Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2014!


Synnikken
 Share

Recommended Posts

  • Svar 679
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi vart plutseleg medlem av denne gjengen    44      

Endelig kan jeg også bli med i denne gjengen Hils på Gába

Hurra! Ultralyd i kveld bekreftet at Tia er drektig  

Posted Images

Hei.

Planlegger å skaffe meg en engelsk cocker spaniel i februar 2014 :jump: Det blir første gang jeg oppdrar en valp selv, og ikke bare overtar den voksne tispa etter foreldrene mine. Så noen som har tips til en god bok om oppdragelse av valpen? Har lest litt om det som kalles positiv forsterkning (?) og det er den måten jeg gjerne vil oppdra valpen på.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Sunspring

Heisann! :wave: Driver å planlegger og skaffe meg valp i begynnelsen av 2014 en gang! Etter mye lesing og tenking tror jeg at jeg har endt opp på cocker spaniel :thumbs: Har akkurat begynt å ta kontakt med oppdrettere som holder til ikke alt for langt unna. Kjenner det kribler litt i magen ved tanken på et nytt familiemedlem! :blissysmile:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Er helt ny her og har ikke lest igjennom hele tråden så... :wave: Hvilken rase?

Heisann og velkommen hit! :) I begynnelsen av januar kommer det en omplasserings groenendael tispe hit. 9 måneder gammel er hun når vi henter henne, og planene er store :) Vi gleder oss veldig!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fryktelig lyst på en hund til. Lurer på om 2014 er for tidlig. Men i juli er jo Meesha blitt ett år gammel... :sleep: Har ingen konkrete planer, men følger jo litt med og vet sånn høvelig hvor jeg vil ha fra.

Hehe :D Blir sånn med whippet :P

Men jeg kjenner i forhold til Penny, så var det like greit at det ikke ble noe tispevalp i kullet vi ventet på nå. Det hadde gått helt fint, men vi hadde fått en litt større jobb enn om vi ventet til hun ble litt eldre. :P Håper å få en til før hun er 2 år da. Men får se hva som skjer, kan jo ikke akkurat bestemme hva som popper ut av disse mødrene :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :D Blir sånn med whippet :P

Men jeg kjenner i forhold til Penny, så var det like greit at det ikke ble noe tispevalp i kullet vi ventet på nå. Det hadde gått helt fint, men vi hadde fått en litt større jobb enn om vi ventet til hun ble litt eldre. :P Håper å få en til før hun er 2 år da. Men får se hva som skjer, kan jo ikke akkurat bestemme hva som popper ut av disse mødrene :lol:

Haha, ja for meg er det ganske klart hva slags rase jeg vil ha neste gang. I alle fall så lenge vi bor sånn som vi gjør nå (leilighet i byen uten egen bil). Whippeter er så himla praktiske (og ikke minst helt fantastiske).

En gang i tiden ønsker jeg meg kortis også tror jeg. Eller sheltie. Glad i disse collietingene.

Sambo vil ha golden eller schäfer. Det skal vi ikke ha har jeg bestemt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja for meg er det ganske klart hva slags rase jeg vil ha neste gang. I alle fall så lenge vi bor sånn som vi gjør nå (leilighet i byen uten egen bil). Whippeter er så himla praktiske (og ikke minst helt fantastiske).

En gang i tiden ønsker jeg meg kortis også tror jeg. Eller sheltie. Glad i disse collietingene.

Sambo vil ha golden eller schäfer. Det skal vi ikke ha har jeg bestemt...

Ja, de er flotte! Spesielt utseende på kortisene, men så utrolig mye finere i virkeligheten enn på bilder. Fine hunder :) Jeg har hatt lyst på sheltie veldig lenge, men slik tingene er nå, så passer whippet meg veldig bra. Krever liksom ingenting, men likevel med på alt :) Dessuten orker jeg ikke røytende pelshunder igjen tror jeg, er så lettvint med whippet og dvergpinscherpels. :lol:

Når dvergpinscheren er gammel, og jeg må ha avløser til ny maskothund, så blir det nok en chinese crested hos oss. Også en rase jeg har drømt om veldig lenge.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de er flotte! Spesielt utseende på kortisene, men så utrolig mye finere i virkeligheten enn på bilder. Fine hunder :) Jeg har hatt lyst på sheltie veldig lenge, men slik tingene er nå, så passer whippet meg veldig bra. Krever liksom ingenting, men likevel med på alt :) Dessuten orker jeg ikke røytende pelshunder igjen tror jeg, er så lettvint med whippet og dvergpinscherpels. :lol:

Når dvergpinscheren er gammel, og jeg må ha avløser til ny maskothund, så blir det nok en chinese crested hos oss. Også en rase jeg har drømt om veldig lenge.

