Gå til innhold
Hundesonen.no

Det er så mange hundeeiere som ikke vil la hundene hilse!


Lisatittine
 Share

Recommended Posts

Jeg er og en av dem som strammer inn båndet og går forbi. Finnes ikke noe mer irriterende enn folk som slipper hunden sin bortpå uten å spørre først...

Det er veldig greit å lære hunden med en gang at den ikke trenger å hilse på alle. Mye lettere å få til en god innkalling da, og lettere å få den til å gå pent i bånd. Angrer på at jeg lot min hund svinse bort til hunder (ja jeg var en av dem :P ), det skapte jo bare forventninger hver gang vi møtte en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, nå ser jeg jo at det tydeligvis ikke er vanlig å hilse på andre hunder på tur. Gleder meg veldig til valpekurset, men synes det er litt trist at hun ikke skal få snust og hilst litt på hundene som bor rett i nærheten her som vi vil møte hver dag.

Vi kjenner jo andre hunder, men ikke som bor i nærheten som hun får hilst på ofte. :)

Hvorfor syntes du at det er trist?

Jeg tror nemlig at vi mennesker av og til tar litt av når vi hører sosialisering, jeg vet ihvertfall at jeg gjorde det med min første hund. Trodde hun måtte hilse på alt! Jeg gjorde det forøvrig med hund nummer to også, det endte med en klin kokos hund som er overstressa når han møter andre hunder.

Dermed ender vi opp med å ville sosialisere hunden med mesteparten av det vi møter på tur.

Tenk igjennom hvordan du vil ha det om et år, ved å la hunden hilse på mange hunder så risikerer du etter min mening ganske mye. Du kan få en usikker hund som er blitt angrepet, en overglad hund som tror at alle andre går tur for å hilse på nettopp din hund, selvom du helt sikkert også kan få en helt vanlig og grei hund. Dog er dette en risiko jeg må innrømme at jeg ikke hadde tatt selv.

Selv er jeg altså en av dem som ikke ser noen grunn til at hunden min skal hilse på andre. Jeg prøver å få til litt løstid med andre hunder et par ganger i uken, særlig siden hun er alene hund. Det kan være f.eks. en tur med hundene løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder får heller ikke hilse på tur, og faktisk ganske sjelden ellers også. De får hilse på, og omgås, hunder jeg kjenner. Jeg går jo heller ikke rundt og hilser på alle jeg passerer, liksom. Det samme gjelder forøvrig mennesker som tror de bare kan kaste seg over hundene uten å spørre. De får ikke lov til det heller...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg kan snu på det og si at da jeg fikk Angus som var vår første hund så lot jeg han hilse på de fleste hunder som kunne hilse. Sosialisering hadde jeg på forhånd lært var viktig, men jeg trodde det betydde at han måtte hilse, ikke lære seg hvordan han skulle oppføre seg (altså passering uten å freake ut fordi han ville hilse). Jeg har nå endt opp med en hund som er overivrig og hypersosial mot alle hunder. Det har blitt bedre, men det er helt klart at andre hunder har større verdi for han enn det jeg har for han. Det har virkelig ikke vært (og er fortsatt ikke) morsomt i det hele tatt.

Finn deg noen faste hundevenner som du leker med innimellom og lær heller valpen å kunne passere fint rundt fremmede hunder dere møter på tur. Hadde jeg kunne gått tilbake i tid hadde jeg gjort det på denne måten uten tvil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Nå skjønner jeg jo godt hvorfor det er og bør være sånn. :)

Hun skal tilbringe noen timer med hunden til foreldrene mine på mandag, og være en hel helg sammen med dem snart. Det tror jeg blir fint for henne. Og så er det jo valpekurs snart.

Jeg er vel av dem som har gått litt bananas når jeg har hørt ordet sosialisering, og tenkt at det må skje NÅ. Men da kan jeg slappe av litt, og heller øve på å gå pent i bånd når vi møter andre hunder. For hunden min er nettopp en av de som stopper helt opp, logrer og er forventningsfull til alle vi møter. :ahappy:

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Tusen takk for svar! Nå skjønner jeg jo godt hvorfor det er og bør være sånn. :)

Hun skal tilbringe noen timer med hunden til foreldrene mine på mandag, og være en hel helg sammen med dem snart. Det tror jeg blir fint for henne. Og så er det jo valpekurs snart.

