Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Skulle tro de ble stresset siden de blir jaktet på. Er vel vanskelig å trene de til å ikke være redd. Hadde vært interessant å hørt mer om denne prosessen og hvordan de gjør det. Kanskje jeg skal gjøre det!

Tenker også på de harene/kaninene som ble brukt på sånn fuglehund jaktkurs eller hva det var, husker det ble diskutert her på forumet. Kaninene ble sluppet på et område og hundene skulle vel trenes til å ikke jage dem. Hva var det egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Uansett om haren ikke blir løpt ned så blir den jo utsatt for et ekstremt stress. Selv om den er "avlet" til å klare å slippe unna gjennom et hull. Tenk bare på kaniner som vi alltid får beskjed om å ikke stresse, fordi de tåler det så dårlig..
Men altså.. Lever haren så farefritt i det fri da? De er jo på menyen til flere rovdyr, og bruker vel bena og farten til noe..? Bare så det er sagt er jeg ikke for disse hareløpene, men slik som det blir forklart over (av @Djervekvinnen ) virker det passe "ufarlig", og ikke verre om det hadde skjedd ute i naturen. Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å bevege meg ut på dypt vann, så mener jeg at harer har et mye bedre hjerte/kar/åndedrettsystem som ikke er avlet ihjel som det er på enedel kaninraser (alle kanskje). Så tror ikke vi kan sammenligne stress på tamkanin med harer, som ren helsefare.

Var jo program om salukier i saudiarabia (?) der de hadde tamkaniner som de tørrtrente salukiene på, der var også hundene trent opp til å trykke på kaninen, ikke drepe. Men det var jo ikke den farten da. Det programmet husker kanskje blant andre @Marjan?

Syns noen bildene er for ille så rapporter dem inn så diskuterer moderatorteamet det i felleskap. Ingen som blir sure av sånt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk svar av min coursing ekspert, som gav meg bare en liten info pga hun var på jobb, men hun skulle skrive mer utfyllende om det i morgen.

I korte trekk skrev hun (oversatt fra engelsk): Harene trenes til dette, de blir ikke drept med hensikt og som oftest kommer ikke hundene i nærheten engang. De har en hare veterinær tilstede på hver konkurranse, De blir ikke stresset, de løper slik som de ville ha gjort i naturen. Alt er veldig kontrollert og profesjonelt.

Så det skal bli interessant å høre mer om dette :) Vil tro det er store forskjeller ute å går i miljøet også. Fra de som konkurrerer profesjonellt til de som bare leker og fanger harer som de slipper løs og ikke bryr seg.

Igjen, så er ikke jeg for dette i utgangspunktet, men samtidig er jeg åpen for å lære mer og høre om hvordan dette foregår før jeg blir bombastisk. Jeg vet jo tross alt ikke noe om dette og syns det er bedre å lære fra noen som driver med det eller kjenner miljøet ,enn å lese rundt på nett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj. Med munnkurv var det stygt. At de får jakte kanin på ordentlig syns jeg ikke er værre enn norsk harejakt.

Et merkelig kompromiss mellom tradisjon og moderne (misforstått etter min mening) dyrevern.

Og helt riktig, norsk harejakt, slik den foregår nå, er på ingen måte noe mindre "dyreplageri" enn coursing.

Var jo program om salukier i saudiarabia (?) der de hadde tamkaniner som de tørrtrente salukiene på, der var også hundene trent opp til å trykke på kaninen, ikke drepe. Men det var jo ikke den farten da. Det programmet husker kanskje blant andre @Marjan?

Det er nok dels myte at salukier ikke dreper hare, tror det er en forestilling mer utbredt blant "saluki fancy" i vesten, som kun har erfaring med saluki i utstillingsringen, enn salukien i sitt opprinnelige habitat (og hos folk som jakter med saluki i vesten). Det bygger blant annet på at araberne, eller muslimene for å være mer korrekt, anså blod for urent, men jeg har sett mange tilfeller av (blodige) harer som er drept av salukiene, stolt vist frem av arabiske jegere sammen med hundene sine (og ofte også hauk)—blant araberne først og fremst en overklasseaktivitet i dag, men drar man til fjellene i sentralasia er det en del av levesettet, og fortsatt viktig for å få mat på bordet (samt kontrollere bestanden av rovdyr, da det er mye jakt på rev og annet mindre rovdyr også, noe jeg riktig nok er mer kritisk til enn harejakt).

