke gå inn til meg når hun hørte jeg hadde hund - når hun turte å komme på besøk var det helt fantastisk å være i samme hus som en hund og nesten ikke reagere på han - og faktisk kunne kose med han uten problemer (dette er en person som er så allergisk at hvis kundene hennes har hundehår på seg får hun allergisk reaksjon). Men ja allergi er jo veldig individuelt.

Ellers så er han litt vanskelig å ha med seg på eks ski fordi han har korte bein når snøen kommer. Snøballer setter seg i pelsen men man kan jo bruke dress - det gjør jeg på vinterstid. Han kan gå lange turer uten problem så lenge det ikke er 2 meter snø for da sliter han ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det bare er enkelte hunder hun reagerer på, så kan hun kanskje være litt åpen på det med allergivennlighet og hilse på både flere valper og voksne individer av en rase som i utgangspunktet ikke er listet som allergivennlig, og sjekke om hun reagerer? For jeg syns det høres ut som at en tibetansk spaniel kunne passet fint inn hos henne, men den stryker jo på å være allergivennlig. Kan jo plutselig hende hun ikke reagerer på dem?

Det er bare enkelte ja, hun reagerer f.eks ikke på noen av mine Whippeter uansett hvor mye de gnur ned sofaen hennes. Mens blandingen min (Schæfer, Pointer og Husky av noe slag) reagerer hun veldig på. Tenker også at hun må hilse på flere av rasen for å finne ut hva som går å ikke går. Hennes største skrekk er jo å måtte omplassere igjen fordi hun ikke tåler hunden. For det er ikke sånn type blir litt snørr og rød på øya, hun hovner opp, får problemer med pusting og det som er. Ingen ideell situasjon.

Fordelen er jo at hun er endel med oss på utstillinger og syns det er veldig gøy, så man får jo noen fine sjanser å hilse på de forskjellige rasene der. Men hun har reagert på litt av hvert. Staffordshire Bull Terrier, blandingen min, Italieneren jeg hadde, Border Collier og diverse blandinger av hummer og kanari.

Havanaisen: Dette var en rase hun likte utseendet på, også på utstillinger. Men vi var ikke borte å fysisk hilste på dem. Hun har som sagt ei venninne hun nylig besøkte som har rasen, og hun reagerte ikke, og hun likte henne veldig godt. Så det tror jeg raskt er en rase hun kunne tenke seg.

Det eneste jeg ser på som ei ulempe er å skaffe seg en rase med mye pels, for å så klippe dem ned "hele tida". Hvor mye børsting blir det med en som ikke er klipt? Er det lett for at det blir mye floker?

Hun har vært innom Chihuahua men jeg har sett alt for mange sære skapninger til at jeg klarer å anbefale henne det.

Det samme gjelder Pražský krysařík, altså Tsjekkisk rottehund, jeg har hørt mye rart, men jeg har møtt virkelig fantastiske individer. Noen som har rasen her på sonen tilfeldigvis?

Takker for innspill sålangt! Jeg er så opptatt av mynder at det er jo det eneste jeg klarer å komme på til henne :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havanaisen: Dette var en rase hun likte utseendet på, også på utstillinger. Men vi var ikke borte å fysisk hilste på dem. Hun har som sagt ei venninne hun nylig besøkte som har rasen, og hun reagerte ikke, og hun likte henne veldig godt. Så det tror jeg raskt er en rase hun kunne tenke seg.

Det eneste jeg ser på som ei ulempe er å skaffe seg en rase med mye pels, for å så klippe dem ned "hele tida". Hvor mye børsting blir det med en som ikke er klipt? Er det lett for at det blir mye floker?

Det er vanskelig å svare på, fordi havanaisene har veldig forskjellig pels og pelskvalitet. Noen må børste omtrent hver dag mens andre klarer seg med en gjennombørstning hver uke. Jeg var ikke flink til å børste min når han var langhåra desverre og da ble det fort floker som var vonde å få ut. En annen ting er all snøen som henger seg fast når de er langhåra :)

Men hvis hun ikke hater over alt på jord å gre og stelle pels så er det jo neppe et enormt problem å ha den langhåra hvis hun ønsker det. For min del iallefall er det mye mindre arbeid å klippe han ned med et par tre mnd mellomrom enn å børste han hele tiden (min liker ikke å bli børsta heller).

På mange havanais sider på internett beskrives pelstellet som et "håndarbeide" man kan kose seg med på kveldene. Men jeg mener det er viktig å have in mind at dette spesielle "håndarbeidet" ikke alltid synes det er like koselig å bli børsta og blir like rolig som et strikketøy ;)

Noe annet som er viktig er å bruke seriøse oppdrettere, havanaisen har blitt veldig populær og desverre dukker det opp litt av hvert av sykdom på de nå iflg min oppdretter. Men det finnes mange som er utrolig flink med rasen heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Cavalier? Hvis man finner en god oppdretter.

