Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Guest Gråtass

Jeg banner sikkert i kjerka, men jeg klarer ikke se forskjell på de korthåra og hårløse myndene jeg altså..

Men jeg har jo hatt både Irsk ulvehund og skotsk hjortehund fra mange år tilbake, har aldri hørt om noen av de rasene som har vært født hårløse her i landet. Mulig de har blitt slått i hjel ved fødsel og ingen har snakket om det. Sånn som enkelte oppdrettere gjorde med de valpene de mistenkte shunt på for 20 år siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg banner sikkert i kjerka, men jeg klarer ikke se forskjell på de korthåra og hårløse myndene jeg altså..

Men jeg har jo hatt både Irsk ulvehund og skotsk hjortehund fra mange år tilbake, har aldri hørt om noen av de rasene som har vært født hårløse her i landet. Mulig de har blitt slått i hjel ved fødsel og ingen har snakket om det. Sånn som enkelte oppdrettere gjorde med de valpene de mistenkte shunt på for 20 år siden...

Greyhound, spansk galgo og ungarsk mynde kan være vanskelig å se forskjell på, helt enig med deg. Mulig det er andre som likner de også. Men saluki og afgansk mynde har helt annen kropp enn de jeg listet opp. De har en mye rettere overlinje. Jeg er ikke så glad i den buete ryggen enkelte mynder har. Blir som karperygg omtrent. Og så har saluki og afganer ører som henger "normalt". Ikke rosenører eller vridde. Jeg liker de fleste mynder, men utseendemessig stiller saluki og afganer i en klasse for seg i mine øyne :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns sloughi og azawakh har vært vanskelig å se forskjell på irl.

Syns det er ganske greit å se forskjell på de jeg ser her til lands, men drar du til Nord-Afrika er det nok verre. Begge er berbernes hunder (tuaregene, som har azawakhen, er også berbere). Azawakhen kan være høyere enn den er lang, mens sloughien skal være kvadratisk. Det er vel den første forskjellen jeg ser. Ellers skal ikke sloughien, sier de, ha særlig hvitt på seg, noe man gjerne ser på azawakhen. Utover det er de veldig like, også i temperament. Begge rasene er brukt til vokt av bufe, i tillegg til jakt. Blant sloughiene finnes det to typer, en fjellvariant som har blitt brukt mye til jakt av rovdyr (rev, sjakal, ulv) i Atlasfjellene, og en mindre ørkenvariant som er brukt mest til hare- og gasellejakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker også de fleste mynder, så lenge de ikke blir alt for tynne. Den flotteste mynden i mine øyne er greyhound selvfølgelig. :D Nydelige bevegelser, kraft, muskler, flott bygning, nydelig uttrykk og gemytt.

Jeg liker ikke de tynneste mynde variantene så godt, de med ingen vinkler og ekstrem brystkasse/opptrukken buk. som azawkh. Det ser bare merkelig ut syns jeg. De er vel ikke de myndene man treffer oftest da. Helt klart for de mest interesserte.

Er heller ikke så glad i karperygg. Ser mange whippeter og italienere kan ha det, samt borzoi? De får en litt usikker holdning av det nærmest. Vet ikke om det er ønskelig/ vanlig på rasene?

Afgansk mynde har aldri interessert meg, kanskje fordi de har så mye pels, og pelshunder er ikke like interessant for meg. Men folk flest kjenner nok best til denne mynden har jeg inntrykk av. Får i hvert fall spørsmålet iblant om jeg har en afgansk mynde. hehe.

Rosenører er et must! Helt herlige ører! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er heller ikke så glad i karperygg. Ser mange whippeter og italienere kan ha det, samt borzoi? De får en litt usikker holdning av det nærmest. Vet ikke om det er ønskelig/ vanlig på rasene?

Karperygg er uønsket på whippet. Om lend står det: "Tydelig lendebue, men ikke karpet."

Jeg liker også de fleste mynder, så lenge de ikke blir alt for tynne. Den flotteste mynden i mine øyne er greyhound selvfølgelig. :D Nydelige bevegelser, kraft, muskler, flott bygning, nydelig uttrykk og gemytt.

Jeg liker ikke de tynneste mynde variantene så godt, de med ingen vinkler og ekstrem brystkasse/opptrukken buk. som azawkh. Det ser bare merkelig ut syns jeg. De er vel ikke de myndene man treffer oftest da. Helt klart for de mest interesserte.

Hehe, vi liker begge mynder, men har nok helt ulike preferanser. Selv om jeg helt klart kan gå med på at enkelte azawakh blir ekstreme, så syns jeg mynder som blir for kraftige og spesielt mynder som mangler skikkelig opptrukken buk blir for lite "myndete". Jeg syns enkelte greyhounds blir for "tønneformet". Jeg syns whippeten, veldig mange av de som har gjort det bra på utstilling de senere årene, blir for tunge og kraftige. Enkelte salukier syns jeg også blir for mye "hund", for lite hound.