I den grad jeg er imot dette, er at det blir stor konkurranse og "show", heller enn jakt—men coursing har alltid vært en fin balanse mellom jakt og "sport", helt tilbake til middelalderen i Europa.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk svar av min coursing ekspert, som gav meg bare en liten info pga hun var på jobb, men hun skulle skrive mer utfyllende om det i morgen.

I korte trekk skrev hun (oversatt fra engelsk): Harene trenes til dette, de blir ikke drept med hensikt og som oftest kommer ikke hundene i nærheten engang. De har en hare veterinær tilstede på hver konkurranse, De blir ikke stresset, de løper slik som de ville ha gjort i naturen. Alt er veldig kontrollert og profesjonelt.

Så det skal bli interessant å høre mer om dette :) Vil tro det er store forskjeller ute å går i miljøet også. Fra de som konkurrerer profesjonellt til de som bare leker og fanger harer som de slipper løs og ikke bryr seg.

Igjen, så er ikke jeg for dette i utgangspunktet, men samtidig er jeg åpen for å lære mer og høre om hvordan dette foregår før jeg blir bombastisk. Jeg vet jo tross alt ikke noe om dette og syns det er bedre å lære fra noen som driver med det eller kjenner miljøet ,enn å lese rundt på nett.

Ikke stresset? Yeah, right. De løper for livet de der. At noen kan mene noe annet er for meg helt, helt ubegripelig. Hilsen hun som har holdt på med kaniner fra hun var 7 år. Det er ikke annet enn organisert dyreplageri - for haren eller kaninen eller whatever som blir jaget.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og helt riktig, norsk harejakt, slik den foregår nå, er på ingen måte noe mindre "dyreplageri" enn coursing.

.

Seriøst??? Med losdrivende hunder har losdyret alltid 100% kontroll over hvor forfølgeren er. Det er derfor de forflytter seg pent og rolig i terrenget, og også finner på masse rart for å lure hunden.

(med det sagt, synes jeg også hetsjakt - hvor hunden løper inn og dreper viltet - er en fascinerende jaktform :icon_redface: Men det er ikke lov i Norge....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke stresset? Yeah, right. De løper for livet de der. At noen kan mene noe annet er for meg helt, helt ubegripelig. Hilsen hun som har holdt på med kaniner fra hun var 7 år. Det er ikke annet enn organisert dyreplageri - for haren eller kaninen eller whatever som blir jaget.

Definitivt. Å løpe for livet fører til stress og utmattelse.

Ta å søk opp hvilken som helst video på youtube, så ser man at dette ikke er bra for harene.

Å sammenligne det med jakt i naturen blir helt feil. I naturen har haren mulighet for å komme unna, det har en ikke på en coursingbane. Dessuten er det også en forskjell i at det ene er for mat/skinn, og det andre er for moroskyld og underholdning - altså totalt unødvendig!

@Djervekvinnen, vet ikke om du så linkene og videoene jeg la ut, så legger dem ut på nytt:

http://en.wikipedia.org/wiki/Hare_coursing

https://www.change.org/petitions/petition-to-ban-horrific-hare-coursing-cruelty-in-ireland

http://www.banbloodsports.com/leaf-coursing.htm

http://www.dailymail.co.uk/news/article-337816/Violence-erupts-hare-coursing-Cup.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst??? Med losdrivende hunder har losdyret alltid 100% kontroll over hvor forfølgeren er. Det er derfor de forflytter seg pent og rolig i terrenget, og også finner på masse rart for å lure hunden.

(med det sagt, synes jeg også hetsjakt - hvor hunden løper inn og dreper viltet - er en fascinerende jaktform :icon_redface: Men det er ikke lov i Norge....)

