Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 876
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg banner sikkert i kjerka, men jeg klarer ikke se forskjell på de korthåra og hårløse myndene jeg altså..

Men jeg har jo hatt både Irsk ulvehund og skotsk hjortehund fra mange år tilbake, har aldri hørt om noen av de rasene som har vært født hårløse her i landet. Mulig de har blitt slått i hjel ved fødsel og ingen har snakket om det. Sånn som enkelte oppdrettere gjorde med de valpene de mistenkte shunt på for 20 år siden...

Skrevet

Jeg banner sikkert i kjerka, men jeg klarer ikke se forskjell på de korthåra og hårløse myndene jeg altså..

Men jeg har jo hatt både Irsk ulvehund og skotsk hjortehund fra mange år tilbake, har aldri hørt om noen av de rasene som har vært født hårløse her i landet. Mulig de har blitt slått i hjel ved fødsel og ingen har snakket om det. Sånn som enkelte oppdrettere gjorde med de valpene de mistenkte shunt på for 20 år siden...

Greyhound, spansk galgo og ungarsk mynde kan være vanskelig å se forskjell på, helt enig med deg. Mulig det er andre som likner de også. Men saluki og afgansk mynde har helt annen kropp enn de jeg listet opp. De har en mye rettere overlinje. Jeg er ikke så glad i den buete ryggen enkelte mynder har. Blir som karperygg omtrent. Og så har saluki og afganer ører som henger "normalt". Ikke rosenører eller vridde. Jeg liker de fleste mynder, men utseendemessig stiller saluki og afganer i en klasse for seg i mine øyne :)

  • Like 1
Skrevet

rosenørene er jo aerodynamiske. Samt veldig uttrykksfulle :) Stod med Thor Hushovd for et par år siden og han var helt fasinert over hvor aerodynamisk borzoien var ( Ataham) til og med ører som ikke tar vind :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns sloughi og azawakh har vært vanskelig å se forskjell på irl.

Syns det er ganske greit å se forskjell på de jeg ser her til lands, men drar du til Nord-Afrika er det nok verre. Begge er berbernes hunder (tuaregene, som har azawakhen, er også berbere). Azawakhen kan være høyere enn den er lang, mens sloughien skal være kvadratisk. Det er vel den første forskjellen jeg ser. Ellers skal ikke sloughien, sier de, ha særlig hvitt på seg, noe man gjerne ser på azawakhen. Utover det er de veldig like, også i temperament. Begge rasene er brukt til vokt av bufe, i tillegg til jakt. Blant sloughiene finnes det to typer, en fjellvariant som har blitt brukt mye til jakt av rovdyr (rev, sjakal, ulv) i Atlasfjellene, og en mindre ørkenvariant som er brukt mest til hare- og gasellejakt.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Nå snakket jeg om de hårløse av raser med pels, som hjortehund og afghaner kontra de korthårede rasene som grey, sloughi etc

Skrevet

Jeg liker også de fleste mynder, så lenge de ikke blir alt for tynne. Den flotteste mynden i mine øyne er greyhound selvfølgelig. :D Nydelige bevegelser, kraft, muskler, flott bygning, nydelig uttrykk og gemytt.

Jeg liker ikke de tynneste mynde variantene så godt, de med ingen vinkler og ekstrem brystkasse/opptrukken buk. som azawkh. Det ser bare merkelig ut syns jeg. De er vel ikke de myndene man treffer oftest da. Helt klart for de mest interesserte.

Er heller ikke så glad i karperygg. Ser mange whippeter og italienere kan ha det, samt borzoi? De får en litt usikker holdning av det nærmest. Vet ikke om det er ønskelig/ vanlig på rasene?

Afgansk mynde har aldri interessert meg, kanskje fordi de har så mye pels, og pelshunder er ikke like interessant for meg. Men folk flest kjenner nok best til denne mynden har jeg inntrykk av. Får i hvert fall spørsmålet iblant om jeg har en afgansk mynde. hehe.

Rosenører er et must! Helt herlige ører! :wub:

Skrevet

Er heller ikke så glad i karperygg. Ser mange whippeter og italienere kan ha det, samt borzoi? De får en litt usikker holdning av det nærmest. Vet ikke om det er ønskelig/ vanlig på rasene?

Karperygg er uønsket på whippet. Om lend står det: "Tydelig lendebue, men ikke karpet."

Jeg liker også de fleste mynder, så lenge de ikke blir alt for tynne. Den flotteste mynden i mine øyne er greyhound selvfølgelig. :D Nydelige bevegelser, kraft, muskler, flott bygning, nydelig uttrykk og gemytt.

Jeg liker ikke de tynneste mynde variantene så godt, de med ingen vinkler og ekstrem brystkasse/opptrukken buk. som azawkh. Det ser bare merkelig ut syns jeg. De er vel ikke de myndene man treffer oftest da. Helt klart for de mest interesserte.

