Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min spiser også alt med en gang, men forrige var mer småspist så der sleit jeg litt. Forsøkte både dette med å fjerne skåla etter så og så mange minutter, og det å ha skåla fremme hele tiden. Ingen av delene virket igrunn :pinch:

Min er også småspist og jeg har prøvd det samme som deg, uten at det har gjort noen forskjell. Så jeg har bare slått meg til ro med at han er småspist.... :) Han er jo flink til å regulere spisingen sin selv :)

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor gir du kokt kjøtt ? Gi det rått isteden Her pleier ting å stå fremme i ca 10 sekunder. Er det ikke spist har noen andre spist det.

Geo hadde en periode som valp og en periode som unghund hvor han ikke spiste opp maten sin, noen ganger ikke gadd å lukte på den engang. Etter fem minutter eller så tok jeg bort maten igjen. Ville han

Min erfaring med de som pirker i mat, er at de ofte ikke er så lett å belønne med mat. Og jeg foretrekker hunder som er gale etter både mat og leker. Ergo det er viktig for meg, siden jeg liker å tren

Skrevet

Hos oss er det Heelern som vraker mat, den blir ganske enkelt fjernet med en gang hvis han ikke tar den. Hvis ikke blir det to porsjoner på mopsen og det er ikke bra for mopsekroppen.

Skrevet

I dag er det en uke siden jeg fikk Zana og hun er fremdeles litt beskjeden når det gjelder å spise. Hun får mat 3-4 ganger for dagen, men spiser sjeldent opp. Tar maten vekk etter 10-15 min og setter den som oftest ikke ned igjen før neste fôringstid.

Skrevet

Frokosten blir gjerne stående en stund fordi vi har en morgentrøtt hund. Så det får gå, men kveldsmåltidet blir fortere tatt bort.

Men det står kanskje opp til en halvtime før jeg tar det bort.

Jeg gidder ikke sånn fem minuttersregime. Jeg skjønner ikke poenget.

Nå skal det også sies at han alltid har vært småspist men vi byttet for for et par uker siden og nå går det atskillig fortere ned enn før.

Skrevet

Min tante hadde tre skotter i sin tid. De fleste hunder er kjappe med å sluke maten, men jeg har aldri i mitt liv sett noen tømme en skål så fort som disse! Det var ikke snakk om spising en gang, det virket mer som en vakuum-støvsuger. Skålene var tømt i løpet av noen svært få sekunder. Etterpå var det fast rutine at alle tre tok en snuserunde i hverandres skåler for å se om det var en mikrosmule igjen (noe som aldri forekom, men ritualet måtte likevel følges hver dag).

Hehe! Akkurat likedan her også :D

Jeg har to hunder, og de støvsuger inn maten på et par sekunder, og så er den borte. Deretter er det fast rutine å sleike grundig over skålen flere ganger, deretter bytte skål med naboen for å se om noe er etterlatt der. Grundig sleiking av både hverandres og egen skål hører alltid med, i tilfelle noen har glemt en "mikrosmule" som du sier:- )

En gang tenkte jeg å tulle litt med dem ang. dette her ritualet deres med å sleike og dobbeltsjekke skålene for eventuelle rester, så når de var ute med gubben rett etter kveldsmåltidet, så gikk jeg og la jeg EN liten vanlig fôrkule i skålen til begge to. Da de kom inn, løp de som vanlig rett bort til skålene for å sjekke en ekstra gang om noe var glemt etter måltidet (de synes aldri de har sjekket godt nok de tre-fire-fem første gangene de sleiket dem). Jeg kunne faktisk se sjokket og forbløffelsen deres over at det for en gangs skyld faktisk VAR noe som lå igjen der...! De trodde knapt sin egen nese.

Men for å svare på overskriften i tråden:

her står maten aldri fremme mer enn noen sekunder - den blir alltid spist opp tvert. Hadde den IKKE blitt spist opp med det samme, hadde jeg tatt den vekk, fordi jeg har mer enn en hund og de ville da bare spist hverandres osv. Det er ikke sikkert den som evt er mer måspist ville fått ha maten sin i fred, kanskje den andre ville slukt alt. Ujevn fordeling ville det blitt, en mye og en lite. Så hadde det vært småspiste hunder her, hadde jeg tatt vekk maten etter få minutter. Vil man ikke spise når det serveres, får man vente til neste runde.

Ser at mange opererer med fri tilgang på mat til hunden (tørrfôr). Her hadde det aldri fungert å ha fri tilgang til mat. Jeg er ganske sikker på at iallefall tispen min hadde spist seg ihjel, bokstavelig talt. Hun hadde ikke greid å stoppe. Hun er smårund fra før, i motsetning til hannen som er slank og fin (og de får nøyaktig like mye mat), og jeg tror hun hadde trillet avgårde om hun fikk fri tilgang. Jeg hadde ikke orket en så feit hund som fri tilgang hadde betydd her.

  • Like 2
  • 4 weeks later...
Skrevet (endret)

I dag er det en uke siden jeg fikk Zana og hun er fremdeles litt beskjeden når det gjelder å spise. Hun får mat 3-4 ganger for dagen, men spiser sjeldent opp. Tar maten vekk etter 10-15 min og setter den som oftest ikke ned igjen før neste fôringstid.

Min erfaring er at når de ikke spiser opp så er de ikke sulten nok for så mange måltid. Kutt ned på et måltid så kan det tenkes at hun spiser opp :)

Edit: skrivefeil

Endret av *mokken*
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...