Jeg kjenner da harejegere som har valgt å gå bort ifra de større harehundene (til f.eks. beagle) fordi hundene gjør hele jobben og/eller det går for fort, slik at det du beskriver, som jo er det ideelle, ikke er det som faktisk skjer.

All jakt stresser da det jagede byttedyret, å si noe annet blir feil.

Jeg er noe enig med de som er kritisk til coursing som ren sport, men jeg er ikke imot coursing som sådan (på mindre byttedyr som hare og kanin, vel og merke). Og jeg ser frem til å være med på harejakt med mynder i Kazakhstan til høsten, og oppleve dette "innenfra".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oioioi! Akutt veldig misunnelig! Forventer full rapport og masse bilder!

Ja, det er klart, blir bilder, og kanskje tekst til Mynden eller noe (har ikke foreslått det for de enda, ting må komme på plass først). Drar til Almaty, mest sannsynlig i oktober. Har kontakter gjennom flotte facebook, som gjør at jeg får hilst på lokalfolk og mynder og vært med på tur og jakt på landsbyen (Almaty er en veldig moderne by, smurt av oljerikdommene, men omringet av et fantastisk fjellandskap og man skal ikke reise langt med bil før omgivelsene er veldig annerledes). Fikk spørsmål om jeg vil kjøpe valp også, men nei, ikke denne gang :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren vi skal kjøpe neste zoi av, har hatt mye skader og operasjoner på hundene sine i det siste (en gamling som er operert, en som har knust (nesten) skulderen etter å ha kræsja i i et tre og i helgen rev den ene i stykker korsbåndet på jakt/konk..). Alt kommer selvsagt samtidig, så jeg tenkte i grunn jeg bare skulle dele en link til de fantastiske bildene hun tar og oppfordre folk til å kjøpe, de pengene kommer garantert veldig godt med hos de nå.

http://birdinthehand.smugmug.com/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner da harejegere som har valgt å gå bort ifra de større harehundene (til f.eks. beagle) fordi hundene gjør hele jobben og/eller det går for fort, slik at det du beskriver, som jo er det ideelle, ikke er det som faktisk skjer.

All jakt stresser da det jagede byttedyret, å si noe annet blir feil.

Jeg er noe enig med de som er kritisk til coursing som ren sport, men jeg er ikke imot coursing som sådan (på mindre byttedyr som hare og kanin, vel og merke). Og jeg ser frem til å være med på harejakt med mynder i Kazakhstan til høsten, og oppleve dette "innenfra".

At hunden tar haren skyldes "dumme" harer som setter seg inn, og tror den er usynlig (selv en Dachs kan ta en hare som trykker under en rot, for eksempel - det har jeg opplevd selv) Men det er sjeldent. Hunder som jager for fort, ønsker man ikke - med unntak av til revejakt, da man ofte ønsker press på reven, og at den skal gå inn i hi. Til hare og rådyr er de beste hundene de med lavt tempo. Ikke FOR lavt til hare, da finner den bare på mer krøll for hunden (opp til 10-12 km./t i snitt er ok). Men for rådyr kan det ikke gå sakte nok (gode rådyrhunder har en snittfart på 3,5-5 km/t. under drev)

Og nei, har du sett losdyrene i drevet til gode hunder - så vil du ikke påstå at de er stesset ;-) Stopper, titter rundt, beiter litt, går litt tilbake i sporene sine, hopper av - og venter litt til :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden tar haren skyldes "dumme" harer som setter seg inn, og tror den er usynlig (selv en Dachs kan ta en hare som trykker under en rot, for eksempel - det har jeg opplevd selv) Men det er sjeldent. Hunder som jager for fort, ønsker man ikke - med unntak av til revejakt, da man ofte ønsker press på reven, og at den skal gå inn i hi. Til hare og rådyr er de beste hundene de med lavt tempo. Ikke FOR lavt til hare, da finner den bare på mer krøll for hunden (opp til 10-12 km./t i snitt er ok). Men for rådyr kan det ikke gå sakte nok (gode rådyrhunder har en snittfart på 3,5-5 km/t. under drev)