Hehe, vi liker begge mynder, men har nok helt ulike preferanser. Selv om jeg helt klart kan gå med på at enkelte azawakh blir ekstreme, så syns jeg mynder som blir for kraftige og spesielt mynder som mangler skikkelig opptrukken buk blir for lite "myndete". Jeg syns enkelte greyhounds blir for "tønneformet". Jeg syns whippeten, veldig mange av de som har gjort det bra på utstilling de senere årene, blir for tunge og kraftige. Enkelte salukier syns jeg også blir for mye "hund", for lite hound.

Det er stor variasjon i rasene som hos oss er mer "ekstreme", som azawakh og sloughi. Her er et par eksempler av sloughi fra Algerie, som vel er noe tyngre enn hva vi vanligvis ser, selv av velfødde hunder i Skandinavia:

995925_628959583788901_737621857_n.jpg

150762_589688564382670_1592166125_n.jpg

  • Like 2
Skrevet

Karperygg er uønsket på whippet. Om lend står det: "Tydelig lendebue, men ikke karpet."

Hehe, vi liker begge mynder, men har nok helt ulike preferanser. Selv om jeg helt klart kan gå med på at enkelte azawakh blir ekstreme, så syns jeg mynder som blir for kraftige og spesielt mynder som mangler skikkelig opptrukken buk blir for lite "myndete". Jeg syns enkelte greyhounds blir for "tønneformet". Jeg syns whippeten, veldig mange av de som har gjort det bra på utstilling de senere årene, blir for tunge og kraftige. Enkelte salukier syns jeg også blir for mye "hund", for lite hound.

Det er stor variasjon i rasene som hos oss er mer "ekstreme", som azawakh og sloughi. Her er et par eksempler av sloughi fra Algerie, som vel er noe tyngre enn hva vi vanligvis ser, selv av velfødde hunder i Skandinavia:

Ja vi har nok litt ulik smak. :) Jeg syns de er flotte de som er kraftigere bygget. Og syns de er myndete i tillegg uten å bli "beinete". Det er vel få greyhounds jeg har reagert negativt på når det kommer til å være for kraftig. Men er enig i at noen kan være litt for store/ tunge. Jeg syns 40 kg er max for en hannhund, og blir det opp mot 45 og over ødelegger det for rasen syns jeg.

Får dere mye pes for at hundene deres er så tynne? Hørte det mye før i Nitros oppvekst, men nå er det mer at han er slank og smekker, men Nitro er dog ikke noe beinete.

Skrevet

Får dere mye pes for at hundene deres er så tynne? Hørte det mye før i Nitros oppvekst, men nå er det mer at han er slank og smekker, men Nitro er dog ikke noe beinete.

med mikki (3 år) er det noen som har slått en spøk eller to, men som regel får jeg bare kommentarer om hvor nydelig han er (I know, right? :innocent:). tidligere i sommer kom det en mann bort til der hvor jeg og noen andre holdt til på en campingplass og kommenterte hvor forferdelig sulteforet valpen min så ut i forhold til de andre hundene, og han insisterte faktisk på å gå bort å hente en kotelett til han. da ble jeg ganske sjokkert, faktisk. han ser veldig tynn ut til tider, skal ikke nekte på det, men det er så utrolig vanskelig å få han opp i vekt! hjelper ikke at fremmede kommer bort og slenger dritt akkurat. :P

Skrevet

Sånn til vanlig på hundetreninger og på tur hører jeg sjelden at whippeten er tynn, men når jeg har henne med som besøkshund på sykehjem derimot... :P Da får hun stor sympati fordi hun er så tynn og stakkars liten og helledussan og den må da få en kjøttkake eller fem. :P

  • Like 3
Skrevet

*klipp*

:wub:

Geografisk utbredelse av forskjellige raser/typer:

Windhundverbreitungskarte.jpg

For de som leser tysk, litt salukihistorie her, med flere fine bilder: http://www.mamnounas-salukis.de/hauptseiten/historie.html

EDIT: Prøvde egentlig å finne kart over de forskjellige salukitypene og deres utbredelse. Kommer tilbake til det.

Jeg leser ikke tysk, google leser derimot litt tysk... :P Interessante bilder!

Jeg tror aldri jeg har sett en tykk mynde jeg! Bare når de er høydrektige :P Noen som har noen bilder av tykke mynder?

Prøvde å finne noen, fant bare smellfeite andre hunderaser eller tynne/normale mynder. Det var vanskelig, eller så er jeg bare veldig dårlig på å google...

