Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Som overskritfen spør om:

Lar du hunden være alene med tyggebein, muskler, griseører eller andre ting den kan tygge på?

Hvorfor/hvorfor ikke?

Er du redd for at hunden skal sette det i halsen mens du er borte?

Evt. hva syns du er greit å gi hunden å tygge på mens den er alene?

Edit: Ooops, så ikke før nå at det var en lik tråd som ble oppretta for et år siden! Da kan tråden sikkert slettes ;)

Endret av førstegangs
Skrevet

Nei, jeg gjør som regel ikke det, fordi jeg er redd han skal sette det i halsen, også er jeg ikke der og kan hjelpe. Ikke at det har skjedd noen gang, men har blitt forsiktigere med årene :P Ligger hudbein på gulvet rundt om, det gidder jeg ikke fjerne, fordi han spiser aldri på dem... de er kun interessante hvis han får besøk av en annen hund, da er de plutselig fryktelig gode.

En fylt kong f.eks synes jeg er greit å gi mens hunden er alene. Med leverpostei, frossen vom (putter i vom, inn i fryser, og gir kald, så bruker hunden lengre tid).

Skrevet

Jeg bruker det. Dvs det ligger alltid fremme. Hadde muligens tenk annerledes med glupsk hund + slike knutebein, iom at knuten kan komme av hel, men nå har jeg hverken en veldig glupsk hund eller bruker ben med knute, så da har jeg ikke det problemet. Ting kan skje selvfølgelig, men ser på det som en så liten risk at jeg ikke har behov for og ta hensyn til det.

Skrevet

Han får ha noe når han er aleine, annet ikke. Grisehaler f.eks får han ikke ha aleine fordi jeg veit at når han har lite igjen tygger han mens han ser i taket og kan sette noe i halsen. Tørka kjøttstang (strupe er det vel?) får han ha aleine. Det tygger han opp fort, han liker det godt og tygger ordentlig. Ikke noe som jeg ser på som risikabelt.

Etter 6 år kjenner jeg spisemønsteret godt og jeg veit hva han ikke kan få når han er alene. :)

Men jeg er nå ei hønemor så sjeldent han får noe :lol:

Knutebein bør ingen hunder få aleine. De er livsfarlige når knuten løsner.

Skrevet

Jeg kan jo skrive hva jeg gjør med lillevalpen. Jeg har gitt hun godbiter, tørka fiske-tygge-stang, strimlet griseøre og forskjellige andre ting. Jeg har egentlig ikke tenkt over at det kan være noe farlig, har mest sett på det som bra at hun har noe å sette tennene i når jeg tilvenner henne å være alene. I tillegg til leker da.

Men her om dagen fikk hun noe (husker ikke hva det var) som var skikkelig vanskelig for henne å tygge på, så det ble til at hun suttet mest på den og plutselig var store deler av den en sånn lang ekkel slimete greie. Og det er vel ikke akkurat bra hvis hun klarer å svelge hele den lange biten?

Guest Michellus
Skrevet

Ja. Angus tygger ordentlig og stresser ikke med å få ned godisen så jeg er sikker på at det går bra når jeg ikke er tilstede også. Av hva jeg synes er greit er tyggebein, griseører, haler, okseører osv.

Skrevet

Ja. Men har ingen glupske hunder. Gir hudbein av litt størrelse. De får andre ting av og til, men ikke så ofte. Ingen av mine er supergiret på tyggeting egentlig. Orker ikke gi sånne stinkende ting heller :P

Skrevet

Godbiter av litt størrelse får han holde på med alene, for da.. kaller jeg det mindre sjanse for at han setter det i halsen, desto større det er, jo mer koser han seg med det. Jeg er mer stressa for Markies hundekjeks som handler om å svelges i ett jafs, og holder et bedre øye med ham der enn med f.eks griseører.

Skrevet

Vi gir ikke så mye forskjellig til hunden, men vanlig tyggebein, griseøre og kong er helt ok at den har alene. Grisehale og andre ting som blir langt, vått og sleipt har jeg ikke igjen.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Gir ikke bein med knuter. hvite skinnbein (Store) ligger rundt omkring her, og det tygges på innimellom. Grisører får de kun på Lørdager, og da under oppsyn.

Skrevet

Nei, han får kun noe å tygge på når noen er der og kan se etter han.

Jeg vet at han kan sette det i halsen, og det har han gjort før.

Ikke at det var så ille, han bare brakk seg litt og fikset det selv.