Og nei, har du sett losdyrene i drevet til gode hunder - så vil du ikke påstå at de er stesset ;-) Stopper, titter rundt, beiter litt, går litt tilbake i sporene sine, hopper av - og venter litt til :D

Dette er nok riktig, men fortsatt, jeg kjenner jegere som har byttet rase pga. erfaring med større harehunder. Jeg tror det du beskriver er det ideelle, men det er vel ikke alltid virkeligheten korresponderer med idealet :)

Uansett, jakt er jakt, og vi må være realistisk om det. Klart vi skal diskutere dyrevelferd, men personlig syns jeg deler av tenkningen om dyrevelferd i dag er tegn på en viss dekadanse, vi lever i en slags boble der det å sanke og jakte mat selv ikke er "nødvendig", og derfor frarådes. Folk flest vokser opp uten å oppleve eller se smerte og død, og har ikke realistisk syn på disse tingene (samtidig som de er enten ignorante eller har gått inn i en tilstand av benektelse når det gjelder smerte og død i moderne kjøttproduksjon). Resultatet er hysteri når barnehager eller barneskoler skal på gård for å se en gris bli slaktet, for eksempel. Vi tåler knapt å se og ta inn over oss hvordan maten havner i frysedisken og på middagsbordet.

Så er det jo spørsmål om jakt vs. sport, og her er jeg enig med mange i denne tråden, men kanskje av andre grunner (ikke fordi coursing per se er så veldig ille). Men jeg må nevne at jeg har lest en viss mengde litteratur om denne formen for jakt, og skillet mellom jakt og sport er ikke alltid like lett å finne, selv ikke når jakten foregår i det fri. Nå er jo denne jaktformen blitt forbudt i Storbritannia også, det skjedde for få år siden, da revejakten ble forbudt (det er mulig dette blir gått tilbake på, om de konservative får sitte en periode eller to til, men foreløpig virker det ikke å være prioritert). Fortsatt er det lov å bruke whippets og andre mynder til jakt på kanin, men da under organiserte former, som "pest control" for å holde bestanden nede (noe som omtales som et problem). Det brukes ilder for å skremme kanin opp til overflaten, hvor gjerne et par whippets raskt gjør kål på dyret. Ellers er det kun Spania (i hovedsak med galgo rundt Barcelona og i nord, og med ibizahund på Mallorca), Tyrkia, og østeuropeiske land det fortsatt er lov med coursing, etter hva jeg har forstått. Alle disse landene står på min reiseplan, for å være med på dette og lære om det. Jeg vet det foregår en del coursing ulovlig også, spesielt i Tyskland, Tjekkia, og andre sentraleuropeiske land.

Utenfor Europa og USA er coursing kun ulovlig der hvor det er lite dyr. For eksempel er coursing på antilope og større dyr nå ulovlig i gulfstatene, da noen av disse artene er truet. Elitene drar til Afrika for å jakte, flyr inn med helikopter til landene sør for Egypt. I de arabiske landene har racing blitt mer og mer vanlig, enten på en figur som ser ut som en antilope eller en antilope som slippes løs foran hundene (dette er jeg svært kritisk til, da mange hunder slippes etter antilopen og det kjøres etter med biler med mye tuting, veldig stressende på dyret). Forøvrig er det interessant å nevne at antilope først ble utrydningstruet etter andre verdenskrig, da araberne fikk større tilgang på jeep og skytevåpen, og de gamle tradisjonene (hest, kamel, saluki, falk/hauk) svant hen. Det kan tenkes at tradisjonene er snillere mot naturen og bestandene, enn moderne jaktmetoder. I Syria, Tyrkia, Iran og den sentralasiatiske landene er coursing fortsatt populært og utbredt på landsbygden, ofte med jegerne på hesterygg (jeg har fått spørsmål om jeg vil jakt til fots eller på hesterygg av min kontakt i Kazakhstan, veldig spent på hva det blir til).