Jeg er vel av dem som har gått litt bananas når jeg har hørt ordet sosialisering, og tenkt at det må skje NÅ. Men da kan jeg slappe av litt, og heller øve på å gå pent i bånd når vi møter andre hunder. For hunden min er nettopp en av de som stopper helt opp, logrer og er forventningsfull til alle vi møter. :ahappy:

Du er nok ikke alene om å holde på å gå i den fella. Og sosialisering er viktig! Men god sosialisering er ikke å hilse kjapt på alle man møter :) Sosialisering er det hundevalper og menneskebarn går gjennom når de lærer seg levereglene og de sosiale normene til sin art og den verden de skal leve i. Men ikke lag så mye oppstyr rundt sosialiseringa. Om du ikke bor alt for øde kommer dette av seg selv ved at du har med deg valpen rundt :) Valpen bør helt klart få hilse på, omgås og leke med andre greie hunder innimellom, det er viktig for å lære seg spillereglene og språket deres, men det gjøres ikke på en god måte ved disse hurtige båndmøtene langs veien :)

Få deg noen gode turkompiser med greie hunder og gå båndturer sammen hvor hundene må lære å oppføre seg rundt hverandre uten å herje og avtal turer hvor hundene får leke og kose seg løs mens dere tusler rolig innover i skogen :) Og de du møter langs veien benytter du som mulighet for å trene på gode passeringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å lage en tråd her på sonen om at du søker sosialiseringshunder til din hund og hvor du bor? :) Da er det nok flere her som kan bidra til skikkelig god sosialisering for din valp, kanskje også i flere møter?

Vi hilser ikke i bånd, spesielt ikke på valper. Det som er grunnen er at begge mine (og til tider går jeg med tre) er superglade i både folk og hunder og er litt over kanten ivrig. Dette kan skremme en liten valp, spesielt om alle vil hilse samtidig eller valpeeieren bare slipper valpen inn i min flokk, da er kaoset fullkomment. Dette skjedde forrige uke sist... Jeg var på trimtur med tre hunder der to var i trekksele og magebelte. Da en eier greide å forville sin glade dachs midt blant mine. Det var ikke vanskelig å se at det ble for mye for dachsen som raskt lå der på ryggen og virker ganske skremt selv om mine faktisk var ganske rolige... Det er slike situasjoner jeg vil unngå med min valp hvertfall :)

Utenom det så har jeg sosialisert med valper også, men da liker jeg at ting er planlagt slik at vi går litt i bånd først og kan ha de løse under kontrollerte omgivelser. mye bedre for valpen, eieren, meg og mine hunder. Å hilse i bånd er ofte veldig dumt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med årene har jeg blitt ganske restriktiv med hvem mine hunder får hilse på når de er i bånd, helt fra de er små valper. "Båndhilsing" kan fort bli anspent og unaturlig, og det er faktisk ikke alle voksne hunder som liker å få en spretten valp opp i fjeset . Hundene mine har sin faste gjeng de er sammen med på tur og trening, og det er hunder de er blitt kjent med over tid.

Treffer vi på løse, fremmede hunder, er det yttert sjelden det blir noe bråk, de har en ganske avslappet holdning til andre hunder. Når så folk på død og liv skal trøkke sine fremmede hunder opp i trynet på mine når de er i bånd, sier jeg pent ifra. Da kommer det som oftest : "Du må jo sosialisere hundene dine !" Tror folk virkelig at en voksen hund blir mer sosial av å vikle seg inn i fremmede hunders flexibånd, og kanskje få seg en på trynet? Eller en liten valp, for den saks skyld ? Nei, trådstarter, ta dette med " sosialiseringen" med stor ro. La gjerne valpen få hilse på greie hunder, men det er viktig at DU bestemmer hvem han skal få hilse på, og hvor lenge hilsingen skal foregå.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka får ikke lov til å hilse på andre hunder når vi er på tur.