Det er stor variasjon i rasene som hos oss er mer "ekstreme", som azawakh og sloughi. Her er et par eksempler av sloughi fra Algerie, som vel er noe tyngre enn hva vi vanligvis ser, selv av velfødde hunder i Skandinavia:

995925_628959583788901_737621857_n.jpg

150762_589688564382670_1592166125_n.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Geografisk utbredelse av forskjellige raser/typer:

Windhundverbreitungskarte.jpg

For de som leser tysk, litt salukihistorie her, med flere fine bilder: http://www.mamnounas-salukis.de/hauptseiten/historie.html

EDIT: Prøvde egentlig å finne kart over de forskjellige salukitypene og deres utbredelse. Kommer tilbake til det.

Endret av Marjan
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Karperygg er uønsket på whippet. Om lend står det: "Tydelig lendebue, men ikke karpet."

Hehe, vi liker begge mynder, men har nok helt ulike preferanser. Selv om jeg helt klart kan gå med på at enkelte azawakh blir ekstreme, så syns jeg mynder som blir for kraftige og spesielt mynder som mangler skikkelig opptrukken buk blir for lite "myndete". Jeg syns enkelte greyhounds blir for "tønneformet". Jeg syns whippeten, veldig mange av de som har gjort det bra på utstilling de senere årene, blir for tunge og kraftige. Enkelte salukier syns jeg også blir for mye "hund", for lite hound.

Det er stor variasjon i rasene som hos oss er mer "ekstreme", som azawakh og sloughi. Her er et par eksempler av sloughi fra Algerie, som vel er noe tyngre enn hva vi vanligvis ser, selv av velfødde hunder i Skandinavia:

Ja vi har nok litt ulik smak. :) Jeg syns de er flotte de som er kraftigere bygget. Og syns de er myndete i tillegg uten å bli "beinete". Det er vel få greyhounds jeg har reagert negativt på når det kommer til å være for kraftig. Men er enig i at noen kan være litt for store/ tunge. Jeg syns 40 kg er max for en hannhund, og blir det opp mot 45 og over ødelegger det for rasen syns jeg.

Får dere mye pes for at hundene deres er så tynne? Hørte det mye før i Nitros oppvekst, men nå er det mer at han er slank og smekker, men Nitro er dog ikke noe beinete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får dere mye pes for at hundene deres er så tynne? Hørte det mye før i Nitros oppvekst, men nå er det mer at han er slank og smekker, men Nitro er dog ikke noe beinete.

med mikki (3 år) er det noen som har slått en spøk eller to, men som regel får jeg bare kommentarer om hvor nydelig han er (I know, right? :innocent:). tidligere i sommer kom det en mann bort til der hvor jeg og noen andre holdt til på en campingplass og kommenterte hvor forferdelig sulteforet valpen min så ut i forhold til de andre hundene, og han insisterte faktisk på å gå bort å hente en kotelett til han. da ble jeg ganske sjokkert, faktisk. han ser veldig tynn ut til tider, skal ikke nekte på det, men det er så utrolig vanskelig å få han opp i vekt! hjelper ikke at fremmede kommer bort og slenger dritt akkurat. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn til vanlig på hundetreninger og på tur hører jeg sjelden at whippeten er tynn, men når jeg har henne med som besøkshund på sykehjem derimot... :P Da får hun stor sympati fordi hun er så tynn og stakkars liten og helledussan og den må da få en kjøttkake eller fem. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

:wub:

Geografisk utbredelse av forskjellige raser/typer:

Windhundverbreitungskarte.jpg

For de som leser tysk, litt salukihistorie her, med flere fine bilder: http://www.mamnounas-salukis.de/hauptseiten/historie.html

EDIT: Prøvde egentlig å finne kart over de forskjellige salukitypene og deres utbredelse. Kommer tilbake til det.

Jeg leser ikke tysk, google leser derimot litt tysk... :P Interessante bilder!

Jeg tror aldri jeg har sett en tykk mynde jeg! Bare når de er høydrektige :P Noen som har noen bilder av tykke mynder?

Prøvde å finne noen, fant bare smellfeite andre hunderaser eller tynne/normale mynder. Det var vanskelig, eller så er jeg bare veldig dårlig på å google...