Nå bare babler jeg, men, tja, dette må selvsagt diskuteres, og det er forbudt i Norge, den saken er klar. Jeg tenker også at jeg er litt skeptisk om jeg ville latt mine egne hunder jakte, om jeg hadde hatt sjansen, samtidig hadde det vært utrolig spennende å se hvordan instinktene deres fikk full utlevelse.

Oppdretteren vi skal kjøpe neste zoi av, har hatt mye skader og operasjoner på hundene sine i det siste (en gamling som er operert, en som har knust (nesten) skulderen etter å ha kræsja i i et tre og i helgen rev den ene i stykker korsbåndet på jakt/konk..). Alt kommer selvsagt samtidig, så jeg tenkte i grunn jeg bare skulle dele en link til de fantastiske bildene hun tar og oppfordre folk til å kjøpe, de pengene kommer garantert veldig godt med hos de nå.

http://birdinthehand.smugmug.com/

Jeg må en tur til Russland og andre russisktalende land også! (Har lyst å gjøre denne ideen min med Kazakhstan-reisen til en fast greie, reise rundt i land hvor mynder fortsatt er en del av jakt og kultur). Det evige russiske slettelandskapet frister, og de har jo så mange flotte mynder, ikke bare borzoi, men også diverse korthårede mynder :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren vi skal kjøpe neste zoi av, har hatt mye skader og operasjoner på hundene sine i det siste (en gamling som er operert, en som har knust (nesten) skulderen etter å ha kræsja i i et tre og i helgen rev den ene i stykker korsbåndet på jakt/konk..). Alt kommer selvsagt samtidig, så jeg tenkte i grunn jeg bare skulle dele en link til de fantastiske bildene hun tar og oppfordre folk til å kjøpe, de pengene kommer garantert veldig godt med hos de nå.

http://birdinthehand.smugmug.com/

Altså det der tenker jeg en del på. Jeg blir helt svett til tider når jeg slipper hundene mine, for det er helt sykt for en fart de har, og her er det jo ikke milesvis med jorder akkurat, men trær, steiner,grøfter osv. Når de setter avgårde tenker jeg: hva hvis det er et hull der? Hvis de løper ned i en grøft? rett på et tre? De kommer til å dø hvis de kræsjer med noe, eller skade seg alvorlig..

Vet at i utlandet slippes ikke greyhounds på andre plasser enn store inngjerdede området, flate og med null trær. De får sjokk og mener det er "dyreplageri" når de ser bilder av greyhounds løse ute i naturen. Jeg kan forstå at faren for skader er større med disse rasene, pga farten. Men man kan ikke hindre dem i å være fri. Det blir feil å pakke dem inn i bomull, og lar man de ferdes i marka fra de er små, så lærer de seg å tilpasse seg og håndtrere omgivelsene. (virker det som)

Men jeg står fortsatt der med hjertet i halsen når de får "tulltak" og suser rundt tilsynelatende helt uten kontroll.

:dog_running::o:|:shocked::bow::pinch::ermm::no::sweat:

Hva gjør dere andre? Slipper kun på åpne jorder ol.? Er dere redd for/tenker på skader?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør dere andre? Slipper kun på åpne jorder ol.? Er dere redd for/tenker på skader?

Jeg ville nok vært mer redd om jeg hadde greyhound, ja. Whippets er liksom laget mer for små flater. Dessuten kan man bære dem et stykke om de skader seg. Samtidig hender det jo man har hjertet i halsen med dem også. Og man tenker at det er utrolig at det går godt så ofte som det gjør. Jeg tenker nok litt som deg, at de er nødt til lære seg å være løse. Et helt liv i bånd er ikke noe liv for en mynde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk høre fra salukioppdretteren min at det var kjempeviktig at hun fikk være løs fra hun var lita på steder med trær, hull, steiner osv. Hvis man ikke lærte de å bevege seg fra de var små på slike steder risikerer man at de skader seg veldig som voksen hvis de plutselig slippes i ulendt terreng.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg det er veldig viktig. Ser på Mynte hvor flink hun er i terrenget nå. Vi har til dels ganske krevende terreng her og jeg tok henne med i steinur og slikt. Moren min er litt hysterisk av seg og vil hele tiden at jeg skal ta henne i bånd hvis vi går på steder med mye stein og hull, for hun er redd for at hun skal brekke bein. Men jeg sier at hun må lære seg å gå på slike steder. Det værste er vel hvis det skulle skje at hun brakk en fot for eksempel så ville jeg ALDRI sluttet å høre det fra moren min! :P