Må bare spørre, har hørt at Whippetene er veldig aktive som unge, er det riktig? Og i såfall hvor aktive? :)

Kanskje litt og, men håper det er Ok??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare spørre, har hørt at Whippetene er veldig aktive som unge, er det riktig? Og i såfall hvor aktive? :)

Kanskje litt og, men håper det er Ok??

Hm. Jeg syns ærlig talt ikke det. I forhold til andre raser jeg har hatt (dp og bc) så er det himmel og hav i forskjell, i positiv forstand. Whippeten var fra første stund veldig enkel og grei valp på alle måter. Nytt for meg er at hun har vært/er veldig taktil, liker å bære ting, må smake på alt med munnen. Hun ble veldig raskt rolig inne, og turbo ute. Raskt husren. Kan ærlig talt si at hun har vært min drømmevalp :) Det største problemet vi har med henne, er at hun stjeler ting. Hun åpner skap, så her er det lås på søppelskapet, og vi må snart finne en løsning til høyskapet også. Hun henter seg ut tyggebein når det passer henne...

Samboer, som aldri har hatt valp før, syns valpetiden var veldig slitsom. Ute var valpen våres veldig aktiv i forhold til andre whippetvalper på samme alder, så han kikket veldig ofte lengselsfult bort på dem, og lurte på om det var noe galt med vår :lol: Hun hadde nemlig en god periode der hun omtrent ikke hadde noen bein i bakken når vi var ute, sånn om vi så andre mennesker eller dyr (og av og til ellers også), men alt sammen har likom gått seg til av seg selv.

Hun roet seg vel i forhold til mennesker da hun var rundt 6-7 mnd, og hadde en ny periode der hun ble merkbart roligere når hun bikket 10-11 mnd. Sluttet å trekke i båndet, osv. Hun elsker fremdeles alle mennesker like mye, men klarer liksom å beherske seg, samt gå forbi uten å hilse. Det er den største forskjellen fra andre valper jeg har hatt, med Penny så har ting gått seg til av seg selv, mens tidligere valper har krevd at vi har øvd på ting.

Hun som har kullsøsteren til min, i tillegg til 4 andre whippeter, sier de aldri har vært borte i så aktiv whippetvalp. Penny og kullsøsteren er helt like. Nå har jeg bare erfaring med min, men om det stemmer at min er av de aktive whippetene, så tror jeg ingen vil få problemer med å takle en whippetvalp. :P

Vet ikke helt om det svarte på ditt spørsmål da. Whippeten er veldig fleksibel. De krever å få løpt løse, helst et par ganger i uka. Og er med på alt av tur, og elsker det. Min er heldigvis ikke pyse i forhold til vær heller, men det vet jeg at noen kan være.

I "den aktive perioden" til Penny, så merket vi godt dersom hun ikke hadde fått løpt løs. Det merker vi ikke nå lenger, i eksamensperioden nå har hun fått lite tur i forhold til normalt, likevel er hun rolig og fin inne. Sover til langt på dag, og maser aldri. Hun er 12 mnd nå :)

EDIT: Hva syns du @ingvildoline?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg passet Meesha her hjemme så syns jeg han var eksepsjonelt rolig til tross for et helt nytt sted og 3 nye katter han aldri hadde møtt før. Tok livet med knusende ro, og alt var en selvfølge som om han alltid hadde bodd her og var egentlig en veldig grei valp å ha i hus! Lå sammen med oss i sofaen mesteparten av tiden, dog veldig klengete, men det var bare kos (: han gjorde for det meste det samme som meg, var jeg i sofaen var han i sofaen, gikk jeg rundt og fikset noe på gulvet gikk han å fulgte etter. Ute var han veldig grei! Fikk løpe fra seg i en 45 min i gressbakken vi har her og løp etter snøballer som kom fra lufta, og doturene gikk kjapt for seg pga dårlig vær og en som ville inn med en gang ;p

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo ikke noe sammenligningsgrunnlag siden Meesha er min første valp, men jeg synes han har vært og er en kjempeålreit valp. Han har hele tiden vært med på alt men har ikke klaget de dagene hvor vi kun har vært rett utenfor døra for å tisse. Han har vært veldig bitete og enkelte ting har krevd mange repetisjoner før det har gått inn, og det har vel vært det mest frustrerende (men sånn er kanskje de fleste valper). Han er en godværshund, liker ikke vått vær og kulde, men er med på det han må og trenger bare å overtales litt i starten. Da han bikket 4 mnd skjedde noe magisk og han fikk en svært velfungerende av-knapp. Inne er han stort sett knapt merkbar mens han ute er en propell om han får lov (= er løs). Lite lyd i han jevnt over. Elsker mennesker og tror han er litt større enn det han faktisk er.

I mine øyne er han helt perfekt :)

Ingvild, via Tapatalk for iPhone

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...