Ellers har jeg spørsmål om silkemynden, eller Silken Windhound. Har jeg forstått det rett hvis jeg sier det er en rase i USA og noen andre land, blandt annet Sverige. Men at det ikke er en registrert rase i Norge enda? Kan noen fortelle meg litt mer? :)

Brewerstack350-032407.jpg

810175_1215727882.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde et kart over hvordan denne inndelingen av salukitypene er, først og fremst en geografisk inndeling, men finner det ikke nå. Uansett, ikke så nøye i seg selv. Beduinene skilte mellom flere typer av hunden vi kaller saluki. Jeg siterer Florence Amherst på dette, som skrev mye om salukien tidlig på 1900-tallet, som senere har blitt førende for salukien slik den har blitt:

The Arabs divide the Slughis into four varieties, the two most distinctive being the "Nejdi," a smooth-coated variety from the district of Nejd, and the "Shami," or Syrian, variety, also smooth-coated, but possessing feathered ears, a beautiful feathered tail, and a slight feathering on the back of the legs.

Dogs of the Nejdi variety were imported long ago into Africa by the Arabs, and are now used extensively for hunting in the Sahara. The Slughi Shami are well described in the words of a traveller in Aleppo in 1794: "The greyhounds are of a very light and slender make, with larger ears than our English greyhound. Their ears and tails are covered with long, soft hair, which adds somewhat to the beauty of the animal."
The other two varieties, which apparently much resemble each other, have less feathering on ears and tail, and are distinguished apart by Arab experts, who call them the "Omani" and "Yemeni" Slughi.

Link: http://chestofbooks.com/food/household/Woman-Encyclopaedia-2/The-Gazelle-Hound.html

Amherst skilte mellom saluki og sloughi, og mente dette var to forskjellige raser, men det kan være verdt å nevne at beduinene selv ikke nødvendigvis gjorde dette. I tillegg til de fire variantene nevnt ovenfor, hadde de "Slughi moghrebi", utbredt i Nord-Afrika, som de anså som en variant av samme typen hund. De anerkjente også khalag tazi, som hos oss går som afghansk mynde, som en variant av salukien.

Litt mer om dette her: http://sloughi.tripod.com/preserving/sloughisaluki.html

Det er lett å bli språkforvirret her, når det snakkes om saluki, sloughi, og tazi om hverandre. Så litt språklære:

Arabic

Masculine: Slughi (colloquial); Saluki (classical)
Feminine: Slughiya (colloquial); Silaga (classical)
Plural and genus: Salag
Persian
Tazi (meaning "Arabian")

Sloughi og saluki er altså bare to forskjellige transkripsjoner av et arabisk ord, som i seg selv bare betyr "mynde", akkurat som greyhound eller sighthound er et ord for mynde på engelsk. Det tyrkiske og persiske (farsi) ordet for mynde er tazi (uttales med stum i, nesten tazee). Det har blitt hevdet at tazi på persisk betyr arabisk, eller av arabisk opprinnelse, noe som igjen kan tyde på disse hundenes opprinnelse, men selv er jeg ikke så veldig opptatt av etymologien i seg selv. Det var en lang prosess som til slutt endte med at salukien ble kalt nettopp saluki her i vesten. De språkkyndige mener saluqi er en bedre transkripsjon, men det får så være.

Eksempel på Slughi Shami, ifølge Florence Amherst:

Nefissah-a-beautiful-specimen-of-the-Gaz

En interessant artikkel av Dominique de Caprona, som ser på mynder fra Afrika til Kina, med mye bilder: "Indigenous Lop-Eared Sighthounds from Central-Africa to China" (PDF)

Og noen typer salukikremen på Facebook krangler seg grønn over, ene og alene på grunn av fargene (sort maske og brindle i dette tilfellet):

314919_181581515243222_2871074_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror aldri jeg har sett en tykk mynde jeg! Bare når de er høydrektige :P Noen som har noen bilder av tykke mynder?

Jeg vet om noen, men vil ikke fornærme folk med å poste bilde :D Vet om en dame med din rase som har en smellfeit whippet.

Ellers har jeg spørsmål om silkemynden, eller Silken Windhound. Har jeg forstått det rett hvis jeg sier det er en rase i USA og noen andre land, blandt annet Sverige. Men at det ikke er en registrert rase i Norge enda? Kan noen fortelle meg litt mer? :)

Tror det finnes noen i Sverige (kanskje også i Norge etter hvert?), men jeg vet svært lite om de, annet enn at mine tanker har gått litt i retning "designerrase" når jeg hører om de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det finnes noen i Sverige (kanskje også i Norge etter hvert?), men jeg vet svært lite om de, annet enn at mine tanker har gått litt i retning "designerrase" når jeg hører om de.

Jeg har sett en i Norge tror jeg. Ikke i virkeligheten men ved å lete på blogger osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok dette bildet på siste utstillingen jeg var på i Juni. Er det samme hunden som på bildet tidligere?

Damen sa at dette var en hunting type og en gammel type afganer. Den ville ikke få så mye pels.

Vet ikke hvordan det gikk med henne i ringen, men hun var eneste afganger og kom ikke i gruppa.

Btw. bor en silkemynde i Troms. Eieren har også dobermann.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...