Hun er ganske spesiell og liker ikke så mange av hundene vi møter på tur, derfor har hun sine spesielle hundevenner som hun får være sammen med.

Hun er sammen sine hundevenner nesten hver dag.

Noen ganger leker de litt, men mest så lukter de sammen, gjør tisseleken osv.

Jeg syntes det er slitsomt med de som kommer løpende mot deg, gjerne i flexi hvor hunden er langt foran eier og valpen er helt i 120, har absolutt ingen kontakt med eier.

Og når man sier nei til å hilse så blir de nesten irritert på deg og man får følelsen av at de syntes synd på min hund som ikke får hilse...jeg derimot syntes synd på valpen dersom den hadde hilst på Chicka, hun har absolutt ingen valpelisens innebygget i sitt lille hode ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør ikke om mine hunder kan hilse på andres, nei. Men det er fordi jeg ikke har behov for å la mine hunder hilse. Jeg synes det er mas, for min del. MEN hvis noen vil la sine hunder hilse på mine så er det helt greit. Om hundeeieren har en liten valp, så gir jeg dem beskjed om at gamlemor er gretten, men Cujo kan de gjerne hilse på. Sosialisering av det blir det neppe, men jeg tviler på at det gjør særlig skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er innmeldt i hundeklubb ja, men kan jo ikke akkurat bare komme diltende midt i agilitytreninga og forvente sosialisering. ;)

JOvisst kan du det - det er ALLTID noen der med valper osv. som vil sosialisere - nemas problemas :). Går så fint så, de har kanskje ikke tid til å snakke med deg hele tiden fordi de trener, men det er alltid nyttig å se på også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JOvisst kan du det - det er ALLTID noen der med valper osv. som vil sosialisere - nemas problemas :). Går så fint så, de har kanskje ikke tid til å snakke med deg hele tiden fordi de trener, men det er alltid nyttig å se på også.

Man kan jo alltids prøve å komme dit før treningen starter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, nå ser jeg jo at det tydeligvis ikke er vanlig å hilse på andre hunder på tur. Gleder meg veldig til valpekurset, men synes det er litt trist at hun ikke skal få snust og hilst litt på hundene som bor rett i nærheten her som vi vil møte hver dag.

Vi kjenner jo andre hunder, men ikke som bor i nærheten som hun får hilst på ofte. :)

Spør naboer med hund om dere kan gå noen turer sammen, uten at hundene hilser. Det er også super trening og sosialisering for valpen. Etter hvert som hundene blir kjente, hvis den andre hunden er en trygg og voksen hund, kan dere på tur finne passende sted å slippe hundene litt.

Det er ikke alle som er interessert i dette, men hvis du møter noen på tur, spør om du kan ta følge et lite stykke uten at hundene hilser. Jeg har begynt å gjøre dette selv med mine to voksne hunder, fordi jeg erfarer at det kan bli litt anstrengt mellom nabobikkjer om de kun ser hverandre i bånd uten aldri å egentlig forholde seg til hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags hund har du og hvor bor du? Mulig det står ett sted i tråden men jeg kan ikke finne det.

Vi har rottweilertispe på 12 uker og bor i Ski. Om det passer og du har lyst så kan vi treffes. Vi har stor have og bor innerst i en liten blindvei, så her er det rolig og fint for valpetreff:)

Send meg gjerne en PM om du er interessert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stoler ikke helt på fremmede hunder, eller eiere, og vet at mange konflikter fort oppstår i bånd.

Jeg pleier å si at det er greit om noen spør om de kan hilse, bortsett fra da min hund var nyoperert, men generelt så liker jeg vel best at det ikke hilses i bånd:)

Jeg stoler heller ikke på hva andre eiere sier om sin hund.

Har opplevd flere ganger at folk har såå snill hund, også sier kroppsspråket til hunden noe helt annet.

Har også opplevd en eier som sa at hunden var aggressiv til den fikk lukte den andre i rompa, fint å være ærlig altså, men ikke en hund som min hund skal være borti, hun hater lukting i rompa ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...