Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Ja, men har ikke så lyst til å legge ut her, jeg kjenner ikke til miljøet og hvem sine hunder som er hvem osv, så er redd det blir uthenging (og vil ikke såre noen heller)...

Likte veldig godt tispa du la ut over her, hva heter hun?

Skjønner. Har bare ikke sett så mange av dem som er så veldig buet selv (aldri sett noen som er verre enn sch, så ble nysgjerrig. Send gjerne på PM :)

Hun heter Librium's Jazz Festival. Er halvsøster til min (samme mamma). Hele det kullet er bra syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

  • 2 weeks later...

971848_10200990276491456_610175527_n.jpg

Oi, vinkler!

Nå har jeg plent lite peiling på myndemiljø osv, men hvilke raser ser man oftes i LC, og er det noen man velger å ikke bruke? Jeg syntes det er heftig å se video av whippets osv, men vil gjerne høre om/se litt andre typer også. Ulvehund, hjortehund, italiener, bedlington, borzoi, afghaner osv? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg plent lite peiling på myndemiljø osv, men hvilke raser ser man oftes i LC, og er det noen man velger å ikke bruke? Jeg syntes det er heftig å se video av whippets osv, men vil gjerne høre om/se litt andre typer også. Ulvehund, hjortehund, italiener, bedlington, borzoi, afghaner osv? :)

Whippets er i stort overtall på LC-konkurranser (det går gjerne en halv dag med kun whippetløp). Saluki tror jeg er nestemann på listen, i hvert fall i Norge, men det er gjerne mindre enn halvparten antall saluki enn whippets påmeldt.

I konkurranse i Norge konkurrerer ikke bedlington. Det er noen tilfeller hvor andre raser enn mynder får være med på trening, men hunder som skal konkurrere/ta lisens prioriteres. Ellers er de fleste myndene representert i konkurranse, i tillegg til etnahund, faraohund, og podengo. Alle podenco-rasene kan konkurrere, mener jeg. I utlandet er det ikke unormalt at basenji også konkurrerer.

Jeg foretrekker helt klart å se de raske, større hundene, som saluki, galgo, og brorparten av borzoiene. Whippets kan bli litt kjedelig i lengden, når man har sett mange løp :P Det er mye fart og tæl i whippets, men blant mengden litt mindre "hode", de tenker ikke så mye når de løper, bare trøkker på alt de kan fra start til mål. Det samme gjelder greyhounds. Enorm fart. Saluki og borzoi jakter gjerne mer sammen i par, de samarbeider, og løpene blir mer interessante. Galgo har nesten samme farten som greyhounds, men er smidigere og raskere i svingene, så jeg syns de er finere å se på enn greyhounds. Afghanere (og noen borzoi) syns jeg blir noe hemmet av pels (i borzoi sitt tilfelle av både pels og stor størrelse).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippets er i stort overtall på LC-konkurranser (det går gjerne en halv dag med kun whippetløp). Saluki tror jeg er nestemann på listen, i hvert fall i Norge, men det er gjerne mindre enn halvparten antall saluki enn whippets påmeldt.

I konkurranse i Norge konkurrerer ikke bedlington. Det er noen tilfeller hvor andre raser enn mynder får være med på trening, men hunder som skal konkurrere/ta lisens prioriteres. Ellers er de fleste myndene representert i konkurranse, i tillegg til etnahund, faraohund, og podengo. Alle podenco-rasene kan konkurrere, mener jeg. I utlandet er det ikke unormalt at basenji også konkurrerer.

Jeg foretrekker helt klart å se de raske, større hundene, som saluki, galgo, og brorparten av borzoiene. Whippets kan bli litt kjedelig i lengden, når man har sett mange løp :P Det er mye fart og tæl i whippets, men blant mengden litt mindre "hode", de tenker ikke så mye når de løper, bare trøkker på alt de kan fra start til mål. Det samme gjelder greyhounds. Enorm fart. Saluki og borzoi jakter gjerne mer sammen i par, de samarbeider, og løpene blir mer interessante. Galgo har nesten samme farten som greyhounds, men er smidigere og raskere i svingene, så jeg syns de er finere å se på enn greyhounds. Afghanere (og noen borzoi) syns jeg blir noe hemmet av pels (i borzoi sitt tilfelle av både pels og stor størrelse).

