Gå til innhold
Hundesonen.no

Kavillfas Teddy Bear, Golden Retriever


Martine_Teddy
 Share

Recommended Posts


Teddy kom til oss sommeren 2012. Han var den nydeligste valpen jeg noen gang hadde sett. Han traff hjertet mitt da jeg besøkte han første gang. Da var han 5 uker. Han satte seg fint ned i fanget mitt og rørte seg ikke. Da jeg reiste meg opp og løftet han bort til resten av kullet løp han bare til bena mine igjen. Jeg så på han og han holdt konstant kontakt. Der, Jeg var helt solgt! Den valpen SKAL hjem til oss! Og heldigvis ble det sånn :))

Men lille godgutten fikk ingen god start. Alt gikk uproblematisk helt til han begynte å halte noe veldig. Så overbeskyttende som jeg er tok vi raskt en tur til vetrinæren. De sa det bare var "voksesmerter" og at det helt sikkert gikk over etter noen uker. Jeg trøstet meg med den nyheten og slappet av. Men da det ikke ga seg ble jeg urolig igjen. Denne gangen søkte vi en spesialist i oslo. Der fikk vi den triste nyheten om skaden som var i hans venste forben - OCD. Hele skulderen og albuen var helt "ødelagt". Vi fikk valget der og da - skal vi ta han, eller betale vilt med penger for operasjoner som ikke nødvendigvis ender bra likevel. Aldri før har jeg vært så knust, sint eller forvirret! Dette skulle ikke være SÅ seriøst...? Det var jo bare "voksesmerter"? Hvor store smerter snakker vi om? Hvor stor operasjon? osv... Heldigvis for meg, har jeg verdens beste mamma og pappa som betalte (Teddy var også forsikret, som hjalp prisen ned). Så kom den vanskelige tiden med operasjon, rehabilitering og en usikker tid i frammøte.

Dette er nå 7 mnd siden, og han er 90% frisk! De 10% gjør at han ikke kan være med på sykkelturer, løping generelt på asvalt, og han kommer aldri til å bli noen agility hund. Men det plager meg ikke! Han er her og vi skal desutten ikke bli noen verdensmestere i agility - men LYDIGHET!

Vel, kanskje ikke verdensmestere, men gode det skal vi bli! Vi er godt i gang med klasse 1. Debuterte til klasse 2 i juni. Men venter litt da han er litt i "unghund alder". Så vi skjerper heller klasse 1 programmet så det virkelig sitter! :) Jeg er så heldig å ha en gira golden. Dette har vi også jobbet mye med! Han gjør alt for leken sin. Og kan bli litt vel voldsom til tider.

Teddy og jeg går på Melsom vgs, Hundelinje. Der lærer vi mye artig! Kjempe gøy er det - både for to- og firebente

Ellers digger Teddy å bade, mat og KOOOS! Herregud, er da ikke retriever for ingenting!

post-12450-0-18729800-1375900012_thumb.j

9 uker gammel

post-12450-0-33835400-1375900077_thumb.j

post-12450-0-37057800-1375900131_thumb.j

post-12450-0-59221200-1375900263_thumb.j

Gladgutt

post-12450-0-59039700-1375900266_thumb.j

Litt valp i sitten

post-12450-0-47226600-1375900268_thumb.j

Godgutten

post-12450-0-79731300-1375900276_thumb.j

post-12450-0-87063900-1375900278_thumb.j

post-12450-0-01912400-1375900333_thumb.j

Teddy 1 år!

Dette be jo rene romanen.... Beklager det!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han var flott :) Kjenner igjen det å ha en 90% hund, men de gir så uendelig mye glede uansett hvor lite de kan gjøre de mest harde fysiske tingene. Vanlig tur er undervurdert!

Helt enig!!

Golden valper må jo være noe av det søteste som finnes.... :wub: Han var flott som voksen også, liker fargen hans :) Det er sånn de skal være, ikke kritthvite :)

Jaa! Veldig stolt av han :innocent::wub: Tusen takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig han er! :) Kjente jeg ble veldig glad av å lese at du valgte operasjon når du skriver at han fungerer så godt som han gjør.

Og dette bildet her var bare superkoselig :wub:

post-12450-0-59039700-1375900266_thumb.j

Ja! klarer ikke tenke på hva som hadde skjedd hvis ikke...

Utrolig lykkelig over hvordan ting er nå!

Tusen takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Bilder fra turen med hunder og min gode venninne - som er så flink til å ta bilder!

post-12450-0-84161500-1379599368_thumb.j

post-12450-0-70045800-1379599352_thumb.j

Litt posing-bilder også daa

post-12450-0-09732300-1379599380_thumb.j

Den kjekkeste gutten i byen!

Godgutten var med på å ta bilder - men å trene, det var ikke like gøy og motiverende....

Stevne om en drøy uke.. Da skal fokus være å ha det gøy! :thumbs:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...