Altså, jeg tenker litt på hvor jeg slipper begge hundene løse hen, siden de lar seg rive med, men alene med 1 hund er jeg mye mer avslappet til å ha dem løse overalt. De kan godt finne på å plutselig får tulltak, men alene er de mer konsentrert på hvor de løper enn når de løper begge to og de ene følger den andre hakk i hel og den foran ser bak etter den andre. Huff, Sero Control!

Og ja, bære ned en 40 kg tung hund fra fjellet, ehh ja.... :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør dere andre? Slipper kun på åpne jorder ol.? Er dere redd for/tenker på skader?

Jeg tenker jo på det.... Hermes har jo spiddet seg selv på kvist/grein (gjennom huden over penis, tvers igjennom), etter å ha løpt i skog sammen med annen hund. Vet om hunder som har spiddet seg på en slik måte at det har endt med døden.

Men alt i alt, myndene, riktig bygget (!), tåler enorme påkjenninger. Skader vil det være, det kan man ikke unngå i et aktivt liv (jeg skader meg også, enten ved overbelastning eller ved å tryne/tråkke over, når jeg trener mye). Men aktive mynder fører mer godt med seg enn potensielt ondt, vil jeg mene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nok riktig, men fortsatt, jeg kjenner jegere som har byttet rase pga. erfaring med større harehunder. Jeg tror det du beskriver er det ideelle, men det er vel ikke alltid virkeligheten korresponderer med idealet :)

Uansett, jakt er jakt, og vi må være realistisk om det. Klart vi skal diskutere dyrevelferd, men personlig syns jeg deler av tenkningen om dyrevelferd i dag er tegn på en viss dekadanse, vi lever i en slags boble der det å sanke og jakte mat selv ikke er "nødvendig", og derfor frarådes. Folk flest vokser opp uten å oppleve eller se smerte og død, og har ikke realistisk syn på disse tingene (samtidig som de er enten ignorante eller har gått inn i en tilstand av benektelse når det gjelder smerte og død i moderne kjøttproduksjon). Resultatet er hysteri når barnehager eller barneskoler skal på gård for å se en gris bli slaktet, for eksempel. Vi tåler knapt å se og ta inn over oss hvordan maten havner i frysedisken og på middagsbordet.

Så er det jo spørsmål om jakt vs. sport, og her er jeg enig med mange i denne tråden, men kanskje av andre grunner (ikke fordi coursing per se er så veldig ille). Men jeg må nevne at jeg har lest en viss mengde litteratur om denne formen for jakt, og skillet mellom jakt og sport er ikke alltid like lett å finne, selv ikke når jakten foregår i det fri. Nå er jo denne jaktformen blitt forbudt i Storbritannia også, det skjedde for få år siden, da revejakten ble forbudt (det er mulig dette blir gått tilbake på, om de konservative får sitte en periode eller to til, men foreløpig virker det ikke å være prioritert). Fortsatt er det lov å bruke whippets og andre mynder til jakt på kanin, men da under organiserte former, som "pest control" for å holde bestanden nede (noe som omtales som et problem). Det brukes ilder for å skremme kanin opp til overflaten, hvor gjerne et par whippets raskt gjør kål på dyret. Ellers er det kun Spania (i hovedsak med galgo rundt Barcelona og i nord, og med ibizahund på Mallorca), Tyrkia, og østeuropeiske land det fortsatt er lov med coursing, etter hva jeg har forstått. Alle disse landene står på min reiseplan, for å være med på dette og lære om det. Jeg vet det foregår en del coursing ulovlig også, spesielt i Tyskland, Tjekkia, og andre sentraleuropeiske land.