Whippet skal vel sånn sett ikke heller ha "hode". De jakter opprinnelig alene og samarbeider ikke med sin makker. Her står littegrann om rasespesifikk adferd : http://myndeklubben.dk/index.php?OpenPage=coursing/cour.html Antall hunder i rasene avhenger litt av hvor man er. Whippeten er alltid i flertall men afghanere,saluki,galgo og borzoi er tallrike i nabolandene våre. Å si at borzoien eller afghaneren blir hemmet av str og pels er ikke helt rettferdig,men at endel baner er tilpasset whippet og de litt mindre og vendbare hundene,helt klart. Også er nok både affen og borzoien hakket smartere enn feks whippeten og lærer nok fortere spillet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi meg en svart saluki, any time!

Jeg vet ikke om det er intendert, men liker at de har lagt på sang med refrenget "the club can't even handle me now", mtp. at fargen er litt omdiskutert i raseklubben, også i statene (hvor denne er fra).

HawksView har flotte salukier etter min smak. Moderat bygget, henger seg ikke opp i farger (har svarte, sjokko, lyse, particolor, osv.), både stiller ut og jakter med de.

OBS! Noen bilder fra jakt, for de som ikke vil se slikt, ikke se :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi meg en svart saluki, any time!

Jeg vet ikke om det er intendert, men liker at de har lagt på sang med refrenget "the club can't even handle me now", mtp. at fargen er litt omdiskutert i raseklubben, også i statene (hvor denne er fra).

Hvorfor er sort en diskutert farge i USA? Fordi de tror den er blandet inn på et tidspunkt slik som de mener med noen av de andre fargene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er sort en diskutert farge i USA? Fordi de tror den er blandet inn på et tidspunkt slik som de mener med noen av de andre fargene?

Ja. Det er på ingen måte like diskutert som brindle, men det er en sjelden farge på saluki (i motsetning til på afghansk mynde, taigan og en del mynder fra Sentral-Asia for eksempel). Det er en akseptert farge, altså, men diskutert :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Det er på ingen måte like diskutert som brindle, men det er en sjelden farge på saluki (i motsetning til på afghansk mynde, taigan og en del mynder fra Sentral-Asia for eksempel). Det er en akseptert farge, altså, men diskutert :)

Jeg har fått med meg brindle diskusjonen, men svart trodde jeg bare rett og slett var hvilken som helst annen godkjent farge. Jeg digger de mørke salukiene, svart er helt nydelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått med meg brindle diskusjonen, men svart trodde jeg bare rett og slett var hvilken som helst annen godkjent farge. Jeg digger de mørke salukiene, svart er helt nydelig!

Skulle skrive en del mer informasjon her, men klarte å slette det. Kortversjon:

Black and tan er jo helt vanlig, og ikke noe diskusjon. Helsvart derimot (og grå) har det vært litt diskusjon. Jeg tror det handler mest om preferanser, så oppstår det myter derfra. Store oppdrettere, for eksempel Florence Amherst (en av de første som importerte saluki til England) og Vera Watkins (amerikansk oppdretter, Windshift Salukis, oppdretter av flere flotte salukier), likte ikke svart og grå, og avlet dermed heller aldri på disse fargene.

