Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hunden være alene med tyggebein, muskler, griseører?


førstegangs
 Share

Recommended Posts

Som overskritfen spør om:

Lar du hunden være alene med tyggebein, muskler, griseører eller andre ting den kan tygge på?

Hvorfor/hvorfor ikke?

Er du redd for at hunden skal sette det i halsen mens du er borte?

Evt. hva syns du er greit å gi hunden å tygge på mens den er alene?

Edit: Ooops, så ikke før nå at det var en lik tråd som ble oppretta for et år siden! Da kan tråden sikkert slettes ;)

Endret av førstegangs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg gjør som regel ikke det, fordi jeg er redd han skal sette det i halsen, også er jeg ikke der og kan hjelpe. Ikke at det har skjedd noen gang, men har blitt forsiktigere med årene :P Ligger hudbein på gulvet rundt om, det gidder jeg ikke fjerne, fordi han spiser aldri på dem... de er kun interessante hvis han får besøk av en annen hund, da er de plutselig fryktelig gode.

En fylt kong f.eks synes jeg er greit å gi mens hunden er alene. Med leverpostei, frossen vom (putter i vom, inn i fryser, og gir kald, så bruker hunden lengre tid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker det. Dvs det ligger alltid fremme. Hadde muligens tenk annerledes med glupsk hund + slike knutebein, iom at knuten kan komme av hel, men nå har jeg hverken en veldig glupsk hund eller bruker ben med knute, så da har jeg ikke det problemet. Ting kan skje selvfølgelig, men ser på det som en så liten risk at jeg ikke har behov for og ta hensyn til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får ha noe når han er aleine, annet ikke. Grisehaler f.eks får han ikke ha aleine fordi jeg veit at når han har lite igjen tygger han mens han ser i taket og kan sette noe i halsen. Tørka kjøttstang (strupe er det vel?) får han ha aleine. Det tygger han opp fort, han liker det godt og tygger ordentlig. Ikke noe som jeg ser på som risikabelt.

Etter 6 år kjenner jeg spisemønsteret godt og jeg veit hva han ikke kan få når han er alene. :)

Men jeg er nå ei hønemor så sjeldent han får noe :lol:

Knutebein bør ingen hunder få aleine. De er livsfarlige når knuten løsner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo skrive hva jeg gjør med lillevalpen. Jeg har gitt hun godbiter, tørka fiske-tygge-stang, strimlet griseøre og forskjellige andre ting. Jeg har egentlig ikke tenkt over at det kan være noe farlig, har mest sett på det som bra at hun har noe å sette tennene i når jeg tilvenner henne å være alene. I tillegg til leker da.

Men her om dagen fikk hun noe (husker ikke hva det var) som var skikkelig vanskelig for henne å tygge på, så det ble til at hun suttet mest på den og plutselig var store deler av den en sånn lang ekkel slimete greie. Og det er vel ikke akkurat bra hvis hun klarer å svelge hele den lange biten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Ja. Angus tygger ordentlig og stresser ikke med å få ned godisen så jeg er sikker på at det går bra når jeg ikke er tilstede også. Av hva jeg synes er greit er tyggebein, griseører, haler, okseører osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godbiter av litt størrelse får han holde på med alene, for da.. kaller jeg det mindre sjanse for at han setter det i halsen, desto større det er, jo mer koser han seg med det. Jeg er mer stressa for Markies hundekjeks som handler om å svelges i ett jafs, og holder et bedre øye med ham der enn med f.eks griseører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke tyggeben av hud av noe slag - når de kommer mot slutten forsøker grådige små bisker å svelge det helt (for ikke å snakke om de bena med knuter på enden - grøss), og de hundene jeg har hatt, har vært noget optimistisk vedr evnen å svelge slikt helt. Kvelningsfaren er høyst reell, og jeg synes det er rånifse tyggegodt!

De hundene jeg har nå. er ganske flinke til å tygge før de svelger, så jeg kan strekke meg til dentastix. Ellers blir det kong og margbein innsmurt med leverpostei for når de er alene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Om jeg gir noe å tygge på når jeg er i nærheten eller ikke så må jeg snart ta meg en tur rundt i huset for å grave etter skattene hunden har lagret/gravd ned i ett eller anent

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri tyggeting alene. Tispa mi kunne nok egentlig hatt noe alene siden hun tygger veldig godt imens hannen sluker alt uten å tygge. Men jeg tørr ikke, for det kan plutselig skje noe om jeg ikke følger med.

De får heller ikke spise mat uten tilsyn. Skulle de fått noe når de var alene måtte det vært en fryst kong med noe i..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Griseører, haler andre tørre ting liker han ikke :P Når han skal være alene hjemme får han enten kong med noe frossent i, dentastix eller tørrfisk. Han er flink og tygger godt det som skal tygges, sjeldent han sluker ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må svare...ytterst sjeldent. Det har skjedd to ganger at de har fått kalkunhals når de er alene men da har jeg gått og tenkt på det hele tiden mens jeg var borte. De får frossen fylt kong alene. Det anser jeg som trygt. Hundene mine har ved 3 anledninger satt fast et ben øverst i ganen...de ble helt desperate og jeg er veldig glad jeg var der og fikk dratt løs benet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de spiser aldri noe sånt uten at en av oss er til stede. Fikk litt skrekken av en Bulldog som aldri klarte å tygge men slukte alt hun fikk, mang en gang nedi halsen på den.... Også er Trym en egenper så han kunne funnet på å være drital mot jentene, og det gidder jeg ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De får alltid godis når jeg går, men da er det noe som spises lett og forsvinner egentlig før jeg er ute av døra. Men det er mest pga matforsvar og ikke kvelningsfaren. Vida hadde et lite trivelig matforsvar da jeg fikk henne, og jeg er übernøye på at det aldri blir noen situasjoner hun trigger det igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Griseøre, strupe og tilsvarende får han kun når jeg er der. Men det er hovedsaklig fordi han alltid vil tygge på slikt i sofaen, så jeg må legge et håndkle der og passe på at han holder seg på håndkleet og ikke griser til sofaen. :P

Han har et knuteben som ligger fremme. Han har hatt det i flere måneder. Noen ganger legger han seg ned og gnager litt på det, også lar han det ligge i en uke eller to. Så langt har han brukt et par måneder på halve beinet (Når bør jeg kaste det, forresten?)

Ellers hadde jeg en schäfer som hadde en egen teknikk på disse hud-beina som blir myke og seige etter tygging. Hun tygget så godt hun kunne (hunder tygger vel egentlig ikke, sånn strengt etter definisjonen, men kaster maten rundt i munnen mens de forsøker å dele dem i svelgbare størrelser). Så svelget hund den seige, store biten. Den var jo for stor til å gå ned hel, så hun harket og brakk seg til den kom opp igjen. Rolig tygget hun videre, svelget, harket og brakk seg, tygget videre osv. Alt dette gjorde hun mens hun lå rolig, så det var ingen panikk ute å spore (og jeg fulgte jo med). Etter et par slike runder hadde biten blitt så liten at den endelig kunne svelges. Slik gjorde hun alltid på slike bein av tørket hud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...