Ellers har jeg spørsmål om silkemynden, eller Silken Windhound. Har jeg forstått det rett hvis jeg sier det er en rase i USA og noen andre land, blandt annet Sverige. Men at det ikke er en registrert rase i Norge enda? Kan noen fortelle meg litt mer? :)

Brewerstack350-032407.jpg

810175_1215727882.jpg

Skrevet

Jeg hadde et kart over hvordan denne inndelingen av salukitypene er, først og fremst en geografisk inndeling, men finner det ikke nå. Uansett, ikke så nøye i seg selv. Beduinene skilte mellom flere typer av hunden vi kaller saluki. Jeg siterer Florence Amherst på dette, som skrev mye om salukien tidlig på 1900-tallet, som senere har blitt førende for salukien slik den har blitt:

The Arabs divide the Slughis into four varieties, the two most distinctive being the "Nejdi," a smooth-coated variety from the district of Nejd, and the "Shami," or Syrian, variety, also smooth-coated, but possessing feathered ears, a beautiful feathered tail, and a slight feathering on the back of the legs.

Dogs of the Nejdi variety were imported long ago into Africa by the Arabs, and are now used extensively for hunting in the Sahara. The Slughi Shami are well described in the words of a traveller in Aleppo in 1794: "The greyhounds are of a very light and slender make, with larger ears than our English greyhound. Their ears and tails are covered with long, soft hair, which adds somewhat to the beauty of the animal."
The other two varieties, which apparently much resemble each other, have less feathering on ears and tail, and are distinguished apart by Arab experts, who call them the "Omani" and "Yemeni" Slughi.

Link: http://chestofbooks.com/food/household/Woman-Encyclopaedia-2/The-Gazelle-Hound.html

Amherst skilte mellom saluki og sloughi, og mente dette var to forskjellige raser, men det kan være verdt å nevne at beduinene selv ikke nødvendigvis gjorde dette. I tillegg til de fire variantene nevnt ovenfor, hadde de "Slughi moghrebi", utbredt i Nord-Afrika, som de anså som en variant av samme typen hund. De anerkjente også khalag tazi, som hos oss går som afghansk mynde, som en variant av salukien.

Litt mer om dette her: http://sloughi.tripod.com/preserving/sloughisaluki.html

Det er lett å bli språkforvirret her, når det snakkes om saluki, sloughi, og tazi om hverandre. Så litt språklære:

Arabic

Masculine: Slughi (colloquial); Saluki (classical)
Feminine: Slughiya (colloquial); Silaga (classical)
Plural and genus: Salag
Persian
Tazi (meaning "Arabian")

Sloughi og saluki er altså bare to forskjellige transkripsjoner av et arabisk ord, som i seg selv bare betyr "mynde", akkurat som greyhound eller sighthound er et ord for mynde på engelsk. Det tyrkiske og persiske (farsi) ordet for mynde er tazi (uttales med stum i, nesten tazee). Det har blitt hevdet at tazi på persisk betyr arabisk, eller av arabisk opprinnelse, noe som igjen kan tyde på disse hundenes opprinnelse, men selv er jeg ikke så veldig opptatt av etymologien i seg selv. Det var en lang prosess som til slutt endte med at salukien ble kalt nettopp saluki her i vesten. De språkkyndige mener saluqi er en bedre transkripsjon, men det får så være.

Eksempel på Slughi Shami, ifølge Florence Amherst:

Nefissah-a-beautiful-specimen-of-the-Gaz

En interessant artikkel av Dominique de Caprona, som ser på mynder fra Afrika til Kina, med mye bilder: "Indigenous Lop-Eared Sighthounds from Central-Africa to China" (PDF)

Og noen typer salukikremen på Facebook krangler seg grønn over, ene og alene på grunn av fargene (sort maske og brindle i dette tilfellet):

314919_181581515243222_2871074_n.jpg

Skrevet

Jeg tror aldri jeg har sett en tykk mynde jeg! Bare når de er høydrektige :P Noen som har noen bilder av tykke mynder?

Jeg vet om noen, men vil ikke fornærme folk med å poste bilde :D Vet om en dame med din rase som har en smellfeit whippet.

Ellers har jeg spørsmål om silkemynden, eller Silken Windhound. Har jeg forstått det rett hvis jeg sier det er en rase i USA og noen andre land, blandt annet Sverige. Men at det ikke er en registrert rase i Norge enda? Kan noen fortelle meg litt mer? :)

Tror det finnes noen i Sverige (kanskje også i Norge etter hvert?), men jeg vet svært lite om de, annet enn at mine tanker har gått litt i retning "designerrase" når jeg hører om de.

Skrevet

Tror det finnes noen i Sverige (kanskje også i Norge etter hvert?), men jeg vet svært lite om de, annet enn at mine tanker har gått litt i retning "designerrase" når jeg hører om de.

Jeg har sett en i Norge tror jeg. Ikke i virkeligheten men ved å lete på blogger osv.

Skrevet

Tok dette bildet på siste utstillingen jeg var på i Juni. Er det samme hunden som på bildet tidligere?

Damen sa at dette var en hunting type og en gammel type afganer. Den ville ikke få så mye pels.

Vet ikke hvordan det gikk med henne i ringen, men hun var eneste afganger og kom ikke i gruppa.

Btw. bor en silkemynde i Troms. Eieren har også dobermann.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...