En annen ting er at svart og grå har vært mer vanlig i Tyskland og kontinentale land, mens England og USA på mange måter har dominert salukioppdrettet (og dermed historien om saluki). I Tyskland er det for eksempel Cyrus Sattarzadeh (iransk bakgrunn, hvor han vokste opp med saluki, flyttet til Tyskland etter den iranske revolusjon), som har hatt en del svarte og grå saluki. Det er ikke uvanlig at fargen kommer fra COO-land (opprinnelseslandene), og et argument imot er at vi ikke vet noe om disse hundenes bakgrunn da de ikke har stamtavle på samme måte som våre salukier her i vesten (men det finnes muligheter for å inkludere disse hundene i våre stamtavler, noe jeg mener er svært viktig for bevaringen av saluki som rase).

Svart/grå har også forekommet i Skandinavia. I Sverige fikk Ibinore (veldig kjent og en av de første oppdretterne i Sverige) et kull med svarte og en grå i 1961. Faren til kullet var Zorro el Saluki (particolor, hvit og grå) og moren var Ibinore Fatima (black and tan):

med_5088e2e355980.jpg

med_4f017babe3f9b.jpg

Zorro el Saluki (beskrevet som blågrå av Bo Bengtsson) går tilbake til noen av de første importene til Europa (kan føres tilbake til Sarona Kelb, som alle salukientusiaster med litt respekt for seg selv kjenner til, hehe). Zorro el Saluki sin stamtavle inneholder i tillegg en god del svarte og grå saluki, tilbake til Hassan el Bahrein (Sarona Kelb - Hosha el Bahrein), som ble importert til Tyskland, til kennel el Saluki:

med_508320caaff93.jpg

Zorro el Saluki var eid av Vivian Bonander, kennel Gana, som avlet første salukikull i Sverige i 1923.

Men, ingen av de svarte eller den grå salukien i dette kullet i Sverige ble senere avlet på. Kanskje typisk, for saluki med disse fargene. En slags skepsis, til tross for at disse hundene hadde stamtavler som gikk tilbake til hunder som etablerte saluki som rase i vesten.

Selvsvart er også dominerende gen. Vil du ikke ha fargen, må du heller ikke avle på den. Og det er det som har skjedd. Dermed har fargen også blitt uvanlig i saluki.

Ibinore beholdt selv en krem saluki fra dette kullet, som senere ble mor til tre kull. Ingen svarte eller grå kom ut av disse kullene.

Nå er det kanskje kun i Tyskland svart og grå er bevart, men fargene ble også introdusert til Finland, og har forekommet oftere i USA de senere årene da det har vært mer kommunikasjon/samarbeid mellom USA og Tyskland. (Mer delt før, og generelt vet vi mye mindre om de første importene til Tyskland, enn importene til England og USA.)

Mer informasjon her: http://darelhindiya.blogspot.no/2010/09/to-be-or-not-to-be-true-saluki.html

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de første salukiene jeg simpelthen falt pladask for var en nydelig black/blue tispe fra Finland. At jeg senere skulle ende opp med hele tre stk fra hennes kullsøster var egentlig bare helt utrolig. Ikke planlagt overhode, det bare ble sånn, og guu så morro det var da jeg fant igjen min "spøkelses"saluki i stamtavlen, jeg ante nemlig ikke hvem hun var da jeg så henne første gangen :) Har aldri glemt Riinah, vakre skapningen. Hun hadde ett kull hvor hun ga en black/blue hannhund som ble solgt til Tyskland. Dessverre døde den i en ulykke bare 14 mnd gammel. Hun hadde også to black/blue kullbrødre, men meg bekjent er disse ikke avlet på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er som et leksikon jo. Takk for god, interessant info! :)

Blir alt for mange navn for en stakkars som har issues med å huske navn på folk rundt seg, men det er spennende lesning likeså

Leksikonet er internett. Jeg bare søker opp, utifra det lille jeg vet fra før :)

Men syns jo det er spennende å lese om denne rasen, og lærer stadig noe nytt. Merkelig med det. Jeg har sikkert 4-5 bøker om saluki, om ikke mer. Jeg har ingen om whippet, tror jeg. Har mye generelt om mynder, naturligvis, men saluki er på en måte litt mer spennende. Mer historie, mer bakgrunn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...