Men jeg vil være på det sikre siden ;)

Skrevet

Nei, ikke tyggeben av hud av noe slag - når de kommer mot slutten forsøker grådige små bisker å svelge det helt (for ikke å snakke om de bena med knuter på enden - grøss), og de hundene jeg har hatt, har vært noget optimistisk vedr evnen å svelge slikt helt. Kvelningsfaren er høyst reell, og jeg synes det er rånifse tyggegodt!

De hundene jeg har nå. er ganske flinke til å tygge før de svelger, så jeg kan strekke meg til dentastix. Ellers blir det kong og margbein innsmurt med leverpostei for når de er alene!

Guest lijenta
Skrevet

Om jeg gir noe å tygge på når jeg er i nærheten eller ikke så må jeg snart ta meg en tur rundt i huset for å grave etter skattene hunden har lagret/gravd ned i ett eller anent

Skrevet

Aldri tyggeting alene. Tispa mi kunne nok egentlig hatt noe alene siden hun tygger veldig godt imens hannen sluker alt uten å tygge. Men jeg tørr ikke, for det kan plutselig skje noe om jeg ikke følger med.

De får heller ikke spise mat uten tilsyn. Skulle de fått noe når de var alene måtte det vært en fryst kong med noe i..

Skrevet

Nei. Griseører, haler andre tørre ting liker han ikke :P Når han skal være alene hjemme får han enten kong med noe frossent i, dentastix eller tørrfisk. Han er flink og tygger godt det som skal tygges, sjeldent han sluker ting.

Skrevet

Nei det får de ikke, både pga jeg er redd de skal sette det i halsen og fordi jeg har 3 hunder og er da redd for at det kan bli noe kamp ut av det..

Skrevet

Jeg må svare...ytterst sjeldent. Det har skjedd to ganger at de har fått kalkunhals når de er alene men da har jeg gått og tenkt på det hele tiden mens jeg var borte. De får frossen fylt kong alene. Det anser jeg som trygt. Hundene mine har ved 3 anledninger satt fast et ben øverst i ganen...de ble helt desperate og jeg er veldig glad jeg var der og fikk dratt løs benet.

Skrevet

Issi får en tørket okse muskel når jeg går.

Doffen så strødde jeg slike pinner som knekker super lett, så jeg viste han ikke kvelte seg :-P

Skrevet

Nei, de spiser aldri noe sånt uten at en av oss er til stede. Fikk litt skrekken av en Bulldog som aldri klarte å tygge men slukte alt hun fikk, mang en gang nedi halsen på den.... Også er Trym en egenper så han kunne funnet på å være drital mot jentene, og det gidder jeg ikke :P

Skrevet

De får alltid godis når jeg går, men da er det noe som spises lett og forsvinner egentlig før jeg er ute av døra. Men det er mest pga matforsvar og ikke kvelningsfaren. Vida hadde et lite trivelig matforsvar da jeg fikk henne, og jeg er übernøye på at det aldri blir noen situasjoner hun trigger det igjen.

Skrevet

Griseøre, strupe og tilsvarende får han kun når jeg er der. Men det er hovedsaklig fordi han alltid vil tygge på slikt i sofaen, så jeg må legge et håndkle der og passe på at han holder seg på håndkleet og ikke griser til sofaen. :P

Han har et knuteben som ligger fremme. Han har hatt det i flere måneder. Noen ganger legger han seg ned og gnager litt på det, også lar han det ligge i en uke eller to. Så langt har han brukt et par måneder på halve beinet (Når bør jeg kaste det, forresten?)

Ellers hadde jeg en schäfer som hadde en egen teknikk på disse hud-beina som blir myke og seige etter tygging. Hun tygget så godt hun kunne (hunder tygger vel egentlig ikke, sånn strengt etter definisjonen, men kaster maten rundt i munnen mens de forsøker å dele dem i svelgbare størrelser). Så svelget hund den seige, store biten. Den var jo for stor til å gå ned hel, så hun harket og brakk seg til den kom opp igjen. Rolig tygget hun videre, svelget, harket og brakk seg, tygget videre osv. Alt dette gjorde hun mens hun lå rolig, så det var ingen panikk ute å spore (og jeg fulgte jo med). Etter et par slike runder hadde biten blitt så liten at den endelig kunne svelges. Slik gjorde hun alltid på slike bein av tørket hud.

Skrevet

De får tyggeruller uten knute - og jeg vet de ikke er spesielt ivrige på dem - det er mer for valpens del - for hun pleier å ty til disse fremfor møblene gitt valget.. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...