Utenfor Europa og USA er coursing kun ulovlig der hvor det er lite dyr. For eksempel er coursing på antilope og større dyr nå ulovlig i gulfstatene, da noen av disse artene er truet. Elitene drar til Afrika for å jakte, flyr inn med helikopter til landene sør for Egypt. I de arabiske landene har racing blitt mer og mer vanlig, enten på en figur som ser ut som en antilope eller en antilope som slippes løs foran hundene (dette er jeg svært kritisk til, da mange hunder slippes etter antilopen og det kjøres etter med biler med mye tuting, veldig stressende på dyret). Forøvrig er det interessant å nevne at antilope først ble utrydningstruet etter andre verdenskrig, da araberne fikk større tilgang på jeep og skytevåpen, og de gamle tradisjonene (hest, kamel, saluki, falk/hauk) svant hen. Det kan tenkes at tradisjonene er snillere mot naturen og bestandene, enn moderne jaktmetoder. I Syria, Tyrkia, Iran og den sentralasiatiske landene er coursing fortsatt populært og utbredt på landsbygden, ofte med jegerne på hesterygg (jeg har fått spørsmål om jeg vil jakt til fots eller på hesterygg av min kontakt i Kazakhstan, veldig spent på hva det blir til).

Nå bare babler jeg, men, tja, dette må selvsagt diskuteres, og det er forbudt i Norge, den saken er klar. Jeg tenker også at jeg er litt skeptisk om jeg ville latt mine egne hunder jakte, om jeg hadde hatt sjansen, samtidig hadde det vært utrolig spennende å se hvordan instinktene deres fikk full utlevelse.

Jeg må en tur til Russland og andre russisktalende land også! (Har lyst å gjøre denne ideen min med Kazakhstan-reisen til en fast greie, reise rundt i land hvor mynder fortsatt er en del av jakt og kultur). Det evige russiske slettelandskapet frister, og de har jo så mange flotte mynder, ikke bare borzoi, men også diverse korthårede mynder :)

Det hører nok uansett til sjeldenhetene at støverene napper ned hare pga. høy fart i drevet - som sagt; hare som setter seg inn er noe annet, DET kan skje. (jeg har fått all min "jegeropplæring" fra gamle, drevne harejegere som virkelig kan dette...)

Det andre du skriver er jeg veldig enig i. Folk som ikke har et nært forhold til natur og jakt, har fått et til dels veldig skrudd syn på dyr og dyrevelferd. Det er fryktelig synd på dyr man jakter på, mens kjøttet gror fram i fryserdisken...

Selvsagt kan skille mellom sport og jakt diskuteres. Man KAN sitte på et jorde og vente på at dyra dukker opp (for om man liker det eller ei - så må bestandene reguleres) Etter min mening er det slakt og ikke jakt. Jevnt over vil ikke viltet oppleve mer stort mer stress og ubehag av tradisjonelle jaktformer med hund, enn det de vil av å bli skremt av turgåere eller rovvilt i skogen. Uansett er ikke naturen pen og snill, og dyr opplever lidelse. Sånn er det bare. Ekstreme folk påstår til og med at det er bedre for viltet å sulte i hjel pga. manglende avskytning, enn å bli skutt av en jeger. Et eksempel på det er jo reservatet i Nederland, hvor området ble stengt for avskytning.

Jeg tror heller ikke at det er så fælt for dyr å bli bitt i hjel av en hund - raskt og greit, kontra mange andre "naturlige" måter å dø på. (min absolutte drømme-jaktferie er ulvejakt med Borzoi i Russland, til hest :drool: ) Som rådyret ene Dachsen her dro ned i los - det var ikke veldig friskt og sprekt (ellers får ikke en hund tak i det på barmark, en Dachs ikke uansett føre) Men det ville nok levd og lidd en god stund til, om ikke bikkja gjorde kort prosess...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså det der tenker jeg en del på. Jeg blir helt svett til tider når jeg slipper hundene mine, for det er helt sykt for en fart de har, og her er det jo ikke milesvis med jorder akkurat, men trær, steiner,grøfter osv. Når de setter avgårde tenker jeg: hva hvis det er et hull der? Hvis de løper ned i en grøft? rett på et tre? De kommer til å dø hvis de kræsjer med noe, eller skade seg alvorlig..