Jeg er veldig skeptisk til Cavalier :ermm:

Har du, eller noen andre noen konkrete oppdrettere som er å anbefale? Om dere ikke vil skrive her, så send meg gjerne PM :)

Uavhengig av hvilken rase hun havner opp med så blir jeg å hjelpe henne så godt jeg kan med å finne en oppdretter som vektlegger det som er viktig. Ingen første og beste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ingen kjennskap til Cavalier-oppdrettere. Jeg vet bare at det er en del alvorlige sykdommer i rasen, og at man derfor bør være bevisst hvor man kjøper dem fra. Men det er herlige hunder hvis man finner et godt eksemplar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti mange chihuahuaer, og der er det mye forskjellig. Men tror også mye har med deres livsstil å gjøre, blir de båret rundt på og dullet med hele tiden så kan de bli ganske uspiselige. Om dem derimot får leve litt mer som hunder så blir de også mer hund om du skjønner.

Men det er jo en stor jungel av oppdrett og mye ymse gemytt, så kanskje et stort sjansekort rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet i hvertfall om et kull chihuahua-valper etter foreldre jeg lett hadde kjøpt valp fra. Digger spesielt godt faren til valpene, som står som en påle når man klapper på han (ikke noe miniatyr-usikkerhet der i gården) og tispa er skikkelig fin. De er helsetestet fri for "det vanlige" på chihuahua, uten at jeg husker nøyaktig hva det er. Men send meg gjerne en PM om du lurer på oppdretter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hva med coton de toular? Etter hva jeg har hørt er pelsen deres mer lettstelt enn havanaisen sin. Hadde for øvrig blanding av havanais og coton på kurs forrige helg, den var skikkelig herlig. Litt lyd i bil, men ellers super lærevillig, grei, lite kjønnsdrift (ikke pissenisse) og veldig søt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ingen kjennskap til Cavalier-oppdrettere. Jeg vet bare at det er en del alvorlige sykdommer i rasen, og at man derfor bør være bevisst hvor man kjøper dem fra. Men det er herlige hunder hvis man finner et godt eksemplar.

Ja, er det som er. Jeg er litt redd for at hun alikevel kan gå på en smell. Jeg prøver liksom det jeg kan nå for at hun skal gå for en renraset hund med papirer og kontroll på foreldrene og diverse sykdommer, da søsknene mine har null forståelse for at blandinger av nevnte raser kan bli fryktelig uheldig. :D

Jeg har vært borti mange chihuahuaer, og der er det mye forskjellig. Men tror også mye har med deres livsstil å gjøre, blir de båret rundt på og dullet med hele tiden så kan de bli ganske uspiselige. Om dem derimot får leve litt mer som hunder så blir de også mer hund om du skjønner.

Men det er jo en stor jungel av oppdrett og mye ymse gemytt, så kanskje et stort sjansekort rett og slett.

Kan godt hende det er fordi de har blitt "overbeskytta" mye, Jeg har møtt en Chihuahua jeg virkelig likte. Hun var trygg, sosial og trivelig, hadde ikke et snev av usikkerhet, men var heller ikke for ovenpå. Men det var en av.... veldig mange :lol:

Jeg vet i hvertfall om et kull chihuahua-valper etter foreldre jeg lett hadde kjøpt valp fra. Digger spesielt godt faren til valpene, som står som en påle når man klapper på han (ikke noe miniatyr-usikkerhet der i gården) og tispa er skikkelig fin. De er helsetestet fri for "det vanlige" på chihuahua, uten at jeg husker nøyaktig hva det er. Men send meg gjerne en PM om du lurer på oppdretter :)

Tusen takk :) Sender deg PM jeg.

Hva med coton de toular? Etter hva jeg har hørt er pelsen deres mer lettstelt enn havanaisen sin. Hadde for øvrig blanding av havanais og coton på kurs forrige helg, den var skikkelig herlig. Litt lyd i bil, men ellers super lærevillig, grei, lite kjønnsdrift (ikke pissenisse) og veldig søt.

Takk! Også verdt å sjekke opp kanskje. Hun har sålangt falt veldig for Havanaisen, men det er jo litt vanskelig å la være... Må innrømme de er ganske fine, og virker jo herlige.

Kom gjerne med tips på oppdrettere på både Cuton De Toular og Havanaise. :)

Flere forslag tas også i mot med stor takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk toy terrier? Har ikke mye personlig erfaring med dem, men jeg tror det kan være en rase det er verd å se nærmere på. Fordelen med en så korthåret hund for noen med allergiske tendenser er jo at den er veldig grei å vaske og tørke!

Pelsstell på coton har jeg fått beskrevet som "børsting, børsting, børsting, og så litt til børsting" for å unngå floker. For å være helt ærlig kan jeg ikke skjønne at bichonfamilien kan være noe for oss som ikke er glad i pelsstell. Og tibetansk spaniel oppfatter i hvert fall ikke jeg som spesielt lydløs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...