Vet at i utlandet slippes ikke greyhounds på andre plasser enn store inngjerdede området, flate og med null trær. De får sjokk og mener det er "dyreplageri" når de ser bilder av greyhounds løse ute i naturen. Jeg kan forstå at faren for skader er større med disse rasene, pga farten. Men man kan ikke hindre dem i å være fri. Det blir feil å pakke dem inn i bomull, og lar man de ferdes i marka fra de er små, så lærer de seg å tilpasse seg og håndtrere omgivelsene. (virker det som)

Men jeg står fortsatt der med hjertet i halsen når de får "tulltak" og suser rundt tilsynelatende helt uten kontroll.

:dog_running::o:|:shocked::bow::pinch::ermm::no::sweat:

Hva gjør dere andre? Slipper kun på åpne jorder ol.? Er dere redd for/tenker på skader?

Holder pusten og håper det går bra. :aww: Det går ikke alltid bra desverre. Men det er en risiko med disse rasene. Jeg tror kanskje greyen kommer opp i høyere fart enn lukisene?

Min har hvertfall løpt løs i allslags terreng og allslags føre fra han kom til meg. Sikkert for mye løs :lol: Men jeg ser hvor flink han er på is foreksempel, men samtidig så ser jeg jo at hottie, som ikke har vokst opp hos meg, er omtrent like flink til å fote seg på is, begge løper - men de løper rett frem og sikter på brøytekantene, og bruker brøytekantene som dosering isvinger - i grunnen fasinerende å se. :lol: Burde helt sikkert ha dem i bånd når det er så glatt, men jeg tenker at det er bedre de løper behersket på isen enn at de tar fullstendig av. Ser jo veldig tydelig at de søker til "trygge" plasser å løpe. Helt sikker på at Lup banner over at skaren ikke holder han, for han tar ikke skikkelig av når han vet han kan tråkke gjennom hele tiden.

Men jeg slipper dem jo kun på oversiktlige plasser her, så mine løper jo ikke i full fart i tett skog (pga faren for vilt og sau).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holder pusten og håper det går bra. :aww: Det går ikke alltid bra desverre. Men det er en risiko med disse rasene. Jeg tror kanskje greyen kommer opp i høyere fart enn lukisene?

Høyere fart, og mer vekt... så er jo snakk om enda større krefter ved et kræsj. Men kan ikke stenge dyrene våre inne heller :D

Har kun opplevd at Calle tryner én gang, da han rullet litt rundt i en nedoverbakke (og satt seg på baken og skrek som en gris, vondt må vite). Haltet litt der og da, men helt fin noen timer etterpå.

Hermes har løpt ting, ellers har han ikke skadet seg. Han har også alltid løpt i ulendt terreng og i fjellet. Steder hvor det er satt opp tau fordi det er så bratt, har jeg latt Hermes gå selv siden han var liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig å se lydighetsvideoer av greyhound. Den treige sitten er veldig typisk. De liker virkelig ikke å sitte! :P Nitro plages litt med det, mens Mynte er mer en naturlig sitter. Men nå ha Nitro en del større lår enn hun da.

Lydighetsprogammet er ikke helt som hos oss, skulle ønske det var slikt her, for da hadde jeg og Nitro naila det! :D Han er super på line føring og fri ved fot.

Denne er så søt! :wub:

http://www.youtube.com/watch?v=fAIbfmu17BQ

Her har de øvet litt mer: (syns de er flinke!)

http://www.youtube.com/watch?v=YrcJQIyhw_Q

Smashing hund! :wub:

http://www.youtube.com/watch?v=bLn4Y31ygRU

Søtt par, gamle dama og vakre hunden!

http://www.youtube.com/watch?v=bLn4Y31ygRU

Ahh jeg elsker å nyte synet av disse flotte dyrene! (jeg måtte ut å trene lydighet med Nitro også etter jeg så dem :P, inspirasjon! )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...